«

»

okt 11 2015

Skriv ut Innlegg

Ferie og bunkertur til Trondheim

Jeg hadde bare en dag hjemme etter ferie og bunkerturen til Blokhus i Danmark. Den tredje uka skulle jeg tilbringe i Trondheim. Natt til onsdag i min første ferieuke når jeg var på ferie og bunkertur til Kristiansand ble uka i Trondheim booka. Tror ikke det er noen som beskylder meg for å planlegge i veldig god tid i forveien akkurat. Det er ofte slik det blir og slik jeg foretrekker det. Jeg hadde på forhånd selvfølgelig gjort litt research i forhold til hva som kunne være av interesse å besøke når jeg skulle tilbringe en hel uke i Trondheim for aller første gang. Denne uka ville jeg tilbringe alene og derfor legge opp løpet fortløpende. Turen opp til Trondheim er mildt sagt lengre enn de to foregående turene, så mandag og søndag ville bare bli satt av til å kjøre tur/retur Trondheim.

Turen opp til Trondheim

Siden jeg ikke hadde noen andre planer den første dagen enn bare å kjøre opp til Trondheim, spilte det ikke noen særlig stor rolle hvor seint jeg ville komme frem. Jeg hadde derfor ikke noe hastverk med å komme meg avgårde. Og det var noen småting jeg hadde behov for å fikse her nede først. Jeg var innom flere butikker før jeg hadde fått kjøpt med meg det jeg trengte og forlot ikke distriktet før i 14-tiden. Jeg hadde sørget for å kjøpe med meg noe mat til veien, så jeg hadde ikke behov for å ha noe «utvidede stopp» underveis for å spise. I værste fall kunne jerg spise mens jeg kjørte. Turen oppover gikk i grunn veldig greit. Jeg hadde ikke noe annet enn tissepauser underveis. På et tidspunkt stod jeg i kø og ventet på ledebil pga asfaltarbeid, og da var ikke jeg den eneste som benyttet anledningen til å «stikke til skogs» for å tømme tanken.

Jeg stoppet forresten på Shell-stasjonen på Espa på vei opp for å teste ut deres veldig populære boller, og de må jeg si smakte veldig godt! Det var derfor der og da bestemt at jeg kom til å stoppe på Espa på vei hjemover igjen også! Jeg kjørte selvfølgelig på gsp som jeg pleier å gjøre, så det var ikke akkurat noen stor utfordring til å finne frem til Singsaker sommerhotell i Trondheim. Etter 7,5 time hadde jeg tilbakelagt 61 mil. Dette hotellet er kun åpent fra medio juni til medio august hvert år, da det er Singsaker Studenterhjem resten av året. Jeg hadde sikret meg en hel uke på Singsaker sommerhotell for en billig penge. Jeg skal i all hovedsak bare sove på hotellet, så det er ikke så mye (mer enn nødvendig) jeg gidder å betale for overnatting. Men det er et absolutt krav at jeg har et rom alene, med mindre jeg reiser sammen med noen selvfølgelig.

Men å sove sammen med andre på en «sovesal» er overhodet ikke et tema. Jeg har tidligere også ikke vært noe interessert i å booke et hotellrom som ikke har eget bad. Men Singsaker sommerhotell har rom både med og uten bad. De som man finner via hotels.com er ene og alene uten bad. Det vil si at man må dele badet med andre ute i gangen på hotellet. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville fungere i praksis. Litt skeptisk til om det ville være opptatt «hele tiden» og slike ting. Men nå kan man jo trygt si at jeg hadde «delt bad» når jeg var på ferie sammen med familien i Blokhus i Danmark. Men det blir liksom ikke helt det samme. Men prisen på overattingen på Singsaker sommerhotell var såpass lav at jeg ville være villig til å prøve og se hvordan det fungerte i praksis. I motsetning til Budghet Hotel i Kristiansand var frokost inkludert på Singsaker sommerhotell. Et anne stort pluss med Singsaker sommerhotell er at de har gratis parkering. Scandic Lerkendal hadde nemlig en kjempekampanje på overnatting samtidig som jeg skulle booke min uke i Trondheim. Standarden ville vært mye høyere, og prisen var ikke så altfor mye ekstra per natt, men når jeg fant ut den ekstra utgiften per natt ville dobles pga parkering, la jeg den ballen død med en gang.

Når man ankommer Singsaker sommerhotell så fremstår hotellet som veldig nyoppusset og fint utvendig. Men når man kommer inn så er det nesten som man går inn i en tidsmaskin. Her har virkelig tiden stått stille. Singsaker Studenterhjem ligger på Singsaker i Trondheim og ble stiftet 2. september 1946. Studenthjemmet regnes som en av Skandinavias største bebodde trebygninger. Bygningen inneholder 106 hybler med plass til 110 studenter og huser sivilingeniør- og sivilarkitetsstudenter ved NTNU. Studenthjemmet eies av stiftelsen Singsaker Studenterhjem og den daglige driften ligger hos studentene selv gjennom verv. Studenthjemmet er per i dag det eneste i Trondheim med full kost og losji. Samtlige studenter må flytte ut sommerstid, da studenthjemmet i denne perioden driver Singsaker sommerhotell.

Men jeg må si at det uten tvil hadde sin utrolige sjarm med denne gamle stilen. Når man først kommer over «sjokket». Jeg for min del hadde lest om dette på forhånd, så jeg visste at det innvendig så ganske gammelt ut. De driver forøvrig og pusser opp rommene i  bygget, så det er vel litt vilkårlig hva slags type rom man får. Mulig de pusher de ikke oppussede rommene til de som har bestilt fra hotels.com, for jeg betalte nesten 100 kroner mindre per natt enn det som er standardprisen ifølge websidene dems. Et rom uten bad koster 499 kroner og et med bad koster 749 kroner. Jeg fikk ihvertfall et rom som ikke har blitt pusset opp og som fremstod som kanse slitt. Men som jeg nevnte innledningsvis, jeg skal bare sove der, så det spiller ikke så stor rolle for min del. Men det var en ting jeg savnet på rommet, som jeg hadde satt pris på å ha, og det er et skrivebord. Selv om det ikke er bad på rommet, så har hvert rom en vask, så man har tilgang til å få vasket hendene og tilgang til vann hele tiden.

Den første kvelden gikk med til å få alt pikkpakket inn på rommet, stable opp pc’en og slike ting. En annen ting som jeg «ofret» med å bruke Singsaker sommerhotell fremfor et annet hotell var trådløst internett på rommet. Det var tilgang til trådløst internett nede i resepsjonen, men ikke noe på rommet som sagt. Det er man i grunn ganske vant til at man har tilgang til. Men jeg tenkte at det ville vel også gå greit, ville jeg på internett kunne jeg alltids ta med meg den bærbare ned i resepsjonen. Men den muligheten kan jeg ikke akkurat si at jeg benyttet meg noe særlig av. Men det satt stadig folk i resepsjonen og rommene ved siden av, inne ved biljardbordet f.eks for å sitte på internett gratis. Jeg for min del aktiverte hotspot på min mobiltelefon og benyttet derfor det mobile bredbåndet fra mobilen på min bærbare pc på rommet. Hvis jeg begrenset meg litt, så ville det vel gå greit med tanke på datatrafikken. Den første dagen ble det 2.800 skritt.

Stabben fort, Frøya og Hitra

Et av de stedene jeg på forhånd hadde funnet som jeg kunne tenke meg å besøke var Stabben fort på Titran, Frøya. Men dette ville være en dagstur alene, så jeg var veldig usikker på om jeg ville være villig til å sette av en hel dag bare på dette. Men været den første dagen i Trondheim viste seg å være aller best nettopp ute på Titran, Frøya, så da var valget enkelt å dra ut dit. Jeg startet derfor dagen med å spise frokost og være litt på nett før jeg pakket sakene og satte i vei i retning Stabben fort. På veien sørget jeg for å bunkre opp med både mat og drikke, sånn at jeg hadde dette på veien. Mye enklere å prøve å lete opp dette når man virkelige trenger det. På vei ut til Stabben fort måtte jeg igjennom to undersjøiske tuneller, først ut til Hitra og så til Frøya. Begge disse to tunellene er ferdig nedbetalt allerede, men det er ikke resten av strekningen som de prøver å «strekke ut» og forbedre. Bompengene ballet derfor ganske fort på seg på denne turen!

Men jeg hadde en fantastisk dag ute på øyene Frøya og Hitra denne tirsdagen! Stabben fort ligger på Titran som ligger sydvest på Frøya. Stabben fort er et bevart fort men som dessverre mangler kanoner. Men slik er det på veldig mange fort rundt omkring. At de mangler kanoner altså. Enten har de blitt fjernet og blitt plassert et annet sted, eller så har de rett og slett blitt skrapjern for å prøve å få noe penger ut av det tyskerne etterlot seg etter andre verdenskrig. Det er også muligheter for omvisninger på Stabben fort hvis man ønsker det, men det er ingenting som er organisert eller til faste tider slik som på en del andre fort. Men man kan ringe et telefonnummer for å få ordnet en omvisning. Om dette tas på sparket eller hva det gjør, det er jeg ikke sikker på. Men det hadde f.eks vært gøy å fått tatt en titt på innsiden av kommandobunkeren på Stabben fort! Hvis jeg noen gang skulle ta turen ut til Frøya i Trøndelag igjen!

Titran og Frøya generelt sett var en utrolig fin øy. Jeg hadde veldig sansen for naturen og landskapet på Frøya! Tror jeg kunne brukt ganske mye tid rundt på denne øya for å ta bilder! Siden jeg ikke hadde planlagt noe annet enn Stabben fort denne dagen, prøvde jeg å finne noen fotomotiver andre steder på øya når jeg var ferdig med Stabben fort. Og det ble noen her og der, jeg fant også to kirkegårder med noen av de minste «kirkebyggene» jeg har sett noensinne. Det viste seg å egentlig bare være et redskapsbod, men som utenfra kunne se ut som en mikrokirke med kors på taket og det hele. Jeg var også en tur bortom Titran kapell hvor det er reist en bauta til minne om de 140 som omkom i Titran-ulykken natt til 14. oktober 1899. De siste bildene denne dagen ble tatt et sted på Hitra hvor jeg snublet over noen kuer som ble med på motivet mitt med dalen og fjellene i bakgrunn!

På vei tilbake til Singsaker sommerhotell for kvelden benyttet jeg anledningen til å bunkre opp for neste dag allerede. Jeg hadde nemlig tatt med meg kjøleboksen min som både kunne gå på 12 volt og 220 volt, så den hadde jeg stående på hotellrommet. Da hadde jeg både mulighet til å holde mat kjølig og ikke minst ha tilgang til kaldt drikke! Derfor ville jeg slippe det «stresset» med å måtte kjøpe meg et par øl før kl 20 som rakk å bli ganske lunken før jeg drakk dem på hotellet. Av alle ting hadde jeg med meg noen bokser med Fredrikstadpils på vei opp, men i Trondheim gikk det primært på Grans bare øl. Helt kurant øl til en fornuftig pris, sett med norske øyne. Det beste hadde vel vært å tatt med meg øl som jeg hadde kjøpt i Sverige. Men jeg pleier å klare å se det slik at det er mye billigere å kjøpe øl i butikken i Norge enn å drikke den ute, når jeg er på tur. Men jeg måtte selvfølgelig støtte det lokale bryggeriet litt også, så det ble noen bokser med E.C. Dahls pils også! Denne dagen ble det tilsammen 4.701 skritt.

Regn, shopping og Kristiansten festning

Neste dag var det meldt regnvær i bøtter og spann, derfor hadde jeg ikke lagt noen store planer for denne dagen. Men det skulle lysne opp på ettermiddagen, derfor kunne det bli litt fotomuligheter utover dagen. Men etter frokost og litt research på internett, så bar det ut på litt shopping denne dagen. Jeg startet på City Cyd hvor jeg hadde funnet ut at de hadde både en Clas Ohlson og Platekompaniet. Og jaggu skal man si at regnværet gjorde sitt innhugg på lommeboka! På Clas Ohlson endte jeg opp med blant annet å kjøpe meg ei ny lommelykt. Er det noe man aldri kan få nok av, så er det lommelykter. Ihvertfall til en viss grad. Jeg begynner å få noen nå, og på Clas Ohlson kjøpte jeg en Led Lenser T7.2 lommelykt. Dette er en liten kompakt lommelykt som tåler det meste og lyser ekstremt bra. Jeg hadde en Led Lenser P7.2 fra før, som har de samme spesifikasjonene som T7.2, men T7.2 har en mer robust kontruksjon i metall.

Hos Platekompaniet kjøpte jeg både noen cd’er og ikke minst noen filmer. Primært bokser, deriblant den komplette Sopranos-serien på blu-ray. Det er første gang jeg har sett denne boksen til en såpass attraktiv pris. Så da ble det et kjøp. Deretter kjørte jeg videre til City Lade som skulle ha Dressmann, Norli og Notabene. Jeg tok riktignok ikke turen innom Dressmann, men startet med å ta en matbit på SubWay. Og det skal jeg si smakte utrolig godt! Det er noe helt annet enn «masseproduserte» ferdigsmurte baguetter som du kjøper på butikken! Deretter brukte jeg en del tid på bokhandlerne Norli og Notabene. Jeg fant dog ikke noe av det jeg egentlig var på utkikk etter. Jeg hadde håpt å finne noen bøker om fyr eller av militærhistorisk interesse. Men jeg fant «1001 beers you must try before you die» til bare 99 kroner. Til den prisen var det en «must buy». Jeg har på ingen måte noen målsetning om å komme meg igjennom alle 1001, selv om det er noen av dem jeg allerede kan krysse av som «prøvd». Men det er et artig oppslagsverk over en masse tilgjengelig ølsorter rundt omkring i verden.

Middagen denne dagen ble spist på et sted som heter «Thai Thai» på City Lade. Maten var god, men herregud for noen store chilibiter de hadde i maten. Jeg er vant til at chilien i det minste er finhakket innen man har den i maten, men her kom de nesten hele. Jeg skjærte opp noen av dem og spiste litt av chilien jeg hadde fått på tallerkenen. Men det var veldig mye av chilien som ble liggende igjen når jeg var ferdig. Jeg er glad i sterk mat, men jeg foretrekker å få chilien litt mer finhakket enn dette. Etter shoppingrunden hadde jeg litt tid på hotellrommet før regnet ga seg på ettermiddagen! Tidlig på kvelden tok jeg derfor turen opp til Kristiansten festning som bare ligger noen få steinkast fra hotellet. Siden jeg var litt usikker på været, valgte jeg dog å kjøre opp til Kristiansten festning.

Det var fortsatt vått og litt sleipt ute, så jeg måtte være litt forsiktig med hvor jeg gikk hen inne på Kristiansten festning. Kristiansten festning er en liten men utrolig sjarmerende festning på «toppen» av Trondheim med en utrolig fantastisk utsikt ut over byen! Her kunne jeg blant annet se ned til Nidarosdomen og ikke minst NTNU! Men nettopp fordi det hadde regnet hele dagen og det fortsatt var ganske grått, var det ikke så veldig mange som var på Kristiansten festning denne kvelden helt i starten av juli! Men nettopp denne stemningen gjorde at jeg fikk ganske fine bilder av Kristiansten festning! Skylaget ligger fortsatt ganske tungt over Trondheim og man ser ikke horisonten for bare trær og skyer. Som ved veldig mange gamle norske festningsanlegg, så fant jeg også rester etter tyskerne under andre verdenskrig på Kristiansten festning! I det ene hjørnet har de bevart en luftvernstilling! Ikke uvanlig at jeg får kommentaren «Åh, du fant noe tysk betong der også!!» Det ble 6.627 skritt denne dagen!

Austrått fort og Austråttborgen

Torsdagen hadde jeg satt av til Ørlandet, da det rett og slett var meldt best vær denne dagen. Skal jeg først dra ut til Ørlandet for å få med meg Austrått fort, så skulle ihvertfall ikke være ødelegge for meg! Jeg hadde på forhånd blitt varslet om at det ville koste meg enda mer i bompenger tur/retur Ørlandet enn hva som var tilfellet når jeg dro til Stabben fort på Titran! For det kostet meg 360 kroner i bompenger! Nå klarte jeg faktisk ikke å holde oversikt over bombengeutgiftene denne dagen, men jeg hadde på forhånd blitt «advart» at jeg måtte belage megp å 5-600 kroner i bompenger og ferge denne dagen. Jeg måtte også denne gangen via Orkanger for å komme meg til Valset hvor ferga går fra. På fergekaia på Valset var det bare to tyske biler foran meg i køen, så det var ikke akkurat noe rushtrafikk. Praktisk at jeg fikk tatt meg en tur på toalettet her også. Fergebilletten inkluderte også bompenger faktisk.

Vel over i Brekstad på Ørlandet var det ikke lang kjøretur før jeg var fremme ved Austrått fort. De to tyske bilene fra ferga dukka også opp etterhvert. De valgte tydeligvis en litt annen rute til Austrått fort enn det jeg gjorde, siden de hadde brukt litt lengre tid. Jeg gjorde meg klar med å smøre meg med solkrem, pakke sekken med drikke og få caps’en på hodet. Tyskerne var allerede opp på fortet før jeg kom ruslende etter. Jeg brukte jo selvfølgelig litt tid til å få tatt litt bilder også. Jeg var på Austrått fort litt før kl 14, og jeg hadde derfor planlagt å komme meg med på omvisningen kl 14. Det var omvisning hver hele time fra kl 11.00 til 16.00 i høysesongen. Sånn sett var det jo forsåvidt ikke noe hastverk, men greit å få tatt omvisningen først, så kan man eventuelt bruke mer tid på området etterpå.

Jeg tok derfor turen innom kiosken og betalte for en omvisning. Nå viste det seg faktisk at det ikke var noen andre som ønsket å være med på omvisningen kl 14, og jeg var faktisk den aller første på omvisning denne torsdagen! Det geniale med å være alene på omvisning, er at jeg kan bruke den tiden jeg trenger til å få tatt bilder, får guidens hele og fulle oppmerksomhet og har det i grunn ganske gøy! Er man på en omvisning sammen med en haug andre, så er det store fare for at det er trøblete å få tatt bilder uten folk på, og så vil kanskje også jeg oppleves som et «uroelement» som flyr rundt og tar bilder hele tiden. Ikke vet jeg hvordan andre oppfatter dette. Det jeg som regel ender opp med, er å henge langt etter resten av gjengen for å få tatt de bildene jeg ønsker uten folk på.

Men nå hadde jeg en eksklusiv guidet tur på Austrått fort alene med guiden! Vi startet oppe ved den unike 28 cm SKC/34 trippelkanonen før vi gikk ned på baksiden av fjellanlegget. Og jeg overdriver ikke når jeg sier at fjellanlegget og selve kanontårnet var enormt! Kanontårnet går fem etasjer nedover i bakken! Og det var utrolig mange ganger, rom og ikke minst trapper oppover i tårnet! Det var mildt sagt en haug med ting å ta bilder av! Jeg fikk også mulighet til å få se noen rom som ikke var ferdige enda. De fremstod derfor litt uferdige, men gøy å se at det er nye ting på gang her også! Det betyr at det er et levende museum som stadig er i utvikling! Vanligvis bruker guiden 45-50 minutter, med barnefamilier ikke noe særlig mer enn 30-35 minutter, men vi brukte ikke mindre enn 1 time og 15 minutter på vår runde igjennom Austrått fort, fjellanlegget og kanontårnet! Vi avsluttet helt øverst i kanontårnet hvor vi finner de tre kanonene. Det var mildt sagt varmt inne i kanona, da sola stekte på panserstålet ute. Det dukket forøvrig ikke opp noen som ville være med på omvisning kl 15 eller 16.

Jeg fortsatte med å ta mer bilder av den utrolig imponerende 28 cm SKC/34 trippelkanonen utvendig etter at omvisningen var slutt. Pga varmen gikk det med en del drikke, så jeg benyttet anledningen til å kjøep meg mer å drikke i kiosken. Jeg kjøpte meg også et kystfortkart over Sør-Norge som de hadde inne. De hadde dessverre ikke Nord-Norge og Polarkysten inne, men de kartene jeg har skaffet meg i ettertid for en billig penge. Jeg fikk kjøpt alle tre kartene til prisen av to direkte fra krigsbunkeren.no. Siden jeg dermed endte opp med å ha en ekstra kopi av kystfortkartet for Sør-Norge, har jeg solgt dette til en kompis som også interesserer seg for militærhistoriske anlegg! Det er jo ingen vits at jeg har et ekstra kart liggende og slenge, når noen andre heller kan ha glede av det!

Vi satt også å pratet ganske lenge om kystfort og militærhistoriske anlegg generelt sett. Guiden var litt interessert i om jeg brukte alt dette til noe, og det var da at mine egne websider kom opp som et tema. Han åpnet websidene med en gang og lagret bokmerket for å kunne lese mer fremover. Jeg har jo ganske mye militærhistoriske artikler her etterhvert. Men jeg advarte han at det nok kom til å ta litt tid før bildene fra Austrått fort ville dukke opp, da jeg hadde en utrolig lang backlog med bilder som skulle redigeres etter tre uker ferie og en haug med bilder. Jeg var på Austrått fort den 2. juli i år, og det var først den 26. september at bildene var på plass. Men det tar sin tid når man skal redigere alle bildene, gjøre research og skrive alt sammen på fritiden ved siden at man jobber for fullt.

En av de ansatte i Nasjonale festningsverk har lagt igjen en kommantar og ikke minst guiden jeg hadde på Austrått fort! Gøy å se at han også satte pris på å ha en over pari interesert i militærhistoriske anlegg på besøk på Austrått fort! Jeg har også blitt gjort kjent med at det er mulighet for å få en ekstra omvisning i Skodabunkeren hvor det står en 4,7 cm Skoda panservernkanon! Dette er ikke en del av den ordinære omvisningen, så dette er noe man må be om ekstra hvis man ønsker det. Det er vel unødvendig å si at jeg allerede gleder meg til neste besøk på Austrått fort? Innen den tid er det sikkert også andre ting som har blitt endret, lagt til og blitt bedre! Totempålen som tidligere stod på baksiden av fjellanlegget på Austrått fort hadde blitt fjernet for å redde den fra å råtne i stykker. Den står nå utstilt i monteringshallen (bygning 3) på området.

Det var i grunn en veldig hyggelig tur jeg hadde på Austrått fort denne torsdagen. Det var bare en ting som var plagsomt, og det var alle fluene som surret rundt meg hele tiden. I det minste når jeg ble stående litt rolig! Spesielt oppe ved trippelkanonen var fluene ekstremt plagsomme! De surret rundt meg i «hundretalls» og det var faktisk så ille at det var trøblete å få tatt  bilder uten å få med fluene på bildene. Fluer på avstand er ikke noe problem, de blir bare bittesmå prikker hvis de synes i det hele tatt, men når de surrer rundt deg i hopetall, så blir de store svarte flekker som kan være ganske trøblete å få fjernet i etterkant. For ikke å snakke om så unødvendig mye ekstraarbeid bare pga plagsomme fluer. Jeg måtte derfor prøve å hele tiden bevege litt på meg, det samme med kameraet, ellers be de sitende både her og der! De ville «lande» over alt, på kameraet, på objektivet, foran objektivet, på brillene mine, på nesa, ørene, hodet, i ansiktet. Overalt egentlig. Det jeg ikke visste, var det skulle bli enda værre.

Jeg dro fra Austrått fort nesten en time etter at guiden tok kvelden den dagen. Og da hadde jeg planlagt en tur bort til Austråttborgen som ligger like ved. Austråttborgen er en herregåd med mer enn 1000 års historie. Jeg var dessverre for sent ute til en omvisning i Austråttborgen, for det er et enda mer imponernede syn innvendig, har jeg sett på bilder! Men jeg fikk allikevel tatt en del av bilder av Austråttborgen utvendig. Jeg fikk også tatt litt bilder av pyramiden som ligger like ved. Pyramiden inneholder en minnetavle fra 1665. Men det er ikke sannsynlig at pyradmiden ble reist da, men en gang mellom 1700 og 1774. Minnetavlen har da blitt flyttet til pyramiden. Og da hadde jeg i grunn vært innom det jeg hadde planlagt på Ørlandet den dagen. Men jeg rakk ikke neste ferge tilbake til Valset, så da hadde jeg en ypperlig anledning til å få meg en matbit på bryggekaia i Brekstad.

Det var forøvrig Ytterøyningen fra 2007 som skulle frakte meg tilbake til Valset. Det var da jeg fant ut at Hvalerfergen III også betjener fergestrekningen Brekstad-Valset. Hvalerfergen III heter riktignok nå Frafjord. Frafjord er en bilferge som ble bygd i 1979 som ble bygd for A/S Hvaler Båt- og Fergeselskap som Hvalerfergen III. Du skal ikke se bort fra at jeg har vært med nettopp Hvalerfergen III den gangen den seilte mellom Skipstadsand på Asmaløy og Korshavn på Kirekøy. Jeg hadde nemlig gleden av å være på tur med Hvalerfergen en gang før Hvalertunnelen åpnet den 2 oktober 1989! Husker vi var på hytta til en onkel og tante av meg! Kirkeøy på Hvaler har nok aldri vært så stille og rolig som den gangen før den fikk fast veiforbindelse!

Agdenes fyr og Hambåra torpedobatteri

Vel over på Valset med Ytterøyningen hadde jeg planlagt to stopp på vei tilbake. Først ut var Agdenes fyr. En utrolig sjarmerende plass nede mot Trondheimsfjorden, hvor jeg tilfeldigvis hadde en utrolig flott solnedgang denne kvelden! Man blir oppfordret til å parkere oppe ved veien, men det er ikke noe skilt om at det er forbudt å kjøre inn, så jeg lot det stå til og kjørte helt ned til fyret. Eller ihvertfall ned til fyrboligen som tilhører Agdenes fyr. Jeg begynner å ta bilder, og oppdager fort at fluene også er plagsomme her. Hadde det ikke vært for alle fluene, hadde jeg nok tilbragt enda mer tid ved Agdenes fyr denne kvelden. Agdenes fyr ble opprettet i 1804 og nedlagt i 1984 etter 180 års tjeneste. I 1984 ble Agdenes fyr erstattet av en betongsøyle som står ute i Trondheimsfjorden. Et usannsynlig kjedelig fyr som ikke gjør stort ut av seg. Det gamle fyret derimot er noe helt annet. Det hører også med at fyret ble flyttet fra stedet det ble reist i 1804 til noen få meter nærmere vannet i 1836. Du ser grunnmuren og restene etter det opprinnelige fyret den dag i dag. I dag fremstår det som et «utkikksplatå» med rekkverk rundt.

Det hører forøvrig også med at det var en stor lyskaster ved Agdenes fyr under andre verdenskrig. Det var dog ingen andre større installasjoner ved Agdenes fyr under krigen. Det er ingen rester etter lyskasteren i dag. Jeg sleit noe forferdelig med fluene også ved Agdenes fyr. De var ekstremt plagsomme og jeg sleit med å få tatt bilder uten å få med fluene på bildene. På en del av bildene mine har jeg med fluer i bildene, men jeg tok heldgivis såpass mange bilder at jeg har sluppet å måtte redigere dem bort i etterkant. Det er nok med at jeg må redigere bort støv, om jeg ikke må redigere bort fluer også. Nå er det riktignok ganske vanlig at jeg fjerner fugler fra bildene mine. Nå høres det kanskje litt rart ut, men når fuglene blir så små at de bare fremstår som støvflekker, så velger jeg heller å fjerne dem. Er fuglene såpass nærme at man ser at det er en fugl, så er det en helt annen sak.

Og nettopp pga disse helvettes fluene, så gikk det bare 20 minutter fra jeg tok det første til jeg tok det siste bildet på området ved Agdenes fyr. Dette hadde vært en utrolig plass å sitte og bare slappe av og se på den fantastiske utsikten denne kvelden! Men sånn er det når fluene er så inni hampen innpåslitne. Derfor ble det til at jeg gikk raskt ned tilbake til bilen og prøvde å komme meg inn i bilen uten å dra med meg en masse fluer. Men flesteparten forsvant underveis heldgivis. Det var primært når jeg ble stående i ro mer enn 10-15 sekunder at de begynte å svirre rundt meg som gale! Derfor ble det til at jeg kjørte til neste stoppested som bare var 10 minuter unna. Siste stopp for dagen var Hambåra torpedobatteri.

Jeg hadde nok blandet litt mellom Hambåra fort som ble påbegynt allerede på 1890-tallet og Hambåra torpedobatteri som ble bygget under andre verdenskrig. Jeg fant derfor ikke alt det jeg hadde mente å ha sett på bilder. Men det kan nok skyldes at et av stedene jeg hadde sett på bilder av Hambåra torpedobatteri inneholdt både bilder av Hambåra fort og Hambåra torpedobatteri. Hambåra fort skulle ikke ligge så veldig langt unna i luftlinje, men det skulle ligge oppe  på en høyde som jeg har forstått er litt kranglete å komme til. Og når jeg ikke hadde på forhånd «peilet ut» hvor det skulle befinne seg, var det ikke spesielt aktuelt å begynne å lete. Det hadde vært en lang dag og den ville blitt enda mye lengre om jeg skulle begynne å lete meg frem til Hambåra fort også. Det ble derfor til at jeg tok bilder av det som var igjen av Hambåra torpedobatteri. Mye har dessverre blitt fjernet, i grunn hele bygningen der torpedorørene hadde vært. Men en del betongrester var heldigvis igjen som et bevis på at det var noe mye mer (og viktigere) her under andre verdenskrig. Når jeg er på slike steder og jeg har været, skyene og lyset med meg, så blir det også ofte til at jeg tar litt naturbilder. Denne kvelden var ikke noe unntak. Både ved Agdenes fyr og Hambåra torpedobatteri var det utrolig vakkert! Men dessverre veldig plagsomme fluer!

Derfor ble det til at jeg pakket sammen for dagen og kjørte tilbake til hotellet. Jeg stoppet dog for å bunkre litt ved Orkanger og ikke minst ta meg en matbit på Bårdshaug vegkro! Det ble en Killer #6 som er en pizza med pepperoni, kjøttdeig, løk, paprika og jalapenopepper! Skal si at dette smakte utrolig godt! Siden jeg fortsatt hadde et lite stykke igjen å kjøre, måtte jeg nøye meg med en brus til maten! Det smakte fortreffelig, det var dog en litt irriterende unge i lokalet som ikke akkurat klarte å sitte rolig og være lavmælt. Ellers var det ikke så mange innom Bårdshaug vegkro denne kvelden. Kanskje ikke så rart når det var like før de skulle stenge for kvelden. Det ble 7.230 skritt denne dagen!

Hegra festning

Fredagen bestod ene og alene av tips som jeg hadde fått av en kompis. Helt til slutt fikk jeg en veldig stor og positiv overraskelse. Denne dagen skulle jeg til Nord-Trøndelag, etter å bare vært i Sør-Trøndelag hittil. Første og viktigste stopp var Hegra festning. Hegra festning ligger i Stjørdal og heter egentlig Ingstadkleiven fort. Det har aldri vært noen offisiell navenendring, men i dag går festningen under navnet Hegra festning. Hegra festning er egentlig fellesbetegnelsen for festningene Ingstadkleiven fort (som var størst), Kleivplassen for og Svartåsen fort. Hegra festning ble landskjent på grunn av major Hans Reidar Holtermann og hans 284 norske soldater og en kvinne kjempet mot tyske okkupanter i 25 døgn!

Hegra festning ble anlagt i perioden 1908 til 1910 med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905. Hegra festning er i dag et festningsverk og museum som er åpent og tilgjengelig hele året. I det minste så lenge veien opp dit er åpen og mulig å brøyte. På Hegra festning har du mulighet til å gå inn i fjellanlegget og se alle rommene og tunellene mellom de forskjellige kanonstillingene. Det er ikke vanskelig å se for seg de kummerlige forholdene major Hans Reidar Holtermann og hans 284 norske soldater og en kvinne hadde i løpet av de 25 døgnene de stod i mot angrepene fra den tyske okkupasjonsmakten i 25 døgn frem til 5. mai. Det er veldig fuktig og rått inne i fjellanlegget og det drypper vann fra taket.

Tyskerne så ingen verdi i Hegra festning og ribbet festningen for alt som var av metall, kanoner og til og med hovedporten og sendte dette til Tyskland for omsmelting. Kanonene på Hegra festning var av en eldre modell og ikke av noen verdi for tyskerne. Vanligvis demonterte de kanonene på de norske festningene og sendte disse til andre kystfort i landet. Men det unike med Hegra festning, er at at kanonene er på plass i dag. Dette er dog kanoner som har kommet på plass under restaureringen av Hegra festning på 80-tallet. Restaureringen av Hegra festning var ferdig i 1986 og den 3. september ble det en offisiell markering med H. M. Kong Olav var tilstede! Feltkanonene de klarte å skaffe er fra den samme bestillingen som de originale kanonene som stod på Hegra festning frem til mai 1940, men kanonene til de faste stillingene var værre å få tak i.

Men de klarte å få tak i lignende kanoner, men de måtte lage nye skjold til dem. Så selv om kanonene ikke er de originale eller identiske de som stod på Hegra festning frem til tyskerne fjernet dem etter de norske styrkene overga seg den 5. mai 1940, har de klart å gjenskape kanonene og kanonstillingene veldig troverdig! Jeg var overhodet ikke klar over at kanonene ikke var originale når jeg var på Hegra festning, og det hadde jeg mest sannsynlig heller ikke funnet ut, hadde det ikke vært for at jeg kjøpte boka om Hegra festning i kafebygningen på stedet. Så da er det ikke så rart at jeg ikke hadde klart å fange opp akkurat dette på forhånd. Men med de rette kildene, finner man ut det meste!

Låne kirke, Hell stasjon og Fættenfjorden

Etter Hegra festning tok jeg turen mot Hell stasjon, men jeg stoppet ved Låne kirke underveis, det lå jo allikevel langs veien.  Men det var Hell stasjon som var målet. Hell stasjon har blitt en turistattraksjon fordi Hell betyr helvete på engelsk. Og ikke minst fordi de har et skilt hvor det står «Hell – Gods expedition» på den ene bygningen. Guds ekspedisjon til helvete? Jeg fikk også gleden av at et dieseltog kom innom perongen mens jeg var der! Meråkerbanen er nemlig ikke elektrifisert enda, men det skal skje mellom 2017 og 2022. Det er nok ikke mye aktivitet i stasjonsbygningen ved Hell stasjon lengre, men det bor tydeligvis noen i andre etasje.

Siste stopp, trodde jeg, var Fættenfjorden. Her lån nemlig en av de to største slagskipene til tyskerne under andre verdenskrig! Slagskipet «Tirpitz», søsterskipet til «Bismarck», lå ankret opp med 2.600 mann i Fættenfjorden mellom januar 1942 og oktober 1943. De allierte styrkene prøvde å senke «Tirpitz» flere ganger uten å lykkes. I 1985 ble det reist et minnesmerke i Fætten over de allierte styrkene som falt under aksjonene i Fættenfjorden, og de nordmennene som risikerte livet for å hjelpe. «Tirpitz» hadde et enormt arsenal av kanoner ombord, hovedskyttet var fire doble 38 cm kanontårn! Men de allierte styrkene klarte ikke å senke «Tirpitz» i Fættenfjorden. Det var først den 12. november 1944 ved Håkøya utenfor Tromsø at «Tirpitz» ble senket av britiske Avro Lancaster bombefly!

Steinvikholm slott

Når jeg forlot Fættenfjorden var det egentlig bare å kjøre «hjem igjen», men på veien snublet jeg over noe som viste seg å være dagens store overraskelse! Jeg fant Steinvikholm slott i Åsenfjorden. Noen ganger får man seg noen skikkelig store positive overraskelser når man er ute på tur! Dette var en av dem. I tillegg til at dette er en slottsfestning som ble bygget mellom 1524 og 1532, fikk jeg virkelig utnyttet den fantastiske himmelen jeg hadde kvelden! Steinvikholm slott ble oppført av Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson i Nidaros. På den tiden var Steinvikholm slott den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder. I forhold til øvrige festningsverk i inn- og utland  var Steinvikholm slott meget moderne for sin tid, men militær teknologi og stragegi i rask endring gjorde det fort foreldet. Det vi ser på Steinvikholm slott i dag er en rekontruksjon av slottet som ble utført mellom 1893 og 1900. Det opprinnelige byggverket raget om lag tre ganger høyere enn denne.

Det var uansett høyde utrolig gøy å se denne slottsfestningen i Åsenfjorden! Jeg fikk en masse fine bilder som var en perfekt avslutning på denne dagen i Nord-Trøndelag! På vei tilbake hadde jeg planlagt en tur innom IKEA for å både spise og hande litt småting. Jeg begynte med å spise, og jeg kjørte safe, det vil si at jeg spiste en stor porsjon med kjøttboller! Like gode hver gang, spør du meg! Og det gjorde seg med mat! Men herregud for et bompengehelvette det er i Trondheim! Jeg passerer jo bompengestasjoner i ett sett. På vei inn til IKEA betalte jeg 25 kroner, og tror du ikke at jeg måte betale det samme på vei ut fra IKEA også? Men innen jeg kom dit, hadde jeg en liten handlerunde inne på IKEA. Jeg hadde ikke planer om å handle så mye, så jeg brukte ikke så mye energi på å prøve å finne meg en handlevogn. Jeg fant nemlig ingen sånn med en gang, så da nøyde jeg med å bare ta med en slik stor IKEA-pose som man kan låne. Men det ene etter det andre gjorde at det ballet på seg.

Jeg fant blant annet noen puter som jeg kunne tenke meg å ha som pynteputer i sofagruppa ute  på verandaen min. De jeg har hatt siden sofagruppa var ny har blitt såpass slitne og bleka av sola at de var på tide å byttes ut. Når IKEA da hadde halv pris for Family-medlemmer på noen puter jeg likte, så var det bare å slå til og kjøpe fire nye puter! I tillegg ble det litt telys, batterier og andre småting. Det blir alltid mer enn man regner med når man er på IKEA. Sånn er det bare. Det ble såpass til slutt at je måtte skaffe meg en IKEA-pose til. Hovedproblemet var selvfølgelig at disse putene tok veldig stor plass. De veide ikke nødvendigvis så mye. Men hadde jeg hatt med meg en vogn, så hadde jeg garantert kjøpt mer enn to pakker med telys. Jeg visste at jeg hadde lite telys igjen, men det jeg ikke visste, var at jeg bare hadde 3-4 telys igjen når jeg kom hjem. Men da kom ihvertfall de to pakkene jeg hadde kjøpt godt med! Denne dagen ble det 10.2000 skritt, første dag på Trondheimturen over 10.000 skritt!

Nidarosdomen, Erkebispegården og Rustkammeret

Den siste dagen jeg skulle ha i Trondheim, hadde jeg bestemt meg for å tilbringe til fots i sentrum. Jeg må dog innrømme at jeg var litt nølende på formiddagen, for det hadde vært en «lang og intens» ferie med mye gåing, mye kjøring, masse opplevelser og ikke minst masse bilder! Jeg vurderte om jeg bare skulle ta med meg kompaktkameraet, så ville jeg slippe å dra på alle de kilene som fotoryggsekken veier. Men jeg valgte til slutt heldigvis å ta med meg fotoryggsekken og speilrefleksen. Kompaktkameraet mitt tar også utmerkede bilder, men det blir liksom ikke helt det samme. Og jeg hadde uten tvil savnet ekstremvidvinkelen jeg har til mitt Nikon D750 speilreflekskamera! Dermed tok jeg beina fatt opp mot Kristiansten festning før det gikk ned Brubakken ned til Bakklandet, Nidelva og Gamle Bybro.

Noe av det viktigste jeg måtte få med meg når jeg var i Trondheim var Nidarosdomen, eller Nidaros domkirke som den egentlig heter. Nidarosdomen er uten tvil et utrolig imponerende syn, både med sin store størrelse og ikke minst alle detaljene og alle statuene som du finner på vestfronten! Jeg brukte derfor en del tid på runden rundt Nidarosdomen. Og det var spesielt vestfronten jeg brukte mye tid på. Her tok jeg bilder både med ekstremvidvinkel, litt mer vanlig vidvinkel og tele helt opp mot 300 mm! Her tror jeg også at man kunne hatt mye glede av å sitte og studere vestfronten og alle dens detaljer med en kikkert! Jeg hadde riktignok med meg min Nikon Monarch 8×42 DCF-kikkert, men den ble liggende i sekken.

Det var også en utrolig vakker dag i sentrum av Trondheim denne lørdagen! Det var ganske mange rundt Nidarosdomen, og jeg har ingen problemer med å forstå at det er mange som vil sitte og se Nidarosdomen og det yrende livet på plassen foran! Det er også muligheter for omvisninger inne i Nidarosdomen, men jeg kom dessverre for sent til dette, da kirken ble stengt pga et bryllup. Det var utrolig surt, for jeg hadde virkelig gledet meg til å få se Nidarosdomen innvendig også. Men jeg får heller ha dette til gode neste gang jeg besøker Trondheim! Det var riktignok en mulighet til høymesse på søndag, men jeg hadde bare planer om å kjøre hjem den dagen, for å ikke komme hjem altfor sent. Jeg skulle tross alt på jobb igjen på mandag.

Erkebispegården ligger rett ved siden av Nidarosdomen, så den må man jo også få med seg. Der er det også mulighet for omvisning, men det stod ikke på tapetet for min del denne dagen. Rustkammeret og hjemmefrontmuseet derimot måtte jeg få med meg. Her var det også gratis inngang! Det er et stort pluss, spør du meg! Her er det bare å gå rundt og se på utstillingen i det tempoet man selv ønsker. Rustkammeret er et hærmuseum som vektlegger Trøndelags militære historie. I tillegg tar ustillingene for seg hjemmefrontens aktivitet i regionen under andre verdenskrig. Rustkammeret tar for seg Norge i krigs- og fredstid fra middelalderen og frem til i dag, men det var andre verdenskrig som interesserte meg spesielt. Spesielt interessant var det å se utstillingen om Hegra festning og Austrått fort.

Munkholmen

Jeg hadde også klart å finne Japan Photo sin butikk i Trondheim. Det var i grunn en veldig stor butikk, i forhold til Fredrikstad, men det var ikke noe spesielt jeg trengte, så det ble ikke noe kjøp. Men det hører liksom med å ta en tur innom når man finner en Japan Photo-butikk. I tillegg til Nidarosdomen må jeg si at turen ut til Munkholmen var høydepunktene denne lørdagen! Jeg hadde på mirakuløst vis klart å finne frem til Ravnkloa hvor båten ut til Munkholmen går fra. At jeg hadde gått dit målrettet og bevisst, skal jeg ikke påstå. Men jeg klarte ihvertfall å finne frem, det er det viktigste. Jeg kom til Ravnkloa en stund før neste båt, så jeg benyttet anledningen til å sitte og slappe av litt i sola og kose meg med en sjokolade og litt å drikke. Ved å ta nest siste båt ut til Munkholmen ville jeg få nesten halvannen time der ute, og det var kanskje litt mindre enn jeg hadde håpet på, men når man tar ting litt på sparket, så kan det fort bli litt sånn. Men det var denne muligheten eller ingen, så da sier det seg selv at jeg satset på å ta nest siste båt ut til Munkholmen!

Noe annet ville jo være dumt, spesielt når jeg visste at jeg kom til å finne tyske rester etter andre verdenskrig der ute! Det var ikke så veldig mange som skulle ut til Munkholmen med nest siste båt, men det var mange som kom inn til Ravnkloa på det tidspunktet. Turen ut til Munkholmen tar bare 12 minutter, og jeg hadde byttet fra 16-35 til 24-120 mm objektivet mitt og var klar for å være skikkelig turist på disse 12 minuttene fra Ravnkloa i Trondheim og ut til Munkholmen som ligger et par kilometer ut. Det ble i grunn ganske mye bilder. Både av Ravnkloa og det jeg la bak meg på vei ut til Munkholmen, og ikke minst Munkholmen når jeg begynte å nærme meg! Siden det var såpass få som skulle ut til Munkholmen så sent, så var jeg alene om å være bakpå og «ute» på dekk. Det var derfor ikke noe problem å boltre meg som jeg villee med kameraet.

Det var mange som stod og ventet på brygga på Munkholmen som skulle returnere til Trondheim sentrum. Jeg var nok litt kjerringa mot strømmen her. Men da var det bare å utforske Munkholmen så godt jeg kunne på den tiden jeg hadde til rådighet! Det var fortsatt litt folk igjen på Munkholmen, mest utenfor murene kanskje. Utenfor murene har man også mulighet til å grille. Eller som det står når man ankommer Munkholmen, det er ikke tillatt å grille innenfor murene. Det tok ikke lang tid før de første restene av det tyske luftvernbatteriet kom til syne, rett på innsiden av murene. Men veldig mye av luftvernbatteriet har blitt fjernet etter krigen. Alle kanonene ble f.eks fjernet, det samme med en av avstandsmålerne.

Taket på tårnet ble fjernet under krigen og det ble støpt en stilling for observasjonspost og luftvern. Etter krigen en eller annen gang, jeg har ikke klart å stadfeste når, så har det blitt bygget et nytt tak oppå den tyske observasjons- og luftvernstillingen i betong. Sånn sett så har dette stillingen blitt ødelagt. Med mindre man vet at den er der eller at man får se det på en omvisning, så ser det vel mer eller mindre autentisk ut. I historisk sammenheng, er det selvfølgelig mer korrekt slik taket er i dag enn slik det var under krigen. Men som en som er over pari interessert i militærhistoriske anlegg, så hadde jeg satt mer pris på om observasjons- og luftvernstillingen på toppen av tårnet hadde fått lov til å bestå.

Batterie Munkholmen var fra sommeren 1940 utstyrt med 8,8 cm luftvernkanoner, men de ble sommeren 1942 byttet ut med 10,5 cm SKC/32 luftvernkanoner isteden. Alle disse kanonen ble fjernet i 1958,  men heldigvis har Munkholmens venner klart å få til at en av de opprinnelige kanonene returnerte til Munkholmen i 2005. Når de ble fjernet fra Munkholmen i 1958 ble de flyttet til Hysnes fort. En av avstandsmålerne står fortsatt på stedet, og har gjort det hele tiden. Resten av luftvernstillingene langs yttermuren på Munkholmen har blitt fylt over med jord og det gror gress der i dag. Men det er ikke noe problem å se hvor dem er og restene etter dem.

Munkholmens venner jobber også med å gjøre mer og mer av luftvernbatteriet Batterie Munkholmen tilgjengelig for omvisninger. Jeg krysser fingrene for at de lykkes med dette og at det også blir mulighet til å se nærmere på observasjons- og luftvernstillingen som i dag befinner seg under takhatten på tårnet. For ikke å snakke om  det hadde vært en mulighet til å ta en tur inn i bunkeren til avstandsmåleren og ammunisjonslageret som befinner seg på stedet! Kanskje noe av dette er på plass innen jeg er i Trondheim neste gang? Det er ihvertfall lov å håpe. Jeg rakk ikke å få vært med på en omvisning på Munkholmen denne dagen, men det må jeg prøve å få til neste gang. Selv om det er luftvernbatteriet fra andre verdenskrig som interesserer meg aller mest, er det også interessant å se resten av Munkholmens historie!

10,5 cm SKC/32 luftvernkanonen som returnerte til Munkholmen i 2005 står åpen og bare å gå inn i. Og det gjorde jeg selvfølgelig. Jeg tok en masse bilder av denne kanonen. Det er første gang er så nære en slik kanon i paddeskjold. Det står også en på Oscarsborg festning, jeg antar at også det er en 10,5 cm SKC/32. Kanonen på Oscarsborg festning er dog i kamuflert paddeskjold slik som man er vant til å se dem. Paddeskjoldet på Munkholmen er kun grønnlakkert panserstål. Men i motsetning til på Oscarsborg, er det her også mulighet til å gå inn og se selve kanona, ikke bare se paddeskjoldet utenfra og kanonløpet som stikker ut.

Når jeg hadde fått tatt alle de bildene jeg hadde lyst til på Munkholmen hadde jeg faktisk litt tid til overs før siste båt tilbake til Trondheim sentrum. Så da satt jeg og slappet av og spiste og drakk litt på en krakk på baksiden av tårnet mot kafeen. Men når siste avgang nærmet seg sørget jeg for å være på plass i nærheten av kaia for å være på den sikre siden. Og det har sikkert skjedd før at folk ikke har sørga for å komme med siste båt tilbake, for dama på båten tok turen inn på Munkholmen for å ta en siste kikk for å se om hu kunne finne noen. Det var også en del borte på stranda på Munkholmen som hu løp bort for å spurre om skulle være med båten eller ikke. Men de hadde tydeligvis egen båt, for rutebåten skulle de ihvertfall ikke være med. Så da forlot vi Munkholmen for denne gangen med siste båt tilbake til fastlandet.

Nidelva, Bakklandet, Gamle Bybro og Rockheim

Etter Munkholmen klarte jeg faktisk å finne Rockheim også. Etter åpningstiden riktignok, så jeg fikk ikke sett noen av utstillingene de har inne. Det får bli neste gang. Men det var et utrolig kult bygg, må jeg innrømme. Men jeg sleit med sola som skapte noen forferdelige flare og strølys. Jeg fikk derfor ikke helt tatt de bildene jeg hadde håpet på. Men jeg fikk da noen bilder av Rockheim. Selv om det var litt av en utfordring mellom byggene med lysmaster og slik. Jeg har sett noen fantastiske bilder av Rockheim tatt om kvelden, da er bygget lyst opp. Jeg vet ikke om det er det året rundt, men man skulle vel tro det. Det hadde vært noen utrolig artige bilder å kunne få tatt ved en senere anledning!

Jeg måtte jo selvfølgelig ha meg en matbit også, så jeg tok turen innom Egon Søndre. Da benyttet jeg også for første gang i løpet av uka å nyte en iskald halvliter! Det må være en av de dyreste halvliterne jeg har drukket noen gang med lokalt øl. Men det får så være, det smakte utrolig godt ved siden av hamburgeren jeg bestilte! Etter Egon må jeg innrømme at jeg spurte en drosjesjåfør hvor mye han skulle ha for å kjøre meg til Singsaker sommerhotell, det er såpass kort at det ble minstetakst. Men på en lørdag kveld var det ihvertfall mer enn jeg hadde lyst til å betale for å komme meg tilbake til hotellet. Så da ble det til at jeg heller tok beina fatt. Og det er jeg egentlig takknemmelig for.

For da gikk turen tilbake mot Nidelva, Gamle Bybro og Bakklandet igjen! Jeg tok en del bilder her på vei til Nidarosdomen også, men måtte selvfølgelig ta noen nye bilder, siden sola var på vei ned og det ble noen fantastiske motiver med den gamle fargerike trebebyggelsen som gjenspeilet seg i det nesten blikka vannet på Nidelva. Det var også lettere å få tatt bilder av den Gamle Bybro uten at det myldret med folk i alle retninger. Det var ekstra mye folk på brua tidligere på dagen, i sammenheng med noe som så ut som en bryllupsfest på en lekter på vannet. Jeg måtte selvfølgelig også benytte anledningen til å ta en liten tur inn på Bakklandet for å se om jeg kunne finne noen flere motiver jeg kunne ta bilder av. Og det fant jeg uten å gå så veldig langt. Det er utrolig fascinerende med denne gamle trebebyggelsen i sterke farger! Spesielt kult når speiles i vannet! Denne dagen hadde jeg klart å glemme å ta med meg skrittelleren, og det er jo typisk den dagen jeg faktisk gikk mest. Men jeg er ganske overbevist om at jeg gikk mer enn dagen før som ble skrittet opp til 10.200 skritt.

Hjemreise

På søndag hadde jeg bare en ting jeg skulle gjøre, nemlig å reise hjem. Men først måtte jeg selvfølgelig sørge for å få i meg litt frokost som jo var inkludert på hotellet. Deretter var det bare å få alle sakene mine ut i bilen. Og jeg skal si at kofferten var rimelig tung med alt av klær, den bærbare pc’en og Argon DAB3 radioen jeg hadde med meg. Når man er på tur med bil så er det jo ikke noe plassproblemer egentlig. Spesielt ikke når man reiser alene med en Peugeot Partner. Da er det plass i bøtter og spann. På denne turen hadde jeg nemlig tatt med meg min Argon DAB3 radio som jeg ikke bruker her hjemme lengre for å kunne ha radio og musikk på hotellrommet. Og jeg må si at det var utrolig digg! Jeg hørte litt på musikk med Apple iPod Toch’en min også, men som regel var det bare radioen som stod på når jeg var på hotellrommet!

Som jeg nevnte helt istarten av denne artikkelen, så hadde jeg på vei opp bestemt meg for å ta turen innom Espa også på vei hjem, nettopp fordi bollene dems ER så gode. Så jeg måtte sørge for å sikre meg en pose med boller denne gangen også! Hjemturen tok litt lengre tur enn jeg brukte oppover, da jeg hadde en «utvidet pause» for å få meg noe mat. Og fytte grisen så varmt det ble jo lengre sydover jeg kom! For første gang på turen hadde jeg faktisk behov for klimaanlegget i bilen! Og det er jeg utrolig glad for at jeg hadde, ellers hadde jeg rett og slett svetta ihjel! Når jeg gikk ut av bilen var det som å møte veggen! Plutselig hadde varmen kommet liksom! Det hadde nok vært varmere hjemme i Sarpsborg og Fredrikstad enn det jeg hadde hatt i Trondheim denne uka. Men for meg var det i grunn helt perfekt vær og temperatur i Trondheim! Når man skal så mye ut og farte og gå, så er det helt greit at det ikke blir for varmt!

Vel hjemme i leiligheten i Krokstien i Greåkerdalen var det deilig å omsider være hjemme igjen. Det er ikke til å stikke under en stol at det er et stykke å kjøre fra Trondheim og hjem til Sarpsborg. På vei opp hadde jeg brukt 7,5 time, mens jeg hjem igjen hadde brukt 8 timer. Det synes jeg i grunn ikke er så værst, når det ifølge google maps skal ta 7 timer når man kjører non-stop. Men det er det vel ikke så mange som gjør. Man må som regel stoppe og tisse og kanskje få seg en matbit underveis. Den siste dagen av ferien gikk jeg 2.317 skritt. Men jeg satt jo primært i bilen og kjørte, så det ble ikke så mye gåing denne dagen. Trondheimturen ble på totalt 2.051 kilometer.

Totalt i løpet av hele ferien i Kristiansand, Blokhus i Danmark og Trondheim ble det kjørt 4.461 kilometer med et forbruk på 0,51 liter diesel per mil og en gjennomsnittshastighet på 68 km/t.

Mer om turen til Trondheim her:

Nidelva, Gamle Bybro og Rockheim i Trondheim (11.10.15)
Munkholmen i Trondheimsfjorden (10.10.15)
Rustkammeret og hjemmefrontmuseet i Trondheim (10.10.15)
Erkebispegården i Trondheim (09.10.15)
Nidarosdomen i Trondheim (09.10.15)
Steinvikholm slott (07.10.15)
Fættenfjorden – her lå «Tirpitz» under andre verdenskrig (07.10.15)
Hell stasjon – Guds ekspedisjon til helvete? (06.10.15)
Lånke kirke (06.10.15)
Hegra festning (29.09.15)
Hambåra torpedobatteri (27.09.15)
Agdenes fyr i Trondheimsfjorden (27.09.15)
Austråttborgen – herregård med over 1000 års historie (27.09.15)
Austrått fort på Ørlandet (26.09.15)
Kristiansten festning i Trondheim (20.09.15)
Stabben fort på Titran og øyene Frøya og Hitra (19.09.15)

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2015/10/11/ferie-og-bunkertur-til-trondheim/

Legg inn en kommentar