Det er ikke så mange dagene siden jeg var på Torgauten fort sist, men det ble bare en liten tur da det ikke er tillatt å gå innenfor det indre gjerdet på området til Torgauten fort. Men i går var jeg tidlig oppe og møtte opp på omvisning på Torgauten fort fra kl 11.00. Fra mai til september er det omvisninger på fortet med ca 2 ukers mellomrom. De to siste mulighetene i år vil være søndag 11. august og 1. september! Så hvis du ikke har hatt mulighet til å få en omvisning på Torgauten fort hittil, ville jeg ikke latt denne sjansen går fra deg! Det koster 50 kroner for voksne og 20 kroner for barn!
Torgauten fort er et eks-tysk fort i Norge med betegnelse Heeres Küsten Batterie HKB 6/980 Torgauten (593). Batteriet ble satt opp i april-mai 1941 med 4 stk 10cm K17/04 kanoner med skuddvidde 14000m.
Fortet skulle dekke Glommas vestre innløp til Fredrikstad, mens Kjøkøy fort skulle dekke det østre. Fortet var under kontinuerlig utbygging frem til krigens slutt, alt behørig skrittet opp, tegnet og overført til England av norske anleggsarbeidere. Foruten selve fortsområdet var det en rekke mindre anlegg for fortets nærforsvar i Øyenkilen og Foten og en lyskasterstasjon på odden mellom Helleskilen og Dypeklo. Kun mindre spor etter dette er nå synlig.
Etter krigen ble fortet overtatt av det norske forsvaret og videre modernisert bl.a. med radar og to kanoner i kasematter. Ca. 1993 ble det nedlagt. Det er nå museum med omvisning enkelte søndager om sommeren.
Underlagt Torgauten fort lå også Mørvika fort Zug 6/980 ved Ringdalsfjorden.
Norske myndigheter påbegynte et tidligere fort rundt 1933 noe lenger nord mellom Helleskilen og Dypeklo. Dette fortet skal også ha hatt navnet Torgauten fort, men arbeidet ble aldri fullført. I dag finnes bare begynnelsen til fire kanonstandplasser for 30,5 cm haubits kanoner og to innslag til en festningstunnel.
Jeg var førstemann på plass i går omlag et kvarter før omvisningen skulle starte. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å droppe omvisningen denne søndagen da yr.no hadde meldt et forferdelig møkkavær. Men rett før jeg skulle gå og legge meg ser jeg at yr.no hadde utsatt dette været til kvelden. Så da bestemte jeg meg raskt for å sette vekkerklokka til å ringe søndag morgen. På den forrige omvisningen på Torgauten fort var det omlag 30 fremmøtte, men denne søndagen ble det ikke mer enn 7 totalt sett inkludert meg selv. Det var en familie med to barn, noe som så ut som en far og sønn og meg som sagt. Foruten meg som opprinnelig kommer fra Rolvsøy, var de resterende fra Oslo-området.
Den første grønne trebygningen vi kommer til er faktisk en opprinnelig hytte som stod på området idèt tyskerne bygde Torgauten fort under andre verdenskrig. Det er også den eneste trebygningen som fortsatt står på området. Etter litt informasjon om mina som står ovenfor denne hytta gikk vi inn i en forlegningsbunker som det har blitt laget et museum for Torgauten fort og krigen sett fra lokale øyne. Inne i museet var det ikke tillatt å ta bilder dessverre, for det var litt våpen, uniformer og ikke minst en 10,5 cm granat jeg kunne tenkt meg å tatt bilde av. Etter å ha vært på museet i omtrent 1,5 time ble vi raskt ført ned masse trapper mot fjellhallene under Torgauten fort.
Her ble det fortalt at tyskerne hadde laget et eget rom for oppsamling av regnvann som de brukte som drikkevann. Selve rommet fikk vi ikke se, men guiden benyttet anledningen til å drikke av vannet som man kunne tappe fra ei kran i naborommet! Videre inn i sykestua og her var det virkelig kjølig. Ifølge termometeret som hang på veggen holdt dette rommet 4 grader. God kjøleskaptemperature med andre ord! Disse rommene i fjellet under Torgauten fort holder den samme temperaturen sommer som vinter, uansett om det er 30 varmegrader eller 20 kuldegrader på utsiden. Så om vinteren kommer de inn her for å varme seg, ifølge guiden.
Sykestua var full av ammunisjon når de overtok fortet, men det var så fuktig i rommet at all ammunisjonen var helt ubrukelig og ble dumpet på dertil egnet sted til sjøs. Det har i ettertid blitt montert inn avfuktere i taket som gjør rommet mye fuktere enn hva det var under krigen. Rommet vi var i med vannkrana fra regnvannet var like fuktig som hele anlegget hadde vært tidligere. I tillegg til fuktig luft dryppet det også vann fra taket fra forskjellige steder. Men inne i sykestua var det tørt og fint og utrolig godt bevart. Kunsten og maleriene på veggene er i originalstand fra krigens dager!
Den gangen vi gikk ned mot fjellhallene er faktisk ikke skutt ut i fjellet, men man har bare benyttet en naturlig sprekk i fjellet. Dette er den samme sprekken man ser på Kjøkøy som heter Skams klove. Som tak var det blikktak, hva som var oppå dette igjen er jeg usikker på. Men jeg går ut ifra at det ihvertfall har blitt vegetasjon med årenes løp. Videre ut av fjellanlegget er det flere ganger og trapper før man kommer opp på toppen av Torgauten fort til en kanonstilling som det fortsatt står en 10 cm K 17/04 kanon. Dette er en feltkanon med hjul og kan dermed flyttes på. Men på disse kanonstillingene på Kjøkøy fort er de fastmontert på en roterende plate. På bakken er det montert en gradskive i 360 grader som man roterte og justerte kanonen etter. Kanonen er forøvrig sammensatt av en M1904 lavett og et M1917 våpen. Dette er såvidt jeg har skjønt den mest vanlige kanonen som tyskerne brukte på sine kystfort under krigen. Det skal ha vært 8 slike kanoner i distriktet, men kun denne ene som står på Torgauten fort befinner seg fortsatt i Norge. De resterende 7 ble sendt tilbake til Tyskland etter krigen. Torgauten fort hadde 4 av disse kanonene og den hadde en rekkevidde på 14 km.
Vi fikk se flere slike kanonstillinger og prikken over i’en og kronen på verket av omvisningen var når vi skulle ned og se på en 10,5 cm SKC/36 kanon i kasematt som ble installert på Torgauten fort på 60-tallet. Informasjonen jeg på forhånd hadde funnet på internett tilsa at det ble installert to slike kanoner i 1967, men guiden opererte med 1963-64. På internett står det også at det skal være av typen 10,5 cm SKC/32 og ikke SKC/36 som guiden fortalte. Men jeg antar at guiden vet hva han snakker om og at det faktisk er en 10,5 cm SKC/36 kanon som er installert på Torgauten fort. Vi ble også fortalt at rekkevidden på denne 10,5 cm SKC/36-kanonen var 18 km, mens 10,5 cm SKC/36 er oppgitt til å ha en rekkevidde på 14 km. Det er 10,5 cm SKC/32 typen som er å finne på Kjøkøy fort.
Personlig vet jeg ikke hvordan SKC/32 ser ut i forhold til SKC/36, men det hadde vært intressant med noen innspill og informasjon rundt dette. Vi ble også fortalt at hvis kanonene på Kjøkøy fort var satt ut av spill, men hvis de fortsatt hadde kontakt med kommandobunkeren på Kjøkøy fort, kunne de fyre av granater fra Torgauten fort både på denne siden og den andre siden av Kjøkøy. Men ifølge guiden var det såpass langt unna for kanonen at det var stor fare for at man ville bomme. Det blir omtrent som å finne nåla i den berømte høystakken. Men muligheten var ihvertfall der.
Jeg må si at det var utrolig interessant og kult å se hvordan denne 10,5 cm SKC/36-kanonen så ut på innsiden. Hittil har jeg jo bare sett disse kanonene på Kjøkøy fort fra utsiden. Og da ser man bare en liten del av løpet stikke ut fra det koniske skjoldet som er montert. I utgangspunktet er disse festet med låsemekanisme på utsiden, og det var nok slik det var på fortet så lenge det var operativt og i militær hende. Men nå har disse skjoldene blitt sikret og festet behørig fra innsiden, slik at det ikke er noen sjanse for at noen skal klare å få fjernet skjoldene og dermed kunne komme inn til selve kanonen. Jeg har sett noen bilder av disse kanonene fra Kjøkøy uten dette koniske skjoldet, og det er uten tvil noe jeg kunne tenke meg å ta bilder av selv, men etter hvordan skjoldene har blitt festet, så ser jeg det som lite sannsynlig å få til, ihvertfall ikke på Torgauten fort eller Kjøkøy fort. Det kan selvfølgelig hende at det står tilsvarende kanoner på et annet fort som det fortsatt er mulighet for å ta bort skjoldene.
Men jeg synes det er utrolig artig at Torgauten fort har fått lov til å beholde både 10 cm K 17/04-kanonen fra krigen og denne 10,5 cm SKC/36-kanonen som det norske forsvaret installerte på fortet etter krigen. Og ikke minst at det er mulighet til å få omvisning på fortet og kunne komme inn og se hvordan det ser ut på innsiden. Som dere ser av bildegalleriet, så tok jeg en hel haug med bilder. Så mens guiden og resten av folket stod i naborommet, benyttet jeg anledningen til å ta en masse bilder av kanonen uten folk tilstede. Jeg hadde jo også i bakhodet at når jeg først var her, så måtte jeg få tatt alle de bildene jeg ønsket å ta, siden det ikke bare er å ta en tur ut på Torgauten fort når som helst for å ta disse bildene. Men det er som sagt to muligheter igjen denne sesongen, nemlig 11. august og 1. september!
Dette var i utgangspunktet siste del av omvisningen og de andre ble ønsket vel hjem. Mens jeg allerede helt i starten på omvisningen hadde spurt om vi ikke skulle ned til f.eks bunker 1001 som ligger utenfor det indre gjerdet. Det var ikke en del av omvisningen, men guiden kunne gjerne ta meg med ned dit hvis jeg ønsket det. Og det gjorde jeg selvfølgelig. Mens guiden slukket lyset og låste på vei ut av den bombesikre bunkeren (kasematt) i sammenheng med den «moderne» kanonen på fortet, hadde vi visst brukt såpass med tid at vi ble etterlyst av en av de andre. På veien til bunker 1001 i ytterkant av fortet (vest) bestemte også guiden seg for å ta en tur innom kommandobunkeren. Det hadde jeg ikke en gang tenkt på å spørre om, men det var en veldig hyggelig overraskelse. Årsaken til at kommandobunkeren har den runde formen i front, er for at hvis den skulle få inn et direkte treff, så skulle dette kunne gjøre at granaten «preller av» og skifter retning.
Det er dog dessverre ikke noen mulighet til å komme inn i selve kommandobunkeren over bakkenivå, da Telenor leier denne plassen til sin basestasjon (mobilnett) på området. Det hadde vært utrolig gøy å vært inne i selve kommandobunkeren (utkikksposten) selvfølgelig, men det var i grunn veldig artig å kunne komme inn i etasjene under også. Jeg forstod det slik at det var der telefonsentralen hadde stått og at interiøret i disse rommene var helt originale fra krigens dager. Hvis man ser bort fra ventilasjonen kanskje? Den så veldig moderne ut. Bildet mitt der du ser en trapp opp mot ei treluke i taket, det er trappa opp til selve kommandobunkeren. Der de satt og speidet etter fienden og skip. Det er også herfra man kommuniserte med kanonstillingene på fortet og ga dem ordre om retning, høyde og når man skulle avfyre kanonene.
På vei ned til bunker 1001 gikk vi også forbi grunnmuren til en av bygningene som hadde blitt revet. Jeg husker ikke helt hva denne bygningen var for noe. Vi kom også over en oppbrutt dør på veien. De er visst veldig plaget av innbrudd på fortet, spesielt om vinteren. Men vel nede ved bunker 1001 ble jeg også fortalt at tvers over for bunkeren hadde de et dieselaggregat som gjorde av de var selvforsynt med strøm. Bunkeren som dessverre er murt igjen hadde også en MG-stilling til høyre for inngangen. Vi klatret oppå selve bunkeren og fikk også sett på løpeganger og en MG-stilling for nærforsvar helt vest for fortet. Ifølge guiden skal det ha vært 3,5 kilometer med løpeganger på fortet. Men veldig mange av disse har dessverre blitt fylt igjen. Dette virker kanskje lite i forhold til f.eks Kjøkøy fort, men nå er også arealet som Kjøkøy fort er på nok mye større enn Torgauten fort også.
Vel tilbake til porten til Torgauten fort takket jeg for en interessant og spennende omvisning og ønsket en fortatt fin søndag!
1 kommentar
Forfatter
Etter å ha studert bildene jeg tok under omvisningen på Torgauten fort og sammenlignet bildene jeg tok i kanonbunkeren på Kjøkøy fort, har jeg nå slått fast at det er en 10,5 cm SKC/32-kanon som befinner seg på Torgauten fort også! Jeg har skrevet om denne oppdagelsen/avklaringen i ny tur til Torgauten fort!