Kristiansten festning i Trondheim

Denne dagen hadde det plasket i Trondheim og jeg hadde derfor benyttet anledningen til å shoppe litt. Men utpå kvelden så ga regnet seg og det lysnet opp litt. Selv om skyene fortsatt lå tungt over Kristiansten festning og Trondheim. Men sola begynte såvidt å bryte litt igjennom det tunge skylaget etterhvert. Kristiansten festning er strategisk plassert på en høyde øst for Trondheim. Forsvaret av byen bygget opprinnelig på forsvarsverkene langs Nidelva og Skansen samt fjorden på nordsiden. Byen var imidlertid sårbar for angrep fra øst. Festningen ble derfor anlagt på denne høyden, hvorfra man kunne beskytte bykjernen og beherske området fra Ila til Lade. Festningen ble bygget i 1682-84, og forsterket til en helhetlig forsvarssystem allerede i 1691 ved byggingen av et fremskutt verk kalt Kristiansands bastion i sørøst, og i 1695 ved den nå helt forsvunne Møllenberg skanse nede ved Nidelva.

Disse befestningene var omkranset av et sammenhengende palisadeverk og dermed forbundet med den befestede byen. I 1750-årene ble festningen modernisert med nye bastioner og kasematter for å beskytte mot bombekasterskyts. Festningen fikk også to nye frittliggende små befestninger – Grüners og Frølichs redutt – mot øst, men disse synes knapt nok i terrenget i dag. Forsvarstårnet – Donjonen – med skyts, forlegning og magasiner var kjernen i festningen. Etter nedleggelsen i 1816 fungerte den som brannvakt og siden 1997 som museum. Kristiansten festning er ikke bare Donjonen og noen gamle murer. Den er et kulturminne av nasjonal betydning – med mange historier og opplevelser. Den ble bygget etter bybrannen i 1681 av ingeniøroffiserne John Caspar von Cicignon og Anthony Coucheron for å beskytte Trondheim mot en angrep fra øst. Angrepet kom faktisk i 1718 da den svenske generalen Carl Gustav Armfeldt besatte byen med 10.000 mann. Festningen oppfylte sin rolle som festningsverk og svenskene måtte trekke seg tilbake.

Mer om Kristiansten festning fra wikipedia:

Kristiansten festning er et festningsanlegg i Trondheim. Festningen ble anlagt i 1682-1684 etter ordre fra kong Christian V som et ledd i gjenoppbyggingen etter bybrannen 18. april 1682. Utformingen av byen og festningsanleggene ble utført av Johan Caspar de Cicignon og generalkvartermester Anthony Coucheron. Hovedtårnet på Kristiansten ligger i direkte forlengelse av Nidarosdomens lengdeakse, ca. 700 meter unna. På 1700-tallet ble Kristiansten utvidet til den form den har i dag. Kristiansten eies av staten og er fredet etter kulturminneloven.

Beliggenhet

Festningen er anlagt på en strategisk viktig høyde ovenfor Bakklandet, Pappenheim og Møllenberg. Fra denne høyden hadde svenskene to ganger tidligere kontrollert byen, i 1564 og 1658. Gamle Bybro går over Nidelven til byen fra Bakklandet, og da festningen ble anlagt, var broen den viktigste innfartsveien til Trondheim. Det var planlagt et festningsanlegg til forsvar av denne siden av Trondheim allerede i 1676, men det var bybrannen som fikk planene virkeliggjort. Cicignon skal ha sagt følgende om beliggenheten av anlegget:

"Deres Kongelige Majestet kan med små omkostninger få en ypperlig festning og by, som dessuten vil bli et bolverk nordenfjells. Dersom den altså blir bygd og utstyrt med det nødvendige, ser jeg ikke hvor fienden skal komme fra, som skal angripe et slikt punkt."

Konstruksjon

Grunnsteinen til festningen ble lagt av Cicignon i juli 1682, og Coucheron ledet byggearbeidene i årene etterpå. Festningsanlegget skulle egentlig være symmetrisk stjerneformet om hovedtårnet, donjonen, men den ble istedet tilpasset terrenget i en irregulær stjerneform med ni spisser. Området rundt festningen ble også befestet i 1690-årene, men dette er nå revet eller bebygd. Syd for festningen ble det i 1691 anlagt et forsenket batteri, kalt Christiansands batteri. I 1695 ble Møllenberg skanse oppført i øst. Det har vært et utenverk nord for festningen, som ble kalt Frølichs redutt (anlagt 1720) og et mindre utenverk mot øst, kalt Grüners redutt. I tillegg var det rom for mannskaper under vollene øst for donjonen. Det finnes få spor etter alt dette i dag.

Rundt 1740 ble festningen ombygd til den formen den har i dag. Mot nord danner vollmuren et gårdsrom inne i festningen. Rundt denne er det kasematter, hvelvede oppholds- og lagerrom som ble brukt til boliger for mannskaper, kjøkken, fengsel og lagring av proviant. Kasemattene er godt vedlikeholdt og fremdeles i bruk til ulike formål. Utenom kasemattene er det kun tre bygninger på Kristiansten; donjonen (hovedtårnet), kommandantboligen og et vakthus. Kommandantboligen ble oppført ca. 1777. Den er en beskjeden bygning på én etasje, i pusset mur med halvvalmtak. Vakthuset, fra samme tid, ligger inntil kommandantboligen og har pyramideformet tak.

Donjonen

Donjonen (hovedtårnet) av hvitkalket gråstein med valmtak, er stort og monumentalt og et landemerke for Trondheim. Opprinnelig hadde tårnet en grunnflate på 17 x 12,5 meter, men tykkelsen på murveggen mot byen ble senere økt med 2,5 meter. Den skal nå være fire meter tykk. Tårnet har tre etasjer over kruttkjelleren, delt av bjelkelag som hviler på en midtsøyle av teglstein. Kjelleren inneholdt opprinnelig to kruttkamre, overdekket med et solid teglsteinshvelv. Første etasje ble brukt til kommandantbolig og inneholdt stue, kjøkken og to kamre. Andre og tredje etasje var kanonetasjer, med forsterkede bjelkelag. Skyteåpningene var dekket med jernluker. I taketasjen var det bygd en ark som ble brukt som utkikkspost.

Festningsporten

Festningsporten av klebersten er fra 1746 og utført av brødrene Rasmus og Andreas Banch, etter at de var ferdige med å bygge tårnet på Vår Frue kirke. Porten fører til en 15 meter lang passasje som skrår gjennom vollen. Utvendig er porten flankert av pilastre med en trekantgavl over åpningen. På gavlen er Frederik Vs kronede speilmonogram plassert.

Historie

Den eneste gangen festningen har vært i kamp, var under den store nordiske krig (1700 – 1721). Før dette var kun få soldater stasjonert på Kristiansten.

Den store nordiske krig

Under den store nordiske krigens siste dager, høsten 1718, tok Karl XII av Sverige initiativet til sin andre invasjon av Norge. Hovedstyrken på 40 000 mann ble sendt for å angripe Fredrikshald, og en armé på 10 073 mann, 6721 hester og 2500 slaktedyr under ledelse av general Carl Gustaf Armfeldt ble sendt til Trøndelag for å beleire Trondheim. Armfeldts armé hadde oppsamlingsområde i Duved og hadde avmarsj derfra 27. august. Armfeldt rykket frem mot Trondheim, som ble forsvart av 6 900 soldater under ledelse av Vincents Budde. Budde valgte å forskanse sin undertallige styrke i den godt befestede byen, og rev all bebyggelse på Bakklandet (unntatt den nyoppførte Bakke kirke ) for å ha fri skuddlinje. På Kristiansten festning var det 76 kanoner, og her lå 1 000 mann, på Munkholmen 400 mann, mens hovedstyrken var forlagt til selve byen.

De svenske troppene møtte motstand både fra de norske soldatene og fra folk på landsbygda, som husket den tidligere svenske okkupasjonen av Trøndelag. Armfeldt fikk ikke med seg det tunge beleiringsartilleriet, og hadde også problemer med å få frem proviantforsyninger, og vinteren satte inn. Han nådde frem til Trondheim i begynnelsen av november og beleiret byen, men kunne ikke true festningen uten det tunge artilleriet. Kristiansten var godt rustet og hadde mat for seks måneder. Armfeldts styrker holdt seg godt utenfor skuddhold. Ved et tilfelle da svenskene oppholdt seg på Lade, ble det løsnet skudd mot dem fra Munkholmen, men skuddene nådde ikke fram. Karl XII var ikke fornøyd med Armfeldts innsats og ga ham ordre om å innta byen. Armfeldt valgte imidlertid å trekke sine styrker tilbake i retning av Melhus og Gauldalen.

Overnatting under åpen himmel og mangel på proviant medførte at mange av de svenske soldatene ble syke, og soldatstyrken var nær halvert ned til 4 000 mann. Kong Karl XII av Sverige falt ved Fredriksten festning 11. desember, men det skulle gå en måned før meldingen kom frem til Armfeldt. Han startet tilbaketoget til Sverige 12. januar 1719. På vei over fjellet fra Tydal ble været svært dårlig, med snøvær, kulde og kraftig vind.

Da uværet hadde lagt seg, kom kaptein Jens Henrich Emahus opp på fjellet med en tropp skiløpere, og hans rapport forteller i sin nakne enkelhet om den katastrofe som hadde rammet Armfeldts armé: "Det var et sørgelig og gyselig syn! Menneskene lå døde i hobe på 30, 40, 50 og flere, i fuld mundering med randsel på ryggen, nogle med geværet på armen, andre lå døde på veien med mad i hånden, ja endog i munden. Rytterne stod på hovedet i sneen langs veiene, således som de var kastede af hestene, man havde slået kolberne af sine geværer for at gjøre op ild med (?), nei, jeg kan ikke beskrive det. Jo længere mand kom op på fjeldet, des flere døde mennesker og hester fik man at se". Kilde: Nasjonalbiblioteket [1]

2 200 soldater frøs i hjel, 1 400 døde senere av frostskader og 450 ble invalide (kildene spriker i antall døde). Armfeldts retrett har blitt sammenlignet med Napoleons retrett fra Moskva.

Men de norske troppene på Kristiansten hadde også tap. Festningen var overbefolket og forholdene var usunne. Det var pengemangel, og verken offiserer eller soldater fikk lønn. De manglet viktig utstyr som madrasser, uniformer og våpen, og mange av soldatene døde av disse forholdene under beleiringen.

Leiesoldater og kirkehistorie

Kristiansten festning inntar også en liten, men interessant plass i kirkehistorien. Besetningen på festningen var i stor grad leiesoldater. I forbindelse med den forestående Venuspassasjen i 1769 hadde kong Christian VII av Danmark-Norge innbudt en fremstående astronom fra Wien, jesuittpresten Maximilian Hell, til å dra til Vardø for å foreta observasjoner der. Sammen med en legbror fra samme orden, lingvisten Johannes Sajnovics S.J., reiste han nordover. En pastoralt interessant hendelse fant sted da de to jesuittene besøkte Trondhjem på veien. Hell oppsporte 155 utenlandske katolske knekter på festningen. Som en følge av katolikkerforbudet var de avskåret fra enhver katolsk sjelesorg. Men Hell skaffet seg tillatelse til å feire messe for dem, og ikke mindre enn 146 av soldatene mottok sakramentene.

Nedleggelse av festningen

Karl III Johan besluttet i 1816 at Kristiansten festning skulle nedlegges og at den skulle overlates til "tidens ødeleggelse". Festningens redning var at det ble bestemt at brannbatteriet skulle holdes i stand. Kanonene skulle varsle byens beboere hvis det oppstod brann.

1905 – Unionsoppløsningen

9. juni 1905 ble orlogsflagget med unionsmerket firt for siste gang, og det rene splittflagget heist under militær honnør og salutt. 18. november 1905 ble det igjen saluttert med 21 skudd fra Kristiansten Festning i forbindelse med at Prins Carl av Danmark var blitt valgt til konge av Norge under navnet Haakon VII.

Andre verdenskrig

9. april 1940 klokken 04:30 ankom 1 500 tyske soldater Trondheim. Innen klokken 09:00 var alle viktige steder i byen besatt uten kamp. Ingen skudd ble løsnet for å stoppe de tyske troppene. Kristiansten lå forlatt og forfallet hadde startet.

Tyskerne så fort potensialet i festningen, spesielt med tanke på propaganda og symbolverdi. De startet en opprustning av festningen og installerte mindre luftvernskyts der, i likhet med mange andre steder i byen.

Under andre verdenskrig brukte tyskerne også Kristiansten som rettersted. Et 30-talls norske patrioter ble henrettet her, og et ukjent antall personer av andre nasjonaliteter. Det er satt opp en minnetavle over de norske patriotene som ble henrettet på festningen under krigen.

Etter krigen ble festningen brukt til henretting av dødsdømte krigsforbrytere.

Kristiansten i dag

I forbindelse med Trondheims 1000-årsjubileum i 1997 gjennomgikk festningen en omfattende renovering. Det ble installert flombelysning, og en av festningens kasematter ble innredet til minnekapell.

I dag eies Kristiansten av staten og er fra 10. november 2014 fredet etter kulturminneloven.[1] I 2001 besluttet Stortinget at Kristiansten ikke lenger skal være i militær bruk, men utvikles til sivilt bruk. Det er Forsvarsbygg nasjonale festningsverk som forvalter anlegget. Det salutteres fra Kristiansten ved Kongelige fødselsdager og ved Kongens besøk i Trondheim. Salutteringen gjennomføres av Saluttkompaniet til Trøndelag Heimevernsdistrikt 12. Flagging på festningen ivaretas av Forsvarsbygg, og Forsvaret holder fortsatt kommandantfunksjonen ved like. Fra 1. januar 2011 blir denne funksjonen ivaretatt av sjefen for Luftkrigsskolen, Oberst Morten Henriksen.

Kristiansten er å betrakte som et museumsområde og er et populært mål for turgåere. Festningen er åpen for publikum onsdag til søndag 10:00 – 16:00 om sommeren (gratis adgang). Mandag og tirsdag er festningen stengt. Uteområdene er tilgjengelig utenom åpningstiden så lenge restauranten er åpen. Om sommeren foregår det mange aktiviteter på festningen. I tillegg til museumsutstillingen arrangeres det for eksempel også barneaktiviteter, guidede turer og historisk aktivitetsteater.

Kommandantboligen fra 1777 ble restaurert og satt tilbake i opprinnelig stand i 2005. I mai 2011 åpnet Restaurant Kommandanten i boligen etter at Vertshuset Festningen la ned i 2010. Fire kasematter er i bruk for selskaper, konserter og andre arrangementer. Kasemattene har hvelvede saler som kan romme opp mot 90 personer.

Festningen ligger 15 minutters spasertur fra sentrum.

På dagtid skal det også være mulig å komme inn i Donjonen og lese mer om historien til Kristiansten festning i Trondheim. Men det var naturlig nok stengt på det tidspunktet jeg besøkte festningen. Kristiansten festning fremstår som en ganske liten og kompakt festning i forhold til f.eks Fredriksten festning i Halden. Men nå var Kristiansten festning ene og alene en festning og hadde ingen ordinær bebyggelse på innsiden av festningsmurene. Og historien fra den store nordiske krig beviser at den beviste seg effektiv mot svenskene og general Carl Gustav Armfeldt. Kristiansten festning må være en enda hyggeligere opplevelse på en godværs dag enn den sky- og regntunge dagen jeg besøkte festningen. Du har en enorm utsikt over Trondheim by og jeg tipper at man kan se ganske langt avgårde når det er skyfritt.

Jeg følte ihvertfall at jeg fikk brukt dagen til noe mer fornuftig enn bare shopping, etter å ha fått besøkt Kristiansten festning og tatt litt bilder. Selv en sky- og regntung dag kan ha sin sjarm! Det legger en helt annen stemning over bildene, uten tvil! Heldigvis lå det ikke noe tåke over Kristiansten festning, da hadde det vært tilnærmet håpløst å få tatt bilder. Men på bildene av Kristiansten festning hvor du ser Trondheim by i bakgrunn, er det ikke vanskelig å se at skyene ligger tungt og lavt over byen! Det er vel forøvrig unødvendig å nevne at det ikke var så veldig mange som besøkte Kristiansten festning. Men noen dukker opp på bildene mine, så helt øde lå ikke festningen denne kvelden! Selv om det er gangavstand fra hotellet til Kristiansten festning, hadde jeg tatt bilen for å være på den sikre siden. Man vet jo aldri om himmelen skulle åpne seg igjen. Så da var det bare å trille ned til hotellet igjen.