Jeg var oppe litt før klokka 10 ved Vansjø, da var det bare 12 grader i bobilen. Jeg hadde satt på varmen litt tidligere for å være på den sikre siden. Det er greit at det ikke blir så kaldt i bobilen at frostsikringsventilen løser ut og slipper varmtvannet. Jeg våkner også til 77% igjen på lithiumbatteriet som jeg fikk installert i bobilen i februar. Jeg får etterhvert ganske bra lading fra solcellepanelet på taket. Jeg setter ny rekord faktisk. For første gang, altså etter at jeg fikk installert det nye lithiumbatteriet) har jeg nå mulighet til å følge med i en app hvor mye (netto) strøm som går enten ut eller inn på batteriet. Hvis jeg ikke har noe forbruk på, så vil det si at jeg ser hvor mye solcellepanelet klarer å dytte inn på batteriet. Rekorden jeg satt her var 7,8A med lading. Jeg regner med at jeg vil kunne se enda høyere lading nærmere sommeren med enda mer optimal lading!
Tidligere har jeg bare hatt selve solcelleregulatoren å forholde meg til. Og den viser bare tre ting, ingen lading (ikke noe sol på panelet), lading eller batteriet er fullt og dermed ingen lading. Jeg har aldri tidligere hatt mulighet til å følge med på hva et skylag har å si, hvor mye eller lite lading man får når man står i skyggen for trær eller andre ting. Nysgjerrig som jeg er, så sjekker jeg appen i tide og utide for å se hvordan det ser ut. Spesielt når sola “steker” på panelet. Det er jo litt gøy å følge med på da. Det er mulig å bytte ut min “dumme” solcelleregulator med en mer avansert en, hvis jeg skulle ønske det. Min er av typen PWM og er ikke like effektive (til å få så mye strøm ut av panelet som mulig og levere dette til batteriet) som en MPPT solcelleregulator.
Når jeg skrev “dum”, mente jeg at den har ikke noen skjerm som viser hvor mye lading den leverer og lignende. Jeg vet at det finnes en ekstern skjerm å få kjøpt til min solcelleregulator, men jeg vet ikke om jeg vil bruke penger på den jeg har fra før. Da er det nok mer interessant å bruke penger på en ny og mer avansert solcelleregulator. En som både er av typen MPPT og har bluetooth og dermed appstyring. Det gir også en utrolig god oversikt og statistikk over hva solcellepanelet faktisk leverer til batteriet. Med løsningen jeg har i dag, kan jeg bare se hva som (netto) går inn eller ut der og da, men med solcelleregulatoren fra Victron så lagres statistikk for den siste måneden. Da kan man også se hvor stor dagsproduksjonen har vært fra dag til dag. Jo mer jeg snakker om og skriver om en slik type solcelleregulator, jo mer får jeg egentlig lyst på en.
Etter å ha pusla litt i bobilen og sett litt på hvor jeg kunne tenke meg å kjøre videre, så lander jeg på å ta turen nordover og igjennom Oslofjordtunnelen og ifølge Google maps er det kortere å ta ferga fra Verket til Svelvik enn å kjøre rundt. Så da satser jeg på denne fergeforbindelsen for aller første gang. Å kjøre opp til Drammen og så E18 er bare “kjedelig”. Og så lenge Google maps mener at det er raskest, så er det vel ikke noe å lure på. Når jeg drar fra Vansjø er batteriet på 89%, men det er jo ikke lenge jeg skal kjøre før jeg har fått pressa de siste 11% inn på batteriet. Ved tomgang har jeg en lading på 25A, under kjøring ligger det på ca 30A, i tillegg kommer den ladingen som solcellepanelet klarer å levere. Jeg kommer til Verket rett før klokka 16, og jeg må si at det er ganske trangt den siste biten mot fergeleiet. Altså det er ikke noe problem når man er alene på veien, men møter man noen så blir det litt trangt. Og det er ikke til å stikke under en stol at speilene på bobilen stikker ganske langt ut.
Neste ferge skulle gå 16.15, så det var ikke så lenge å vente. I mellomtiden fikk jeg tatt noen få bilder. Som et Koronatiltak gikk fergemannskapet rundt og tok bilder av registreringsnummeret på bilene for å “ta betaling”. Jeg forteller at jeg har Autopassforferje-kort og lurer på om rabatten kommer med? Det regner han med. Så da er det bare å følge med på “kontoen” og se hva som skjer. Det er forøvrig ikke så vanskelig å se på kartet at overfarten fra Verket til Svelvik er veldig kort, og den tar bare 5 minutter. Og tar den faktisk ikke den korteste veien rett over, men går over på skrå. Litt fleipete skrevet, men hvis man hadde plassert ferga på tvers, kunne man bare kjørt inn på den ene siden av ferga og kjørt ut på den andre siden av ferga og dermed vært i land i Svelvik på sekunder.
Så kjører jeg videre til Bekkestranda som jeg hadde sett meg ut som et fint sted å overnatte med bobilen. Dette stedet er også med i Bobilguiden. Men, etter at helsemyndighetene myknet opp reiserådene litt de 21. april, var dette bare den andre helgen som det hadde vært mulighet til å kjøre seg en tur med bobilen med god samvittighet. Så det var ikke bare jeg som var ute og luftet bobilen for første gang på veldig lenge. Jeg syntes rett og slett at det var litt for mange allerede ved Bekkestranda. Selv om plassen forsåvidt er ganske stor. Men jeg vil helst holde god avstand og må innrømme at jeg liker aller best å være helt alene. Men det kan jeg ikke forvente å få til når jeg kjører til slike steder. Derfor bruker jeg litt tid på å finne meg et annet sted. I Bobilguiden er det også et annet sted litt lengre nord som kan brukes, men der har noen med både bobil og campingvogn rigget seg på plass og jeg vil ikke trenge meg på.
På en liten parkeringsplass ved en liten båthavn kommer jeg i prat med en eldre kar på 81 år som viser seg å ha kjørt lastebil i sitt yrkesaktive liv. Det blir i grunn veldig mye prat om det å kjøre bil, buss, bobil, lastebil og en del rundt bobil som ferieform. Han legger også fort merke til at jeg er “langveisfra”. Veldig langt er det vel tross alt ikke, men han var visst ikke vant til at “turistene” kom til dette området. Etter en hyggelig prat takker vi for praten og jeg kjører videre for å se om jeg kan finne et sted jeg kan stå for natten. Ved Bjerkøya er det en parkeringsplass på “fastlandet” som heter Bjerkøyveien parkering. Det står ingen restriksjoner på plassen, så her ser jeg for meg at jeg kan stå. Ingen andre bobiler eller campingvogner på plassen heller. Bare turgåere i området.
Jeg kom til plassen ved 18.30-tiden men er først “ferdig parkert i vater” på plassen en halvtime senere. For jeg hadde ruslet meg en liten tur og tatt en titt før jeg konkluderer med at her blir jeg. Etterpå må jeg selvfølgelig gå meg en runde for å ta litt bilder. Jeg tok riktignok ikke turen ut til Bjerkøya, men bare i nærheten. Blant annet ut på en båtbrygge som var like bortenfor. Må si at det var ganske idyllisk her ved Bjerkøya! Sola er etterhvert også på vei ned mot horisonten, så jeg får noen (nesten) solnedgangbilder også. Jeg må si at det er fint å være på tur igjen, etter å ha lagt bak oss mange uker med strenge Koronarestriksjoner hvor det har vært ekstremt høy temperatur i bobilgruppene på Facebook. Hvis man i det hele tatt tenkte tanken på å ta seg en tur med bobilen, så ble man jo verbalt lynsjet. Det har rett og slett ikke vært noe gøy å følge med på i det hele tatt. Det er utrolig hvor “slemme” man kan bli mot hverandre i frykten for det ukjente. Men nok om det, det er et tilbakelagt kapittel.
Deretter blir det middag etter at jeg har kommet meg tilbake til bobilen igjen. Selv om det ikke var noe behov for å fyre i bobilen i løpet av dagen, så blir det fort litt kjølig etter at sola hadde gått ned. Så de to siste timene på kvelden mens jeg ser på filmen Extraction (2020) med Netflix offline på min iPad til TV’en i bobilen, må jeg fyre litt for å holde varmen. Filmen får jeg vist på TV’en i bobilen med med et AV-adapter fra Apple uten å bruke en eneste megabyte mobildata på dette! Utrolig praktisk! Da kan man se ganske mange gigabyte med film uten å måtte bruke mobildata på det. Og man kan beholde sitt ordinære abonnement på mobilen uten et behov for svimlende mengder med mobildata!
I løpet av kvelden får jeg selskap av en campingbuss som parkerer litt bortenfor. Det er en litt kortere de bussene jeg vanligvis kjører, og med å sjekke opp registreringsnummeret ser jeg at bussen er 9 meter lang. Etterhvert legger jeg merke til at de fyrer opp et aggregat som står og durer og går resten av kvelden og hele natta. Jeg aner ikke om det er noe de har integrert i campingbussen eller om det er noe de har satt på utsiden. Uansett er det aller første gang jeg opplever at noen i nærheten av meg når jeg er ute med bobilen starter opp et aggregat. Det var heldigvis ikke det mest støyende aggregatet jeg har hørt. Og det er i grunn en jevn dur som er der hele tiden. Det var bare veldig uvant med en gang, og faktisk den aller første gang jeg opplever at noen fyrer opp et aggregat.
Jeg har forstått det slik at det er færre og færre som benytter seg av aggregat når de er på tur med bobilen etter at det har dukket opp ganske mange alternative løsninger som både er støyfrie og som det ikke er like mye styr med som et aggregat. Hvis man har det integrert i bobilen eller campingbussen og det bare er å trykke på en knapp så starter det opp, og det tar drivstoff fra samme tank som kjøretøyet, så er det veldig lettvint. Men jeg tror nok de aller fleste har et bærbart aggregat som de må fylle med bensin og ha utendørs. Men nå er det nok mye mer populært å ha solcellepanel, Efoy brenselcelle har vært populært en stund, men det er både dyrt i innkjøp og drift. Nå de siste årene er det nok lithiumbatterier som har tatt over. Jo mer strøm man klarer å lagre, jo lengre klarer man seg før man har behov for å lade. Men aggregat var en av de tingene (av flere) som jeg vurderte som en løsning på “strømproblemet” jeg hadde i bobilen. Men jeg gikk for den støyfrie løsningen med å bytte ut det gamle GEL-batteriet med et lithiumbatteri.
Jeg var i seng rundt midnatt.
Mer om turen med bobilen til Sør- og Østlandet her:
Tur med bobilen til Sør- og Østlandet – første natt ved Vansjø (01.09.20)
Siste kommentarer: