Etter tips fra en kompis tok jeg turen til Fættenfjorden som er en 2 kilometer lang fjordarm av Åsenfjorden i Trondheimsfjorden. Det interessante med nettopp Fættenfjorden er at det tyske slagskipet «Tirpitz» lå ankret opp med 2.600 mann fra januar 1942 til oktober 1943 under andre verdenskrig. Royal Air Force (det kongelige britiske luftforsvaret, RAF, er storbritannias flyvåpen) gjennomførte fire mislykkede angrep mot slagskipet. I 1985 ble det reist et minnesmerke i Fætten over de allierte styrkene som falt under aksjonene i Fættenfjorden, og de nordmennene som risikerte livet for å hjelpe. Monumentet er synlig fra E6. Jeg var både innerst i Fættenfjorden og tok bilder av monumentet og tok litt bilder av de innerste delen av Fættenfjorden.
«Tirpitz» og søsterskipet «Bismarck» var de største slagskipene i den tyske krigsmarinen, Kriegsmarine, under andre verdenskrig.»Tirpitz» var oppkalt etter den tyske marineministeren og storadmiral Alfred Freiherr von Tirpitz. og «Bismarck» var oppkalt etter fyrst Otto von Bismarck. «Bismarck» var den første som ble bygd og ble sjøsatt 14. februar 1939 mens «Tirpitz kom like etter den 1. april 1939. Man kan lese ganske mye om tiden «Tirpitz» lå i Fættenfjorden og de fire angrepene fra Royal Air Force på wikipedia. Disse to skipene i Bismarck-klassen var bestykket med et imponerende arsenal av kanoner! Hovedkanonene var fire doble 38 cm kanontårn. I tillegg var slagskipene utstyrt med seks doble 15 cm kanoner, 16 stykk 10,5 cm kanoner, 16 stykk 37 mm kanoner, 58 stykk 20 mm kanoner og ikke minst 8 stykk 53,3 cm torpedorør.
Mer om «Tirpitz» i Fættenfjorden fra wikipedia:
«Tirpitz» oppholdt seg i Åsenfjorden fra 16. januar 1942 til 29. oktober 1942 under andre verdenskrig. «Tirpitz» lå strengt tatt ikke i selve Åsenfjorden, men for det meste i fjordarmen Fættenfjorden. «Tirpitz» skal flere ganger også vært på ommaling og reparasjoner i Lofjorden, en annen fjordarm av Åsenfjorden. Den vriene plasseringen inne i den trange fjorden skapte hodebry, ikke bare for allierte flyvere, men også for lokalbefolkningen og den lokale motstandsbevegelsen i Åsen og Skatval.
Den britiske etterretningstjenesten, Secret Intelligence Service (SIS), sørget for at tyskernes hemmelige stasjonering av «Tirpitz» inne i Fættenfjorden ble kjent. Den 23. januar 1942 fikk SIS en melding fra spionen «Theta» på Bryggen i Bergen:
«Admiral von Tirpitz, seks destroyere og flere ubåter lå i en arm av Åsenfjorden den 20. januar. Flere destroyere har dratt. Det er hundre fly stasjonert på Værnes. 100 tonn bensin kommer hver dag til Trondheim via Storlien sammen med andre forsyninger…»
Militære installasjoner
Tyskerne begynte raskt å bygge militære installasjoner i og rundt Fættenfjorden, deriblant Steinvik lager (et ammunisjonslager), utkikksposter, ubåt-nett (for å hindre ubåter i å komme inn i fjorden), flynett (for å hindre lavtflyende bombefly i å komme seg gjennom dalene ved Vuddudalen og Langstein og inn til Fætten). Stengene hvor disse nettene hang ned fra på begge sidene av dalene er intakt flere steder. Tyskerne bygde også flere betonginstallasjoner på stedet hvor skipet skulle ligge. Flere skyteskår ble bygd langs Åsenfjorden, særlig på Skatval, og tyskerne anla et kanonfeste (med et tilhørende ammunisjonslager) ved Fløan. Kort sagt virket det for de allierte styrkene som nærmest umulig å angripe «Tirpitz», med tanke på all beskyttelsen skipet fikk fra disse installasjonene, i tillegg til all beskyttelsen selve skipets artilleri og panser gav.
Flyraidene
Så snart britene fikk høre om at «Tirpitz» lå i Fættenfjorden, startet flyangrepene. Det var risikable oppdrag utført av vervede, unge menn fra Nord-England og Skottland. Med den store bombelasten hadde ikke flyene mulighet til å ta ombord mer drivstoff enn at de kunne lette fra basen på Shetland, bombe «Tirpitz», og deretter dra direkte tilbake til basen.
De første luftangrepene ble foretatt av ni Halifax bombefly, og fem Short Stirling. Disse tok av fra basen i Lossiemouth i Skottland, og rundt midnatt 30. januar 1942 prøvde de å bombe «Tirpitz» – uten hell. Flyene kom ut for tåke, som gjorde det svært vanskelig å gjennomføre presisjonsbombingen. Flyene dro tilbake til basen, uten å ha vært i nærheten av den tyske Kriegsmarines stolthet. En av Halifaxene gikk tom for bensin på tilbaketuren, og måtte nødlande i havet utenfor Aberdeen. Alle ombord overlevde.
Det andre angrepet ble foretatt sent på kvelden den 30. mars, men disse kom også ut for tåke, og da måtte 34 Halifaxer så si slippe bombene sine i blinde. Det gikk som det måtte, og «Tirpitz» var uten en skramme. Tilbaketuren ble et mareritt, særlig på grunn av at flere at flyene var truffet av tysk luftvernild, samt det iskalde været som forårsaket ising. Seks Halifaxer og 42 mann ble drept av forskjellige grunner; noen ble skutt ned av luftvernet, og noen måtte nødlande i åpent hav. De som kom seg inn over land hadde selv bare noen få liter bensin igjen. For disse kunne det ha stått om minutter.
27. april kom et nytt forsøk, og 43 bombefly lettet fra Kinloss og Lossiemouth (mange av dem ombygget for å kunne ta med anti-ubåtminer). Det skal ha vært tilsammen 58,2 tonn bomber og miner med. Det ble fullstendig panikk på Skatval da flyene slapp bombene fra 8000 fots høyde. Forfatteren og historikeren Egil Christophersen beskriver kaoset som fulgte i bygda slik:
«Det ble et inferno av lys, bråk og brann fra eksploderende bomber, lyskastere og sporlys. Folk som bodde i nærheten løp ned i kjellerne, og det var det eneste rette, for selv som ikke huset fikk en fulltreffer, var det mange glassruter som sprang og fylte stuer og soverom med glassbiter. Husdyr som oppholdt seg i nærheten ble vettskremte, og mange av dem ble ødelagt for alltid.»
Fem fly ble skutt ned under angrepet. Ett fly nødlandet på mirakuløst vis på innsjøen Hoklingen, og alle ombord overlevde. Andre fly nødlandet, men tok av igjen, og kom seg med nød og neppe tilbake til Skottland med fly som var som sveitseroster – altså ganske gjennomhullede.
28. april foretok britene en fotorekognosering, og denne viste at «Tirpitz» var, fortsatt, fullstendig uskadd. Samme natt skulle man atter en gang bombe skipet, denne gang med 34 fly. Resultatet ble slik det pleide: To Halifaxer ble skutt ned, og «Tirpitz» var ikke nevneverdig skadet av angrepet. Fire fly styrtet, henholdsvis sørvest for Flornes stasjon, Kaldådammen, Borråsdammen og Borråsgårdene, alle i Hegra.
Etter luftangrepene begynte både tyskerne og NS å se seg grundig lei av all motstanden blant befolkningen i fylket, men fylkesmann Torbjørn Eggen prøvde å unngå skyting slik som i Nordland og Sør-Trøndelag, og de som senere ble arresterte slapp med relativt korte straffer. Noen av de arresterte var mistenkte for å ha spionert på «Tirpitz», og dette var ikke helt grunnløs. For utenom «Theta» var det flere spioner i området som tok bilder av «Tirpitz».
Siste angrepsforsøk
De allierte flygerne hadde gitt opp håpet om å noensinne kunne senke «Tirpitz» fra luften, og operasjonslederne bestemte seg for å prøve å senke skipet med miniubåter (med to-manns besetning), kalt «Chariots». Disse miniubåtene var testet i England, og de var drevet av elektrisitet. Besetningen var ikledd dykkerdrakter slik at de kunne holde seg flere timer under vann. Miniubåtene var utstyrt med tidsinnstilte sprengladninger som kunne bli festet til skipsskroget ved hjelp av magneter.
Leif Larsen («Shetlands-Larsen») ble utpekt som leder for transportoppdraget, og skulle smugle inn to slike ubåter med skøyten MK «Arthur». Skøyten stevnet ut fra Shetland den 29. oktober. De to miniubåtene ble oppbevart på dekk frem til man nærmet seg Norskekysten, og ble så tatt på slep, under vann, i tykke stålwire. Etter å ha kommet forbi en tysk kontroll ved innløpet til Trondheimsfjorden, slet miniubåtene seg. Forsøk på å dykke etter ubåtene var mislykkede, og hele operasjonen måtte avblåses.
Like etter forlot «Tirpitz» Fættenfjorden og fortsatte nordover. «Tirpitz» ble senket 12. november 1944 ved Håkøya utenfor Tromsø av britiske Avro Lancaster bombefly.
Det er ikke noen tvil om at det er mye historie og mye som skjedde under andre verdenskrig i Fættenfjorden. Jeg fikk også noen fine naturbilder av Fættenfjorden i et magisk lys denne ettermiddagen! I tillegg til å lese de norske linkene jeg har delt her, vil jeg også anbefale å klikke videre til de engelske versjonene på wikiepdia, da de inneholder mye mer informasjon! Her finner du også et bilde av «Tirpitz» liggende i nettopp Fættenfjorden!
Siste kommentarer: