Hagland festning

På fredagen gikk turen til Hagland festning etter at jeg hadde fricampet ved Sandtjørn, et lite vann få kilometer fra fortet som het MKB 10/504 Haugesund under andre verdenskrig. Det betyr at det var et marinekystbatteri, det eneste i Haugesund og Karmøy. Batteriet var først satt opp på Hellestø i Stavanger i april 1940 (MKB Bismarck), men etter at 17 cm batteriet i Stavanger (MKB 3/504 Kvittingsöy) var ferdig ble 15 cm batteriet satt opp på Hagland (MKB 10/504 Haugesund) i oktober 1940. De fire kanonene som var av typen 15 cm SKL/45 hadde en rekkevidde på 17.000 meter. Prosjektilene veide 45,3 kilo og man hadde med disse kanonene en skuddtakt på 4-6 skudd per minutt. Man kunne dog klare en enda høyere skuddtakt over en kort tid. Dette er en skipskanon som ble designet i 1906, ble produsert i 1908 og var i tjeneste av Tyskland frem til 1945. Akkurat disse kanonene på MKB 10/504 Haugesund fikk dog et nytt liv på Fjøløy fort rett etter krigen, da deres 21 cm Mörser 18 ble byttet ut. Dette var dermed hovedskytset på Fjøløy fort frem til de ble erstattet med 12,7 cm SKC/34 i 1959.

Hagland festning, eller MKB 10/504 Haugesund hadde også 8 stk 2 cm FLAK luftvernkanoner, i 1943 også 4 stk Flak C/30 og 4 stk 2 cm Madsen luftvernkanoner. Luftvernkanonene ble dog erstattet av henholdsvis 4 stk 2 cm Oerlikon og 4 stk 2 cm Flak 38 luftvernkanoner i 1945. Til nærforsvar hadde fortet 2 stk 5 cm KwK, en 7,62 cm FK, 2 stk 5 cm BK, 2 stk F1W og 8 stk Abwehr-Flammwerfer 42 og 7 stk sMG og 2 stk MG. I tillegg var fortet i 1945 satt opp med 2 stk 60 cm lyskastere og 2 stk 150 cm lyskastere. Det manglet med andre ord på skyts og våpen på dette marinekystbatteriet på Hagland! I dag ser det ut til at Hagland festning brukes som “opplevelsessenter” hvor man kan overnatte, ha en masse aktiviteter i området. Overnattingen kan blant annet foregå i selve kommandobunkeren hvor det er tilrettelagt for å overnatte. Området bærer derfor litt preg av dette.

Men det er også tilrettelagt for at slike som meg kan komme på besøk og ta en nærmere titt på fortet. På vei inn til området (og en port) står det informasjon om åpningstid og hva det koster å komme inn. Åpningstiden er 9-21 og det koster 35 for voksne og 25 for barn. Man betaler med Vipps. Det er satt opp informasjonsskilter med nyttig informasjon på strategiske steder rundt på området. Jeg stoppet opp ved porten for å ta bilde av “betalingsinformasjonen” så jeg skulle få gjort opp for meg før jeg forlot stedet. Jeg fulgte skiltene for parkering på vei inn til området, men litt usikker på hvor jeg skulle parkere. Det hadde regnet ganske mye tidligere på dagen, så det var ingen besøkende denne fredagen. Men jeg endte opp med å parkere bobilen nede i “dumpa” nedenfor en av kanonstillingene. Jeg regner med at det var der det var meningen at man skulle parkere. Etter aktiviteten å dømme, var det kanskje det samme hvor jeg parkerte. Nå kunne jeg selvfølgelig bli overrasket over storinntrykk i løpet av dagen.

Siden man er på tur med “hytta på hjul” så benyttet jeg anledningen til å spise lunsj og ta med det nødvendige i fotoryggsekken før jeg ruslet ut av bobilen for å ta Hagland festning, MKB 10/504 Haugesund i nærmere øyesyn. Rett ovenfor der jeg hadde parkert bobilen var den første stillingen for de fire 15 cm SKL/45 kanonene til fortet. Med tilhørende bunker og vannreservene var også i bygget rett ved siden av. Hovedbatteriet med de fire 15 cm SKL/45 kanonene hadde gasstette overtrykksoppholdsrom og surstoffapparater slik at batteriet kunne betjenes selv under et gassangrep. Det forklarer de ganske seriøse/omfattende bunkerne i forbindelse med kanonstillingene. Bunkeren i forbindelse med selve kanonstillingen hadde virkelig fått medfart. Det er dog ikke noe som skjedde i løpet av andre verdenskrig, men derimot at det norske forsvaret har hatt øvelser med sprengstoff i årene etter krigen. På informasjonsskiltet til kanon 1 kan man lese:

Stilling for hovedkanon #1

I denne stillingen var plassert Nr. 1 av kystfortet sine fire 15 cm hovedkanoner. I tysk benevning ble skyts nummerert fra høyre når en ser i hovedskuddsretning.

De tyske Krupp kanonene som var installert her var opprinnelig konstruert for bruk på skip i første verdenskrig, men ble senere modifisert for landbasert plassering i mellomkrigsårene etter tillatelse fra den allierte kontrollkommisjonen.

Dette batteriet med sine 4 kanoner var opprinnelig installert på øyen Fehmarn i Østersjøen som “Batterie Bismarck”. Etter invasjonen ble det først midlertidig oppsatt på Hellestø ved Stavanger og deretter flyttet til Hagland, hvor det var klart fra oktober 1940.

Stillingen består, i tillegg til selve kanonplattformen, av en sammenhengende bunker i bakkant. I denne bunkeren var det plass for ammunisjon og mannskap. I ringmuren for kanonen, mot nord, ser en kabelrester som kommer opp i en nisje for en koblingsboks – her var samband til kommandobunker tilkoblet.

I tilknytning til kanonstillingen var det også en gasstett dekningsbunker med køyeplass for 12 mann og en tømret boligbrakke. Boligbrakken var ca 10 x 9 meter og  bestod av 3 rom, hvorav 1 vaskerom og 2 soverom med 15 køyer. Dette gir en indikasjon på antall mannskaper som var tilknyttet en slik kanonstilling.

I tillegg til sin primære oppgave med å hindre adgang til kysten for fiendens skip, hadde batteriet til sekundær oppgave å dekke eventuelle landgangsområder innenfor en rekkevidde på 17 km. I denne rollen kunne de 4 kanonene levere omtrent 1 tonn sprengstoff i minuttet til bakkemål for eksempel i Haugesund eller andre utsatte steder. Denne sekundære rollen ble såpass viktig mot slutten av krigen at bunkerne ble bygd om for at alle kanoner skulle kunne benyttes fullt ut i 360 grader. Opprinnelig var krav at minst en kanon i et hvert tysk kystbatteri kunne dekke omkringliggende landområder, hvilket var oppfylt for kanon Nr. 2 her.

Denne bunkeren sin dårlige tilstand i dag er ikke et resultat av aksjoner under andre verdenskrig, men av norske styrkers øvelse md sprengstoff i årene etter krigen.

FAKTA:

Kanonmodell:
15 cm Schnellade-Kanone L/45 (S.K.L/45)

Montert på:
15 cm Mittel-Pivot-Lafette C/1913 (15 cm M.P.L.C/1913)

Skuddvidde: 17.000 m
Skuddtakt: 4 – 6 skudd/min
Utgangshastighet: 835 m/s
Prosjektilvekt: 45,3 kg
Sideretning: 360 grader
Elevasjon: – 4 grader / + 45 grader

Så går turen videre til kanon 2, denne fremstår som en mindre stiling, men det kan nok også være fordi det norske forsvaret har hatt øvelser med sprengstoff. Men her er det åpenbart noe som mangler og som har blitt planert ut når området skal tilrettelegges for privat bruk. Så selve bunkeren i forbindelse med kanonstillingen fremstår å være borte eller hvis man ikke tenker seg om, så tror man umiddelbart at den aldri har vært der. Jeg ble litt lurt av dette og begynte etterhvert å lure på hvor det hadde blitt av den fjerde kanonstillingen. Ved første øyekast “stemplet” jeg denne kanonstillingen som en “mindre kanonstilling” til bruk for en mindre kanon av noe slag og ikke en stillingene til hovedskytset. Den gasstette bunkeren er dog intakt rett ved siden av, fint kamuflert inn i terrenget. Det er fort gjort når man er på tur og ikke nødvendigvis har med seg et kart som viser en oversikt over de forskjellige stillingene, men bare går fra stilling til stilling. Her er det jo mulig å gjøre det uten å måtte følge veien også, siden det ikke er like kupert som f.eks på Vikene kystfort.

Kanon 3 har også fått unngjelde for det norske forsvarets øvelse med sprengstoff ser man. Her er det ikke mye som har fått stått i fred skjønner jeg. Jeg tok ikke turen inn i denne bunkeren. Men en tur opp på kanonbunkeren måtte jeg selvfølgelig! Her ser man også tydelige spor av “leken” med sprengstoff. Deriblant i bakkant av selve kanonplattformen der det har blått hull i taket på selve bunkeren. Så det er ikke noen tvil om at her har det vært store krefter i sving når man har hat øvelser med sprengstoff i etterkrigstiden! Når dette skal ha skjedd, har jeg derimot ingen formening om.

Men selv om det har vært øvelser i bruk av sprengstoff i bunkerne tilhørende kanon 1, kanon 2 og kanon 3, er de ikke så ødelagt at man ikke får et godt inntrykk av hvordan de har vært. De er ikke sprengt i fillebiter og lagt i grus, som de kanskje godt kunne ha blitt gjort hvis man klinte til. Eller er det det de har prøvd på, men ikke klart å få til? Jeg husker jo at danske ingeniører hadde prøvd å sprenge den ene bunkeren av typen Regelbau S561 til Tirpitz – Vogelnest batteriet i Blåvand, Danmark i fillebiter. Men måtte gi opp da de ikke var i stand til å sprenge i stykker bunkeren med 3,5 meter tykke veggene! Så da ble det museum isteden. Nå er det riktignok ikke de samme dimensjonene på bunkerne her på Hagland festning.

Videre gikk turen til en sekundær kommandopost / observasjonsbunker. Denne har heldigvis fått lov til å stå i fred, hvis ikke hadde det nok vært en stor fare for at den hadde blitt lagt i grus. For så veldig kraftig er den ikke, selv om den ikke er bygget så lett som den sekundære kommandoposten / observasjonsbunkeren til Vikene kystfort. Men fra sjøsiden er den utrolig godt kamuflert og gjør ikke stort ut av seg. Det er i grunn bare et lite overbygd tak og man har en “sprekk” i fjellet å se ut igjennom. Men man har en fantastisk utsikt herfra. Enda bedre når man står på toppen av bunkeren selvfølgelig. Men da ruver man en smule i terrenget og er ikke veldig godt skjult for fienden som måtte lure ute i det åpne hav. Skulle man her oppdage ukjent eller et fiendtlig skip, så hadde det nok ikke tatt lange stunden før MKB 10/504 Haugesund hadde åpnet ild med en eller flere av de 15 cm SKL/45 hovedkanonene og sprengt båten i fillebiter. Men det forutsetter at målet er innenfor rekkevidden som er på 17.000 meter.

Rett i bakkant av kanon 3, mannskapsbunkeren og den sekundære kommandoposten som ligger nærmere vannet selvfølgelig finner man en stilling for luftvern. Hagland festning, MKB 10/504 Haugesund hadde ikke mindre enn åtte luftvernkanoner, 2 cm FLAK av litt forskjellige typer i løpet av krigen. I 1943 var det 4 stk 2 cm Flak C/30 og 4 stk 2 cm Madsen, mens i 1945 var disse erstattet med 4 stk 2 cm Oerlikon og 4 stk 2 cm Flak 38. Jeg vet ikke hvor vanlig det var å ha så mange som 8 luftvernkanoner på et fort. Men her var åpenbart tyskerne opptatt av å beskytte dette fortet for enhver pris. Og det er ikke noen tvil om at trusselen fra lufta ble bare større og større jo lengre ut man kom i andre verdenskrig. I starten av andre verdenskrig anså man vel mer eller mindre ikke trusselen fra lufta som en veldig stor trussel i det hele tatt?

Så kommer man til slutt til det som er kanon 4 på Hagland festning. På dette tidspunktet trodde jeg dette var kanon 3, så jeg ble en smule forvirret og lurte på hvor den fjerde kanonen hadde gjort av seg. Men jeg konkluderte etterhvert med at den “mindre stillingen” var en av de fire. Når man tar en nærmere titt på den, så ser man at deler av bunkeren er sprengt bort og at det er nok det som lurte meg der og da. Men alle de fire stillingene til hovedskytset på Hagland festning er på plass og intakt. Eller ihvertfall delvis intakt, med tanke på skadene stillingene har fått i forbindelse med forsvarets øvelse med sprengstoff. Men den bunkeren til kanon 4 ser ut til å være mer intakt enn de tre første. Men her må man ha fjernet noe masse, eller har det tidligere vært en trapp opp? Inngangen til bunkeren på baksiden er ihvertfall langt oppe og i “løse luften”. Det samme gjelder veien opp til bunkeren på høyre side. Men hvis man tar en nærmere titt på bildene, så ser man restene av en trapp på høyre side av bunkeren. Men den har nok blitt fjernet eller sprengt bort for alt hva jeg vet.

Utover det, ser bunkeren og stillingen til kanon 4 ut til å være i bedre stand enn hva som er tilfelle for kanon 1, kanon 2 og kanon 3. Men før jeg tok turen opp på toppen av kanon 4, som naturlig nok ikke var mulig fra baksiden, tok jeg en tur til bunkeren som lå rett nedenfor på venstre side. Som var tilfelle med alle de andre kanonstillingene også. Dette var en av de fire gasstette mannskapsbunkerne som man også oppbevarte ammunisjon i. Fra denne bunkeren går det også en løpegrav ned til en MG-bunker som ligger rett nedenfor. Her var inngangen såpass smal at jeg ikke trodde at jeg skulle være i stand til å komme meg inn. Så jeg startet med å ta noen bilder utenfra og inn. Men jeg ville jo aller helst helt inn i bunkeren, så jeg presset meg bokstavelig talt inn mellom murveggene. Det var bare om å gjøre å holde armene så høyt som mulig, for det var smalere ned mot bakken.

Herfra hadde man en fantastisk utsikt sydover på fortet. Taket i denne bunkeren var ikke betong, planker eller stål for den saks skyld, men derimot tømmer. Med betong og stein på toppen vil jeg tro. Selv om tømmerstokken akkurat ved inngangen begynte å se litt medtatt ut, så så tømmeret i taket inne i selve bunkeren ganske bra ut fortsatt etter alle disse årene. Jeg benyttet anledningen til å sitte inne i denne bunkeren og ta en liten pause før jeg skulle presse meg ut av den utrolig trange inngangen som rene fødselen. Så gikk turen rett opp til kanon 4. Det var ikke noe å lure på. Jeg var spent på hvordan denne kanonstillingen så ut, eller om den også hadde fått hard medfart av sprengstoff. Men den så faktisk mer intakt ut enn de andre tre kanonstillingene. Med et lite krater i midten av stillingen bare. Så noe har jo uten tvil foregått her også.

Men må si det er rent idyllisk når man tar en titt på de bildene jeg har tatt av kanon 4 og resten av Hagland festning for den saks skyld. Nå er det jo stille og rolig, idyllisk, grønt og fint og ikke minst det er overhodet ingenting som skjer her. Det hadde dog vært mer autentisk hvis det hadde vært noen kanoner i de forskjellige stillingene. Men jeg tipper det så litt annerledes ut og var litt annen stemning på fortet fra oktober 1940 og frem til krigens slutt. Uten at jeg har fått med meg at det skal ha vært noen trefninger på dette fortet. Men først var på en av de høyere punktene på fortet, skiftet jeg til 70-300 mm tele for å ta litt nærbilder av stillingene rundt i området. Både de stillingene jeg allerede hadde besøkt, kommandobunkeren som jeg snart skulle opp til og ikke minst et par stillinger som jeg valgte å nedprioritere å ta gåturen til. Det ser ut til at disse to stillingene var to luftvernstillinger for 2 cm FLAK. Det hadde selvfølgelig vært veldig interessant å tatt nærbilder av disse stillingene også, men jeg valgte å prioritere å ha god tid til kommandobunkeren blant annet. Klokka går sakte men sikkert mot stengetid.

På vei opp til kommandobunkeren passerer jeg en hytte som ser ut til å være mulig å leie via Novasol. Idyllisk til begge to med flott utsikt ikke langt fra kommandobunkeren. Like etter dukker det også opp en bunker i skogen som ser ut til å være en ganske liten bunker med bare ett rom. Den har åpenbart blitt brukt til overnatting på et eller annet tidspunkt med køyeseng her fortsatt. Lys og strøm skal det også ha vært på et tidspunkt. Jeg har litt utfordringer med sola når jeg skal ta bilder av inngangen til kommandobunkeren på baksiden, men når jeg får gjemt meg delvis bak et tre og får skjult sollyset mest mulig bak grenene på dette treet, er det mulig å få tatt noen brukbare bilder. På et tre utenfor kommandobunkeren har det blitt satt opp et informasjonsskilt, og der kan man lese:

Kommandobunker

På toppen av denne høyden, Svehaug (52 m.o.h.), ligger “kommandotårnet” som det kalles lokalt.

Bunkeren er skutt ned i fjellet, og på avstand ser en kun silhuetten av taket på øverste utkikksnivå som gir fri sikt i 360 grader.

I forkant av høyden er det laget en stilling for en 6 m stereo avstandsmåler av fransk fabrikat. For avstandsmåling fantes det også en stor kikkert på peilestativ tilgjengelig.

Kommandobunkeren hadde også radiokontakt med en observasjons- og ildledningsavdeling på øya Røvær, 10 km sør-vest for Hagland, som var bemannet av 8 mann fra august 1940.

Kommandobunkeren inneholdt avdelinger for observasjon, ildledning, telefonsentral, radiorom med sender/mottaker og hvilerom med køyeplasser for 12 personer. I tillegg var 2 mindre rom i bruk for sanitetsvakt og vakt/nærforsvar.

En kan se en standardisert pansret luke for vaktens skyteskår når en kommer inn i bunkeren. Legg også merke til utsparinger for antenner på begge sider i gangen og store ventilasjonskanaler for tilluft til rommene.

Fra innerste rom på høyre (styrbord) side finner en stigtrinn opp til en typisk maskingeværstilling for nærforsvar. Slike skytestillinger benevnes “Ringstand” eller “Tobruk” i tysk bunkerterminologi, og er ganske utbredt sammen med forskjellige bunkertyper.

FAKTA:

Av alle nærmere 15 store og små kystfort i Haugesund-regionen var “MKB Haugesund” her på Hagland det eneste som var bemannet av den tyske marinen sitt artilleri. Øvrige kystfort i regionen var bemannet av den tyske hær som hærkystbatterier (HKB).

Som marine batteri var “MKB Haugesund” det eneste kystfortet som var utstyrt med artilleri egnet til reelt å bekjempe mål i bevegelse langt ute på havet, i tillegg til mål på omkringliggende landområder innenfor en avstand opp til 17 km.

Tilgjengelig utstyrsnivå for ildledelse gjorde at batteriet kunne operere med samlet ildgivning av samtlige 4 kanoner mot et felles mål eller eventuelt i to grupper mot to ulike mål.

(MKB = Marine Küsten Batterie)
(HKB = Heeres Küsten Batterie)

Når jeg går opp til inngangen til kommandobunkeren er det en lukket tredør i åpningen og ikke en panserdør som jeg egentlig hadde forventet. Men jeg regnet med at den skulle være låst. Men her var det jaggu bare å åpne døra og rusle inn. Selv om det så ut til å være el-anlegg i bunkeren, var det ikke tegn til å være noe “aktivitet” nå. Så lommelykt og blitz måtte brukes som vanlig. I bunkeren var det flere rom som var satt opp med køyesenger, så det virker som det fortsatt er bruk av anlegget som “opplevelsessenter” eller lignende. Når jeg kommer til “nedre observasjonspost” er det en rekke gassflasker som er seriekoblet. Det er derfor tydelig at det brukes ganske mye gass i anlegget til oppvarming. Det hadde selvfølgelig vært interessant å tatt turen lengre inn i dette rommet og tittet ut igjennom vinduene i observasjonsposten, men jeg tok rett og slett ikke sjansen å klatre opp mellom disse gassflaskene. Så turen gikk derfor videre oppover i kommandobunkeren.

I det øverste rommet / observasjonsrommet hvor man kan se rundt i 360 grader i alle retninger var det gjort noen endringer fra krigens dager. Her har det blitt murt opp og montert noe som ser ut som gassovn/peis i midten. Det er krakker rundt hele veien med tepper på så det er mykere å sitte på. Det er også borte i den ene kroken satt opp en del elektronisk utstyr som ser ut til å være routere, nettverk, webkamera og slike ting. Det ser ut til at dette webkameraet filmer ned mot der avstandsmåleren stod tidligere. Da har man også oversikt over ganske stor del av resten av området til Hagland festning. Her kan man trygt si at det var tilrettelagt for en pause. Så jeg ble sittende på krakken oppe i kommandobunkeren litt og tok livet med ro.

Etter en liten pause tok jeg turen ut av kommandobunkeren og lukket døra igjen etter meg selvfølgelig. Etterlat kun fotspor, nå gjorde jeg vel ikke en gang det inne i selve kommandobunkeren. Deretter gikk turen opp på fremsiden og toppen av kommandobunkeren. Det går en sti på høyre side av kommandobunkeren. Det er bare å følge rekkverket / tauet til du er oppe på toppen av kommandobunkeren. Her er det blitt montert ganske mye lys utvendig. Tipper det er litt av en skue i mørket. Det er ikke så vanskelig å se at det bare er den øverste “hatten” som synes som en silhuett av toppen av kommandobunkeren på avstand. Resten av kommandobunkeren er ganske anonym og lite fremtredende som man ser. Det ser man jo også på de bildene jeg tok med tele fra toppen av kanon 4. Men jeg må si at det er ganske mye “rot” her i form av kabler og lamper.

Nede foran kommandobunkeren der den franske 6 m stereo avstandsmåleren har stått står det i dag to badestamper. Tenker det er ganske idyllisk å sitte “i bløt” her med den utsikten man har ut over Hagland festning og Nordsjøen! Idyllisk var det også nå med sola sakte men sikkert på vei nedover. Det skapte noen utfordringer for meg, men ikke noe værre enn at jeg jobbet meg utenom det eller redigerte bort “problemene” i etterkant. Men mens jeg drev og tok bilder av det øverste nivået av kommandobunkeren klarte jeg å miste øyemuslingen (DK-21) til mitt Nikon speilreflekskamera. Jeg klarte ikke å finne den selv om jeg prøvde å lete litt etter den også. Så det er mulig jeg mistet den på et litt tidligere tidspunkt, men ikke la merke til det. Eller så ramlet den nedi en eller annen sprekk et sted. Men jeg har mistet den så mange ganger nå at jeg har kommet ut av tellinga. Jeg har med meg flere i reserve for å være på den sikre siden. Og det er lenge siden jeg slutta å kjøpe den originale fra Nikon, det hadde blitt ganske mye unødvendig penger i løpet av et år. Nå kjøper jeg kopier på ebay for noen få kroner stykket.

Når jeg nå først var på det uten tvil høyeste punktet på Hagland festning, var det også en gylden mulighet til å få på 70-300 mm objektivet og ta litt bilder på avstand av de forskjellige stillingene man ser herfra. Og det er jo absolutt alt av stillinger som har en eller annen form for kanon. Med unntak av områdene rett i forkant av de sekundære kommandopostene da. Sånn i ettertid angrer jeg litt på at jeg ikke prioriterte å ta turen til de to luftvernstillingene også, men det er ikke mye å gjøre med nå. Jeg får prioritere det hvis jeg tar turen innom Hagland festning på et senere tidspunkt. Jeg har riktignok noen bilder av dem tatt med 300 mm på avstand, men det er liksom ikke det samme som å være der og ta nærbilder av stillingene. Hadde været vært bedre hadde jeg hatt mulighet til å starte turen på Hagland festning tidligere, da hadde jeg ikke måttet prioritere pga klokka. Men det er sånt man ikke rår over. En ting er ihvertfall helt sikkert, jeg har ikke mye nytte eller glede av å rusle rundt på et fort når det plasker ned.

Under “lokket” oppe ved siden av det øverste observasjonsrommet i kommandobunkeren er Tobruk-bunkeren som ble nevnt tidligere. Den var faktisk opprinnelig igjenmurt, men den har de åpnet igjen og er i utgangspunktet slik som den var opprinnelig. Men det ligger et lokk oppå og jeg vet ikke om jeg hadde vært i stand til å løfte bort den steinen som ligger oppå uansett. For når jeg var der var jeg ikke klar over hva som befant seg under dette lokket. Jeg finleser ikke alt underveis og hadde heller ikke lest igjennom alle de 14 sidene på kystfort-forumet som omhandler dette fortet. Da kan man fort gå glipp av slike detaljer. På vei ned fra kommandobunkeren igjen tok jeg noen stemningsbilder med sola som i grunn ble ganske fine. Både av av stien/veien opp til toppen av kommandobunkeren, av baksiden av kommandobunkeren og hele området med bunkeren i bakkant av kommandobunkeren.

Nå trodde jeg i utgangspunktet at jeg var ved veis ende med turen rundt på Hagland festning, MKB 10/504 Haugesund. Men jeg fikk lyst til å ta en tur til den lille stillingen som lå oppe på den lille knausen langs veien. På vei dit fant jeg også en lavvo som begynner å se litt falleferdig ut. I tillegg til den stillingen på toppen av knausen som hadde en fin utsikt ned til der jeg hadde parkert bobilen, til kanon 1 og kanon 2, fant jeg også en annen mindre stilling for nærforsvar like ved. Når jeg da omsider var nede ved bobilen igjen, ble jeg litt nysgjerrig på skiltet “Hodeskallebunker”. Jeg lurte fælt på hva det var for noe, så jeg tenkte at jeg kanskje kunne rusle en liten tur til, det kunne vel ikke være så langt. Men det var det faktisk, for jeg endte opp helt ute ved vannet før jeg omsider fant noe som var av interesse. Og jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok turen helt ut dit. For den såkalte “hodeskallebunkeren” var jo utrolig fin. I tillegg til selve “hodeskallebunkeren” som kanskje minte litt om en hodeskalle der den stakk ut av fjellet, var det også en stilling for KwK rett nedenfor.

Jeg måtte dog bytte minnebrikke i kameraet, for her var det ikke plass til veldig mange bilder til før det var fullt. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg tatt flere hundre bilder bare her nede. Jeg tok selvfølgelig også turen inn i “hodeskallebunkeren” som i bunn og grunn var en sekundær observasjonspost, i likhet med den ved kanon 3. Denne var mye mer forseggjort og man kan vel ikke si at den var like godt kamuflert i terrenget. Men det var en utrolig fin bunker og med en unik form utvendig, derav kallenavnet “hodeskallebunker” på Hagland festning. Det ga meg også noen fine bilder av solnedgangen inne fra denne bunkeren, mens jeg speider ut over Nordsjøen etter fiender. Det eneste jeg så var en fiskebåt. Kanskje like greit?

Videre gikk turen til bunkeren for KwK, skjoldet hadde rustet mer eller mindre i stykker og hadde veltet og lå nede i bunkeren nå. Selve kanonen er nok historie for lengst. Inne i denne bunkeren hang det også et informasjonsskilt som man kunne lese:

Strandforsvar-stilling

Denne kanonstillingen skulle forsvare strandlinjen mot landgangsfartøy og lettere pansrede kjøretøy. Våpenet i stillingen var en 5 cm panserkanon fra stridsvognen Panzer III. En stridsvogn som ganske snart kom til kort mot stadig forbedret panser på russiske stridsvogner. Som følge av dette ble mer enn 1500 kanoner av denne typen omdisponert fra stridsvognbruk til statisk plassering etter hvert som utbyggingen av Atlanterhavsvollen krevde stadig mer våpenmateriell til festningsverkene.

Disse stridsvognkanonene ble montert på en spesialutviklet lavett og plassert enten i åpen stilling, feltmessig forsterket stilling, eller inne i en heldekkende bunker. Her er det bygget en feltmessig forsterket “Rs 65a” stilling for kanonen. Dekningsmuren på utsiden av kanonstillingen, som ikke er del av standard design, skjulte kanonen godt fra sjøsiden og dekket kanonmannskapet samtidig. Kanonen var ikke ment til å avgi ild mot sjømål.

MKB Haugesund fikk som flere større kystfort i Haugesundregionen tildelt to slike kanoner. Den andre kanonen ble plassert i samme type “Rs 65a” bunker ved Bleivikklubben fyr.

I tilknytning til kanonstillingen ligger også en observasjons- / kommandobunker med et oppholdsrom, som også delvis ble benyttet til ammunisjonslager. Det var også plassert en mindre lyskaster i tilknytning til denne stillingen.

FAKTA:

Kanonmodell: 5 cm KwK 38 L/42
Løp lengde: 210 cm
Utgangshastighet: 685 m/s    
Produsent: Rheinmetall-Borsig AG

Montert på Sokkellavett Bh. Sk. L. med skjold av doble panserplater
Elevasjon: – 9 grader / + 43 grader
Sideretting: 360 grader (redusert av dekningsmuren her)
Produsent: Karges-Hammer & Franz Garny

Bunkertype:    
Rs 65a – Ringstand für 5 cm KwK    
Betongvolum 35 kubikkmeter

(MKB = Marine Küsten Batterie)
(KwK = Kampfwagenkanone)
(Bh. Sk. L. = Behelfssockellaffette / Provisorisk sokkellavett)
(L/42 = Løpets lengde var 42 ganger kaliberet, altså 42 x 5 cm = 210 cm)

En ganske liten bunker som i all hovedsak rommet en 5 cm KwK 38 L/42 panservernkanon, men hadde også to rom, ett på hver side. Rommet til venstre var større enn rommet til høyre. I minst en av disse ble det nok oppbevart ammunisjon. I tillegg kunne man lese på informasjonsskiltet at oppholdsrommet i den sekundære kommandobunkeren ble også delvis benyttet som ammunisjonslager. Det var forøvrig en løpegrav mellom disse to bunkerne, så man kunne bevege seg fritt mellom disse to uten nødvendigvis å bli oppdaget av sjømål eller fiender som ville prøve seg på landgang fra sjøsiden. Men da ville nok kanonmannskapet på 5 cm KwK 38 L/42 være i full sving for lengst for å forhindre at dette skulle skje og ikke minst bli en vellykket landgang.

Jeg er utrolig glad for at jeg ikke droppet å utforske hva denne “hodeskallebunkeren” måtte være for noe. For da hadde jeg gått glipp av denne utrolige stillingen, med både en sekundær kommandobunker og ikke minst RS 65a bunkeren for 5 cm KwK 38 L/42 panserkanonen! Men nå hadde klokka rukket å bli 20.15 på kvelden og det var det på tide å rusle tilbake mot parkeringsplassen og bobilen. Jeg var på parkeringsplassen en 5-6 minutter senere etter en fin tur på Hagland festning i 6,5 time. Men det tok litt tid å få av seg alt og klargjøre for avreise. På vei ut fra Hagland festning var det forsåvidt flere små bunkere underveis som det kunne vært interessant å hatt noen bilder av, men jeg valgte å ikke stoppe for hver eneste av dem. Men jeg stoppet derimot ved en større bunker etter et stykke. Bunkeren var dessverre gjerdet inn og de eneste tillatte gjestene på den andre siden av gjerdet var sauene. Jeg har forstått det slik at dette var en ammunisjonsbunker.

Det kom forresten ikke noe storinntrykk på Hagland festning i løpet av fredagen. Jeg møtte faktisk ingen andre inne på området. Men før jeg forlot området var det på tide å Vippse over 35 kroner med en liten hilsen: “Takk for titten på Hagland festning”. Ifølge skrittelleren hadde jeg gått 5.275 skritt i løpet av denne fredagen. Noen ganger har man følelsen av at man har gått mer enn det skrittelleren viser riktignok. Jeg passerte porten på vei inn til området klokka 20.50. Hagland festning har åpent fra 09.00 til 21.00. Rett før jeg kom tilbake til hovedveien (Haglandsveien) stod det en bil parkert midt i veien. Jeg stoppet bobilen og bare ventet litt før det dukket opp ei dame og kjørte videre. Først trodde jeg kanskje det var en parkert bil for å sørge for at det ikke kom flere inn på området.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2019/06/29/hagland-festning/

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.