Jeg siktet høyt når jeg først skulle ta turen opp til Andøya som ligger på 69 grader nord. I følge Bobilguiden for Nord-Norge og Midt-Norge har forfatteren kåret Laupsvika i Bleik på Andøya til Norges beste sted å fricampe! Jeg hadde bare sett dronebildet i Bobilguiden på forhånd, men det så utrolig idyllisk ut! Jeg var derfor spent på om det ville være plass til meg, men det var det heldigvis når jeg ankom lørdag kveld. Men siden det var tåke, fikk jeg liksom ikke helt sett helt hvordan det faktisk så ut i Laupsvika! Tåka skulle heller ikke lette før dagen etter, så jeg gledet meg til å våkne opp til synet av Laupsvika søndag morgen!
Søndag morgen fikk jeg mildt sagt uttelling for å ha tatt turen til Laupsvika i Bleik på Andøya! Det var rett og slett helt fantastisk! Jeg hadde rett og slett kommet til paradis! Og selv med et slikt fantastisk sted, var vi ikke veldig mange som var på plass der heller. På det meste telte jeg 8 bobiler i hele området, på det minste mener jeg vi var nede i 4-5 bobiler. Det var vanlige bobiler, bybobiler, campere og en med campingvogn var også innom! Det var også flere som teltet i området. Men det er et ganske stort område også! Jeg er utrolig glad for at jeg valgte å forlate Lofoten og dermed dra til Andøya isteden. Det var ikke noe jeg hadde regnet med å rekke eller prioritere i løpet av denne turen. Siden jeg bestemte meg for å dra til Nord-Norge istedenfor Vestlandet kort tid før jeg skulle reise, hadde jeg ikke fått lagt de helt store planene for turen.
De gikk i all hovedsak ut på å ta en tur innom Batterie Dietl på Engeløya i Steigen, så reise til Harstad og se Trondenes fort før jeg skulle tilbringe mesteparten av sommerferien i Lofoten. Det var det som var hovedmålet for denne turen. Det endte derimot opp med at jeg ble en uke i Steigen, to netter i Hamarøy, en natt på Nupen i Kvæfjord, tre netter i Lofoten før jeg tilbragte ikke mindre enn fire netter ved Laupsvika, Bleik på Andøya! Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle bli mer enn en natt eller to i Laupsvika og hadde en åpning for at jeg skulle tilbringe inntil fire netter hvis stedet var så fantastisk som det så ut til på bildet jeg hadde sett på forhånd! Derfor var det viktig å komme frem med full ferskvannstank, tom spillvannstank og toalettank!
Etter at jeg hadde dusjet og fått i meg frokost, måtte jeg selvfølgelig ta med meg kameraet og rusle meg en liten tur i området for å ta litt bilder av dette fantastiske stedet – paradis på jord! Rett og slett makaløst og man vet liksom ikke helt hvordan man skal beskrive stedet for å yte det rettferd. Jeg har stått på mange fine steder hittil, og spesielt på turen til Nord-Norge har det vært mange fantastiske steder, men dette topper rett og slett alt jeg har vært borti før! Og det skal nok vanskelig la seg gjøre å matche dette med det første! Det enkleste er nok å dra tilbake til Laupsvika, Bleik på Andøya tenker jeg! Man vil dog slite litt hvis dette er målestokken man skal strekke seg etter hele tiden, da vil man slite med å finne steder å “campe”. Det blir noen litt kjedeligere steder innimellom. Men når man finner slike perler må man nyte det i alle åndedrag og bli litt lengre enn man pleier, rett og slett!
Hittil på turen hadde jeg ikke hatt mer enn to netter på ett og samme sted, og jeg regnet med at det var stor sjanse for at jeg ville bli her helt frem til jeg måtte avgårde for å tømme/fylle alle tankene i bobilen, da vil jeg også sette ny rekord i antall netter på et og samme sted. Hittil hadde det vært tre netter på Hidra, Flekkefjord! Jeg hadde på forhånd også sjekket at det var flere mulige tømmestasjoner på Andøya, slik at man ikke måtte kjøre altfor langt for å få tømt spillvannstanken, toalettanken og fylt opp ferskvannstanken igjen. Jeg hadde dog ikke funnet ut om det var noen muligheter for å gjøre dette gratis, men det ville uansett ikke gjøre det helt store innhugget i feriekassa.
