Tur til Sirevåg kystfort med bobilen

Kjørte fra Hidrasund til fergekaia i Launes og det var bare et kvarter å vente på neste ferge over til Kvellanstrand. Med unntak av et stopp i Moi for å “tømme tanken” og kaste litt søppel gikk det non-stop til Sirevåg. Jeg hadde siktet meg inn på parkeringsplassen ved Sirevåg kystfort for natta. Jeg var der en tur når jeg hadde en runde i Stavanger-regionen i 2017. Jeg var fremme 19.48 søndag kveld og fikk rigget meg til på parkeringsplassen uten å bruke nivåklossene. Hadde litt fall til venstre, men det er å foretrekke fremfor høyre med tanke på hvor vannet renner i dusjen. Jeg hadde nå tilbakelagt 867,2 kilometer, kjørt i 16 timer og 57 minutter, hatt en gjennomsnittshastighet på 51 km/t og brukt i snitt 0,88 liter diesel per mil. Fikk i meg litt mat, puslet litt på nett og lyttet til litt musikk før jeg krabbet opp i senga for å få meg en god natts søvn.

Natt til mandag hadde det vært 9,9 grader på det laveste ute og det var 12,2 grader ute på formiddagen. Jeg våknet til overskyet pent vær og det var mye bedre vær enn jeg forventet mandag. Bestemte meg derfor for å ta en tur på Sirevåg kystfort før regnet skulle starte igjen i ettermiddag. Fikk tatt meg en dusj, spist frokost og to yoghurter i magen før jeg pakket fotoryggsekken med det som har blitt et “minimum” av hva jeg mener jeg må ha med meg på disse turene. Fotoryggsekken pakkes litt lettere nå om dagen for å ikke slite meg helt ut. Jeg har litt å ta igjen etter å ha vært såpass inaktiv over en lengre periode. Det som er med er Nikon D3X, 14-24 mm, 24-120 mm, 16 mm fisheye og SB-910 blitz. I tillegg til en halvliter med drikke, solbriller og hansker. Jeg regnet ikke med å få bruk for solbrillene, men tok dem med for å være på den sikre siden. Det var meldt 10-11 ms vind og 18 ms i kasta. Det var tross alt en del mindre vind enn når jeg var her i 2017. Ellers var jeg kledd med hettegenser, den oransje Aalesund Oljeklede “Oslo” regnjakka for å holde vinden ute, gummistøvler og den samme oransje lua som jeg brukte når jeg var her sist for 5,5 år siden.

Gikk fra bobilen klokka 11.38 og gikk meg systematisk igjennom kystfortet. Sirevåg kystfort het HKB 18/978 Ogna under krigen. Sist tok jeg tunellen som gikk opp til den ene kanonstillingen for 88 mm kanoner mot slutten, men den tok jeg som en av de første stoppene denne gangen. Jeg gikk fra stilling til stilling, i det ene fjellanlegget stod det så mye vann at jeg selv med gummistøvler ikke tok sjansen på å gå inn i den delen. I forbindelse med den første tunellen fikk jeg også med meg en stilling som jeg ikke besøkte når jeg var her for 5,5 år siden, nemlig en stilling for 50 mm panserkanon. Når jeg så over oversikten som jeg hadde tatt bilde av sist når jeg kom tilbake så jeg at det var en stilling for MG som jeg gikk glipp av denne gangen også. Jeg burde ha sett igjennom dette kartet før jeg gikk ut til fortet. Men kanskje neste gang. Været var bra, det vekslet mellom sol og skyer, blåste ganske kraftig. Glad at jeg hadde lue på og ikke caps, den hadde nok flydd avgårde ganske fort.

Når jeg kom til kommandobunkeren og de to siste kanonstillingene tok jeg ganske mye bilder ute før jeg gikk inn i kommandobunkeren for å ta bilder. Jeg måtte ta av meg ryggsekken for å komme meg inn igjennom panserverndøra i bunkeren som stod delvis åpen bare. Jeg fikk tatt en del bilder inne før telefonen ringte, tok den men avsluttet etter kort tid. Jeg sleit litt med ryggen og det var ikke noe sted å sette seg ned der inne, og jeg var ikke helt ferdig så jeg ville ikke gå ut igjen. Avsluttet derfor telefonsamtalen etter å ha fortalt at jeg skulle gjøre meg ferdig og ringe innen fem minutter. Satt meg på betongkanten i bakkant av kommandobunkeren og tok av meg ryggsekken og kameraet og ringte tilbake. Vedkommende klaget på at det var dårlig lyd pga vind, snudde meg litt og fikk vinden i ryggen isteden. Det fungerte bedre. For lyden var nok bedre når jeg var inne i kommandobunkeren. Avslutta etterhvert og fortsatte med å ta bilder.

I motsetning til sist når jeg hadde 17-20 ms vind så turte jeg ikke å gå opp på toppen av kommandobunkeren. Gikk opp trappa og stod nede (inne) i stillingen, men ikke opp på siden for å ta bilder ovenfra og ned. Tok rett og slett ikke sjansen på grunn av den forferdelige vinden, jeg var redd for å ramle og slå meg ihjel. Men i dag var det nesten “vindstille” i forhold til sist, selv om det blåste en del i dag også. Så da fikk jeg tatt turen opp på toppen og tatt litt bilder. Fikk tatt noen rimelig unike bilder med 16 mm fisheye som er rimelig umulig å få tatt med mer vanlig vidvinkel. Selv om jeg har 14 mm vidvinkel. Jeg kan stå oppå i et hjørne av en bunker og få med meg resten av bunkeren og landskapet rundt.

