Landehobde kystfort utenfor Mandal

Når jeg dro fra Skjernøya etter fire netter gikk turen direkte til Landehobde utenfor Mandal etter en tur innom Uno-X i Mandal for å fylle diesel. En stor del av poenget med å velge Skjernøya som andre stopp på denne turen var nettopp fordi det var en kort tur videre til Landehobde. Der ligger det nemlig et kystfort bygget av tyskerne under andre verdenskrig som jeg ikke hadde besøkt enda. Nå endte jeg riktignok opp med å vente lengre på bedre vær enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Men når jeg skulle ta turen til Landehobde for aller første gang, ville jeg ha så bra vær som mulig og ikke risikere at det begynte å plaske ned etter en times tid. Og den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves! Jeg parkerte på parkeringsplassen som turgåerne bruker når de skal til Landehobde. Jeg spiste lunsj og var i bobilen i nesten 1 time og 20 minutter før jeg pakket sekken og gjorde meg klar for den bratte turen opp “steinrøysa” fra parkeringsplassen.

Under krigen hadde tyskerne bygget en bro her, men den ble revet i ettertid. Nå går det mer eller mindre rett opp fra parkeringsplassen! Jeg har ikke helt oversikt over tidslinjen for kystfortet på Landehobde, men det jeg har lest meg frem til hittil er at slik fortet fremstod ved krigens slutt het HKB 18/979 Landehovden eller Landehobde som er navnet som brukes på stedet i dag. Fortets hovedskyts var fire stykk franske 10,5 cm K331 kanoner. Det er navnet som tyskerne ga disse kanonene som egentlig er Canon de 105 mle 1913 Schneider og hadde en skuddvidde på 12.000 meter. Disse kanonen kom til Landehobde i august 1944 etter å ha vært hovedskytset til HKB 18/979 Signalen fra 1941 til 1944 ved Åvik i Lindesnes kommune. De erstattet fire stykk 15,5 cm K416 som ble flyttet til HKB 19/979 Skadberg og satt opp i feltmessige stillinger. Dette er kanoner som egentlig heter Canon de 155 L Modele 1917 Schneider og hadde en skuddvidde på 17.000 meter. Der ble de stående til krigens slutt.

Og så må jeg innrømme at detaljene begynner å bli litt usikre. HKB 19/979 Skadberg med sine fire stykk 15,5 cm K416 ble etablert i Mandal, men jeg har ikke funnet ut nøyaktig hvor i mars 1941 som erstatning for norske 10,5 cm kanoner. Da HKB 17/979 Ime (flyttet fra og etablert som HKB 17/979 Lindesnes i 1941) stod ferdig i november 1943 ble HKB 19/979 flyttet til Landehobde og stod der frem til august 1944. Det var veldig mye flytting rundt på batteriene og kanonene i dette området mellom 1943 og 1945. Det er derfor litt vanskelig å holde helt oversikt. Men etter grundig leting og sjekking av flere kilder ser det ut til at det ikke var noe fort på Landehobde før november 1943.

Litt informasjon fra wikipedia:

HKB 18./979 Landehovden eller Landehobde, er et ex-tysk kystfort fra andre verdenskrig lokalisert på gården Lande på Sånum i Mandal. Stedet ligger om lag 6 km vest for Mandal. Landehobde hadde fire K331(f)-kanoner på 10,5 cm med en rekkevidde på 12 000 meter. Batteriet dekket havet utenfor Ryvingen fyr, Sjøsanden og innseilingen til Mandal by.[1]

Kanonene var opprinnelig plassert i åpne ringstillinger på lavett og svingskive. Kanonene skulle flyttes til kasematter av type R 671, men bare en ble fullført. Her står kanonen i sokkellavett.

Mellom stillingene var det løpegraver og tunneler til de ti bunkerne, som rommet både en flislagt sykehusavdeling, kontorer og rom for mannskapene. Til stillingen hørte også en rekke bygninger av tre. Anlegget hadde en bemanning på mellom 100 og 200 mann. Tilknyttet anlegget var også en krigsfangeleir der det var om lag 40 polske og sovjetiske krigsfanger som deltok i byggingen av anlegget.

Fortet ble overtatt av det norske forsvaret etter krigen, men ble nedlagt alt i 1948. I dag er det et mål for spaserturer i området.

Kanon 4 og kommandobunkeren

Når jeg dro fra bobilen klokka 14.15 er mesteparten gjort så fort du har kommet opp den bratte “steinrøysa” fra parkeringsplassen. Det går slakt oppover også etter det, men det er tross alt en gåtur og føles ikke som en klatretur. Det tok ikke så lang tid før jeg kom frem til den første kanonstillingen (kanon 4) og kommandobunkeren på toppen av Landehobde. Jeg tok bilder av den første kanonstillingen for 10,5 cm K331 kanonen først. Kanonstillingen ble først bygget for 15,5 cm K416 kanonene som endte opp på HKB 19/979 Skadberg riktignok. I tillegg til en fin kanonstilling, riktignok enkelt bygd opp med lavt “brystvern” rundt, var det også litt av en utsikt man hadde oppe fra toppen av Landehobde! Været var det heller ikke noe å si på! Rett og slett fantastisk!

Etterpå tok jeg turen bort til kommandobunkeren som ligger rett bortenfor. En Regelbau R636 kommandobunker som man ser på veldig mange hærkystbatterier langs Atlanterhavsvollen. Regelbau R636 kommandobunkeren heter egentlig Befehlsstand für Heeresküstenbatterie på tysk, Command post for army coastal batteries på engelsk og ble bygget for aller første gang fjerde kvartal 1942. Det gikk med typisk 960 kubikkmeter med betong for å bygge en kommandobunker av denne typen. Det er totalt bygget 79 eksemplarer av denne typen kommandobunker, 14 av dem i Norge, 10 av dem i Danmark, 8 av dem i Nederland og 47 i Frankrike.

Kommandobunkeren er delvis bygd ned i bakken og glir ganske godt inn i terrenget. I front ville den selvfølgelig ha vært ganske godt synlig, ellers hadde man jo heller ikke sett noe som helst fra observasjonsposten i front av kommandobunkeren. Etter å tatt ganske mye bilder av kommandobunkeren ute, må jeg selvfølgelig også ta en tur inn i bunkeren. Det er ikke gitt at man kommer inn i kommandobunkerne på alle fortene langs Atlanterhavsvollen, men det gjør man faktisk her på Landehobde! Man må riktignok klatre over ganske mye stein og en halv panserdør for å komme inn. Men det er det uten tvil verdt! Der inne finner man rester etter friskluftsanlegget, dessverre noen som har forsynt seg av litt deler her. Men en varmeovn er faktisk fortsatt også på plass, rimelig rusten og medtatt etter å stått her siden siste halvdel av andre verdenskrig.

Men fortsatt ganske mye kabler og fordelingsbokser igjen i denne kommandobunkeren! Det er mye av dette som forsvinner ganske fort. Jeg finner selvfølgelig også veien frem til observasjonsposten fremst i kommandobunkeren, bak den karakteristiske runde kuppelen man finner i front av en kommandobunker av denne typen. Alle unntatt en av metallemmene er nede, men man kan ta en kikk ut av den ene som faktisk er åpen. Men det er rimelig mye vegetasjon blitt i front av kommandobunkeren, så man ser bare gress og skog. Men jeg har sett noen bilder fra kystfortet på Landehobde, HKB 18/979 Landehovden, fra en del år tilbake, og da var det ytterligere mer trær og gjengrodd rundt både kommandobunkeren og de forskjellige kanonstillingene på kystfortet. Så litt opprydding har de tross alt gjort her for å gjøre kystfortet mer tilgjengelig for publikum!

Fisheye

Jeg “klatrer” ut av kommandobunkeren igjen og velger å ta en runde med Nikon 16 mm F2.8 fisheye-objektivet jeg har skaffet meg. På ingen måte et nytt objektiv i seg selv, det ble lansert tilbake i 1993, men var det eneste fisheye-objektivet for fullformat fra Nikon inntil Nikon 8-15 mm F3.5-4.5 fisheye kom i 2017. Nikon 16 mm F2.8 fisheye høster fortsatt lovord for hvor godt optisk dette objektivet er den dag i dag, så jeg hadde ikke noen betenkeligheter med å kjøpe dette objektivet pent brukt fra Stavanger foto i februar 2021. Det er dog ikke et objektiv for de som er redd for å få litt forvrengninger i perspektivet i bildene sine. Dette er riktignok en rektangulær fisheye og ikke en sirkulær, det ville jeg overhodet ikke hatt. En rektangulær fisheye tar firkanta bilder og fyller hele bildeflaten, mens en sirkulær fisheye tar trill runde bilder som en klinkekule og resten av bildeflata er svart. For å bruke slike bilder til noe fornuftig må de rettes ut. Men med min rektangulære fisheye så får man firkanta bilder som kan brukes som de er.

Men hvis man heller kameraet litt oppover eller nedover så får man veldig buede former på horisonten, som man trygt kan si på bildene jeg har tatt her fra både kanonstillingen og fra kommandobunkeren. Men det er ikke noen tvil om at man får med ekstremt mye i bildene, i forhold til en mer tradisjonell vidvinkel. Selv om jeg har en Nikon 14-24 mm F2.8 ultravidvinkel som gir en bildevinkel på inntil 114 grader, så får man en bildevinkel på 180 grader med mitt Nikon 16 mm F2.8 fisheye. Med en rektangulær fisheye får man bare 180 graders bildevinkel horisontalt, men med en sirkulær fisheye får man 180 graders bildevinkel både horisontalt og vertikalt. Men selv med en rektangulær fisheye må man være forsiktig så man ikke får med sine egne bein, mage hvis man har litt mage eller er uheldig og får med andre ting i hjørnene av bildene som man ikke hadde tenkt til å ha med.

Kanon 2

Det var litt om fisheye, videre går turen til neste kanonstilling (kanon 2) på Landehobde. Rett før kanonstillingen finner man også restene til lavetten til kanonen. Denne kanonstillingen har også bygd opp et lavt brystvern rundt stillingen. Det er bygd opp av delvis stein og betong. Selv om vi nå befinner oss litt lavere i terrenget enn kanonstillingen på toppen, har man fortsatt en fantastisk utsikt ut over havet. Mens kanon 4 befinner seg 60 meter over havet befinner kanon 2 seg 50 meter over havet. Jeg må selvfølgelig benytte muligheten til å ta noen bilder av med fisheye av denne kanonstillingen også. Her tar jeg også en pause og får i meg litt å drikke. Det er utrolig hva man får med når man tar en selfie av seg selv med fisheye med 180 graders bildevinkel!

Kanon 1 og R671 kasematt

Videre går turen videre til det som er kanonstillingen for kanon 1. Dette er den stillingen som er mest igjengrodd av det jeg har besøkt hittil, her kunne man gjerne ha tatt en runde med en sag for å få ned det som gror midt i stillingen ihvertfall. Kanon 1 er den som ligger lavest og er bare 45 meter over havet. Rett nedenfor stillingen for kanon 1 finner man også kasematten som befinner seg 40 meter over havet. Kasematten ble bygget en gang etter at 10,5 cm K331 kanonene kom til Landehobde i august 1944. Det var egentlig meningen at tre av de fire kanonene på Landehobde skulle få R671 kasematt, men bare en av dem ble ferdige innen krigens slutt. Siden de har gått litt “berserk” med stein her ute på Landehobde er mer eller mindre alle innganger ganske kranglete eller umulig å komme seg inn i. Det samme med nedgangen til kasematten. Så det er ganske kranglete å komme seg ned dit i dag.

Men ned dit må man tross alt. Og her trenger man mildt sagt ganske mye/vid vidvinkel for å få tatt bilder av hele Regelbau R671 kasematten som er bygget her! R671 kasematt for kanon heter egentlig Schartenstand für Geschütze auf mittlere Sockellafette (120°) på tysk og Casematte for medium pivoting guns (120°) på engelsk. Denne typen kanonbunker ble bygget for aller første gang i andre kvartal 1943 og det gikk med 300 kubikkmeter med betong å bygge en slik bunker. Det ble totalt bygget 508 kanonbunkere av denne typen, 76 av dem i Norge, 41 i Danmark, 1 i Tyskland, 88 i Nederland og 302 i Frankrike.

I tillegg til at det var trangt og jeg trengte (mye) vidvinkel for å ta bilder av hele R671 kanonbunkeren som lå her nede i skråningen, var det også utfordringer med sterk sollys bakfra og at fronten av bunkeren nå i skyggen. Så jeg måtte eksperimentere med litt blitz, både på kameraet og av kameraet koblet til kameraet med en kabel av typen Nikon SC-28. Aller best hadde vært om jeg hadde hatt med meg min andre blitz som jeg kunne ha satt opp som slave inne i selve bunkeren for å lyse opp der. Den blitzen ville automatisk ha blitt løst ut så fort blitzen på kameraet (eller via nevnte SC-28 kabel) ble løst ut. Men jeg hadde dessverre bare med meg en av blitzene mine.

Jeg hadde ingen sjanse i havet til å få med meg hele R671 kanonbunkeren med tradisjonell 14 mm vidvinkel forfra, men med 16 mm fisheye så gikk det helt fint! Jeg tok selvfølgelig også turen inn i kanonbunkeren, siden nedgangen på siden var fylt opp av stein, er eneste måte å komme seg inn i kanonbunkeren er å gå inn fra front. Her er det uten tvil greit å se seg for, hvis ikke risikerer man å tråkke rett ned i en åpne luke / hull rett ned til etasjen under kanonbunkeren! Selv om det selvfølgelig gir noen veldig buede former på alt, så var det ekstremt hva jeg klarte å få med meg når jeg brukte fisheye-objektivet inne i kanonbunkeren også! Må si jeg  blir bare mer og mer glad i mulighetene dette ekstremt lite og praktiske objektivet gir! Det er ekstremt lite med sine 290 gram mens min Nikon 14-24 mm F2.8 ultravidvinkel veier tett på en kilo!

Kanon 3 og andre stillinger

Etter å ha klatret opp fra kasematten tok jeg noen få bilder til av kanonstillingen til kanon 1 som ligger rett på oversiden før jeg ruslet pent tilbake på toppen av Landehobde hvor kanon 4 og kommandobunkeren ligger. Når jeg var på Landehobde var jeg fornøyd når jeg hadde funnet fire kanonstillinger inkludert kasematten. Det jeg derimot ikke hadde fått med meg at det var fire kanonstillinger pluss kasematten. For de som har fulgt med på numrene jeg har omtalt kanonstillingene etter, så fant jeg tydeligvis ikke kanon 3. Den ligger lengre til vest for kanon 2 og nærmere kasematten. Når jeg studerer satellittbildene på Google maps og flyfoto på Gulesider, tror jeg at jeg har lokalisert hvor kanon 3 kan ligge. Det kan også stemme mer med hvor igjengrodd denne kanonstillingen skal være på bilder jeg har sett tidligere. Det er også ammunisjonsnisjer i brystvernet på denne stillingen som det ikke er på noen av de andre kanonstillingene jeg fant på Landehobde.

Det betyr bare at jeg har en god grunn til å komme tilbake til Landehobde. Kanskje jeg da også prøver å ta turen inn i noen av de delvis igjenfylte bunkerne. Det er ikke noen tvil om at det er litt mer krevende enn det normalt sett ville vært. Noe annet som jeg lette etter når jeg var på Landehobde var luftvernstillinger som jeg hadde sett bilder av. De skulle visstnok ligge på “toppen”, men det var ikke den samme toppen som kanon 4 og kommandobunkeren lå på, jeg måtte gå litt tilbake i retning parkeringsplassen, det vil si ned og så litt opp igjen og følge en sti inn til venstre. Der oppe på toppen i “bushen” fant jeg to luftvernstillinger som jeg fikk tatt noen bilder av. Rett bortenfor kasematten skulle det visstnok også ligge en litt malplassert stilling for 5 cm KwK. Når jeg ble oppmerksom på det etter å ha lest litt på nett mens jeg var på Landehobde, var det ikke aktuelt å gå tilbake til kasematten.

Til av hver av kanonstillingene var det bygget bunkere som hadde fått hvert sitt navn. Kanon 1 hadde en bunker med navn “KREMER”, bunkeren tilhørende kasematten ved kanon 1 hadde fått navnet “FANTZ”, kanon 2 hadde en bunker med navn “LANDSER”, kanon 3 hadde en bunker med navn “HEBERLEIN” og kanon 4 hadde en bunker med navn “HERRMAN”. Fra kommandoplassen gikk tunneler til mannskapsbunker og til kaserner og appellplass nord for kommandoplassen. Bunkeren hadde fått navnet “SEIFER”. I tillegg til disse bunkerne direkte tilknyttet kanonstillingene er det andre bunkere på Landehobde med navnene “ERNST” og “FELDMEIER”.

Selv om det er kjipt at jeg ikke fikk med meg kanon 3, KwK-stillingen ved kasematten og sikkert andre mer eller mindre interessante ting på HKB 18/979 Landehovden eller Landehobde som det kalles i dag. Da er det ikke noen tvil om hvilke stillinger jeg spesifikk skal lete etter neste gang jeg tar turen til Mandal og til Landehobde! I tillegg til at det var et veldig interessant kystfort å utforske, så er det også et veldig fint turområde med en fantastisk utsikt. Så spesielt i godt vær, er dette uten tvil en tur med masse opplevelser for minneboka også neste gang jeg tar turen!

Det hører forøvrig med at kystfortet på Landehobde ble overtatt av det norske forsvaret etter krigens slutt, men det ble nedlagt allerede i 1948 ifølge wikipedia. Jeg har ikke vært i stand til å finne ut om fortet fikk et offisielt norsk navn, så da var spørsmålet om jeg skulle kalle det for HKB 18/979 Landehovden, HKB 18/979 Landehobde, Landehobde kystfort eller kystfortet på Landehobde. Jeg har helt fra starten av når jeg begynte å utforske og skrive om fort og festninger brukt de norske navnene på fortene. Det er bare når jeg ikke har klart å oppdrive et norsk navn at jeg har brukt den tyske benevnelsen. Denne gangen velger jeg å kalle fortet for Landehobde kystfort, så får det bare bære og briste om noen måtte være sterkt uenig i det.

Etter å ha trasket frem og tilbake og en del opp og ned på Landehobde med litt høydeforskjell, var det ikke til å stikke under stol at jeg var litt sliten. Og da var det ekstra viktig å ta det pent når jeg skulle ned den samme “steinrøysa” som jeg hadde gått rett opp når jeg skulle starte turen fra parkeringsplassen. Jeg hadde valgte å gå i gummistøvler for å være på den sikre siden. Nå var det riktignok ikke det helt store behovet for gummistøvler på denne turen, viste det seg i ettertid, men det er vanskelig å vite på forhånd. Så jeg hadde valgt å være på den sikre siden. Men ekstra forsiktig måtte jeg være på vei ned til parkeringsplassen. Men jeg kom meg heldigvis ned uten noen uhell eller problemer. Jeg var tilbake til bobilen klokka 19.05 og hadde derfor nesten brukt tre timer på denne turen. Det var ikke dumt å slappe av litt og få i seg litt mer drikke i bobilen før jeg skulle kjøre videre.

Mer om turen med bobilen til Sørlandet her:

Fire netter og 17. mai på Skjernøya utenfor Mandal med bobilen (10.03.22)
Tur med bobilen til Sørlandet startet med to netter ved Merkebekk brygge (09.03.22)