Jeg var ute og ruslet en tur i området i en times tid med kameraet og fikk tatt noen fantastiske bilder av stedet. Jeg tok også tilsammen 14 bilder som skulle utgjøre et panoramabilde som jeg tok når jeg stod oppe på en liten høyde i bakkant av der jeg stod parkert med bobilen. Det er første gang jeg skulle sette sammen bilder til et panoramabilde med mitt Sony RX100 III kompaktkamera. Det er jo forsåvidt ett fett hvilket kamera jeg bruker, prinsippet er det samme. Men jeg gjorde bare ett forsøk på å ta disse bildene til panoramabildet. Jeg tok bildene i breddeformat, men jeg burde nok ha tatt litt flere bilder med enda mer overlapping, for skjøtene mellom bildene er ikke helt optimale. Men det ser man bare hvis man zoomer inn og studerer detaljene. Panoramabildet i seg selv er fantastisk og viser hvordan Laupsvika, Bleik på Andøya ser ut!
Nå som jeg hadde “landet” på et sted som jeg var ekstremt fornøyd med, håpte jeg også å redigere litt bilder og skrive noen artikler i tillegg til å selvfølgelig gå meg noen turer i området for å ta litt bilder. Forholdsvis tidlig på søndagen reiste begge de to tyske bobilene (en camper og en bybobil) som stod ytterst “foran” meg. Jeg husker ikke helt hvor lang tid det tok, men det var ikke veldig lenge, før det dukket opp en ny “gjest” som kjørte ut til plassen som tyskerne hadde stått. Han kom kjørende med en firehjulstrekker og en mini-campingvogn bakpå med to kajakker på taket. I tillegg til en sykkel på taket av mini-campingvogna. Han rigga seg på plass der ute med et telt koblet til campingvogna i tillegg.
Litt ut på ettermiddagen dukka faktisk den ene av de to tyske bobilene opp igjen, “camperen” som ble kjørt av to damer. Jeg er rimelig overbevist om at de to var lesbiske forøvrig. Når jeg så dem komme kjørende, så jeg at de plutselig bråstoppet da de la merke til at noen andre hadde tatt “plassen deres” i Laupsvika. Jeg så at de gikk ut av bilen og gikk bort til og snakket med han som hadde overtatt plassen, en nordmann faktisk. Det var få nordmenn her i Laupsvika, Bleik. Jeg overhørte at det var snakk om at det skulle komme en bil til. Så de måtte nok finne seg i at plassen “deres” var opptatt. Det er jo ikke noe som heter din, min eller vår plass. Har man forlatt plassen, er det fritt frem for andre å overta plassen. Da er det bare å finne seg en annen plass, det var jo ikke slik at det var overfylt her.
De to damene valgte å kjøre camperen sin ut på den andre siden av “veien” for meg, altså mellom meg og stranda. De styra litt før de ble fornøyd og fikk kjørt bilen opp på nivåklossene. Denne plassen var nok ikke helt lett å få i vater, for de ble to forsøk før de ble fornøyd. Og da kjørte de opp på et lavere nivå på nivåklossen på høyre framhjul enn den de hadde under venstre framhjul. Det snodige, var at det ikke tok så veldig lang tid før den andre tyske (by)bobilen også dukka opp. Da flytta de sin camper og lot bybobilen kjøre inn der og plasserte camperen litt til høyre for bybobilen. Sånn går no dagan. Noen kommer og noen kjører. Jeg for min del flytta meg ikke av flekken og hadde derfor ingen problemer med at noen ville ta plassen “min”.
Etter middag på kvelden valgte jeg å gå ut med kameraet for å ta noen nye bilder. Det var mye mer skyer på himmelen og sola kjempet seg igjennom skydekket nå og da, og det var ganske fine bilder å ta av himmelen. Bleiksøya som ligger utenfor Laupsvika figurerer også på ganske mange av bildene mine. Bleiksøya er en liten ubebodd øy vest for Bleik og det høyeste punktet på øya er 160 meter over havet. Hoveddelen av øya er bratt fjell, og det er det man legger mest merke til av Bleiksøya. Men den sydligste delen er flatere. Ifølge wikipedia skal Bleiksøya ha et hull tvers igjennom fjellet, slik som Torghatten har. Men jeg har ingen anelse om hvor dette hullet befinner seg, jeg har ihvertfall ikke vært i stand til å se det fra der jeg var i Laupsvika. Bleiksøya er forresten Nordlands nordligste fuglefjell og øya er vernet som naturreservat. I juni og første halvdel av juli er det forbudt å gå i land på øya. På øya er det bestander av lunde, krykkje, alke, lomvi, havhest, havsvale, toppskarv og havørn.
Når jeg tidligere på dagen hadde sett ekvipasjen til den nye “beboeren” foran meg, altså mini-campingvogna – så jeg for meg at denne campingvogna bare var et sted å sove og ikke noe mer enn det. Men når jeg var oppe på en liten topp utenfor hans “camp site” fikk jeg meg mildt sagt litt av en overraskelse. Jeg hadde sett at han hadde en luke åpen bak på vogna, jeg trodde dette bare fungerte som et “panoramavindu” fra campingvogna, men neida – det var rett og slett ett kjøkken! Der fikk jeg meg mildt sagt en liten overraskelse! På vei ned fra den lille knausen og forbi mini-campingvogna, klarte jeg ikke å la være å slå av en liten prat. Jeg fortalte at jeg var fascinert av vogna og at jeg aldri i verden hadde sett for meg at det var et fullt kjøkken her bak.
Fra bobilen hadde jeg ikke sett den delen av vogna, og jeg trodde bare at det var et sted å sove. Mini-campingvogna fra Carretta var derfor mye bedre utstyrt enn det jeg hadde regnet med. Her var det kjøkken, kjøleskap, varme på litt mindre plass enn man er vant til i en vanlig campingvogn eller bobil selvfølgelig. Det var ikke et ordinært bad med dusj og toalett, men porta potti var med, i tillegg ser jeg for meg at man kan ta en dusj med krana fra kjøkkenet? Men det betyr at man står utendørs og tar en dusj selvfølgelig. Vi ble stående og prate en god stund om camping, bobil, campingvogn, hvor vi hadde vært hen på denne turen og ikke minst hvor fantastisk Laupsvika, Bleik på Andøya var!
Det ble også en del prat om å fricampe, jeg prøver å fricampe så mye jeg bare kan. Og jeg forteller at jeg har to apper og et kart i Google maps. I tillegg har jeg Bobilguiden som jeg bruker til å finne steder å fricampe. Han hadde ikke sett Bobilguiden før, så jeg ruslet tilbake til bobilen for å hente Bobilguiden for Nord-Norge og Midt-Norge. Jeg har også Bobilguide for Sørlandet og Østlandet i bobilen, men den var ikke så aktuell akkurat nå. For årsaken til at vi kom inn på dette, var fordi han lurte på hvordan jeg hadde klart å finne frem til dette stedet. Om jeg hadde snakket med noen lokale eller hvordan jeg hadde fått det til.
Det var i nettopp Bobilguiden jeg hadde sett det først, men også kartet jeg har for fricamping i Google maps har markert Laupsvika, Bleik som et mulig sted å fricampe. Jeg fikk derfor delt en masse tips for hvordan man kan finne steder å fricampe. I tillegg pleier jeg å studere satellittbilder på Google maps for å finne mine egne steder å fricampe. Det er ikke så veldig vanskelig, bare man setter seg ned og leter. Men jeg ruslet etterhvert bort til bobilen for å pusle med litt bilder. Jeg hadde også sett at jeg hadde fått en epost fra min webhotelleverandør som er PRO ISP.
Natt til søndag hadde jeg nemlig støtt på et lite problem når jeg skulle publisere artikkelen om Trondenes fort. Jeg fikk plutselig beskjed om at jeg ikke hadde mer diskplass igjen. Det skjønte jeg mildt sagt ingenting av, for jeg hadde ihvertfall 6-7 GB med ledig diskplass før jeg dro på ferie. Og jeg hadde bare lastet opp 6-700 MB med bilder hittil. Så her måtte det være noe feil. Og det var det også, av en eller annen grunn hadde jeg en error_log-fil på over 12 GB. Så fort man sletta denne fila, fungerte alt som det skulle igjen. Jeg hadde på et tidligere tidspunkt stussa over at jeg hadde litt mindre ledig diskplass enn hva jeg burde ha, men hadde ikke tenkt noe særlig mer over det. Men denne error_log-fila hadde nok vært forholdvis stor allerede på det tidspunktet. For nå som error_log-fila er fjernet helt, så har jeg mye mer enn 6-7 GB ledig diskplass, nærmere 12-13 GB faktisk.
Men klokka var allerede 23 på kvelden og jeg regnet ikke med å få på plass artikkelen før midnatt, og da var det like greit å vente til mandag formiddag med å publisere den. For selv om jeg hadde redigert ferdig bildene og skrevet ferdig artikkelen om Trondenes fort, så måtte alle bildene legges til i artikkelen. Og med en såpass lang artikkel med “en del” bilder, tar det faktisk mer enn en time. Etterhvert var det også på tide å komme seg i seng. For selv om det aldri blir mørkt i Nord-Norge på den tiden av året, så må man få seg litt søvn allikevel. Hvis ikke blir man jo helt “kake”. Heldigvis får man det veldig mørkt i bobilen når man ruller opp alle rullegardinene, trekker for gardinene og dekker til for taklukene. Det stedet som det lekker litt lys er i forbindelse med gardinene fremme i bobilen. Men det er ikke noe problem. Jeg får det faktisk mye mørkere i bobilen enn hva jeg får til hjemme.
I løpet av søndag ble det 1.877 skritt.
Mandag var jeg ganske produktiv når jeg endelig kunne publisere artikler og bilder igjen. Men jeg er stadig ute med kameraet for å ta litt bilder i Laupsvika. Mandag kveld tok jeg en runde ved 23-tiden på kvelden. Nå gikk jeg også en tur litt lengre tilbake på grusveien jeg hadde kjørt for å komme til Laupsvika. Der hadde jeg passert et lite fyr som jeg selvfølgelig måtte ta noen bilder av. På det tidspunktet jeg passerte fyret på lørdag, var jeg dog ikke klar over at det het Storslettneset fyr. Når jeg var tilbake til bobilen igjen hadde jeg vært ute og ruslet i litt over en halvtime. Naboen var ute så jeg, så jeg ruslet bort for å slå av en liten prat. Lite visste jeg hvor hendelsesrik denne kvelden og natta skulle bli. Vi endte opp med å prate en masse, etterhvert ble jeg også bydd på et glass rødvin. Jeg er ikke den som drikker noe særlig med rødvin, men jeg takket ja og det smakte veldig godt. Etterhvert gjorde det sikkert også at jeg ble enda litt mer snakkesalig enn vanlig. Det var jo sent på kveld allerede også.
Når man prater om alt mellom himmel og jord, enten det er camping, ferie, å være på tur, interesser og familie, så ender man til slutt opp med å komme innom damer, forhold, om man har barn osv. Så da var det bare å bli ferdig med det og komme ut av skapet for n’te gang. Ikke noe problem det, det er det aldri. Ikke noe stort problem for meg å fortelle det heller. Jeg gidder ikke å prate rundt grøten og lyve eller hele tiden bruke kjønnsnøytrale ord for å ikke omgå det. Men nok om det, praten fortsatte like godt og klokka ble både ett og to om natta, jeg lurte etterhvert på når jeg kom til å komme meg i seng denne natta. Jeg burde ha vært i seng for lengst. Vi kom også innom militærhistoriske anlegg, jeg pratet mye mer om at jeg reiser “land og strand rundt” for å ta bilder av og skrive om militærhistoriske anlegg. Jeg hadde vært innom temaet kvelden før også, men da bare at jeg hadde vært innom Batterie Dietl og Trondenes fort på denne turen. Vi lurte litt på om det hadde vært noe av det på Andøya og der vi nå befant oss under krigen, for det var ganske mange betongfundamenter i området. Jeg sa at jeg hadde et kart for det også, så jeg gikk bort til bobilen for å hente kystfortkartet mitt for Nord-Norge. Og jeg fant ikke ut at det hadde vært noen fort eller batterer i området, men at det hadde vært flere radarstillinger nord på Andøya.
Fra å være veldig overskyet når jeg gikk ut for å ta bilder, lettet skylaget og det ble masse farger på himmelen og man kunne mildt sagt si at det var mye på gang bak “knausen” som vi hadde mellom oss og midnattssola. Jeg kommenterte at det skjedde mye der i kveld og pekte mot fjellknausen. Jeg vil gjerne ta noen bilder så jeg tar med meg kameraet for å ta noen bilder. Når jeg går for å ta bilder ordner “B” med noe i campingvogna når jeg passerer. Jeg tar det første bildet klokka 02.03 på natta. Jeg rekker å ta noen bilder før “B” også kommer for å ta noen bilder, jeg tar bilde av han i silhuett når han står og tar bilder klokka 02.05 på natta. Klokka 02.07 er vi nede på stranda og tar bilder begge to. Vi er rimelig i ekstase over det fantastiske synet av midnattssola, fargene og ikke minst den utrolig hyggelige kvelden og natta vi hadde delt i Laupsvika, Bleik på Andøya! Det er jo rett og slett bare fantastisk å reise rundt og oppleve slike ting! Det er riktignok ingen som stiller spørsmålstegn med det nå lengre, men når jeg i starten svarte at jeg skulle på ferie for å ta bilder, eller se på betong, for den saks skyld, så var det mange som lurte på om jeg var riktig vel bevart. Men man kan rett og slett ikke ha det bedre når man opplever slike ting som dette, naturen, midnattssola, det utrolige lyset og ikke minst når man treffer på mennesker som man kan ha det så utrolig hyggelig med på tur og prate om alt mellom himmel og jord!
Jeg tar det siste bildet nede på stranda klokka 02.10 og når vi snur oss for å gå opp fra stranda til campingvogna til “B” ser vi at det ryker svart røyk opp fra campingvogna. Jeg har ingen anelse om hvem som så det først, men jeg mener å huske at jeg sa “Hva faen”? Vi løper begge to i retning campingvogna før jeg plutselig skifter retning og løper mot bobilen min isteden for å hente brannslukningsapparatet mitt. Jeg hadde ingen anelse om “B” hadde et brannslukningsapparat og om det ville være nok til å slukke brannen. Så da var min første tanke å ihvertfall hente mitt brannslukningsapparat. Jeg for min del kunne nok ikke bidratt så veldig mye hvis vi hadde begge to løpt til campingvogna. I en slik situasjon, det er første gang jeg har opplevd en brann som ikke har vært en brannøvelse eller som pressefotograf for den saks skyld. Det jeg skulle frem til, var at man ikke tenker, man bare handler. Det går liksom på refleks og av seg selv. Og det er jo veldig bra.
Med en gang vi oppdager at det velter svart røyk ut av takluka på campingvogna kunne vi ikke se noen åpen flamme, men på et eller annet tidspunkt ble det også en åpen flamme. Innen jeg hadde rukket å hente mitt brannslukningsapparat fra bobilen og kommet bort til campingvogna til “B” hadde han både fått dratt ut det som brant og tømt brannslukningsapparatet han heldigvis hadde inn i campingvogna. Brannen var derfor slukket innen jeg kom frem. Hadde han ikke hadde hatt et eget brannslukningsapparat eller det hadde vært noe galt på det, så hadde det ihvertfall ikke vært snakk om mange sekundene før jeg hadde vært på plass med mitt. Hadde jeg derimot ikke plutselig skiftet retning og løpt mot min bobil istedenfor mot campingvogna, så hadde det gått mye mer tid.
Men herregud, hva var det som egentlig skjedde? Vi skjønte ingenting. Snakk om å få en helomvendig på kvelden, fra å hatt en ekstremt hyggelig kveld og natt og i ekstase nede på stranda over det fantastiske synet av midnattssola og så komme tilbake til en campingvogn som står i lys lue. Det er årsaken til at jeg skrev klokkeslettene når jeg tok de forskjellige bildene istad. Jeg passerer “B” og tar det første bildet klokka 02.03, jeg tar bilde av silhuetten av “B” klokka 02.05, jeg var nede på stranda klokka 02.07 og jeg tok det siste bildet nede på stranda klokka 02.10 og da tok det ikke mange sekundene før vi snudde oss og skulle returnere til campingvogna. Det siste bildet jeg tok før jeg var nede på stranda ble tatt 02.06.33. Det vil si at vi ikke hadde øyekontakt med campingvogna mellom 02.07 og 02.10. Og i løpet av denne tiden så begynner det å brenne! Hva hvis vi hadde blitt igjen nede på stranda i to minutter til? Da hadde vel hele campingvogna stått i full fyr og vært helt umulig å redde? Bilen som også stod rett ved siden av er det vel også en stor fare for at hadde gått med da. Her er det virkelig snakk om små marginer!
Nå er ikke jeg den som ble mest berørt av brannen, men man blir rimelig satt ut og man vet ihvertfall ikke hva man skal si. En tredjepart som ikke hadde vært tilstede, men bare hørt på dialogen vår – den hadde sikkert hørtes rimelig tåpelig ut. Jeg form in del følte litt på det hele, jeg hadde veldig vont av det “B” nettopp hadde vært igjennom, ikke minst hva gjør man nå? Klokka er midt i svarte natta, den er ihvertfall det andre steder i landet hvor man ikke har midnattssol. Rett før vi hadde gått for å ta bilder av midnattssola hadde vi skjenket opp mer rødvin i glassene våre. Men det ble ikke drukket mer rødvin den natta for min del. Jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle si, hva jeg skulle gjøre, eller hvor jeg skulle gjøre av meg. “B” tømte campingvogna for alt av sengetøy, madrasser osv. Til å ha nettopp vært brann i campingvogna, var det overraskende lite skader. Men takluka hadde selvfølgelig fått gjennomgå, sengetøyet hadde brent og så var den selvfølgelig full av pulver fra brannslukningsapparatet. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde vært i “B” sine sko.
Det jeg ihvertfall kunne bidra med, var å hente en rull med søppelsekker som jeg hadde kjøpt på Kiwi Sortland på vei opp til Andøya på lørdag. Så hadde “B” noe å samle alt sammen i. Det er forøvrig også utrolig hvordan tiden går. Klokka var vel 3.30 på natta når jeg ble sendt i seng av “B”. Det er ikke noe jeg kunne gjøre uansett, og sove må man tross alt gjøre. “B” skulle rydde litt til og så sette opp teltet. Selv om jeg ikke var i “B” sine sko, så var jeg rimelig oppjaget selv og det var jaggu ikke lett å sovne, selv om klokka hadde passert 3.30 på natta. Jeg sovnet etter klokka 05.00 en gang. Det ble 3.520 skritt i løpet av mandagen. Men skulle tro at mandagen skulle ende slik?
