Allerede før jeg sovnet natt til fredag ved Selfjorden i Lofoten lå jeg og googlet litt om Nusfjord. Planen var å komme av gårde til rett tid og ta en tur til Nusfjord på fredagen. Da oppdager jeg ved en tilfeldighet at de for få år siden hadde begynt å ta inngangspenger for å komme inn i fiskeværet Nusfjord. På meg virker ikke Nusfjord som det stedet som alle turistene må eller tar en tur innom når de er i Lofoten. Men “Nusfjord” kjenner jeg til siden Helly Hansen har regntøy som heter nettopp Nusfjord. Ifølge en artikkel i Dagbladet satte planene om å sette opp et gedigent gjerde sinnene i kok i 2016. Eierne av Nusfjord ville sette opp et gedigent gjerde og ta inngangspenger. Nå ble det riktignok ikke noe av dette gjerdet, men det ble skrevet at de begynte å ta 50 kroner i inngangspenger. Tidligere har de visstnok oppfordret til å legge igjen noen kroner for vedlikehold av fiskeværet.
Fiskeværet Nusfjord har som dere skjønner blitt solgt til et firma som driver dette som en turistattraksjon, de har etterhvert begynt å kalle det museum. Jeg for min del klarer å punge ut litt penger for å komme inn, men jeg synes det er greit å vite sånt på forhånd. Etter en god natts søvn ved Selfjorden gikk turen etterhvert til Nusfjord. Nusfjord er en liten avstikker på 6-7 kilometer fra europaveien. Det er kanskje noe av grunnen til at ikke så mange tar turen til Nusfjord, i forhold til f.eks Å i Lofoten og Reine? Inngangspenger kan kanskje også ha en avskrekkende effekt? Uansett var Nusfjord et sted jeg kunne tenke meg å ta en tur til.
Her er litt om Nusfjord fra wikipedia:
Nusfjord er et av Norges eldste og best bevarte fiskevær, beliggende på Flakstadøya i Flakstad kommune, Lofoten, Nordland. I Nusfjord har det vært drevet fiske siden midten av 1800-tallet. Det har lenge versert “rykter” om at trehusbebyggelsen i Nusfjord står på UNESCOs verdensarvliste, men dette er ikke riktig. Det som er tilfelle er at Nusfjord i UNESCOs arkitekturvernår (1975) ble utpekt som et av tre pilotprosjekter i Norge, for bevaring og synliggjøring av unike trehusmiljøer.
Siste soloppgang før mørketida er 8. desember og første soloppgang etter mørketida er 4. januar.
Det er to parkeringsplasser i Nusfjord, den første man kommer til er i utgangspunktet beregnet på busser tror jeg, men det stod også noen bobiler her. Kjører man litt lengre inn så skal man opp bakken, der er det parkering for vanlige biler. Men det er veldig begrenset med parkeringsplasser. Jeg valgte å parkere på den første man kommer til sammen med bussen og bobilene som allerede stod der. Det var ingen parkeringsavgift ihvertfall legger jeg merke til. Når jeg kommer til billettluka koster det derimot ikke 50 kroner, men derimot 100 kroner å komme inn i fiskeværet Nusfjord. Men 100 kroner inkludert gratis parkering er ikke så galt. Men f.eks en barnefamilie må brått betale 400 kroner hvis de er fire personer, og da begynner det jo å balle litt på seg. Jeg har lest at noen reagerer på at de må betale 100 kroner per person for å kunne komme inn til spisestedet (restaurant?) som ligger rett nedenfor billettluka. Det kan jeg godt skjønne at folk reagerer på.
Men med såpass få parkeringsplasser så sier det seg jo også selv at det ikke er så veldig mye folk i Nusfjord, i motsetning til Å og Reine. Det synes jeg var befriende. Når man kommer ned på brygga blir man møtt med en stor okergul bygning med NUSFJORD i store svarte bokstaver på hvit bakgrunn. Det er ikke noen tvil om hvor man har kommet. Dette forklarer kanskje grunnen til at den ene av de to fargene Helly Hansen Nusfjord regntøyet leveres i er nettopp okergult? Utrolig fin farge, enten det er på et hus eller regntøy. Den andre fargen er forresten grønt. Merkelig at det ikke leveres i oransje? Det er vel den fargen som er mest vanlig på den typen regntøy, kraftig regntøy i PVC for håndverkere, fiskere, offshore og lignende?
Videre bortover brygga er det flere okergule bygninger og de har flere “hyller” i fasaden og disse er fulle av reier og skrikende måker. Men det hører vel med når man er ved kysten, og spesielt på steder som det normalt sett har vært mye fisk og mat å få? Nå er det nok ikke mye fiskeaktivitet igjen i Nusfjord, ihvertfall ikke industrielt og i en slik skala som tidligere. Det er nok turister som Nusfjord lever av i dag. Et idyllisk lite fiskevær hvor veldig mange av de originale bygningene or rorbuene har blitt bevart. Unikt i slik sammenheng har jeg lest. Ifølge wikipedia er Nusfjord et av Norges eldste og best bevarte fiskevær.
Inne i resepsjonen for utleien av rorbuer i Nusfjord henger det gammelt oppslag hvor man kan lese:
NUSFJORD – hva er bevart av fiskeværet
De typiske fiskevær i Lofoten ble gradvis bygget ut av væreierne i løpet av forrige århundre, til de nådde sitt høydepunkt like etter århundreskiftet. Da ble de åpne fembøringene og åttringene utkonkurrert av dekksbåter. Dermed ble også etterspørselen etter rorbuer og andre bygninger på land gradvis mindre. I Nusfjord var det i 1908 over 100 rorbuer. I dag er 28 i behold, og det er meget, sammenlignet med andre fiskevær. Nesten alle de gamle spesialbygningene et fiskevær trengte, er der fremdeles, slik det fremstår av sammenligningen nedenfor.
I 1908 var det registrert 1.538 fiskere som “rodde” fra Nusfjord, fordelt på 362 båtlag. Bildet viser søndagskledde fiskere ved postutdeling i naboværet Balstad.
Hvor mange båter
Foruten de 360-70 fiskebåtene som lå i Nusfjord, var havnen under fisket fylt av et stort antall kjøpefartøyer og handlende av alle slag. 16. mars var der 42 fartøyer, galeaser, sluper, jagter, skøyter og losjifartøyer.
Andre virksomheter
Foruten væreieren, som kjøpte fisk og drev handel, strømmet mange andre næringsdrivende til været, slik det fremgår av diagrammet. Det var først og fremst fiskeoppkjøpere, men der kom også mange andre. De handlet fra båt eller slo opp sine handelstelt på land.
Hvor kom de fra
Under fisket var Lofoten befolket av fiskere fra Møre til Finnmark. De søkte gjerne samme vær år etter år. På kartet ser man hvor de største gruppene som søkte til Nusfjord kom fra. Av de vel 1.500 mann som rodde fiske herfra i 1908, kom 403 fra Lurøy, Rødøy og Meløy på Helgelandskysten. De fleste hørte hjemme på den andre siden av Vestfjorden. Over 500 mann kom fra Kjerringøy, Folden, Steigen og Hamarøy.
Det ble i 1908 tatt opp 1.054.000 skrei i Nusfjord, eller i gjennomsnitt 685 skrei pr. fisker. Prisen var 42 øre pr. fisk. Dette ble regnet som en middels fangst. I et godt år var utbyttet 1.000 – 1.100 fisk pr. mann.
I Lofoten ble dette år fisket vel 13 mill. torsk. 7 mill. ble saltet til klippfisk, og vel 6 mill. ble hengt opp til tørrfisk. Klippfisken ble tørket på Helgelandskysten og Møre. Tørrfisken ble hengt i været. I slutten av juli stevnet Nordlandsjektene med tørrfisk til Bergen, slik de hadde gjort i uminnelige tider. I 1908 begynte nok jektene å bli utkonkurrert av dampskipet.
Jeg hadde en fin rusletur rundt i Nusfjord. Jeg satt også på en benk oppe på toppen bak trandamperiet og så på utsikten ut over havet. I løpet av de nesten to timene jeg var i Nusfjord la en av fiskebåtene fra kai, et par seilbåter kom og gikk og Redningsselskapet var også en kjapp tur innom! Oppe ved krana på toppen var det litt aktivitet av alle som skulle ta bilder av fiskeværet, det er uten tvil det beste stedet å ta bilder av fiskeværet. Hvis man ser ett bilde fra Nusfjord, er det ganske stor sannsynlighet for at fotografen har stått nettopp der oppe og tatt det bildet. Det gjelder selvfølgelig også for de to bildene som ligger på wikipedia. Jeg måtte derfor vente litt før det var min tur. Men det er ikke noe problem. Jeg benyttet også anledningen til å ta tre panoramabilder når jeg først var der. To av dem har jeg valgt å bruke, de ligger nederst i denne artikkelen!
Jeg tok også turen innom “Landhandel” butikken som er med en gang man kommer inn til Nusfjord. Her selges det litt av hvert, en del suvenirer også, hva med f.eks sydvest eller caps med Nusfjord på? Jeg vurderte å kjøpe meg en caps, men den endte opp med å bli igjen i landhandleren. I løpet av de to timene jeg hadde vært i Nusfjord hadde det blitt rimelig fullt på parkeringsplassen jeg hadde parkert på. Og herregud så varmt det hadde blitt i bobilen. Her var det bare å komme seg avgårde og få i gang klimaanlegget. Men jeg stoppet etter en liten stund ved en innsjø som heter Pollen. Der kunne jeg parkere helt nede ved innsjøen og hadde en fin utsikt. Mens jeg fikk luftet godt i bobilen og spist lunsj! Hvorfor parkere på en parkeringsplass hvor man bare ser andre biler, når man kan parkere slik?
Les mer om turen med bobilen til Nord-Norge her:
En natt og midnattssol ved Selfjorden i Lofoten (23.07.19)
Reine i Lofoten (23.07.19)
Videre til Lofoten: Å i Lofoten (22.07.19)
En natt og midnattssol ved Nupen i Kåfjord (22.07.19)
Trondenes fort i Harstad (22.07.19)
Med bobilen på ferga fra Bognes til Lødingen i Ofoten (19.07.19)
To netter og midnattssol ved Beinhusvika i Hamarøy (18.07.19)
Tranøy fyr i Hamarøy (18.07.19)
På vei til Hamarøy med bobilen (17.07.19)
Fantastiske Steigen – men nå går turen videre (16.07.19)
En natt i Nordskot i Steigen (16.07.19)
En natt ved Brennviksanden i Steigen (15.07.19)
Nordfold i Steigen (15.07.19)
Engeløya rundt i Steigen (15.07.19)
Bøsanden på Engeløya i Steigen (14.07.19)
To netter til på Engeløya i Steigen (12.07.19)
Idyllisk i Auvika i Steigen (12.07.19)
Tømmestasjon ved Leinesfjord i Steigen (11.07.19)
Storslått natur på Engeløya i Steigen (11.07.19)
To netter ved Batterie Dietl på Engeløya i Steigen (11.07.19)
Batterie Dietl på Engeløya i Steigen (10.07.19)
Midnattssol over Forsan i Steigen (08.07.19)
Flott rasteplass her på Forsan i Steigen (07.07.19)
Fremme med bobilen på Forsan i Steigen (07.07.19)
På tur med bobilen til Nord-Norge (06.07.19)
Siste kommentarer: