«

»

jun 08 2014

Skriv ut Innlegg

Oscarsborg festning

For seks uker siden satte jeg av hele dagen til å besøke Oscarsborg festning og de nærliggende batteriene og skansene. Vi startet på selve Oscarsborg festning som var det som var viktigst, og så skulle vi ta resten i nærheten om man hadde mer tid og energi igjen. For å komme ut til Oscarsborg festning må man ta ferga fra Drøbak. Vi måtte riktignok stå og vente en stund, siden vi misset en ferge med noen minutter. Men  været var pent og stemningen var høy. Jeg var på denne turen sammen med  to kompiser, han ene som selvutnevnt guide for anledningen. Det er utrolig gøy å besøke slike steder med en som har en del lokalkunnskap. Ellers er jeg vant til å lese meg opp på wikipedia og andre kilder på internett. Ute på stedene, er det bare å begynne å lete etter beste evne for å finne de tingene som er verdt å få med seg.

Jeg må innrømme at jeg ikke husker alle detaljene fra de forskjellige tingene iløpet av de 4,5 timene vi gikk rundt på Oscarsborg, men bildene sier vel det meste. Det var en utrolig fantastisk opplevelse og masse motiver å ta bilder av! Været var upåklagelig og jeg var utrolig glad for at jeg hadde med meg caps denne dagen. I utgangspunktet er det litt utrolig at det har tatt så lang tid for meg å komme meg ut på Oscarsborg. Dette var min første tur, og jeg drar gjerne ut igjen! Jeg kan også tenke meg at det er et ganske magisk sted om vinteren med snø og greier? Men jeg vil anbefale å ta med seg både mat og drikke når man skal ut til Oscarsborg, ellers blir du fort «flådd» i kiosken.

En ting som kanskje var litt kjedelig når vi var der ute, var at vi kom ikke inn i torpedobatteriet på Oscarsborg! Det var jo her de siste og avgjørende treffene som senket Blucher under andre verdenskrig kom! Det er forøvrig imponerende mange kanoner og ikke minst store kanoner på Oscarsborg! De største kanonene har en dimensjon på 28 cm (størrelsen på åpningen i løpet). Dette er ikke like stort som kanonene som man finner på Møvik fort og som stod på Vardås fort, men det er fortsatt utrolig imponernede! Dette er jo også en norskbygd festning med tyske kanoner! Litt artig at tyskerne ble senket med kanoner de har laget selv? Dette er også et imponerende velholdt og vedlikeholdt festningsanlegg! Her er alt på plass og intakt! Mer om Oscarsborg festning og de nærliggende batteriene og skansene fra wikipedia:

Oscarsborg festning er et festningsanlegg som fungerte som indre forsvarsring i Oslofjorden. Hovedfestningen, Oscarsborg, ble anlagt på Søndre Kaholmen i Drøbaksundet i 1855. Det viste seg snart at den alene var utilstrekkelig, og forsvaret ble bygd ut ytterligere med flere batteristillinger på begge sider av fjorden. I 1890-årene ble også Svelvikstrømmen i Drammensfjorden befestet, og dette ble også lagt under Oscarsborg festning. Festningen omfattet i 1905, da den var på det mest utbygde, Oscarsborg med torpedobatteri på Nordre Kaholmen, Husvik batteri, Kopås og Seiersten batterier på østsiden av fjorden; Håøya batterier på sørsiden av Håøya; Nesset batteri ved Storsand på vestsiden av fjorden og Svelvik befestninger. Oscarsborg festning er mest kjent for senkningen av den tyske krysseren «Blücher» den 9. april 1940. I dag er den militære virksomheten lagt ned, og festningen er åpen for sivile. Det er museum, utendørs scene i borggården, hotell, flere restauranter og spa på øya.

Tidlig historie

Drøbaksundet har gode, naturlige betingelser for forsvar. I 1628 ga Christian IV en krigsordinans om å oppføre et blokkhus ved Drøbaksundet, men ordren ble trukket tilbake året etter. Etter det svenske innfallet i Holsten 1643 ga kongen ny ordre om opprustning av kystfestninger i Norge. Da ble det bygget et blokkhus, antakelig på Søndre Kaholmen, sannsynligvis med 2-3 kanoner mot hvert seilløp. Etter 1650 var det ingen militær aktivitet her.

Først etter flåteranet i 1807 ble det igjen hodt vakt i Drøbaksundet, men da med fast stasjonerte kanonsjalupper. I 1814 fikk sekondløytnant B.N. Garben i oppdrag å anlegge tre batteristillinger ved Drøbaksundet. De ble lagt til Søndre Kaholmen (seks kanoner), Husvik på Drøbaksiden (fire kanoner) og på Nesset på Hurumsiden (tre kanoner). Den danske prins og nyvalgte norske konge, Christian Frederik inspiserte anleggene i juni 1814. Etter at Mossekonvensjonen var undertegnet ble stillingene nedlagt og skytset returnert til Akershus.

Oscarsborg blir til

I 1833 ble det opprettet fortifikasjonskomiteer ved alle festningsanlegg, også for stillingene i Drøbaksundet. Komiteene la fram sine konklusjoner i 1837 til Central-Commisionen for Norges Befæstningsvæsen. For Drøbaksundet var det flere forslag til utbygging, Central-Commisionen konkluderte med to forslag; festningsanlegg på Søndre Kaholmen, eventuelt på Småskjær. I 1844, like etter at han tiltrdte som konge, opprettet Oscar I en ny komite for å vurdere Central-Commisionens to forslag. Komiteen konkluderte året etter med at festningen måtte ligge på Søndre Kaholmen. Kostnadene ble anslått til 232 000 spesiedaler.

Første byggetrinn sto ferdig 20. november 1848. I desember 1852 ble resten av kanonene satt på plass i hovedfortet, og festningen var ferdig i 1853 med totalt 111 kanoner; «derav 73 fuldstore bombekanoner». Hoveddelen av festningen ble bygget etter prinsipper etablert av den franske general Marc René Montalembert. I Norden finner en tilsvarende festninger i Horten og Bomarsund på Åland. Festningen ble pga. Krimkrigen mobilisert i desember 1853. 80 artillerister og et musketerkorps holdt nøytralitetsvakt.

I 1855 ble festningen besøkt av kong Oscar I og den fikk da navnet Oscarsborg etter ham. Året etter ble Akershus nedlagt som operativ festning, og Oscarsborg overtok Akershus’ funksjoner. På det tidspunkt var Oscarsborg ansett som Nord-Europas mest moderne festning. Dette ry ble imidlertid kortvarig. Flere kriger ut gjennom midten av 1800-tallet førte med seg at våpenteknologien utviklet seg med rasende fart. Allerede i 1864 var Oscarsborg foreldet. Dette kom spesielt av utviklingen på artilleriets området. Det opprinnelige anlegget på Kaholmene var kun beregnet til forsvar mot angrep fra sjøsiden. Oscarsborg ville derfor kunne omgås og relativt enkelt bli erobret fra fastlandet ved en landgang på Nordre Kaholmen.

Modernisering og utbygging

I 1863 ble det nedsatt en komite som skulle utrede modernisering av Oscarsborg. «Christianiafjordkommisjonen», som den ble kalt, ga i 1865 sitt forslag til videre utbygging. Dette gikk ut på å sperre seilingsløpet vest for festningen med en undersjøisk sperring, en «jeté»; og å etablere flere batterier på øyene og på landsiden med i alt 39 kanoner.

Den fransk-tyske krig i 1870-71 bidro til å sette fart i saken. Nye moderne kanoner ble bestil fra England, og i mellomtiden fikk Søndre batteri byttet ut sine gamle forladekanoner med moderne skyts. Samtidig leverte Ingeniørbrigaden nye og oppdaterte planer for modernisering. I 1887 ble Forsvaret omorganisert, og Artilleriet ble delt i to våpengrener; Feltartilleriet og Fæstnings- og bergartilleriet. Sistnevnte fikk hovedkvarter ved Oscarsborg, og kommandanten ble dermed også sjef for våpengrenen. Samtidig ble det opprettet en egen underoffiserskole, dette var forløperen til Kystartilleriets befalskole. I årene som fulgte økte konfliktgraden rundt om i verden og det ble åpnet for ytterligere nyetableringer rundt Oscarsborg.

Hovedbatteriet

Det ble i 1875 startet arbeid med å forhøye og utbedre festningsvollen foran det gamle hovedfortet, for å lage plass til det nye hovedbatteriet med seks kanonstillinger. Disse var tenkt oppsatt med seks 30,5 cm Krupp bakladningskanoner, modell 1877, men det ble bare levert én innen 1879. Den ble plassert til venstre i vestre del. Krangel om midler og disponeringer førte til at resten ikke ble bestilt og levert. De to andre stillingene på den vestre delen ble midlertidig oppsatt med to foreldede 26,5 cm Armstrong munnladningskanoner, mens de tre østre kanonstillingene ble stående tomme. Da man skulle fylle de tre tomme plassene i hovedbatteriet, fant man at neste generasjons kanoner var blitt såpass dyre at man ikke lenger hadde råd til samme kaliber som var anskaffet tidligere. Det ble derfor bare kjøpt tre 28 cm-kanoner, også disse produsert av Krupp. De første delene ankom med dampskip fra Tyskland i februar 1892, men alle kanonene var etter en serie omstendigheter først på plass i mai 1893.

Østre strandbatteri med sine fire originale 16,7 cm palliserkanoner som har stått i batteriet siden 1878, Østre batteri med originaloppstilling fra 1870-tallet, Søndre batteri som er anlagt på restene av det gamle søndre batteri fra 1870-årene. I forbindelse med krisen i unionen (konsulatsaken) ble festningen mobilisert den 10. september 1895 og var i ti dager fullt oppsatt med 760 soldater. Festningen ble på ny mobilisert i 1905, med en krigsbemanning på 1 800 soldater; fra 13. september til 11. oktober.

«Fugleredet» og «Ekornredet» Dette er to kanonstillinger på Nordre Kaholmen. De er runde og ganske små, derav navnene. Fugleredet lå på østsiden av øya, og sto ferdig i 1893. Det var opprinnelig satt opp med to hurtigskytende 5,7 cm Finspongkanoner. Allerede året etter ble disse skiftet ut med to 5,7 cm Cockerillkanoner. Kanonene ble faset ut i 1934, og ble fjernet under siste verdenskrig. På 1950-tallet ble stillingen posisjon for en 40 mm luftvernkanon. Ekornredet var på vestsiden av øya, og sto ferdig i 1894. Det overtok Finspongkanonene fra Fugleredet. Kanonene ble fjernet under krigen, og stillingen er i dag nesten fullstendig tildekket.

Torpedobatteriet

Et nytt torpedobatteri ble ferdig i 1901. Det var dette batteriet under kommando av kommandørkaptein Andreas Anderssen som under oberst Birger Eriksens kommando gav «Blücher» nådestøtet 9. april 1940. Torpedobatteriet var unikt for sin tid med undersjøisk utskytning. Det bestod av en fjellhall over vann med tre utskytningssjakter sprengt ned under havflaten og tunneler ut mot fjorden øst for Nordre Kaholmen. Hver sjakt var utstyrt med to heisrammer som ble ladet over vann. Deretter kunne en ramme senkes ned til avfyringsposisjon. Etter skudd måtte den tomme rammen sveives opp før neste torpedo kunne senkes. Torpedorammene kunne dreies horisontalt slik at utskytningsvinkelen kunne forhåndssettes +/÷ 12,5 grader for å variere batteriets spredning. Torpedosikte var ganske primitivt, oppfunnet av en tidligere sjef i batteriet. Operatøren måtte gjette målets fart og sette dette i siktet. Deretter vente til målet passerte siktelinjen. Ved avfyring ble torpedoens trykkluftmotor startet og torpedoen gikk ut for egen kraft.

Jeteen og mineforsvarett

I årene 1874-79 ble jetéen bygget – en undervannsmur fra Kaholmene, via Småskjær til Hurumlandet. Den tvang all skipstrafikk til å seile det østre løpet mellom Kaholmene og Drøbak på østsiden av fjorden. Muren er ca. 1 500 meter lang og opptil 25 meter høy, øverst er den ca. 4 meter bred. Muren består av store stenblokker som ble sprengt ut på Hurumlandet og fraktet ut med lekter. Det vestre løpet forbi Oscarsborg skulle minelegges, og minemagasinet ble etablert i 1877 på Bergholmen sørvest for Håøya.

Anleggene ved Svelvikstrømmen

I 1891 fikk Oscarsborg kommando over batteriene og mineforsvaret av Svelvikstrømmen. Festningen fikk da som offisielt navn Oscarsborg og Svelvik befæstninger.

Anleggene på Håøya

Haubitsbatteriet ble påbegynt i 1894 og sto ferdig året etter. Ammunisjonslageret skal være Norges første bygning i armert betong. Batteriet var utstyrt med fire 28 cm Whitworth haubitser. I 1934 ble bateriet satt i mobiliseringsberedskap inntil Oslofjord festning sto ferdig. Det var ikke bemannet og ga ikke ild i 1940, men fire luftvernmitraljøser var i aksjon mot angripende fly. Kanonene ble sendt til omsmeltning i Tyskland i 1943.

Øvre toppbatteri ble påbegynt 1898 og sto ferdig året etter. Det var utstyrt med tre 12 cm kanoner rettet øst- og sørover. I 1916 ble batteriet forsynt med overdekket kommandoplass. I 1934 ble det tatt ut av beredskap. Kanonene ble demontert av tyskerne og sendt til Rørvik i 1940.

Nedre toppbatteri ble oppført i 1894-95. Det besto av åtte 12 cm bakladekanoner L/36 M1891, ombygd for nye affutasjer i 1901. I 1896 ble hovedorografen, sentralsiktet for hele festningen, satt opp på oversiden av batteriet. Batteriet ble tatt ut av beredskap i 1934. Kanonene ble demontert av tyskerne og sendt til omsmelting i 1943.

Varden luftvernbatteri ble bygd på det høyeste punktet på Håøya og sto ferdig i 1917 med to 7,5 cm Schneider-Canet feltkanoner i luftvernaffutasje, som såkalte «anti-ballonkanoner».

Ammunisjonslageret ved Tronstadbukta på østsiden av øya ble anlagt i 1894. Det består av fire moniermagasiner, kalt «krutthusene», som i dag er noen av de mest intakte og typiske av denne typen bygninger. Sør for magasinet, på Tronstadodden, ble det reist hus for oppsynsmannen. Dette disponeres i dag som fritidsbolig av HV 02.

Husvik batteri

Batteriet ble oppført i 1895 som bestrykningsbatteri for minefeltene. Det ligger på Drøbaksiden, i sjøkanten rett øst for Søndre Kaholmen. Batteriet var satt opp med to hurtigskytende 5,7 cm Cockerill kanoner. En stund var det også satt opp to 8,4 cm Krupp feltkanoner ved batteriet. Under kampene om morgenen 9.april ble det avfyrt ca. 30 skudd mot «Blücher», helt til kryssern fikk in en fulltreffer i batteriet, og det måtte evakueres.

Kopås batteri

Kopås batteri ligger i åssiden rett ovenfor og øst for Husvik batteri. Det ble bygget i 1898-1900, og var opprinnelig satt opp med tre hurtigskytende 15 cm Armstrong kanoner. Morgenen 9.april 1940 avfyrte batteriet over 20 skudd mot de angripende fartøyene. Kanonene ble demontert og fjernet av tyskerne i 1944, og de ble sannsynligvis sendt til omsmelting. I 1952 ble batteriet satt opp igjen med fire 10,5 cm SKC/32L kanoner, som opprinnelig hadde stått ved Blåmannen luftvernbatteri i Bergen. Kopåsbatteriet ble tatt ut av tjeneste i 1974. To av kanonene står fortsatt ved batteriet.

Seiersten skanse

Seiersten skanse ligger på åsryggen nord for Drøbak sentrum. Her ble Veisvingbatteriet oppført i 1894-95 med formål å styrke festningens sjøfront. Batteriet ble satt opp med tre 22,6 cm Armstrong forladekanoner, som opprinnelig hadde stått på Søndre batteri på Oscarsborg. Året etter ble batteriet forsterket med nok en Armstrongkanon, og i 1900 ble det bygget mitraljøsestillinger på østre travers. Kanonene ble fjernet i 1918 og batteriet ble bygget om til luftvernstillinger. 300 meter nordøst for Veisvingbatteriet ble Seiersten skanse bygget i 1898-1900. Dette er et såkalt lukket skanseverk, og var det største anlegget i festningen utenom selve Oscarsborg.

Heer skanse

Dette skulle etter de opprinnelige planene være tre anlegg nord for Seiersten skanse, på henholdsvis gårdene Heer, Haver og Solberg. I 1899 ga Stortinget bevilgning til anlegget på Heer, men de to andre kom aldri til å bli bygget. Heer skanse sto ferdig i 1901, og besto av to batteristillinger. Nordre batteri hadde plass for seks feltkanoner, Søndre batteri for tre posisjonskanoner, eventuelt to feltkanoner.

Skansen var bemannet under første verdenskrig fram til 1917. På 1960-tallet ble Nordre batteri solgt til Drøbak kommune for anlegg av Heer skole. Søndre batteri er intakt og vedlikeholdes av Heer velforening.

Stillingene på vestsiden

Nesset batteri ligger på vestsiden av Oslofjorden, rett nord for Slottet ved Storsand. Det ble anlagt i 1895 som bestrykningsbatteri for jetéen og minefeltene. Batteriet var utstyrt med fire 5,7 cm Cockerill hurtigskytende kanoner. Batteriet var bemannet i 1940, men deltok ikke i kampene 9.april. Kanonene ble fjernet en gang under krigen, men i 1953 ble batteriet igjen tatt i bruk som luftvernstilling, med to 40 mm kanoner. Leina batteri lå på toppen av Verpenåsen vest for Nesset. Det ble anlagt i 1917 med to 7,5 cm Schneider-Canet anti-ballonkanoner. Batteriet var foruten luftvern for festningen også ment å beskytte fabrikkene på Verpet; Nitroglycerinkompagniet og Norsk Svovlsyrefabrik.

Orografstasjonene

I 1907 ble det bygget fire observasjonsposter på hver side av fjorden. De var utrustet med hver sin orograf, og hadde telefonsamband med kommandoplassen. Stasjonene ble bygget på Sonsåsen nord for Son og på Stjernås mellom Kjøvangen og Hvitsten. På vestsiden av fjorden var det en på Barlindåsen og en nord for Elton gård nord for Filtvet.

Den 9.april 1940 var Stjernås bemannet, og rapporterte om de fiendtlige krigsskipene allerede klokken 0402. Under okkupasjonen var stasjonene flere ganger brukt av tyskerne. Etter krigen ble Sonsås og Barlindås solgt. Stillingen på Elton er intakt, men vanskelig tilgjengelig. Stjernås orografstasjon ligger lettere til, og vedlikeholdes av Vestby historielag.

Senkningen av Blücher

Under første verdenskrig var Norge nøytralt, og Oscarsborg var bemannet som en del av nøytralitetsvakten. Organisatorisk lå festningen fra 1853 under Akershus, og fra 1883 var det egen kommandant bosatt på Oscarsborg. I mellomkrigstiden ble festningen forsømt, på linje med resten av det norske forsvaret og på tross av stadige krav fra kommandanten, oberst Birger Eriksen, var bemanning og beredskap lav.

Den 2. april 1940 fikk festningen 450 nye rekrutter. Den 8. april klokken 23 ble kommandanten varslet om innkommende sjøstridskrefter, mest sannsynlig tyske (man visste ikke dette med sikkerhet), fra Sjøforsvarets overkommando, og klokken 2330 ble det varslet om at fremmede fartøyer hadde trengt inn forbi Fulehuk fyr og at det var kamper ute i fjorden. Ved midnatt ble det meldt at fortene Rauøy og Bolærne var i kamp med to fremmede krigsskip og at alle fyr var slukket. Kommandanten beordret ved midnatt alle Oscarsborgs kampledd besatt og gjort klare til kamp. Det var totalt 45 befal og 293 korporaler og menige – en rekke kampledd ble ikke besatt på grunn av mangel på personell.

Den 9. april klokken 0015 varslet oberst Eriksen politimesteren i Drøbak, som iverksatte evakuering av byen. Kl 0100 hadde kommandanten en samtale med major Færden på Bolærne. Man antok at de inntrengende krigsskipene måtte være tyske eller engelske. Klokken 0200 holdt regjeringen møte, og den var da klar over at angrepet var tysk, men det ble ikke gitt beskjed om dette til Oscarsborgs kommandant. Klokken 0338 meldte Filtvet fyr at to større, mørklagte fartøyer hadde passert, og at en ombord i vaktbåten Furu, som var så nær den tyske flåtegruppen at de holdt på å kollidere, hadde hørt tysk tale ombord. Klokken 0400 fikk kommandanten melding fra Stjernås om at tre kryssere og to mindre fartøy hadde passert 0358. Klokken 0418 ble det meldt fra Drøbak at fem skip, ett stort i tet og fire mindre påfølgende, var på vei innover.

På orografen i Hovedbatteriet satt fenrik K.W. Høie fra Drøbak. I de kritiske minuttene da Blücher nærmet seg, falt filamentene i trådkorset ut. Festningen var dermed uten avstandsmåler.[1] Til alt hell hadde oberst Eriksen tatt oppstilling i hovedbatteriet, «for at alle skulle kunne se hvem som hadde kommandoen og var ansvarlig». Eriksen hadde vært batterikommandør i 1905, og beordret nå avstand etter hukommelsen.

Klokken 0421 åpnet festningen ild med to kanoner; den tredje hadde man ikke folk til å bemanne. Avstanden til fartøyet ble anslått til 1 200 meter, og granatene på 345 kg traff. Første skudd var et signal til de andre batteriene, Kopås, Husvik og Seiersten på Drøbaksiden, og Nesset på Hurumsiden om å åpne ild. Kanonene på Oscarsborg rakk bare å avfyre ett skudd hver, på grunn av mannskapets uerfarenhet og Blüchers fart, men begge skudd traff og satte blant annet skipets kommunikasjonssystemer ut av spill, ammunisjons- og drivstofflagre i brann. Klokken 0425 ble Blücher truffet av to torpedoer fra festningens undersjøiske torpedobatteri, kommandert av den pensjonerte kommandørkapteinen Andreas Anderssen. Andreassen hadde tidligere vært sjef for batteriet og var nå innkalt av Eriksen til erstatning for daværende sjef som hadde et lenger sykdomsforfall. I ettertid har det vært diskusjoner om det var artilleriet eller torpedoene som avgjorde kampen. Den kan herske liten tvil om at de to torpedotrefferne midtskips hadde en betydelig innvirkning på utfallet. Klokken 0440 ankret Blücher ved Askholmene og sank ca. klokken 0623. De andre tyske fartøyene hadde da trukket seg tilbake sørover i fjorden.

Klokken 0745 begynte tyske fly å bombe festningen. Med avbrudd pågikk dette i ti timer; 42 tyske fly deltok og flere hundre bomber falt. Ett tysk fly ble skutt ned og flere skadet, og bombingen opphørte kl 18. Dagen etter, den 10. april klokken 9, ble festningen inntatt av tyske styrker. De tyske tap var totalt om lag 1 000 mann. På norsk side var det ingen militære tap, men to sivile kvinner i Drøbak ble drept.

Under den tyske okkupasjonen var festningen en del av forsvaret av Oslo, og fjorden var sperret med ubåtnett; disse ble åpnet ved passering av tyske konvoier. Festningen ble overtatt av hjemmefronten den 12. mai 1945. Inntil 1957 var kystartilleriet og festningen underlagt Hæren. Fra 1957 ble festningen som en del av kystartilleriet, underlagt Sjøforsvaret.

Dagens festning

Det militære aktiviteten på festningen er lagt ned og i dag forvaltes Oscarsborg av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk i samarbeid med kommandant Stein Erik Kirknes. Oscarsborg festningsmuseum er en viktig del av publikumstilbudet på stedet (underlagt Forsvarsmuseet) og har ansvaret for den historiske formidling og guidede turer.

Oscarsborg festning er et av Norges nasjonale festningsverk og åpent for publikum hver dag hele året, i tillegg til museum og de originale forsvarsverk er det i dag et spahotell med 190 sengeplasser, en kafé med lysstøperi, en gjestehavn med hyggelig havnekro og årlig 100 000 besøkende gjester. Oscarsborg er populært som sommersted i sommerhalvåret og kurs- og konferansested i vinterhalvåret. Oscarsborgoperaen som setter opp opera i august hvert år er også viktige bidragsytere til å sette stedet på kartet som en spennende kulturarena.

I 2013 ble det etablert et veterankompani på festningen, Oscarsborg Garnisons Compagnie. Kompaniet jobber i samarbeid med Kommandanten og brukes til sermonielle oppdrag. Soldatene har blant annet tjenestegjort i Libanon, Makedonia, Bosnia og Kosovo. Kompaniet ledes av Kaptein Kim Torgersen.

De to Armstrong-kanonene som sto i den vestlige delen av hovedbatteriet ble rigget ned og solgt som skrap på 1950-tallet. På disse standplassene står det i dag to lademekanismer som ble brukt til eksersis.

Den ene 30,5 mm Krupp-kanonen fra 1879 som også tilhørte den vestlige delen er bevart. Den er i dag kjent under navnet «Metusalem», og på løpet av denne ser en store sår etter beskytningen fra «Lützow» 9. april 1940. Kanonen var tatt ut av bruk før 9. april 1940.

9. april 2014 ble Oscarsborg festning fredet av Riksantikvaren.

Kuriøse detaljer

Da de nye, store 28 cm kanonløpene skulle losses om i Christiania i 1892 falt det ene i sjøen. Det ble hevet etter én måned og på folkemunne ble kanonen døpt «Moses», som betyr «den som er tatt opp av vannet».[3] Avisene fant det naturlig at også de to andre kanonene burde få navn, og det endte med «Aron» og «Josva», men de fikk derimot på vanlig militært vis benevnelsen kanon 1, kanon 2 og kanon 3 (østre) og navnene var aldri i offisielt bruk. Det ble på folkemunne, etter 9. april, hevdet at det var «Moses» og «Aron» som hadde senket «Blücher», men dette er ikke bekreftet av offisielle kilder.

Den opprinnelige 30,5 cm kanonen i vestre del av batteriet ble etter krigen gitt navnet «Metusalem», «fordi den var så gammel».

Etter at vi hadde vært på Oscarsborg festning, tok vi turen til Kopås batteri, et batteri som bestod opprinnelig av tre hurtigskytende 15 cm Armstrongkanoner. Men i dag står det to 10,5 cm SKC/32 kanoner som vi kjenner igjen fra andre fort som Kjøkøy fort, Torgauten fort og sikkert en masse andre fort rundt omkring i Norge. Dette er tyske kanoner som det norske forsvaret monterte på 60-tallet rundt på de gamle tyske og norske fortene for å erstatte de gamle feltkanonene. Disse kanonene ble nesten utelukket montert i kasematter/bunkere, i motsetning til de gamle feltkanonene som stod ute i åpne kanonstillinger på dreieskiver.

En gang i blant får vi en positiv overraskelse når vi er ute og besøker gamle fort, festninger, batterier og lignende. Det vil si at vi kommer inn i anlegget eller vi finner noe vi overhodet ikke forventet å finne. På Kopås batteri var vi først ved den ene av disse to 10,5 cm SKC/32 kanonene først og tok bilder. Når vi var på toppen av batteriet la jeg merke til at det var en guttunge som stod og dro i det ene skjoldet til den andre kanonen. Det så ut til at skjoldet var løst. Jeg fortalte dette til en av kompisene som var med og vi gikk ned for å sjekke ut dette nærmere! Vi tok tak i hvert vårt skjold og løftet bort begge skjoldene lett som bare det. Her var åpenbart ikke skjoldene sikret som de skulle, og det var lett som bare det å fjerne dem. Vi satt hver av skjoldene ved siden av kanona og der åpenbarte en fantastisk hvitmalt 10,5 cm SKC/32 kanon!

Jeg må innrømme at jeg ble omtrent som en liten unge i forhold til ivrighetsnivået, man tok selvfølgelig bilder og man klatret inn i selve bunkeren for å ta en nærmere titt på kanonen som vi helt uventet hadde fått kommet inn til! Og ikke nok med det, det var også mulig å «kjøre» kanonen eller nærmere bestemt kanonløpet opp og ned. Det er mulig at det hadde vært mulig å «kjøre» kanonen fra side til side også, men da måtte vi ha fjernet de stålplatene som ligger i forkant av kanona. Det gjorde vi dog ikke. Det var gøy nok i seg selv å kunne heve og senke løpet på SKC/32 kanona! Jeg måtte selvfølgelig også forevige dette med noen bilder av meg selv og kompisen, guiden fikk i oppgave å ta bilder! I tillegg laget jeg noen videosnutter som man kan se her!! Det er utrolig hvor gøy det er og hvor ivrig man blir når man får slike overraskelser!

Vi fikk dog ingen slike overraskelser på noen av de andre stedene vi var denne dagen, men man lever lenge nok på dette alene! I tillegg var vi innom Husvik batteri, Veisvingbatteriet og Seiersten skanse! Heer skanse var vi innom et par uker senere! Det er fortsatt flere anlegg man kunne ha vært innom, men det er ikke alltid tiden strekker til. Men vi avsluttet Oscarsborglørdagen med en tur ned til Drøbak for å ta bilder av ei lita fyrlykt nede på brygga i solnedgangen med Oscarsborg i bakgrunnen. Og så ble det utrolig god indisk mat i sentrum av Drøbak etterpå! En utrolig fin dag med militærhistorisk sus over seg!

Oscarsborg festning

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                          

Kopås batteri

                                                                                                

Husvik batteriet

                 

Veisvingbatteriet

                                                              

Seiersten skanse

                             

Heer skanser

                 

Drøbak

                       

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/06/08/oscarsborg-festning/

Legg inn en kommentar