En tur til Sandvigen festning med bobilen

Jeg hadde allerede røpet at jeg også hadde tenkt meg en tur innom Sandvigen festning. Når jeg var på disse traktene i 2014 var jeg først en tur på Sandvigen festning, eller Sandvigen fort som jeg valgte å kalle det på det tidspunktet først og så tok jeg turen videre til Kalvøysund festning. Siden jeg lenge har hatt lyst til å ta en ny tur til begge disse to fortene fra krigens dager, var det naturlig å ta en tur innom på denne turen med bobilen. Tirsdag gikk derfor turen til Sandvigen festning. Sola skinte fra nesten skyfri himmel og det var godt og varmt. Det var derfor lurt å åpne opp taklukene litt for å ihvertfall ha litt lufting mens den stod parkert i sola. Men før jeg gikk meg en tur rundt på Sandvigen festning, ble det lunsj i bobilen først. Sandvigen festning ble forøvrig kalt HKB 33/979 Hisöen av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Sandvigen festning ligger på Hisøy utenfor Arendal. Hovedskytset var fire stykk 10,5 cm K332 franske kanoner som tyskerne beslagla i Frankrike i starten av andre verdenskrig. Kanona er en feltkanon og hadde en rekkevidde på 16.000 meter. Det er samme type kanon som var satt opp på Kalvøysund festning fra starten av. Nå viste det seg at Kalvøysund festning ble nedlagt i august 1944 og kanonene ble sendt ut av landet. Kalvøysund festning ble dog operativt igjen i februar 1945, men da med fire stykk 10,5 cm K331. En mindre kanon og med en kortere rekkevidde, på maks 12.000 meter. Sandvigen festning ble aldri nedlagt under krigen og var derfor operativt av den tyske okkupasjonsmakten frem til krigens slutt. I likhet med Kalvøysund festning, hadde det også her ved Sandvigen festning blitt satt opp ett nytt informasjonsskilt siden forrige besøk. På det skiltet kan man lese:

Sandvigen festning

Hærkystfortet her sto klart i mai 1941, samtidig med kystfortet på Kalvøysund. Sandvigen dekket den sørlige innseilingen til Arendal, mens Kalvøysund dekket den nordlige innseilingen.

Sandvigen ble etablert i 1941 og besto av rundt 30 bygninger, et 40-talls bunkere og ammunisjonsdepot. Fortet var satt opp med fire 10,5 cm kanoner med en skuddrekkevidde på 16.000 meter. Kanonene var krigsbytte fra felttoget i Frankrike i 1940.

Batteriets kommandobunker var av typen R636 og to kanoner ble i siste halvdel av krigen montert i R671 kasematter, beskyttelsesrom for kanonene. De to andre kanonstillingene står i åpent terreng. I området finnes også flere luftvernstillinger og løpegraver.

Ved utgangen av året 1942 hadde tyskerne til sammen en styrke på rundt 160 mann her ved Galtesund, hvorav 125 var knyttet til fortet.

Sandvigen festning ble aldri brukt i kamp mot sjømilitære mål, men under øvelsesskyting ble det ved en anledning skutt hull tvers gjennom fyret Store Torungen. Den dag i dag kan sporene etter hullet sees innvendig i fyret. Det er også sannsynlig at batteriet var med på nedskytingen av et alliert bombefly vinteren 1945. Flyet styrtet rett ved Torungen fyr.

I mai 1945 overtok det norske forsvaret området og det ble ne del av marinen. Fortet var således operativt og med bemanning helt frem til 2006. På 1960-tallet anla NATO et stort tank- og kaianlegg i tilknytning til anlegget. I store deler av etterkrigstiden ble det operert en radar fra området.

Området har vært i kommunal eie siden 2006 og er i dag et populært turområde. Hjelp oss å holde området pent og ryddig.

Noe av det første man møter når man kommer fra parkeringsplassen ved Sandvigen festning er at de faktisk er i ferd med å åpne opp noen igjenmurte bunkere! Slikt liker vi! Det er sinnsykt mange bunkere fra krigens dager som har blitt murt igjen eller sprerret på andre måter og derfor utilgjengelige i dag. Da synes jeg det er utrolig gøy å se at man her faktisk velger å åpne opp bunkere igjen! Det gjør det utrolig mye mer autentisk og ikke minst interessant og spennende å utforske, når man kan komme inn i bunkerne i tillegg til å utforske dem fra utsiden! Når jeg besøkte Sandvigen festning i 2014 var jeg ikke inne noe sted, men det fikk jeg heldigvis anledning til denne gangen!

Men først en tur ute på festningen. Jeg kommer fort til en av de åpne kanonstillingene hvor en av de fire 10,5 cm K332-kanonene har stått. Denne stillingen har det blitt lagt en haug med steiner siden sist. Når jeg tar en titt på de gamle bildene, så ser det ut til at deler av denne kanonstillingen var fylt opp med jord og det grodde gress eller ugress i nesten halve stillingen. Dette har blitt ryddet bort og det ser ut som de er i ferd med å gjenskape muren rundt med å stable opp disse steinene. Så dette kommer nok til å bli veldig bra etterhvert. Det kan hende at det allerede er ferdig for alt hva jeg vet, siden jeg besøkte Sandvigen festning i starten av mai. Det er utrolig gøy å se at det er ildsjeler som ønsker å ta vare på vår militærhistorie på denne måten! For ikke å snakke om at det er gøy å ha bilder fra noen år tilbake slik at man kan se endringene!

Deretter kommer man til den første R671 kasematten / kanonbunkeren til en av de andre kanonene. De fire 10,5 cm K332-kanonene var ved Sandvigen festning satt opp fra starten i åpne stillinger, men så har man på et senere tidspunkt valgt å bygge to kasematter av typen Regelbau R671 til to av disse kanonene! Regelbau R671 er mildt sagt en ganske vanlig kanonbunker til denne typen kanoner. R671 ble bygget for første gang i andre kvartal 1943 og det gikk med 300 kubikkmeter med betong for å bygge en slik bunker. Det ble bygget totalt 508 eksemplarer av denne bunkertypen av den tyske okkupasjonsmakten. Fordelt med 76 i Norge, 41 i Danmark, 1 i Tyskland, 88 i Nederland og 302 i Frankrike. Kanonbunkeren heter på tysk Schartenstand für Geschütze auf mittlere Sockellafette (120°) ohne Nebenräume og på engelsk Casemate for medium pivotin guns (120°). Det finnes også en R670 som ligner noe veldig på R671, men med en kanon i en slik bunker har kanonen bare mulighet til å dekke 90 grader fra side til side. R671 har en videre åpning i front og kan dermed dekke 120 grader fra side til side. Til sammenligning er det bare bygget 50 eksemplarer av R670, alle sammen i Frankrike.

Den neste stillingen er igjen en åpen kanonstilling, her har det ikke skjedd noen endringer siden forrige besøk. Den var like hel og fin den gangen som den er i dag. Fordelen med å ha kanonene i åpne stillinger er at det ikke er noen begrensninger i hvilken retning kanonene kan skyte. Primært var nok kystfortene bygget for å beskyttelse mot fiender som kommer sjøveien, men det kan jo faktisk også skje at man ønsker å beskyte noen inne på land. Er kanonene bygget inn i en kasematt, en kanonbunker av f.eks R671, har man ikke mulighet til å skyte i noen annen retning enn det som bunkeren er bygget for. I dette tilfellet med en variasjon på 120 grader fra side til side. Men den største ulempen med å ha kanonene i åpne stillinger er selvfølgelig at de er veldig utsatt for luftangrep. Det var nok ikke noe stort tema i starten av krigen, men ble derimot et større og større tema og problem jo lengre man kom ut i krigen. Derfor ser man nok at det er flere og flere kanoner som har blitt bygget inn i kanonbunkere i løpet av krigen. Et annet eksempel er den enorme kasematten som er bygget på toppen av Regelbau S169 kanonbunkeren til kanon 1 på Møvik fort.

Deretter kommer man til kommandobunkeren som også her er en Regelbau R636. Dette er en kommandobunker man ser i ganske mange hærkystbatterier av mellomstor størrelse. En kommandobunker av typen R636 heter på tysk Befehlsstand für Heeresküstenbatterie, på engelsk Command post for army coastal batteries og ble bygget for første gang i fjerde kvartal 1942. Det gikk med typisk 960 kubikkmeter med betong for å bygge en kommandobunker av denne typen. Det er totalt bygget 79 eksemplarer av denne typen kommandobunker, 14 av dem i Norge, 10 av dem i Danmark, 8 av dem i Nederland og 47 i Frankrike. Av disse 14 kommandobunkerne av typen R636 i Norge har jeg hittil besøkt 10 av dem. Jeg har i tillegg besøkt flere R636 i Danmark og Frankrike. Man kommer dessverre ikke inn i R636 kommandobunkeren her på Sandvigen festning heller, men i motsetning til sist, gikk jeg ihvertfall ned trappa som er inngangen til kommandobunkeren og tok noen bilder der. Men man kommer ikke lenger enn panserdøra og skyteskåret, slik som ved Kalvøysund festning. R636 kommandobunkeren er veldig lett å kjenne igjen med den runde kuppelformede fronten.

   

Det jeg derimot kunne komme meg inn i, var den siste R671 kanonbunkeren! Det var ikke mulig sist, så dette var en veldig positiv overraskelse! Det er kanonbunkeren som jeg kalte for “vinduskasematten” sist. Der har blitt satt inn vindusruter i front av kanonbunkeren for å holde den lukket. Sist så det ut til at vinduene var ganske nylig montert inn. Denne gangen var det dessverre noen som hadde knust to av de tre vinduene. Men jeg har forstått det slik i ettertid at de har nye vinduer stående klare for å monteres inn. Det ser jo litt kjipt ut og ikke minst hærpa ut når det står slik som dette. Synd at ikke folk kan la være å ødelegge for andre, både den tid og penger som tross alt legges ned i dette! Må forøvrig si at dette faktisk var en ganske stor bunker med mange rom og trapper ned fra inngangen til der som selve kanonen stod. Det ser også ut til at deler av innsiden av “fronten” på kanonbunkeren har blitt reparert og bygd opp på nytt igjen med noe som ser ut som lecablokker. Ikke helt samme standard som resten av bunkeren kan man si. Jeg tipper dette har blitt gjort på et etterkrigstidspunkt bare for å reparere og holde bunkeren tett.

   

I likhet med mitt forrige besøk til Sandvigen festning, måtte jeg også denne gangen ta turen ned til fremsiden av “vinduskasematten”. Jeg var også denne gangen litt skeptisk til klatringen på venstre side av kasematten (når man står nede og ser mot kasematten), men jeg fikk kameraet trygt ned i fotoryggsekken og tok det pent og pyntelig på vei ned. Null problem. Men det er greit å ta en liten risikovurdering på forhånd når man skal ut og “klatre” slik. Sist begynte det å regne når jeg var her nede for å ta bilder av kasematten, det slapp jeg heldigvis! Sola strålte for harde livet, såpass at det var litt trøblete å ta bilder mot sola. Men resultatet ble ikke så værst, selv om jeg har fått en “halo” rundt sola på de bildene som sola er med i bildet. Men det kan jeg leve med. Har også måttet redigere bort noen flares. Men det geniale med de som skapes av flare med Nikon 14-24 mm F.28-objektivet, er at de ikke er større enn at de er ganske lett å redigere bort.

Den første kasematten man kommer til, har jeg fortsatt ikke sett hvordan ser ut i front. Det er ikke mulig å komme med i front av den kasematten når man er på toppen av den. Det er ihvertfall den konklusjonen jeg kom frem til. Men når man først er nede i front av “vinduskasematten”, så er det vel ikke umulig å gå bort til den. Men det er veldig igjengrodd foran den kasematten, så jeg vet ikke hvor fine bilder jeg eventuelt ville klart å få tatt. Men det bør kanskje stå på lista over det jeg burde gjøre neste gang jeg besøker Sandvigen festning? I tillegg til høydepunktene ved Sandvigen festning som selvfølgelig er de to R671 kasemattene, R636 kommandobunkeren og de åpne kanonstillingene, finner man også luftvernstillinger og ikke minst minst en åpen kanonstilling som ikke var i bruk lengre. Det var jo to av kanonene som ble flyttet fra de opprinnelige åpne stillingene og inn i R671 kasematter! Kanonene som står i hver sin R671 kasematt står derfor på et lavere punkt enn det de gjorde når de stod i åpne stillinger.

Det gjelder forsåvidt veldig mange fort, nemlig at veldig mye av stillingene på fortet ligger i et ganske lite område og fremstår derfor som veldig kompakt og man finner veldig mye spennende på et ganske lite område! Men de aller fleste fort har som regel stillinger lit ute i periferien også, selv om jeg ikke har gått inn for å lete opp så mye av dette. Men helt til slutt har jeg nok gått litt tilbake til flere av de samme stillingene og tatt noen bilder til. Noen flere bilder av den karakteristiske og lett gjenkjennelige kuppelen på R636 kommandobunkeren ble det også! Det ble i løpet av 4 timer en ganske fin tur og gjennomgang av Sandvigen festning! Et utrolig spennende gjensyn med festningen som jeg ikke har besøkt siden min første tur dit i august 2014! Jeg leser i teksten etter forrige tur at jeg også hadde planlagt å ta noen bilder av Sandvigodden fyr, men det ble det ikke noe av på grunn av været. Det tenkte jeg ikke en gang på denne gangen. Kanskje neste gang jeg tar turen til Arendal?

Mer om mitt første besøk på Sandvigen festning her:

Sandvigen fort (14.08.14)

Mer om turen med bobilen til Sør- og Østlandet her:

En natt ved Svennevig bru, Lillesand med bobilen (10.09.20)
En tur til Kalvøysund festning med bobilen (09.09.20)
En natt ved Ringshaugstranda med bobilen (08.09.20)
En natt ved Steinbrygga i Borre med bobilen (07.09.20)
En liten tur innom Hanekleiva stridsanlegg med bobilen (07.09.20)
En natt ved Bjerkøya med bobilen (02.09.20)
Tur med bobilen til Sør- og Østlandet – første natt ved Vansjø (01.09.20)

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2020/09/10/en-tur-til-sandvigen-festning-med-bobilen/

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.