Det er vel unødvendig å si at jeg ikke sov så godt, eller så lenge for den saks skyld. Det ble en stille og rolig dag i Laupsvika tirsdag. Jeg redigerte litt bilder og skrev et par artikler som jeg publiserte. “B” hadde bestemt seg for å vaske ut campingvogna så godt han kunne og skulle avgårde for å kjøpe en ny madrass og nytt sengetøy. For han hadde veldig lyst til å ro ut til Bleiksøya og rundt øya. Planen var egentlig å gjøre det tirsdag formiddag, det ble riktignok ikke før på ettermiddagen. Det gikk også mye fortere enn jeg hadde regnet med. Han hadde også hatt lyst til å gå i land og overnatte der ute, men det ble det ikke noe av. Det ble derfor en overnatting med ny madrass og sengetøy i campingvogna. Men selv om man har vasket så godt man kan, så vil jeg jo tippe at det fortsatt lukter litt brent. Takluka overlevde såvidt jeg skjønte, altså at den fortsatt fungerte som den skulle. Men ramma hadde fått litt medfart. Det ble bare 72 skritt i løpet av tirsdagen.
Det ble en fjerde og siste natt ved Laupsvika, Bleik på Andøya. Det er dermed ny rekord i antall netter på rad på samme sted for min del. Jeg tror ikke jeg hadde hatt problemer med å tilbringe enda flere netter på dette stedet. Men etter fire netter var det på tide å få tømt spillvannstanken og toalettanken, i tillegg fylle opp ferskvannstanken igjen. Jeg har egentlig aldri vært i nærheten av å gå tom for ferskvann, men spillvannstanken varsler oftere for at den er i ferd med å gå full. Det som er mest prekært som regel etter fire netter er toalettanken. Men jeg hadde ikke planer om å forlate Andøya enda. Det var jo fortsatt bare onsdag, og jeg hadde ikke behov for å være hjemme før søndag kveld. Men “B” forlot Laupsvika først, vi snakket litt sammen før han kjørte
videre og skulle sette nesen sydover. Det er første gang jeg treffer på noen som jeg har pratet SÅ mye med når jeg har vært ute på tur med bobilen. Nå delte vi mildt sagt en spesiell “episode” også natt til tirsdag, det er noe jeg håper jeg ikke opplever en gang til!
Turen går videre på Andøya, følg med!
Les mer om turen med bobilen til Nord-Norge her:
På vei til Andøya med bobilen (27.07.19)
På vei til Henningsvær i Lofoten (25.07.19)
En natt og midnattssol på Gimsøya i Lofoten (25.07.19)
Nusfjord i Lofoten (24.07.19)
En natt og midnattssol ved Selfjorden i Lofoten (23.07.19)
Reine i Lofoten (23.07.19)
Videre til Lofoten: Å i Lofoten (22.07.19)
En natt og midnattssol ved Nupen i Kåfjord (22.07.19)
Trondenes fort i Harstad (22.07.19)
Med bobilen på ferga fra Bognes til Lødingen i Ofoten (19.07.19)
To netter og midnattssol ved Beinhusvika i Hamarøy (18.07.19)
Tranøy fyr i Hamarøy (18.07.19)
På vei til Hamarøy med bobilen (17.07.19)
Fantastiske Steigen – men nå går turen videre (16.07.19)
En natt i Nordskot i Steigen (16.07.19)
En natt ved Brennviksanden i Steigen (15.07.19)
Nordfold i Steigen (15.07.19)
Engeløya rundt i Steigen (15.07.19)
Bøsanden på Engeløya i Steigen (14.07.19)
To netter til på Engeløya i Steigen (12.07.19)
Idyllisk i Auvika i Steigen (12.07.19)
Tømmestasjon ved Leinesfjord i Steigen (11.07.19)
Storslått natur på Engeløya i Steigen (11.07.19)
To netter ved Batterie Dietl på Engeløya i Steigen (11.07.19)
Batterie Dietl på Engeløya i Steigen (10.07.19)
Midnattssol over Forsan i Steigen (08.07.19)
Flott rasteplass her på Forsan i Steigen (07.07.19)
Fremme med bobilen på Forsan i Steigen (07.07.19)
På tur med bobilen til Nord-Norge (06.07.19)
Siste kommentarer: