Tur til Oscarsborg festning med omvisning i torpedobatteriet

Etter jobb fredag var planen å slå leir ved Kongsten fort og ha dette som utgangspunkt når jeg skulle på tur til Oscarsborg festning med jobben på lørdag! Jeg har besøkt Oscarsborg festning to ganger de siste årene, den første gangen var en real runde hvor jeg besøkte både Oscarsborg festning, Kopås batteri, Husvik batteriet, Veisvingbatteriet, Seiersten skanse og Heer skanse i april 2014. Jeg hadde en litt mindre tur ut til bare Oscarsborg festning i juni 2016. Det vil si at det var 6,5 år siden sist jeg hadde vært ute på Oscarsborg. Da var det høyst på tide å ta turen igjen. Og når jeg fikk med meg at det ble arrangert en tur ut til Oscarsborg med jobben var det ikke noen tvil om at jeg skulle være med! I tillegg til turen til Oscarsborg med omvisning, deriblant i torpedobatteriet skulle det også serveres middag på hotellet på kvelden! Jeg hadde aldri vært med på en omvisning eller inn i torpedobatteriet noen gang. Så dette kom til å bli et høydepunkt!

Planen var derfor å la bobilen stå ved Kongsten fort og ta bussen bort til jobben for å ha avreise fra jobben klokka 12.45 lørdag. Jeg ville komme litt tidlig frem til jobben, da det ble for sent med 12.40-bussen, derfor var det 11.40 som var aktuell. Hittil på turen hadde jeg brukt mitt Nikon D3X kamera på turen, men jeg hadde ikke helt bestemt meg for om jeg skulle fortsette å bruke det kameraet, eller om jeg skulle bruke Nikon D750 på turen til Oscarsborg. For å holde begge mulighetene åpne, ladet jeg alt jeg hadde av kamerabatteriet for å være på den sikre siden. Mens jeg ladet batterier og tok livet med ro borte ved Kongsten fort så jeg Netflix-serien Innesperret (2022) som består av seks episoder. Det er en oppfølger av Innesperret (2015) tidligere har vært vist på NRK. Serien er fra Island og man er avhengig av å lese teksten, hvis ikke får man nok ikke med seg stort. Det er noen ord her og der som ligner veldig på norske ord. Men det er ikke nok til å skjønne bæret av hva de snakker om i denne serien! Men jeg har nå sett alle fire sesongene, og det er uten tvil en serie jeg ville anbefalt, hvis man har et lite snev av interesse for politikrim!

Lørdag

Natt til lørdag hadde det vært litt kjøligere, gradestokken var nede på 5,0 grader ute, inne hadde jeg hatt 14,5 grader baki og 13,0 grader fremme på det laveste. Sola var på utetemperatursensoren min, men ifølge yr skulle det være 12 grader ute. Inne hadde jeg 16,3 grader lørdag morgen. Sola ville nok få opp temperaturen inne i bobilen ganske fort, så jeg tenkte at det ikke var noen vits å fyre. I tillegg skulle jeg jo på farta i løpet av kort tid uansett. Før jeg tok meg en dusj satt jeg litt på nettet på min iPad og hørte plutselig en merkelig lyd foran på bobilen. Fant ut etterhvert at det var noen som hadde lagt en lapp under vindusviskeren på høyre side. Det var en lapp med teksten: “CAMPING ER IKKE TILLATT HER; VENNLIGST BENYTT CAMPINGPLASS TORSNESVEIEN 16/18”.

Det som er snodig med det, er at det er ingen skilter som regulerer plassen, det er heller ikke soneparkering i området, det er heller ingen skilter som sier at det ikke er tillatt å parkere der. Det er ingen skilter som på noen som helst måte legger noen begrensninger på hvordan man bruker denne grusplassen. Den fungerer i praksis som parkeringsplass for de som skal på Kongsten fort, de som skal gå tur i området, en ekstra parkeringsplass for besøkende i området og til en og annen  bobil. Litt mer i sesongen enn utenfor sesongen selvfølgelig. I dette tilfellet stod jeg alene på hele plassen. Vedkommende som hadde lagt igjen lappen hadde ikke signert lappen på noen som helst måte, så jeg vet ikke om det var en nabo eller om det var campingen som ønsket seg flere kunder, for den saks skyld. Det er ikke noen tvil om at dette er ikke kommunen ihvertfall. Da hadde jeg ikke fått en slik usignert lapp, men derimot en parkeringsbot. Resultatet er uansett at man ønsker seg uønsket.

Jeg begynte derfor å lure på hva jeg skulle stå hen i helgen, når jeg skulle på tur. Jeg kunne ikke stå på innfartsparkeringa, for jeg regnet med at jeg ikke var kjørbar når jeg kom tilbake. Vispen er for lang og for mye styr å få til nå på så kort varsel. Jeg endte derfor opp med å ta meg en dusj, spise frokost og så kjørte jeg bort til jobben. Parkerte på vår egen parkeringsplass under Fredrikstadbrua. Der kunne ihvertfall ingen jage meg vekk eller legge lapper på ruta fordi jeg ikke kunne stå parkert der! Det er forsåvidt praktisk og man står parkert noen få meter fra jobben. Men det er derimot også ganske mye mer aktivitet her med biler og busser som renner inn hele kvelden, enn hva som er tilfelle borte ved Kongsten fort. Men dette ble nå løsningen når det ble som det ble. For å ha en sjanse til å få bobilen i vater måtte jeg rygge på nivåklossene mine med bakhjula. Det er litt helling i bakken under brua kan man si. Hadde det ikke vært for at jeg visste at det kom til å bli “noe godt å drikke” til maten på kvelden, så hadde jeg like godt parkert under brua på innfartsparkeringa.

Oscarsborg festning

Jeg gjorde meg klar for tur med jobben, jeg landet på at jeg skulle fortsatt bruke mitt Nikon D3X på denne turen. Men jeg “lettet” fotoryggsekken litt for at den skulle være litt lettere på turen. Tok ut en kikkert og diverse “småting” som jeg ikke kom til å få bruk for på denne turen. Men det var fortsatt ganske mye igjen i fotoryggsekken med Nikon D3X, 14-24, 24-70, 70-200, SB-910 blitz og en lommelykt selvfølgelig. Jeg hadde i tillegg tilsammen 1,5 liter med Cola i ryggsekken, men disse kiloene ville naturlig nok forsvinne etterhvert. Ihvertfall fra fotoryggsekken. Jeg rusla ned på jobben og fikk slått av en prat med alle kollegaene som også skulle være med på turen til Oscarsborg! Dette var min første tur med jobben i år, så det var nok noen som ble positivt overrasket over at jeg dukka opp og ville dele dagen med dem! Jeg for min del så virkelig frem til denne turen og hadde meldt meg på turen så fort jeg hadde mulighet! For å være på den sikre siden, hadde jeg faktisk fått en kollega av meg til å føre meg opp på påmeldingslista for både denne og den neste turen som var på trappene!

Vi dro avgårde i en av våre egne busser klokka 12.45 i retning Drøbak. Vi parkerte ved rådhuset, der var det noen få plasser for busser og ruslet ned til kaia der båten ut til Oscarsborg går fra. Vi hadde god tid og det var derfor ikke noe hastverk med å komme fortest mulig frem til kaia, og man kan vel ikke si at vi nødvendigvis gikk den korteste veien. Men er man på tur, så er man på tur. Spesielt når man ikke har dårlig tid! Vi var med ferga over til Oscarsborg litt før klokka 15, og vi skulle møtes på “helikopterplassen” nettopp klokka 15.00. Da skulle vi få en to timers omvisning på Oscarsborg. Det ble først litt informasjon om Oscarsborg festning ved helikopterplassen før vi etter ganske kort tid gikk bort til torpedobatteriet. Dette er noe som vanligvis ikke er med på den vanlige omvisningen har jeg forstått. Resten av Oscarsborg kan man derfor se “når som helst”. Vi ønsket derfor litt ekstra tid i torpedobatteriet. Jeg har skrevet mye om Oscarsborg festning og alle forsvarsanleggene som hørte med, det kan man lese om her:

Sommer på Oscarsborg festning (24.06.16)
Oscarsborg festning (08.06.14)

Men vi tar litt om torpedobatteriet fra wikipedia:

Et nytt torpedobatteri på Nordre Kaholmen sto ferdig i 1901. Det var unikt for sin tid med undersjøisk utskytning. Batteriet bestod av en fjellhall over vann med tre utskytningssjakter sprengt ned under havflaten og tunneler ut mot fjorden øst for holmen. Hver sjakt var utstyrt med to heisrammer som ble ladet over vann. Deretter kunne en ramme senkes ned til avfyringsposisjon. Etter skudd måtte den tomme rammen sveives opp før neste torpedo kunne senkes. Torpedorammene kunne dreies horisontalt slik at utskytningsvinkelen kunne forhåndssettes +/÷ 12,5 grader for å variere batteriets spredning. Torpedosiktet var ganske primitivt, oppfunnet av en tidligere sjef i batteriet. Operatøren måtte gjette målets fart og sette dette i siktet, og så vente til målet passerte siktelinjen. Ved avfyring ble torpedoens trykkluftmotor startet og torpedoen gikk ut for egen kraft. Det var dette batteriet, under kommando av kommandørkaptein Andreas Anderssen, som under oberst Birger Eriksens kommando gav «Blücher» nådestøtet 9. april 1940.

Det var selvfølgelig veldig mye prat om senkningen av “Blücher” i løpet av omvisningen:

Senkningen av «Blücher»

Under første verdenskrig var Norge nøytralt, og Oscarsborg var bemannet som en del av nøytralitetsvakten. Organisatorisk lå festningen fra 1853 under Akershus, og fra 1883 var det egen kommandant bosatt på Oscarsborg. I mellomkrigstiden ble festningen forsømt, på linje med resten av det norske forsvaret og på tross av stadige krav fra kommandanten, oberst Birger Eriksen, var bemanning og beredskap lav.

Den 2. april 1940 fikk festningen 450 nye rekrutter. Den 8. april klokken 23 ble kommandanten varslet om innkommende sjøstridskrefter, mest sannsynlig tyske (man visste ikke dette med sikkerhet), fra Sjøforsvarets overkommando, og klokken 2330 ble det varslet om at fremmede fartøyer hadde trengt inn forbi Fulehuk fyr og at det var kamper ute i fjorden. Ved midnatt ble det meldt at fortene Rauøy og Bolærne var i kamp med to fremmede krigsskip og at alle fyr var slukket. Kommandanten beordret ved midnatt alle Oscarsborgs kampledd besatt og gjort klare til kamp. Det var totalt 45 befal og 293 korporaler og menige – en rekke kampledd ble ikke besatt på grunn av mangel på personell.

Den 9. april klokken 0015 varslet oberst Eriksen politimesteren i Drøbak, som iverksatte evakuering av byen. Kl 0100 hadde kommandanten en samtale med major Færden på Bolærne. Man antok at de inntrengende krigsskipene måtte være tyske eller engelske. Klokken 0200 holdt regjeringen møte, og den var da klar over at angrepet var tysk, men det ble ikke gitt beskjed om dette til Oscarsborgs kommandant. Klokken 0338 meldte Filtvet fyr at to større, mørklagte fartøyer hadde passert, og at en ombord i vaktbåten Furu, som var så nær den tyske flåtegruppen at de holdt på å kollidere, hadde hørt tysk tale ombord. Klokken 0400 fikk kommandanten melding fra Stjernås om at tre kryssere og to mindre fartøy hadde passert 0358. Klokken 0418 ble det meldt fra Drøbak at fem skip, ett stort i tet og fire mindre påfølgende, var på vei innover.

På orografen i Hovedbatteriet satt fenrik K.W. Høie fra Drøbak. I de kritiske minuttene da «Blücher» nærmet seg, falt filamentene i trådkorset ut. Festningen var dermed uten avstandsmåler. Til alt hell hadde oberst Eriksen tatt oppstilling i hovedbatteriet, «for at alle skulle kunne se hvem som hadde kommandoen og var ansvarlig». Eriksen hadde vært batterikommandør i 1905, og beordret nå avstand etter hukommelsen.

Klokken 0421 åpnet festningen ild med to kanoner; den tredje hadde man ikke folk til å bemanne. Avstanden til fartøyet ble anslått til 1 200 meter, og granatene på 345 kg traff. Første skudd var et signal til de andre batteriene, Kopås, Husvik og Seiersten på Drøbaksiden, og Nesset på Hurumsiden om å åpne ild. Kanonene på Oscarsborg rakk bare å avfyre ett skudd hver, på grunn av mannskapets uerfarenhet og «Blücher»s fart, men begge skudd traff og satte blant annet skipets kommunikasjonssystemer ut av spill, og ammunisjons- og drivstofflagre i brann. Klokken 0425 ble «Blücher» truffet av to torpedoer fra festningens undersjøiske torpedobatteri, kommandert av den pensjonerte kommandørkapteinen Andreas Anderssen. Anderssen hadde tidligere vært sjef for batteriet, og var nå innkalt av Eriksen til erstatning for daværende sjef, som hadde et lengre sykdomsforfall. I ettertid har det vært diskusjoner om det var artilleriet eller torpedoene som avgjorde kampen. Det kan herske liten tvil om at de to torpedotrefferne midtskips hadde en betydelig innvirkning på utfallet. Klokken 0440 ankret «Blücher» ved Askholmene, og sank ca. klokken 0623. De andre tyske fartøyene hadde da trukket seg tilbake sørover i fjorden.

Klokken 0745 begynte tyske fly å bombe festningen. Med avbrudd pågikk dette i ti timer; 42 tyske fly deltok og flere hundre bomber falt. Ett tysk fly ble skutt ned og flere skadet, og bombingen opphørte kl 18. Dagen etter, den 10. april klokken 9, ble festningen inntatt av tyske styrker. De tyske tap var totalt om lag 1 000 mann. På norsk side var det ingen militære tap, men to sivile kvinner i Drøbak ble drept.

Samtidig med at kampen mot «Blücher» foregikk, satt vakthavende soldat og førte journalen. Dette gjør vaktjournalen for 8.- 9. april til et unikt dokument. Her foreligger et samtidig vitnesbyrd om hva som foregikk. Angrepet skildres i nøkterne ord som «kl. 4.25 dukket plutselig et tysk krigsskib op. Det blev åpnet ill fra begge kanter (Krigsskibet kontra Festningen).»  «Krigsskibet er skutt i brann, ligger utenfor nordholmen.» Håndskriften er klar og stø. Imidlertid vitner den store blekkflekken om rystelser som på en eller annen måte har ført til at blekkhuset til soldaten i vaktbua har veltet og sølt blekket utover protokollen. Samtidig er det små rester av glass i protokollen som tyder på at vinduer er blitt knust.

Senkingen av «Blücher» ga regjeringen og kongen tid til å forlate Oslo, ta med gullreserven til England, og gi ordre over radio om mobilisering. Hvis ikke «Blücher» hadde blitt senket, hadde angrepet på Norge antagelig utviklet seg som angrepet på Danmark, der regjeringen og kongen ble overrasket hjemme på morgenen og ble tyske fanger.

Under den tyske okkupasjonen var festningen en del av forsvaret av Oslo, og fjorden var sperret med ubåtnett; disse ble åpnet ved passering av tyske konvoier. Festningen ble overtatt av hjemmefronten den 12. mai 1945.

Vi hadde en samling utenfor inngangen til torpedobatteriet og ved torpedoen som står utstilt utenfor først. Å ta bilder på slike omvisninger er ofte litt “stress”, da jeg som regel blir hengende etter som et “slips” for å få tatt de bildene jeg ønsker uten at det er “folk overalt”. I tillegg får jeg ikke brukt den tiden jeg har lyst til og det blir litt “fort og gæli”. Men mange steder er omvisninger den eneste muligheten til å få besøkt og ikke minst tatt bilder. Jeg tok litt bilder på vei inn i torpedobatteriet, og det tok ikke lang tid før det begynte å dugge. Jeg trodde først at det var på brillene mine, men det viste seg å være på frontelementet på mitt Nikon 14-24 mm objektiv som jeg hadde på. Avfukteren gikk inne i anlegget, men tydeligvis ikke på “optimalt nivå”, fordi det var ganske høy luftfuktighet og klamt inne i torpedobatteriet. Hadde anlegget vært skrudd av hadde det vel dryppa vann av taket og veggene. Så gæli var det heldigvis ikke. Heldigvis hadde jeg med meg en mikrofiberklut som jeg kunne bruke til å tørke av frontelementet på objektivet nå og da. Og det måtte gjøres ganske ofte faktisk.

Det var utrolig gøy å få sett inne i torpedobatteriet for aller første gang! Jeg må dog innrømme at jeg ikke fikk med meg så mye av det guiden sa, da jeg var litt “overalt” for å få tatt bilder. Med litt bedre tid hadde jeg sikkert tatt mer bilder uten blitz, men her kjørte jeg safe og det som var enklest. Men med mesteparten av lyset sendt opp i taket med noe reflektert fremover blir det ikke så gæli selv med blitz. Men inne i selve “operasjonsrommet” i torpedobatteriet tok det litt tid før jeg fikk tatt noen bilder. Dette var et sted mange ville ta bilder, så jeg måtte vente til alle de andre var ferdige. Tok også en “selfie” av en kollega der inne. Selv om jeg vet ikke om det kan kalles en selfie når man ikke har tatt bildet selv. Når “operasjonsrommet” eller “kommandorommet” er kanskje mer korrekt å kalle det, var tomt, kunne jeg få tatt noen kjappe bilder før jeg også ble jaget ut. Men helt på tampen av turen inne i torpedobatteriet valgte guiden å også la oss får ta en titt på forlengningen inne i fjellet. Altså sengeplassene, garderobe, dusj/toalettfasiliteter og slikt. Jeg var sistemann ut som vanlig og ble “mast litt på” av guiden. Litt komisk at de to siste jeg tok inne i forlegningen, så er det ene bildet med taklyset på, det neste er av.

Etter å ha vært inne i torpedobatteriet på Nordre Kaholmen gikk turen tilbake til Søndre Kaholmen og ved kaia der båten til fastlandet legger til, Oscarsborg østre kai. Der står det en kanon som selvfølgelig fanget min oppmerksomhet og tok litt bilder av. Så gikk turen sydover i retning Østre strandbatteri, der hadde vi en samling ved fire kanoner som står utstilt, ihvertfall selve kanonløpene. Kanonene som står inne i batteriet der hadde forsvaret gjort en liten feilbestilling. Kanonløpet stikker ikke ut av åpningen i festningen og det  vil si at det blir et forferdelig støynivå for kanonsetningen. Jeg ser også for meg at det ikke var helt røykfritt heller. Det må jo også ha gitt kanonene litt mer begrenset skuddvidde? Mulig det ikke hadde noen praktisk betydning. Men her hadde det uten tvil blitt gjort en feil ved bestilling av disse kanonene.

Så gikk turen inn i hovedfortet og blant annet den åpne plassen i midten av fortet som brukes til blant annet operaforestillinger i sommerhalvåret. Vi fikk også en animert fremvisning av hendelsesforløpet i Oslofjorden ved Oscarsborg når Blücher kom seilende i mørket den 9. april 1940 og til slutt ble senket av torpedobatteriet på Oscarsborg festning. Inne i museet har de også en modell av Blücher som er utrolig detaljert! På vei ut klarte vi å bli hengende såpass etter at vi gikk feil vei og mista resten av gjengen. Men vi fant nå omsider frem til slutt. Vi skulle visst ut til hovedbatteriet som ligger rett syd for hovedfortet. Her har vi de tre 28 cm kanoner fra Krupp. Her hadde det norske forsvaret litt andre planer fra starten av, men på grunn av kostnader ble det ikke helt som de opprinnelig ønsket. Her er litt mer informasjon om hovedbatteriet fra wikipedia:

Det ble i 1875 startet arbeid med å forhøye og utbedre festningsvollen foran det gamle hovedfortet, for å lage plass til det nye hovedbatteriet med seks kanonstillinger. Disse var tenkt oppsatt med seks 30,5 cm Krupp bakladningskanoner, modell 1877, men det ble bare levert én innen 1879. Den ble plassert til venstre i vestre del. Krangel om midler og disponeringer førte til at resten ikke ble bestilt og levert. De to andre stillingene på den vestre delen ble midlertidig oppsatt med to foreldede 26,5 cm Armstrong munnladningskanoner, mens de tre østre kanonstillingene ble stående tomme. Da man skulle fylle de tre tomme plassene i hovedbatteriet, fant man at neste generasjons kanoner var blitt såpass dyre at man ikke lenger hadde råd til samme kaliber som var anskaffet tidligere. Det ble derfor bare kjøpt tre 28 cm-kanoner, også disse produsert av Krupp. De første delene ankom med dampskip fra Tyskland i februar 1892, men alle de tre kanonene var etter en serie uheldige omstendigheter først på plass i mai 1893.

I dag står det fire kanoner i hovedbatteriet på Oscarsborg festning. Det er disse tre 28 cm kanonene fra Krupp, de er plassert i de tre stillingene fra øst mot vest. Den fjerde kanonen som står på den fjerde plassen fra øst, tredje fra vest om du vil, er av en mindre kaliber. Det er ihvertfall det inntrykket man får på bakgrunn av den fysiske størrelsen på denne kanonen. Men det er faktisk et større kaliber, dette er den ene 30,5 cm Krupp bakladingskanonen som ble levert i 1879. Mens de tre andre kanonene som er 28 cm Krupp-kanoner er fysisk mye større og har navnene Moses, Aron og Joshua. Moses er navnet på den kanonen som falt i sjøen og ble hevet etter en måned. Moses betyr “den som er tatt opp av vannet”. Den eldste 30,5 cm Krupp-kanonen har fått navnet Metusalem “fordi den var så gammel”. Metusalem er ifølge første Mosebok en av urtidens stamfedre, som visstnok skal ha blitt 969 år gammel. Så gammel er riktignok ikke kanonen Metusalem, men godt poeng.

Jeg tar bilde av kanonene i hovedbatteriet fra øst mot vest, siden jeg kommer til hovedbatteriets østlige side. Litt utfordrende med lav sol underveis, men jeg gjør det beste ut av det. Noen få av bildene må redigeres litt for å fjerne litt flares og slik, men blir brukbare til slutt. Selv om jeg har tatt masse bilder av hovedbatteriet på Oscarsborg festning tidligere, så kan jeg liksom ikke besøke Oscarsborg festning uten å ta en del bilder av nettopp hovedbatteriet. Det er de største kanonene og de kanonene de fleste forbinder med Oscarsborg festning. Jeg hørte derfor fint lite av hva guiden sa mens jeg var litt frem og tilbake for å ta bilder. Omvisningen er etterhvert over og jeg ser at kollegaene fra jobben går sakte men sikkert fra hovedbatteriet og nordover i retning hotellet. Jeg er ikke helt sikker på hvor hotellet ligger, men jeg klarer vel å følge etter og/eller finne det tenkte jeg. Jeg ville bare ta litt mer bilder nå som det ikke var folk overalt.

Må si jeg fikk noen fine bilder også, fantastiske forhold med pent vær, solgløtt og en del skyer på himmelen! Men innen jeg var ferdig, så var (nest) sistemann over alle hauger. Så jeg hadde mista “kontakten” med resten av gruppa. Men det var vel bare å gå nordover og så ordna vel det seg. Etterhvert traff jeg på en som så ut til å jobbe her på Oscarsborg, så da spurte jeg om hu visste hvor hotellet lå. Og da fortalte jeg at jeg var på omvisning på Oscarsborg med VY og at vi skulle spise middag på hotellet. Da var det bare å følge etter henne fikk jeg beskjed om, for hu jobba i baren på hotellet. Så det løste seg veldig enkelt og greit faktisk! Nå er ikke Søndre Kaholmen så veldig stor heller, så det hadde nok ikke vært noe stort problem å finne hotellet ti slutt. Tar man en nærmere kikk på Google maps er jo hotellet markert der.

Det siste  bildet ble av baksiden av hotellet. Her satt noen kollegaer ute og det samme tenkte jeg at jeg kunne gjøre. Når jeg tok dette bildet så hører jeg en kollega av meg spørre: “Du fant frem Ken-Arild?” og jeg svarer : “Ja, jeg fikk los med en bartender”. Vi satt ute en stund, jeg for min del var rimelig sliten må jeg innrømme. Det hadde blitt en del gåing, jeg gikk nok også mye mer enn de andre som bare gikk fra sted til sted og hørte på guiden. Mens jeg gikk på kryss og tvers, frem og tilbake, i ett sett. I tillegg hadde jeg rimelig mange kilo på ryggen. Så jeg må si at det var utrolig deilig å få ryggsekken av ryggen og få satt seg ned og komme seg til hektene igjen. Men veldig fornøyd med at det hadde gått bra, foruten at jeg var sliten. Men det gjorde ikke vondt noe sted. Når jeg hadde kommet meg sånn noenlunde til hektene igjen gikk jeg inn og henta meg en Guinness. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle ha med en gang, det fristet ikke noe det de hadde på tappekran. Men når jeg så at de hadde Guinness i kjøleskapet, var det overhodet ikke noen tvil om hva jeg skulle ha!

Vi havnet etterhvert inne, det var veldig staselig dekket på med masse glass og ikke minst bestikk i flere “lag”. Jeg har ikke mye erfaring når det kommer til slikt, men har fått med meg at man skal begynne med bestikket ytterst og jobbe seg innover. Men her virket det ikke som de som jobbet på hotellet hadde like god styr på nettopp dette. Men shitt la gå, det plager ikke meg. Jeg bruker det bestikket som passet best, uavhengig av i hvilken rekkefølge det lå. Og bare for å nevne det, det var ikke bare jeg som syntes det stemte dårlig. Men jeg må si at jeg gledet meg til en bedre middag nå! Til forrett fikk vi gresskarsuppe, hovedretten var hjort og til dessert fikk vi lys og mørk sjokolademousse med is og rips. Vanligvis velger jeg ikke vin til maten, men når kelneren kom var det rødvin eller hvitvin vi kunne velge mellom. Det virket ikke som øl var et alternativ. Så da spurte jeg enkelt og greit, hva anbefaler du? Nå forstod ikke han et ord norsk, så det måtte bli på engelsk isteden. Jeg ble anbefalt å velge rødvin til hovedretten, så da gjorde jeg nettopp det!

Og jeg angret overhodet ikke på at jeg hadde valgt rødvin, for det smakte veldig godt til maten! Det var noen som var litt mer skeptisk til vin til maten, så de fikk ordnet seg øl isteden. Maten smakte nydelig, ikke noen tvil om det! Etter maten og når jeg ikke hadde noe mer rødvin igjen ble det to Guinness til, i tur og orden. Det var en veldig hyggelig kveld, god stemning og jeg skravlet masse. Jeg vil påstå at dette er en av de beste turene jeg har hatt med jobben noen gang i løpet av mine 16 år hos BorgBuss, Nettbuss og VY! Eller nesten da, det var fortsatt 9 dager til jeg hadde kjørt buss i nøyaktig 16 år! 2,5 time etter at vi skulle starte på middagen valgte vi å avslutte og rusle pent tilbake mot kaia for å ta båten over til Drøbak igjen. Heldigvis var det noen som hadde bestemt at noen skulle gå i forveien og hente bussen og komme og hente resten av gjengen. Det var nemlig en forferdelig bakke opp til bussen. Jeg var overhodet ikke lei meg for å slippe å gå opp den bakken! Men vi rusla opp til veien fra kaia og satt der og venta på at bussen skulle komme.

Det ble en stopp underveis for dem som måtte lette litt på trykket eller få litt frisk luft (les: røyke). Vel fremme på anlegget til VY ved Fredrikstadbrua klokka 23.04, var det overhodet ikke feil med en liten tur innom toalettet før jeg rusla opp til bobilen som stod under Fredrikstadbrua. Det hadde vært en veldig hyggelig, informativ og en utrolig fin tur, rett og slett! Jeg ble sittende oppe til litt utpå natta og hilste på alle bussene som rant inn frem til klokka 00.30 på natta!

Søndag

Jeg var litt spent på om jeg skulle få sovet stående under Fredrikstadbrua så tett på Nabbetorpkaia, men det viste seg å ikke være noe problem i det hele tatt. Jeg ruslet meg en liten tur langs Nabbetorpkaia etter at jeg hadde fått meg en dusj og spist frokost. Det ble en ny tur med kameraet langs Nabbetorpakai senere. Både for å ta noen bilder av Fredrikstadbrua og plassen under brua som jeg stod parkert. Ikke den fineste parkeringa jeg har hatt noen gang, men det må sies at det var veldig praktisk. Kort vei til og fra jobben når man skal ut på tur. Resten av formiddagen tok jeg det piano i bobilen og pakket etterhvert sammen og gjorde meg klar til å reise hjemover. Det ble den vanlige rutinen med en tur innom Pæddekummen for å tømme, hjemom for å bære opp kjølevarene og alt pikkpakket før jeg kjørte til LPG Fredrikstad i Dikeveien for å fylle gass. Jeg fikk fylt 29,98 liter som tilsvarer 14,99 kilo gass. 14,99 kilo gass på 18 døgn er et gjennomsnitt på 0,83 kilo gass per døgn! En kostnad på 17,76 kroner per døgn.

Når jeg parkerte bobilen hjemme hos foreldrene mine hadde jeg tilbakelagt 901,2 kilometer, hatt en snitthastighet på 47 km/t, kjørt i 19 timer og 10 minutter og brukt i snitt 0,80 liter diesel per mil. Jeg hadde i løpet av denne turen brukt totalt 17,1 GB mobildata, 6,63 av dem på mobiltelefonen og 10,47 av dem på min iPad. Årsaken til at jeg ikke har skrevet så mye om solcelleproduksjonen etter at jeg forlot Langneset, Halsjøen i Finnskogen, er fordi produksjonen etter det har vært OK men ikke så høy som den var den første uka. Totalt produserte/ladet jeg 4.220 Wh i løpet av denne turen, det er et snitt på 222 Wh per dag i løpe av de 19 dagene jeg har vært på tur. Det tilsvarer også at jeg har ladet opp hele batteribanken 1,64 ganger fra solcellepanelet i løpet av turen.

Les mer om turen med bobilen til Finnskogen og Østlandet her:

To netter ved Vispen med bobilen (30.12.22)
Tre netter ved Gansrød med bobilen (18.12.22)
En tur til Solbergfoss kraftverk med bobilen (17.12.22)
En natt ved Vamma kraftverk med bobilen (11.12.22)
En natt ved Rånåsfoss kraftverk med bobilen (09.12.22)
To netter ved Røgden i Finnskogen med bobilen (06.12.22)
Syv netter ved Langneset, Halsjøen i Finnskogen med bobilen (04.12.22)