Nikon D750 – ett stort steg opp

Det er ikke noen tvil om at jeg har hatt en «ny vår» med kameraet det siste 1,5 året. Spesielt nå i 2014 må man vel si. Da har jeg virkelig «slitt ut» mitt Nikon D7000 digitale speilreflekskamera. Jeg har i skrivende stund tatt 67.217 bilder med speilrefleksen. Det er mange ganger så mye bilder jeg tok i løpet av alle de årene jeg hadde mitt gamle Nikon D70S. Men først og fremst fordi jeg har det utrolig gøy med kameraet igjen, valgte jeg for en uke siden å kjøpe meg et nytt digitalt speilreflekskamera. Fra Nikon selvfølgeig, noe annet ville være en dødssynd. Denne gangen falt valget på Nikon D750 som ble lansert nå i høst. Nikon D750 er et (Nikon kaller det for FX) fullformat speilreflekskamera med en sensor på 36 x 24 mm. Det vil si at sensoren er på samme størrelse som et negativ fra en 135 mm film. Nikon D70S og Nikon D7000 hadde en DX-sensor på 24 x 16 mm.

Nikon D750 er den nyeste speilrefleksen fra Nikon og har mye av de samme egenskapene som de større og dyrere kameraene Nikon D810 og D4S. Da tenker jeg spesielt på 51 punkters AF-modulen som disse kameraene deler. Jeg har forstått det slik at Nikon har laget en ny utgave av denne som skal passe i et «slankere hus» enn hva som er tilfellet med Nikon D810 og D4S. Nikon D750 er faktisk bare marginalt større enn mitt gamle Nikon D7000 og veier bare 60 gram ekstra. Jeg må si at det passer meg utmerket. Nikon D750 har også fått det utrolig deilige (å holde i) «dype grepet» som man har på f.eks Nikon D810. Det gjør det utrolig mye mer behagelig å holde i enn f.eks mitt gamle Nikon D7000. Det er på ingen måte ubehagelig å holde i, men Nikon D750 har gjort det enda bedre. Men kombinasjonen med ett marginalt større kamera enn Nikon D7000 og dette «dype grepet» har ikke kommet gratis.

Skjermen på toppen av kameraet som jeg er så glad i å bruke har nemlig blitt litt mindre. Når man ser bilder sammenlignet mellom f.eks Nikon D610 og Nikon D750, så er det ikke vanskelig å se at dette «dype grepet» krever sitt. Det har resultert i at noe informasjon har forsvunnet fra denne skjermen og at utseendet på den informasjonen som er der er litt annerledes enn hva jeg har vært vant til. Så ved første øyekast får man litt sjokk og lurer på «hva i helvette» liksom. Men det er bare en tilvenningssak. Det som kanskje er en litt større forandring er at den store skjermen på baksiden av kameraet tennes og viser all mulig informasjon når man f.eks skal endre ISO. Nå gjør dette det forsåvidt enda enklere å gjøre disse endringene/innstillingene i dårlig lys, selv om den lille skjermen på toppen av kameraet også har lys som man kan slå på. Mer bruk av skjermen bak på kameraet må da bruke mer strøm?

Men Nikon har kommet med en utrolig genial måte å endre ISO på med Nikon D750. Istedenfor å trykke inn ISO-knappen bak på venstre side av kameraet og scrolle med hjulet for lukkertid (bak på kameraet), så kan man aktivere noe de kaller «lettvint ISO». Det vil si at når man har kameraet i P eller S modus, scroller man med hjulet for blender (foran på kameraet) for å endre ISO. Hvis man har kameraet i A modus bruker man scrollen for lukkertid bak på kameraet. Det vil si at man gjør dette med en finger istedenfor to, genialt! Hvis man derimot velger å trykke på ISO-knappen bak og scrolle med hjulet for lukkertid, kan man slå av og på auto-ISO med hjulet for blender. Jeg kan ikke huske at dette var mulig på mitt Nikon D7000.

I tillegg til å gå opp fra DX (24 x 16 mm) til FX (36 x 24 mm), har jeg også gått opp fra 16,2 megapixler til 24,3 megapixler. ISO spenner nå fra 100 til 12.800 (6.400 på mitt gamle) og den er utvidbar ned til 50 og opp til 51.200. Nikon D750 har også blitt enda bedre på å håndtere høy ISO enn hva mitt gamle var, som forøvrig var en revolusjon i forhold til Nikon D70S. Jeg har nevnt at Nikon D70S har en AF-modul med 51 punkter (mot 39 på mitt gamle) og kan fokusere helt ned til -3 EV, det vil si at kameraet vil fokusere i ekstremt dårlige lysforhold. Noe som også er helt nytt i fullformatsegmentet er at de har inkludert en skjerm på Nikon D750 som kan skråstilles, 90 grader opp og 75 grader ned. Det vil si at det blir veldig mye lettere å ta bilder fra lave og høye vinkler. Tidligere har dette måttet tas mer eller mindre i «blinde». Noe jeg forsåvidt har blitt ganske flink til med årene. Det er dog ikke uvanlig at bildene blir litt skjeve.

Kameraet har også innebygget Wi-Fi, selv om det ikke er noe spesielt viktig for min del. Men det er ihvertfall genialt å slippe å måtte koble til en ekstra dings for å få Wi-Fi. Det sier seg selv også at bildeprosessoren i det nye kamerat er nyere, denne heter EXPEED 4, versjonen i D7000 var EXPEED 2. På videofronten er det også gjort store fremskritt, det kan filmes i full HD (1080p) med 50 og 60 bilder i sekundet mot 24 bilder i sekundet på mitt gamle. Skjermen bak på kameraet har også vokst fra 3 til 3,2 tommer og gått fra 921.000 punkter til 1.229.000 punkter. Det blir virkelig spennende å teste ut dette etterhvert, hittil har jeg mildt sagt bare hatt «drittvær» og dagene (dagslyset) blir bare kortere og kortere om dagen. Men det kommer lysere tider og ikke minst bedre vær fremover. Er det noe jeg virkelig gleder meg til fremover nå, så er det å ta vintermotiver. Kanskje vi får en skikkelig hvit vinter i år? Jeg vet at jeg foretrekker bare veier når jeg er på jobb, men det er utrolig pent med snø.

Jeg valgte selvfølgelig også å kjøpe Nikon D750 med batteri/vertikalgrepet (MB-D16) som jeg gjorde med Nikon D7000. Når man først har hatt ett slikt vertikalgrep og blitt utrolig glad i det, så er det nok utrolig vanskelig å la være å kjøpe dette til neste kamera også. Mange vil kanskje synes at fordelen med å kunne ha to batteriet i kameraet samtidig er det viktigste, men jeg for min del er mer opptatt av vertikalgrepet og at kameraet er utrolig mye bedre å holde i som det viktigste. Vertikalgrep vil si at man kan holde kameraet «på samme måte» og ta bilder i høydeformat. Vertikalgrepet har ekstra ett med utløser, scrollehjul for blender og lukker og ikke minst den lille «joysticken» som man bruker til å f.eks velge fokuspunkter. For å kunne ha to batteriet i kameraet samtidig, har man ett kamera i selve kameraet og ett i grepet. Da vil kameraet skifte mellom disse to sømløst når det ene går tomt. Med vertikalgrepet får man også med en egen holder til å ha vanlige AA-batterier i. Det er praktisk å ha i reserve, AA-batterier får man jo tak i overalt.

Siden jeg hadde noe «DX-optikk» (optikk som er beregnet på DX (med mindre sensor) som ikke er særlig brukbart på FX, har jeg også måttet bytte ut noe av optikken min. Men når man ikke har vært noe sted på ferie eller kosta på seg noe særlig ellers i år, kan man vel si at jeg har gjort det nå. Nå høres det kanskje ut som jeg har tenkt å pensjonere mitt nikon D7000, men det har jeg overhodet ikke tenkt til. Planen er at dette vil være mitt speilrefleks nummer to som jeg kommer til å bruke til litt mer «travel light» turer enn med Nikon D750. Du skal ikke se bort fra at Nikon D7000 kommer til å være med meg en tur på jobb eller to fremover!

Å øke antall megapixler betyr selvfølgelig at bildefilene blir større og at jeg får plass til færre bilder per minnebrikke. Med Nikon D7000 får jeg plass til estimert 2.200 bilder på en 32 gb minnebrikke. På Nikon D750 får jeg plass til estimert 1.300 bilder. Men siden jeg har 6 slike brikker, så burde jeg klare meg en stund. Jeg har 2 stk Sandisk Extreme Pro 32 gb og 4 stk Lexar Professional 400x 32 gb. Det skulle tilsammen bli 192 gb og estimert 7.800 bilder. Blir dette et problem, får man heller vurdere å kjøpe 64 gb brikker etterhvert. Nå snakker jeg selvfølgelig om JPEG-bilder i beste kvalitet, skal jeg ta bilder i NEF (RAW) snakker vi bare om 5-600 bilder per brikke.