Når jeg tar bilder med en rektangulærtegnende fisheye så får jeg med meg 180 grader horisontalt, men litt mindre vertikalt. Med en sirkulær fisheye så tegner objektiver 180 grader både horisontalt og vertikalt. Men et slikt objektiv tar bilder som er runde som klinkekuler og krever en del etterarbeid for å bli brukbare. Men bildene fra en rektangulærtegnende fisheye kan brukes rett ut fra kameraet. Man får selvfølgelig buede former, spesielt hvis man hever kameraet oppover eller senker det nedover. Men man er i stand til å få med så ekstemt mye mer i bildene når man har begrenset med plass. Enten man befinner seg inne eller som i dette tilfellet, jeg er avhengig av å stå oppå bunkeren jeg skal ta bilder av og da er det umulig å få med seg så mye med vanlig vidvinkel som man kan klare å få med når man bruker fisheye. I tillegg kan man selvfølgelig skape ganske kreative effekter med å bruke fisheye, men det er greit å bruke dem innen rimelighetens grenser også.

Tok bilder med 16 mm fisheye først som jeg hadde tatt en runde rundt kommandobunkeren og tatt bilder med før jeg skifta til 14-24 mm. For de som ikke kjenner disse objektivene så godt, så er det nok noen som vil tro at 14-24 mm objektivet er et fisheyeobjektiv, på grunn av det veldig store buede frontglasset på denne vidvinkelen. Men det er det altså ikke. En 16 mm fisheye er på størrelse med et 50 mm F1.8 objektiv. Utrolig lite, nett og veier nesten ingenting. Ser i grunn rimelig puslete ut. Men for et objektiv! Helt til slutt skifta jeg til 24-120 og tok litt bilder med det objektivet, brukte det objektivet på vei tilbake på resten av kystfortet. For å få litt mer “vanlig” perspektiv, kunne zoome litt inn og ta litt bilder på avstand. Må si at tyskerne gjorde litt av en jobb med å “gjennomborre” Vedafjellet her i Sirevåg og lagde et helt kystfort mer eller mindre nede i fjellet.

Kommandobunkeren er støpt opp på en av de høyeste punktene i området, men de hadde lagt ganske mye jobb i å prøve å kamuflere dette som en vanlig fjelltopp. Og ikke se ut som en typisk kommandobunker på toppen av Vedafjellet. Det samme gjelder kanonstillingene for de fire 8,8 cm Fl M 39 av russisk opphav. Rekkevidden var 14.000 meter og det må være den typen kanon som nå står på Nordberg fort. Opprinnelige 85 mm russisk luftvernkanon som tyskerne har boret opp til å passe sin egen 88 mm ammunisjon. Litt irriterende at jeg ikke fikk med meg MG-stillingen. Nå hadde jeg forsåvidt ikke forlatt fortet enda når jeg innså at jeg hadde gått glipp av denne MG-stillingen denne gangen også, men visste ikke om jeg orket å ta turen tilbake i morgen.

Ønsker man å lese mer om detaljene på Sirevåg kystfort ta en titt her:

Sirevåg kystfort (22.06.17)

Etter at jeg kom tilbake til bobilen etter å vært nesten 3,5 time på kystfortet ca klokka 15.00 fikk jeg hengt regnjakka og hettegenseren til tørk. Sokkene måtte også av da de var rimelig gjennomvåte. Slappet av og fikk i meg litt drikke før jeg spiste lunsj. Puslet litt med mitt før jeg etterhvert så film. Middag ble gulerøtter, rødløk, fersk champignon, kjøttkaker, fløte med litt salt og ganske mye pepper til. Det ble mindre fersk champignon enn planlagt, da boks nummer to med champignon hadde blitt dårlig. Så den gikk i søpla. Får kjøpe meg mer sopp i morgen, da jeg har fortsatt nok til en slik middag til.

Jeg tok en rolig ettermiddag og kveld i bobilen og så filmene The Irishman (2019) og We Were Soldiers (2002) på Netflix. Ladet opp batteriene til blitzen, de hadde jeg tydeligvis brukt opp ganske stor del av strømmen på, for de tok flere timer å lade opp. Men jeg har brukt det samme settet med batterier på alle fortene jeg har besøkt hittil og det er det femte fortet jeg har vært innom i dag på denne turen. Ladet også opp batteriene til de to lommelyktene jeg har fast her i bobilen. Lommelykta jeg har i fotoryggsekken er det vanlige batterier i faktisk. Hittil har jeg tatt ca 6.200 bilder på turen og er fortsatt på batteri nummer to i kameraet. Mener det var 13% igjen på det batteriet når jeg ga meg for i dag. Det er ekstremt hvor mange bilder jeg klarer å lirke ut av ett sett med Nikon EN-EL4 i mitt Nikon D3X! Jeg er forøvrig på bildebrikke nummer tre, snart full.

Etter en god natt søvn, kom meg sent i seng og dermed også sent oppe tirsdag var planen å kjøre videre fra Sirevåg. Det hadde vært 9,6 grader ute på det laveste og det var 12,2 grader ute på formiddagen. Det var overskyet og helgrått. Fikk tatt meg en dusj, spist frokost og lest litt nyheter og sånn før jeg kjørte fra Sirevåg kystfort klokka 13.38 med 81% på batteriene etter å ha stått her siden søndag kveld.

Mer om turen til Sør- og Vestlandet her: