En varm natt ved Inderøy, Steinkjer

Jeg var ved Polarsirkelsenteret i litt over en time før jeg la avgårde sydover igjen. Jeg må innrømme at det var utrolig digg å få i gang klimaanlegget og få full blås med “kulde” i trynet etter varmen på Saltfjellet! Og det gikk virkelig radig sydover, men jeg var litt usikker på om jeg ville klare meg med diesel helt frem, så jeg var på utkikk etter en bensinstasjon med OK dieselpris. Jeg så en litt for sent i Trofors, der var det en Esso-stasjon, men den lå litt skjermet fra veien, så jeg kunne ikke bare hive inn bremsene med biler bak meg. Så da var det bare å kjøre videre og håpe at jeg fant en annen bensinstasjon på veien. Jeg er såpass prisbevisst at jeg fyller ikke til en hvilken som helst pris, med mindre det er krise, og jeg fyller helst på Esso eller Shell. For da får jeg litt Trumf-rabatt i tillegg.

Men etter hva jeg kunne skjønne utifra Google maps, så det ikke ut til å holde frem til neste Esso eller Shell, så da måtte jeg ty til å fylle noen få liter til 15,50 per liter. Deretter gikk turen videre til den bensinstasjonen jeg hadde siktet meg ut, en Esso-stasjon i Grong. Men man måtte svinge av E6 og kjøre inn til Grong for å finne den, men man kan trygt si at jeg fikk lønn for strevet, for her kunne jeg fylle opp dieseltanken til 13,99 per liter! Da er det morro å fylle opp dieseltanken må jeg innrømme! På 80 liter diesel snakker vi da om en besparelse på 120 kroner, bare på å velge “rett” bensinstasjon. Nå er ikke 120 kroner fra eller til på feriebudsjettet all verden, men hvis man har slike besparelser igjennom hele året, blir det ganske mye penger ut av det. Og hvorfor betale mer enn nødvendig for en vare?

Når jeg la av gårde på denne lange etappen fra Forsan i Steigen, hadde jeg nord for Trondheim som mål. Jeg hadde lagt inn rasteplassen ved Kvithammer, den jeg hadde siktet på når jeg kjørte nordover. Da var den smekk full, så jeg hadde i bakhodet at jeg burde finne meg noe før jeg kom til Kvithammer, hvis ikke var det store fare for at jeg måtte fortsette å kjøre sydover forbi Trondheim før jeg fant meg et kurant sted å overnatte. Og da ville etappen bli litt lengre enn jeg hadde planlagt. Og etter langt om lenge svingte jeg inn på en rasteplass som het Inderøy i Steinkjer. For selve rasteplassen ligger i Steinkjer, men man har utsikt til Inderøy. Det var en utrolig fin rasteplass, og jaggu var det ledig plass på den også. Det stod en bobil der fra før av når jeg kom, i tillegg stod det noen vogntog. Og når jeg fikk parkert bobilen på en plass jeg fikk den i vater, så skjønte jeg vel egentlig fort hvorfor det ikke var fullt på denne rasteplassen. Den ene semitraileren var en slik thermo-bil, og i denne varmen gikk kjøleanlegget i bilen jevnt og trutt.

Men jeg var såpass fornøyd med både plassen i seg selv og med å kjøre for dagen, så det var alt annet enn aktuelt å kjøre videre for å se om jeg fant et bedre sted å stoppe etter dagens etappe på 65 mil. Og etter min beregning, så var det bare få kilometer til jeg ville være på Sparbu som jeg overnattet ved når jeg var på vei nordover. Og denne rasteplassen var veldig mye finere syntes jeg. Hvis man ser bort fra duringa fra den ene semiltraileren da. Det skulle etterhvert viste seg at støyen fra semitraileren var det minste problemet den natta. Sola hadde forresten allerede gått ned når jeg kom til rasteplassen ved Inderøy i Steinkjer klokka 22.20. Med tanke på at jeg startet etappen fra Forsan i Steigen klokka 10.20, var det mildt sagt greit å få parkert for kvelden. Det skulle blant annet bli veldig godt å få i seg et ordentlig måltid. Jeg hadde selvfølgelig spist underveis i løpet av dagen, men middagen hadde jeg ikke spist enda.

Men herregud så varmt det var, det ble bare varmere og varmere jo lengre syd jeg kom! Det er vel unødvendig å si at vinduene stod på vid gap, taklukene stod på vid gap og bodelsdøra stod også åpen resten av kvelden, med myggnettingen trukket for selvfølgelig. Det samme gjelder vinduene og taklukene. Ikke så rart man får sjokk når man kommer fra behagelige 15-16 varmegrader i nord til over 30 grader her sørpå, selv om jeg ikke hadde kommet lengre sydpå enn til Steinkjer foreløpig. Det tok forresten ikke så lang tid før jeg fikk selskap av en bybobil som parkerte bak meg, svensker var dette forresten. Men en ting er ihvertfall helt sikkert, selv om det i utgangspunktet skulle bli utrolig godt med en natts søvn, så gledet jeg meg på ingen måte til å gå og legge meg, for det var fryktelig varmt. Og jeg kunne jo ikke ha alt på vid gap når jeg skulle gå og legge meg heller.

Når jeg omsider gikk og la meg hadde jeg 27,4 grader inne i bobilen! Det er fryktelig lett å sove da kan man si. Nei, på ingen måte! Men jeg sovna eller var helt svimeslått eller noe utover natta. Når jeg våkna på morgenkvisten var det ikke mindre enn 31 grader inne i bobilen! Herregud, det var ulidelig varmt! Det er vel unødvendig å si at dette på ingen måte var noen god natt! Svett, varmt og helt jævlig rett og slett! Å dra på tur med bobilen til varmere strøk er ikke spesielt aktuelt, da måtte jeg enten ha ettermontert klimaanlegg i bodelen eller kjøpt meg en ny bobil med klimaanlegg i bodelen tenker jeg. Men det forutsetter jo selvfølgelig at man er tilkoblet strøm for å få klimaanlegget til å virke, da dette krever 220 volt. Hvis man bare fricamper, er det ikke mye nytte man vil ha av et klimaanlegg. Men slik som mine planer er for bobilen per i dag, er det ingen ting som tilsier at jeg enten skal ettermontere klimaanlegg eller bytte ut bobilen for å få en med klimaanlegg. Per i dag er det Norge jeg primært ønsker å benytte bobilen til, men den skal nok få lov til å få en tur til Tyskland etterhvert også. Men det må jo ikke nødvendigvis bli når det er som varmest.

Nå er det selvfølgelig mulig å venne seg til varmen, man kan hjelpe til med vifter og slike ting, men akkurat her og nå fikk jeg rett og slett sjokk av den ekstreme varmen plutselig. Men sånn er det jo hver gang vi i Norge får varme som går over 25 grader, i dette tilfellet også over 30 grader. 33 grader er det varmeste utetemperaturen jeg målte med bobilen på denne turen! Er det rart man sliter litt? Det er også første gang jeg har erfart selv det jeg har lest så mange andre har slitt med i ekstremvarmen. At kjøleskapet og fryseren ikke klarer å holde seg like kaldt som den gjør når det er mer normale temperaturer. Isen jeg hadde i fryseren var spiseklar, for å si det sånn. Men steike det smakte med is i denne varmen! Når jeg kjører skifter jeg alltid over til 12 volt-drift på kjøleskapet, i denne varmen hadde det nok vært lurere å brukt gass, for kjøleskapet kjøler mye bedre på gass. Det gjelder både 12 volt og 220 volt har jeg skjønt. Gass er det det fungerer aller best på.

Det ble 1.450 skritt i løpet av fredagen. Når jeg kom frem til Inderøy i Steinkjer hadde jeg hittil kjørt 3.624,5 kilometer på denne turen i løpet av 62 timer og 43 minutter med en gjennomsnittlig hastighet på 57 kilometer i timen. Dieselforbruket hadde steget til 0,83 liter per mil i løpet av denne etappen. Lørdag går turen videre sydover i retning østlandet!