«

»

okt 29 2017

Skriv ut Innlegg

Fagbrev i yrkessjåførfaget

Som beskrevet i Veien til fagbrev i yrkessjåførfaget tidligere i år, startet jeg opp så smått på å ta fagbrev i yrkessjåførfaget i fjor. Men det var først i januar at vi begynte for fullt på kurset. Vi møttes annenhver torsdag i Sarpsborg for å klargjøre oss selv for å være så forberedt som mulig til å gjennomføre den teoretiske eksamen i yrkessjåførfaget. Etter å ha levert flere oppgaver og gjennomført en prøveeksamen med gode karakterer, følte jeg meg ganske trygg på at den teoretiske eksamen skulle gå bra. Jeg var derimot mer usikker på hvordan den praktiske ville gå, i hovedsak fordi den inneholdt mye mer teknisk enn jeg hadde sett for meg.

Den 7. juni var alt klart for teoretisk eksamen på St. Olav videregående skole i Sarpsborg. Jeg synes jeg møtte godt forberedt og hadde med meg alt jeg hadde skrevet av oppgaver og prøveeksamen, slik at jeg kunne basere meg på en eller flere av disse, hvis man fikk en oppgave som lignet. Og det gjorde jeg heldigvis. Jeg hadde derfor en ganske god «startpakke» som jeg kunne jobbe videre på. Vi hadde fem timer til rådighet på eksamen, men etter tre timer synes jeg ikke at jeg hadde så mye mer å bidra med, så da valgte jeg å levere min besvarelse. Forholdvis fort gjort, med andre ord.

Jeg var førstemann ut og eksamensvakta som skulle bistå i å levere besvarelsen elektronisk lurte fælt på om jeg var ferdig allerede og om jeg hadde fått skrevet alt det jeg skulle. Jeg hadde startet på en besvarelse på 7 sider og før jeg var ferdig var den på 10 sider. Med heading og slik som skulle være med på eksamensbesvarlsen var besvarelsen på 13 sider. Og istedenfor å sitte og fikle og gruble videre på om det var noe mer jeg kunne legge til eller gjøre annerledes, valgte jeg å levere fra meg besvarlsen. Men jeg følte meg trygg på at det var godt nok.

Ventetiden frem til vi fikk resultatet fra eksamen føltes derimot lang. Jeg så det ikke som mulig å ikke bestå den teoretiske eksamen i yrkessjåførfaget, men håpte på en god karakter. Og det må jeg si at jeg fikk også, jeg fikk en femmer på eksamen og var derfor klar for å gå videre til neste skritt! Jeg evaluerte selvfølgelig min egen besvarelse og lurte på hva jeg kunne ha gjort annerledes eller hva jeg kunne ha skrevet mer om for å få topp karakter, og det jeg evaluerte meg frem til, var at jeg burde ha skrevet enda mer utfyllende om kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Men det er selvfølgelig bare av akademisk betydnig nå. Jeg er «litt» konkurransemenneske, så jeg hadde jo syntes det var enda gøyere med en sekser.

Men da var det bare å fremskaffe dokumentasjon på at jeg har minst fem år som yrkessjåfør, og det var jo ikke noe problem. Jeg startet å kjøre buss hos BorgBuss (nå Nettbuss) i september 2006. Så var det bare å vente på å høre fra Østfold fylkeskommune og prøvenemda. Mens jeg står på toppen av en sanddyne på stranda i Dunkirk i Frankrike blir jeg oppringt av prøvenemda faktisk. Vedkommende lurer på om jeg hadde mulighet til å komme på et innledende møte til fagprøva førstkommende mandag. Men som jeg sa, jeg er på ferie, så det passer litt dårlig. Hvor jeg da blir spurt om jeg er så langt unna at jeg ikke kan komme en liten tur til Sarpsborg. Jeg står på stranda i Dunkirk i Frankrike, så det vil jeg påstå. Vi ble derfor enige om at han skulle ringe meg når jeg kom hjem fra ferie.

Og det gjorde han, jeg ble derfor kalt inn til det innledende møtet hos Wright trafikkskole i Sarpsborg mandag den 28. september. Her skulle vi få den nødvendige informasjonen vi trengte for den forekommende fagprøva vi skulle gjennomføre. Her var det også mulighet til å stille alle de spørsmålene man hadde. Det aller viktigste på dette møtet var å få tildelt en dato for fagprøva, og etter mye frem og tilbake fikk jeg nå en dato. Jeg hadde i skjemaet for oppmelding til fagprøva skrevet en dato et stykke ut i oktober, for å sørge for at jeg både skulle kunne få gjennomført både sommerferien og «høstferien» jeg skulle ha i midten av september før fagprøva. Men så hadde jeg begynt å tenke på at det hadde vært utrolig deilig å få det gjennomført FØR jeg dro avgårde på høstferien midt i september.

Men det var først ikke noen mulighet til å få det til før, så da endte jeg opp med en dato etter ferien, men det viste seg etterhvert at det var en av sensorene som hadde mulighet påfølgende uke, så da fikk jeg kapret meg en tid da. Derfor var det bare en uke til jeg skulle gjennomføre min fagprøve i yrkessjåførfaget, nærmere bestemt tirsdag 5. september og onsdag 6. september! Jeg har jo litt sansen for å hoppe ut i det, istedenfor å krype inn i det, så da passet dette veldig bra! Høstferien skulle jeg starte på den 16. september, og da hadde det vært utrolig digg å ha fagbrevet «i sekken» allerede da. Men det er ikke noen tvil om at jeg fikk det litt travelt med å forberede meg til fagprøva.

En kollega som allerede hadde hatt sin fagprøve fortalte litt om hvor mye teknisk de hadde spurt om på bussen, og at han regelrett følte seg «grilla», da må jeg si at jeg ble utrolig nervøs og følte at jeg lå helt nede i grusen og var ekstremt usikker på hvordan dette ville gå. Så da var det bare å bite tenna sammen og gi 110 for å lære seg så mye som mulig av det tekniske på bussen. Jeg hadde jo vært igjennom mye av dette når jeg skulle ta førerkortet på buss, men dette var ren teori, det er litt annerledes å stå bak i motorrommet eller under en buss å skulle peke på og forklare hva alt er og hvordan det fungerer.

Allerede kvelden etter hadde jeg en teknisk gjennomgang sammen med flere andre fagbrevkandidater på jobben med en av våre mekanikere. Vi holdt på i tre timer, med vogndokumenter, alt av interesse inne i bussen, ute, bak i motorrommet og ikke minst under bussen. Og det var nettopp her jeg følte meg aller svakest. Jeg har jo aldri vært under en buss tidligere, så her trengte jeg litt input. En ting er at jeg tar den daglige sikkerhetskontrollen og går igjennom bussen visuelt hver eneste gang jeg har uttak av en buss på jobben, en annen ting er å kunne forklare «teknisk oppbygning og virkemåte» av bussen til to sensorer på en fagprøve.

Men jeg fikk masse kunnskap i løpet av disse tre timene, jeg lærte meg også hvordan jeg kunne kjøre lystesten på våre MAN-busser, istedenfor å måtte få hjelp til å se om lysene fungerte bak på bussen. Når man setter i gang denne lystesten lyser bussen i alle lys i tur og orden, slik at man kan gå rundt bussen og se at alt fungerer som det skal, og så bremselys. Som jo er litt vanskelig(ere) å se selv. Løsningen når man skal gjøre dette manuelt og alene, er selvfølgelig å kjøre inntil en vegg/port eller lignende og bremse, da vil man jo se om det lyser opp bak der eller ei. Men utrolig genialt å bruke denne lystesten!

I tillegg til å lese litt i sjåførhåndboka, teorien fra eksamen følte jeg fortsatt at jeg hadde kontroll på, så måtte jeg også repetere annen kunnskap som må sies å være litt rusten, det var å legge på kjetting på bussen og ikke minst nyttelastberegning og utregning av LTP (lastens tydepunkt). På lørdagen tok jeg derfor turen ned på jobben, kledd for anledningen, til å øve litt på å legge på kjetting. Det er, heldigvis, mange år siden jeg har hatt behov for å legge kjetting på en buss. Og jeg hadde aldri øvd på å legge på kjetting på våre MAN-busser, de har en annen type kjetting enn det jeg har vært borti tidligere. Jeg avtalte derfor med vognsjekker at jeg kunne bruke en av de bussene som stod ute, tok frem kjettingen og satte i gang pålegging av kjetting på et av hjulene bak på bussen.

Og da må man starte med å legge kjettingen oppå dekket og inn under dekket i forkant. Så må man kjøre litt frem for å kjøre oppå kjettingen. Fort gjort å kjøre litt fort kort eller for langt, men dette gikk perfekt på første forsøk. Ofte litt knot å få festet kjettingen på innsiden, men det løses med å skyve hele kjettingen litt inn mot innsiden av dekket, og bare dra den tilbake igjen når du har fått festet kroken. Resten av jobben er grei skuring, etter at man har fått festet kjettingen gjenstår det å stramme kjettingen med kjettingstrammerne som er på kjettingen. Så må man kjøre litt, det er ikke så mange meterne som trengs, til å få kjettingen til å «sette seg», da kan man stramme kjettingen ytterligere for at den skal sitte så godt som mulig.

Jeg var såpass fornøyd med hvordan det gikk på dette første forsøket, at jeg ga meg etter å ha tatt av kjettingen. Da var det bare å «huke av» for ytterligere en ting til i boks før fagprøva. Jeg var egentlig forberedt på å bruke litt tid på dette, men siden det gikk såpass fort, tok jeg en tur innom foreldrene mine for å skravle litt. Hjemme den lørdagen tok jeg det helt piano og «ladet opp» på den måten. Søndag var planen å ta frem læreboka og oppgaveboka fra da jeg tok førerkort på buss i 2006 for å lese på og repetere nyttelastberegning og utregning av LTP. Dette hadde jeg stålkontroll på når jeg tok teorien til førerkortet på buss i 2006, men må innrømme at jeg husket omtrent ingenting av dette. Sånn er det jo nå man ikke repeterer eller bruker den kunnskapen man har, da går den ganske fort i glemmeboka.

Jeg må innrømme at jeg klødde meg litt i hodet og lurte på, hva i granskauen jeg hadde begitt meg ut på nå, for jeg syntes det var vanskelig når jeg bare leste om det. Men når jeg tok frem noen oppgaver og begynte å hente tallene fra vognkort, veglister osv og regne ut tallene, så begynte det å demre. Og før jeg visste ordet av det gikk det lett som bare det. Men jeg var fortsatt litt usikker når det kom til hvor mye man kunne legge til når bussen hadde luftfjærer. Men etter å ha ringt og snakket med noen kollegaer, så følte jeg at jeg hadde nogenlunde kontroll på det. Ikke stålkontroll, men greit nok ihvertfall.

Nå er det ikke slik at man MÅ ha med seg noe allerede til den første dagen av fagprøva, men jeg hadde lyst til å ha med meg noe, da jeg visste at andre sjåfører nede hadde hatt det. Jeg hadde først lyst til å skrive noe nytt, men jeg var ikke helt sikker på hva det skulle være. I tillegg visste jeg at etter dag 1 skulle vi både skrive en evaluering av dag 1 og planlegging av dag 2, så da ville det være litt smør på flesk å skrive en slik planlegging eller turoppdrag til dag 1. Derfor valgte jeg å bruke besvarelsen min fra prøveeksamen. Det var en oppgave som gikk ut på at det hadde blitt økonomisk vanskelige tider og at man måtte se på alle mulige måter på å få mest mulig ut av pengene, og at dette og god kundeservice ville gi busselskapet vårt et konkurransefortrinn. Her var jeg derfor innom veldig mye kundeservice, kjørestil og miljø som kunne øke lønnsomheten i bedriften, alt fra sjåfører, vaskere, trafikkplanlegging og helt ned til det å behandle dekkene så pent som mulig, både for at de skulle vare så lenge som mulig, og at stammene skulle være i så god stand at de kunne brukes på nytt igjen til regummiering. Denne oppgaven var på åtte sider.

I tillegg lagde jeg en forside med en liten presentasjon av meg selv (og bildet brukt øverst i denne artikkelen) og en planlegging av dag 1 i stikkordsform. Rett og slett hva jeg hadde planer om å gå igjennom av teknisk i, på og under bussen. Det skulle også legges på kjetting på bussen selvfølgelig. I tillegg til at jeg hadde funnet frem noen gamle klær som det ikke var så nøye med, hadde jeg også vært en tur innom JULA for å kjøpe meg vernesko. Jeg skulle jo gjennomføre denne tekniske gjennomgangen av bussen inne på vernesonen på verkstedet vårt hos Nettbuss i Fredrikstad. I tillegg til at det er en vernesone skulle vi også ned i grava for å komme under bussen. Jeg så det derfor som en selvfølge at jeg skulle bruke vernesko! Det koster tross alt ikke så mye å få kjøpt seg et par greie vernesko på JULA.

Jeg var såpass heldig at de solgte ut rester av en modell i en størrelse som passet meg, så da slapp jeg unna med en 100-lapp faktisk. Vel investerte 100 kroner for å både oppfylle kravene til å være i vernesonen på verkstedet og ihvertfall ikke gi et dårlig inntrykk av at man ikke tar sikkerheten på alvor. Ekstra pinlig synes jeg det hadde vært som nyvalgt verneombud ved Nettbuss AS i Fredrikstad, denne gangen hadde jeg også ansvaret for verkstedet. Jeg ga meg som verneombud ved avdelingen for tre år siden etter å ha vært det i fem år. Men da hadde jeg ikke ansvaret for verkstedet. Jeg var også hovedverneombud for Borgbuss (Fredrikstad og Sarpsborg) i et par år. Derfor var det overhodet ikke noe tema å ikke møte opp i vernesko på min fagprøve!

Men selv om man mener at man har forberedt seg godt og har gjort det man kan, vet man liksom ikke helt hva man kan risikere å bli spurt om, for dette varierer litt fra fagprøve til fagprøve. Men det er nok en fast del som er med hver gang. Men jeg møtte opp tidlig og hadde en liten repetisjon med en mekaniker på bussen igjen, for å friske opp litt igjen. Vi droppet inne i bussen, det hadde jeg kontroll på, men vi pratet litt bak i motorrommet på bussen, men mest under bussen. Her trengte jeg å repetere litt og spørre om noe som jeg ikke fikk med meg sist. Må si at det er utrolig slitsomt å være lenge under bussen i grava, siden jeg med min høyde på sokkelesten, i dette tilfelle i vernesko, må stå bøyd hele tiden. Derfor var det noe jeg ikke hadde fått med meg på den første gjennomgangen uka før. Men her var jeg alene med mekanikeren og kunne stille de konkrete spørsmålene jeg hadde.

Jeg hadde også fått låne en hammer og et skyvelær for kunne utføre deler av sikkerhetskontrollen. Jeg trodde jeg hadde dekkmønstermåleren liggende i bilen, men det hadde jeg visst ikke. Så da ble skyvelær løsningen. Hammeren er for å slå på dekkene for å avdekke punktering. Før fagprøva måtte jeg også sørge for å booke møterommet vårt, reservere en buss som jeg skulle bruke begge disse to dagene og ikke minst sørge for at den stod inne på grava til første dag. Når sensorene ankom startet vi derfor inne på møterommet. Her fikk de utdelt hvert sitt eksemplar av det jeg hadde forberedt til fagprøvas første dag. Jeg fikk også utdelt selve fagprøven og fikk lese igjennom den. En av oppgavene vi skulle starte med, planlegge første dag kunne vi glatt hoppe over, for det hadde jeg gjort allerede.

For ikke å gjøre dette for langt og utlevere alle detaljene, så brukte vi tilsammen 3,5 time på det tekniske på bussen. Startet med vogndokumenter, så en gjennomgang av ting inne i bussen, før jeg satt i gang lystesten for å ta sikkerhetskontrollen utvendig og gjennomgå en masse teknisk på bussen. Både foran, på siden, bak i motorrommet og til slutt under bussen. Vi blir oppfordret til å ta styringen selv og forklare til de to sensoeren som om de ikke vet noe som helst. Når man tar styringen selv, får man også mulighet til å gjøre dette i sitt eget tempo og får mer flyt i oppgaven. Men sensorene ble såpass ivrige underveis at de stilte en masse spørsmål allikevel. Og jeg må innrømme at det var enkelte ting som jeg i utgangspunktet ikke visste svaret på umiddelbart, men jeg klarte å resonnere meg frem til riktig svar med å tenke høyt, tenke logisk osv.

Nettopp litt fordi det ble litt spørsmål underveis, var det enkelte ting jeg glemte, det resulterte i at det ble litt gåing frem og tilbake for å få vist og fortalt om at det jeg ønsket å fortelle. Målsetningen min for dagen var å prate om vise så mye som overhodet mulig og bruke masse tid på det jeg kunne mye om. Ikke holde noe tilbake og pøse på. Sjansen for at man da får spørsmål som man faktisk ikke vet svaret på, blir jo da mindre. Det var ihvertfall tanken min. Jeg skulle også demonstrere en rullestolheis i en av Mercedes Integro’ene som holder til ute på Vesterøy. Jeg hadde derfor sørget for at en av disse bussene kom innom anlegget denne dagen.

Demonstrasjonen av rullestolheisen gikk i grunn veldig bra, men jeg surra litt når jeg ble spurt om hvilken vei jeg ville hatt rullestolen på rullestolheisen. Da begynte jeg å tenke logisk i forhold til hva som ville være mest lettvint i forhold til hvordan rullestolen skulle plasseres inne i bussen. Jeg har hatt opplæring på rullestolheisen, men vi har aldri fått mulighet til å teste med en rullestol. Så jeg klarte å si at jeg ville ha hatt rullestolen med beina og ansiktet vendt inn mot bussen. Og det er jo selvfølgelig feil, det står et klistremerke som beskriver dette på den ene bakdøra faktisk.

Når jeg skulle forklare hvilken vei jeg ville plassere rullestolen inne i bussen, skulle jeg til å vise til rullestolklistremerkene som skal stå på vinduet inne i bussen, men de var jo selvfølgelig ikke tilstede på denne bussen av en eller annen grunn. Den bussen jeg hadde hatt opplæring på hadde disse klistremerkene. Disse klistremerkene forteller deg også i hvilken retning rullestolen skal sikres ombord i bussen. En rullestol skal sikres med tre punkter i gulvet, to bak og en foran. Dette er en klasse 2 buss, så da skal rullestolen stå fremovervendt. Det samme gjelder klasse 3 buss. Likheten med disse to busstypene er at det er krav til sikring med tre punkter i gulvet. I klasse 1 buss (bybuss) derimot er det ikke noe krav til sikring av rullestolen, og rullestolen skal derfor vendes bakover. Mine sensorer mente at rullestolen skulle sikres bakovervendt i en klasse 2 buss, mens jeg hardhankket påstod at den skulle sikres fremovervendt. Jeg fikk derfor i oppgave å finne ut av og dokumentere dette til neste dag.

Etter å brukt 3,5 time på bussen fortsatte vi inne på møterommet. Jeg har selvfølgelig hatt noen små pauser ved behov og en lunsj underveis. Jeg var ikke helt forberedt på det, men vi fortsatte med en masse dag 2 temaer, deriblant HMS og førstehjelp. Jeg hadde håpet på å kunne repetere med å lese litt i sjåførhåndboka før vi skulle gå igjennom disse temaene, så jeg ble litt tatt på senga her. Jeg nevnte også dette, og ble tilbudt å utsette det til neste dag, men jeg ba dem bare om å kjøre på. Og jeg klarte vel å komme meg helskinnet igjennom prøvelsen. Selv om jeg følte det «kokte» ganske mye i hodet underveis, det var mye spørsmål og mye jeg måtte tenke og gruble på for å kunne komme med et så korrekt svar som mulig.

Etter første dag ble jeg sittende litt nede på jobben og prate med kollegaer for å prøve å lande litt etter en intens første dag. Så var det bare å komme seg hjem for å begynne på de oppgavene jeg hadde. Jeg hadde fått beskjed om at jeg skulle skrive en evaluering av første dag og jeg skulle skrive en planlegging ned til minste detalj for andre dag. Jeg fikk beskjed om at denne planleggingen skulle starte allerede kvelden i forveien. Med de rutinene man har i forhold til å klargjøre seg for en arbeidsdag, sove osv.

Men først måtte jeg begynne på «hjemmeleksa» jeg hadde fått i forhold til å dokumentere hvilken vei rullestolen skulle stå i en klasse 2 buss. En i utgangspunktet tullete hjemmelekse, siden jeg visste med 100% sikkerhet at jeg hadde rett. Men å kunne dokumentere/bevise det viste seg å ikke være like lett. Jeg endte der for opp med å bruke flere timer på dette. Prøvde å google og finne noe på internett, noe fant jeg, men jeg var ikke helt fornøyd. Jeg begynte derfor å ringe til tidligere hovedverneombud som også har kjørt busstypen selv, så til nåværende hovedverneombud hvor jeg ble sendt videre til opplæringsansvarlig ysk for et endelig svar. Det fikk jeg, jeg fikk etterhvert også tilsendt et dokument som beskrev dette. I tillegg til det dokumentet jeg hadde funnet frem selv, som jeg syns var det beste av det to, hadde jeg den dokumentasjonen jeg trengte. I dokumentet jeg hadde funnet frem til på internett var det også illustrert med bilder for å vise hvordan dette skulle gjøres. Disse to rapportene var på tilsammen 22 sider.

Endelig kunne jeg begynne på det jeg egentlig skulle gjøre, skrive evanuleringen av første dag. Det med sikring av rullestolen kom opp som et tema her selvfølgelig. Vi skulle være ærlig på evalueringen, hva vi syntes vi hadde gjort bra, hva vi hadde gjort dårlig, hva som kunne vært gjort bedre og annerledes. Evalueringen ble på tre sider. Deretter gøv jeg løs på planleggingen av dag 2. Denne planleggingen ble på fem sider, og selv om jeg hadde planlagt at jeg skulle være i seng til kl 21.00 den kvelden, ble det ikke før kl 22.00, for jeg var rett og slett ikke ferdig. Det hadde dermed vært full fart fra jeg stod opp kl 05.00 den morgenen til jeg gikk og la meg kl 22.00. Herregud jeg var sliten.

Selv om jeg overraskende hadde sovet godt natt til mandag og faktisk også natt til tirsdag, første dag av fagprøven. Var det slutt på morroa etter første dag av fagprøven. Jeg sleit noe forferdelig med å sovne og hadde en forferdelig dårlig natt. Ikke så rart med tanke på hvor mye som surra rundt i hodet på meg og hvor tettpakket program jeg hadde hatt. Men jeg fikk meg heldigvis noe søvn og var oppe igjen kl 05.00 dagen etter. Jeg hadde planlagt å møte ekstra tidlig for å øve på bruken av sjåførkortet ute i bussen.

Når sensorene kom 7.30 gikk vi rett på sak og gikk igjennom rutinene og alt vi skal igjennom på anlegget før arbeidets start. Før jeg skulle kjøre en tur med Glommaringen kl 09.00, skulle jeg igjennom en ny sikkerhetskontroll/daglig kontroll. Vi får bare 15 minutter på uttak og å komme oss til busstorvet til daglig, men jeg hadde satt av en hel time til dette denne dagen. Jeg gjorde en ekstremt grundig sikkerhetskontroll og daglig kontroll av bussen. Mer eller mindre alt jeg hadde gjort dagen før, foruten turen under bussen selvfølgelig. For nå stod bussen ute på plassen. Jeg var litt uheldig med været, det striregnet og jeg var ganske våt innen jeg var ferdig og kunne komme meg til rette på førerplass i bussen.

Jeg hadde planlagt at jeg skulle ha en kort regulering i spor 13 i byen for å kunne gjøre klar billettmaskinen og skilte bussen korrekt for å kjøre en runde på Glommaringen, riksvei 111 til Sarpsborg og fylkesvei 109 tilbake til Fredrikstad. Jeg var på plass i spor 8 og klar for turen min 4 minutter før avgang. Jeg hadde med andre ord ikke hatt noe problem med å fylle opp den timen jeg hadde satt av til sikkerhetskontroll og daglig kontroll. Jeg kjørte med dette Glommaringen for første gang på over et år, jeg kjørte pent og pyntelig som vanlig uten utslag på EcoSafe. Jeg sørget for å ikke begynne å kjøre før alle hadde satt seg og når jeg fikk ombord en sykkel i bussen, tok jeg turen bak for å forsikre meg om at den hadde blitt sikret forsvarlig. Jeg ville helst sikre den litt annerledes enn eieren av sykkelen, til litt protester, men jeg fikk vilja mi til slutt, for å si det sånn. Jeg hadde en sensor som satt helt fremme til høyre for meg som fulgte med på kjøringen og kundebehandlingen, og så satt det en sensor bak i bussen i tillegg.

Turen gikk veldig bra, jeg hadde nok litt flaks med at det var så forferdelig dårlig vær, for det var litt mindre folk enn vanlig, jeg slapp unna med bare den ene sykkelen. Ingen barnevogner og ingen rullatorer. Når jeg var tilbake i spor 8 i Fredrikstad var jeg fem minutter forsinka. Det var vel tross alt ikke så galt når man skulle gjøre absolutt alt korrekt og bruke så mye tid på hver holdeplass. Den ene ble ekstra lang når en av passasjerene som kom ombord ikke gikk rett bak i bussen og satt seg, men ble stående og prate med noen vedkommende kjente. Etter dette var det greit med en lunsj og forberede seg litt til det siste som stod på planen, nemlig kjøre- og hviletidsbestemmelsene og nyttelast/LTP-beregning.

Etter å ha spist benyttet jeg derfor muligheten til å lese om kjøre- og hviletidsbestemmelsene i sjåførhåndboka vår. Der står det viktigste, kan man dette på rams, så burde det gå bra. Og det gjorde det, jeg ramset opp alle hovedreglene og noen unntak og fikk noen få spørsmål til slutt for å utfylle om kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Litt artig at sensoren titta bak seg og lurte på om jeg kunne se fasiten i vinduet. Den såkalte fasiten var vel sjåførhåndboka som jeg nettopp hadde sitti og lest selv. Til slutt skulle vi gå igjennom nyttelastberegning, LTP-utregning og en del tilleggsspørsmål til oppgaven, et tungbilkart og vegliste.

Jeg stussa litt med en gang, for jeg hadde overlast på bakakselen på bussen i forhold til den veien jeg hadde blitt fortalt at jeg skulle kjøre på, men så fort jeg fikk lagt til ett tonn ekstra på bakakselen fordi bussen hadde luftfjærer, så var vi i rute. Jeg fylte inn alle tallene, sjekket disse både to og tre ganger for å være sikker på at jeg ikke hadde gjort noe feil. Når jeg kom til LTP fikk jeg et mye høyere tall enn det jeg har vært vant til i de forskjellige oppgavene jeg har løst. Så jeg måtte dobbelt- og trippelsjekke. Men da fikk jeg etterhvert beskjed av sensoren at svaret var korrekt og at jeg bare kunne gå videre. Når jeg tenkte over det etterpå, er det ikke så rart at LTP-verdien var så høy, jeg hadde jo nesten ingen lastekapasitet bak i bussen (et halv tonn bare), derfor ble jo selvfølgelig LTP, lastens tyngdpunkt langt frem i bussen. Vanligvis har jeg vært vant til å få et svar på 1-2 meter, men her var det over 5 meter.

Tilleggsspørsmålene var ikke noe problem, jeg brukte tungbilkartet fra 2005 som jeg brukte når jeg tok førerkortet, i tillegg til utdrag av en vegliste som sensor hadde kopiert opp. Til slutt skulle jeg skrive en evaluering (for hånd) av dag 2. Må innrømme at jeg ikke er noe særlig glad i å skrive for hånd, men jeg fikk litt tid for meg selv og begynte å skrive. Men litt på fleip ble jeg fratatt de kladdearkene jeg hadde bedt om i forhold til utregning av nyttelast og LTP, for evalueringen burde ikke være så lang. De hadde allerede fått 40 maskinskrevne sider av meg, så da hadde de vel mer enn nok å lese på allerede. De hadde forøvrig benyttet anledningen til å lese igjennom alt jeg hadde hatt med meg til andre dag, 22 sider i forbindelse med sikring av rullestol i klasse 2 buss, tre sider evaluering av dag 1 og fem sider med planlegging av dag 2.

Det var et overveldende materiale og de hadde aldri noensinne på en fagprøve sett noe lignende. Jeg fikk også beskjed om at jeg hadde vært altfor beskjeden i evalueringen, for det gikk MYE bedre enn jeg hadde gitt uttrykk for i evalueringen. Men en ting er ihvertfall sikkert, jeg hadde en gang for alle slått fast hvordan en rullestol skulle sikres ombord i en klasse 2 buss! Etter dette snakket de bittelitt sammen mens de pekte på noen papirer og var enige om resultatet av fagprøven i yrkessjåførfaget jeg hadde gjennomført. De reiste seg opp og…

Jeg fikk beskjed om at den var BESTÅTT, og så var det en liten pause, den føltes veldig lang ut, men det var sikkert bare noen sekunder, MEGET GODT! Jeg må innrømme at jeg overhodet ikke hadde noen forhåpninger om å få Bestått meget godt, som er den beste karakteren (10 av 10 poeng) man kan få på en fagprøve! Jeg hadde vært kjempefornøyd med en bestått, men det er selvfølgelig ekstra gøy å dra i land topp karakter! Bittelitt synd at jeg ikke klarte å dra i land en sekser på teorien også.

Må si at det var en EUFORISK opplevelse å få beskjed om at jeg hadde Bestått fagprøven med Meget godt-karakter, det var en såpass følelsesladet opplevelse at jeg også ble våt i øyekroken. Det var mildt sagt UTROLIG GØY! Alt arbeidet, alle forberedelsene, alle timene jeg hadde brukt på dette hadde virkelig gitt uttelling! Et slikt øyeblikk ønsker man at skal vare så lenge som overhodet mulig! Og jeg må innrømme at jeg levde lenge på denne euforiske opplevelsen! Den satt utrolig godt i hjerterota, for å si det sånn! Kjempefornøyd med å ha bestått, og i tillegg med topp karakter, nå kunne jeg bare se frem til å dra på høstferie 10 dager senere! Slippe å være grinete fordi det hadde gått dårlig, eller måtte forberede meg til fagprøve etter høstferien, som jo var den opprinnelige planen.

Men jeg må si at jeg var ekstremt sliten etter disse dagene! Jeg merket ikke så mye til det denne dagen, men dagen etter var jeg helt skutt. Det var ikke noen tvil om at jeg måtte bruke deltskiftpausa mi for å sove litt, for å sørge for at jeg skulle klare å komme meg igjennom hele arbeidsdagen! Andre dag av fagprøven var ikke så veldig lang, men det var derimot den første dagen. Tilsammen hadde det vært en ekstremt intens uke fra jeg fikk vite datoene til fagprøva mi og til jeg satt med Bestått meget godt som resultat!

Det er nå snart to måneder siden jeg bestod fagprøva mi, og jeg tenker fortsatt ganske mye på det. Vi har jo hatt andre kandidater som har hatt sine fagprøver fortløpende, så det er mye prat om fagprøva nede hos oss i Nettbuss for tiden. Og jeg bidrar med alt det jeg kan hjelpe til med hvis det er noen som lurer på noe. Hittil har det gått veldig bra med alle oss i Fredrikstad! Lønnstillegget vi yrkessjåfører får med fagbrev er også på plass! Det gjør absolutt ingenting å få litt ekstra i «lønningsposen» på grunn av dette!

Til dere som snart skal opp til deres fagprøve: LYKKE TIL! Og husk vernesko!

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/10/29/fagbrev-i-yrkessjaforfaget/

Legg inn en kommentar