En tur til Kalvøysund festning med bobilen

Det var ikke så mange mål jeg hadde med denne turen, jeg tenkte å ta det meste på sparket. Men en av de stedene jeg har hatt lyst til å besøke på nytt en stund er Kalvøysund festning på Flostaøya utenfor Tvedestrand. Jeg var her sist (og første gang) i august 2014. Da var jeg litt uheldig med været på tampen av dagen og besøket ble nok litt amputert. Men Kalvøysund festning var såpass interessant at jeg hadde lyst til å ta en ny runde og da selvfølgelig ta nye bilder! Jeg dro fra Ringshaugstranda ved Tønsberg i rett tid, men det var en del praktiske og nødvendige gjøremål som tok litt tid på veien, så jeg var ikke fremme ved Kalvøysund festning før klokka 15 på ettermiddagen. Da var det høyst på tide å få seg en liten matbit, så jeg spise lunsj i bobilen før jeg pakket fotoryggsekken og tok turen inn på festningen!

Kalvøysund festning het HKB 34/979 Flostaöen under andre verdenskrig og ble etablert i 1941. Fra mai 1941 til august 1944 stod det fire stykk 10,5 cm K332 kanoner av fransk opprinnelse, Canon de 105 L mle 1936 Schneider på fortet. Disse ble byttet ut med fire stykk 10,5 cm K331 kanoner av fransk opprinnelse, Canon de 105 mle 1913 Schneider i februar 1945. Rekkevidden på disse kanonene var fra 11 til 12.000 meter. Kommandobunkeren på fortet er den velkjente Regelbau R636 som vi har veldig mange av i Norge. Utover det er det lite Regelbau-bunkere å se på Kalvøysund festning. Men mange lokalt tilpassede bunkere bygd i fjellet som er i området.

På vei inn på fortet står dette informasjonsskiltet:

Kalvøysund festning

Hærkystfortet her stod klart i mai 1941, samtidig som kystfortet på Sandvigen. Kalvøysund festning, også kalt Flostaøen batteri, skulle forsvare den nordlige innseilingen til Arendal, mens Sandvigen forsvaret den sørlige innseilingen.

Kystfortet var bevæpnet med tre franske 10,5 cm kanoner, en norsk 7,5 cm kanon, samt en 2 cm luftvernkanon. En fjerde 10,5 cm kanon ble tilført i 1942. De store kanonene var produsert før første verdenskrig, og var krigsutbytte fra det tyske felttoget i Frankrike i 1940.

Kommandobunkeren er av typen R636 og ble bygget først i 1944, og var den eneste standardiserte bunkeren i dette anlegget. Det var et 50-talls bygninger fordelt utover det 42 dekar store området, inkludert sovesaler, kontorer og spisemesse.

I 1942 var det her 121 tyske kystartillerister, samt en tropp med infanterister som skulle beskytte området. I 1944 ble fortet nedlagt da det var behov for å flytte ressurser til østfronten (Finland). Kanonene ble sendt ut av landet, men kom aldri lenger enn til Danzig (Gdansk).

Fra februar 1945 var fortet igjen operativt, da fire andre 10,5 cm franske Schneider-kanoner ble flyttet hit fra Vadheim i Sognefjorden. Skuddrekkevidden til disse kanonene var på 11.000 – 12.000 meter. Under siste delen av krigen ble det lagt ut miner på de omkringliggende jordene. De totalt 610 minene måtte den slagne okkupasjonsmaktens styrker selv rydde etter frigjøringen den 8. mai. Arbeidet ble ledet av britiske og norske militære styrker. Mineryddingen var ferdig den 30. juli 1945.

Det norske forsvaret overtok anlegget etter krigen, og Kalvøysund fort var deretter en del av mobiliseringsforsvaret frem til 1. juli 1959. Siste øvelse var i august 1954. Festningen var aldri i strid, hverken under tysk eller norsk kommando.

Området har vært i kommunal eie siden 1967 og er i dag et populært turområde. Hjelp oss å holde området fint og ryddig.

Dette informasjonsskiltet stod ikke der i 2014, så her var det litt nyttig informasjon! At fortet ble lagt ned og kanonene sendt ut av landet i 1944, og at fortet ble operativt igjen i februar 1945 med fire andre kanoner, var nytt for meg. Slik jeg hadde forstått det sist jeg var på Kalvøysund festning, var at kanonene bare ble byttet ut. Det var ikke uvanlig i løpet av krigen. Eller etter krigen for den saks skyld. Nå kan det være mange grunner til at man bytter ut kanoner selvfølgelig, men i dette tilfellet gikk man faktisk til en eldre kanontype med en kortere rekkevidde. 10,5 cm K332 har en rekkevidde på 16.000 meter og 10,5 cm K331 hadde en rekkevidde på 12.000 meter. Men nå viste det seg jo faktisk at omstendighetene rundt bytte av kanoner var en helt annen enn jeg opprinnelig hadde fått inntrykk av. Opplysningen om den norske 7,5 cm kanonen var også ny for min del.

Noe av det første man møter på vei inn på området er en hel haug med grunnmurer, jeg tok ikke så mange bilder av disse i starten, men tok noen flere bilder når jeg hadde tatt en runde rundt på fortet. Grunnmurene er liksom ikke det mest interessante. Men bygningene som har stått på disse grunnmurene har jo også vært en viktig del av fortet og festningen. Men de er revet i dag, så det er bare grunnmurene som står igjen. Hvis man derimot holder til venstre på vei inn på området, kommer man til “utsiden” av fortet og det som er inngangen til et fjellanlegg. Dette avlåst og her har jeg aldri vært inne. Jeg kan ikke si at jeg har sett noen bilder herfra heller. Om dette er i bruk til noe i dag vet jeg ikke. Men strøm og ventilasjon ser fortsatt ganske intakt ut.

Man finner også en del løpegraver og små bunkere her og der i området. De mest interessante stillingen på fortet er selvfølgelig de man finner nærmest vannet. Her finner man den ene kanonstillingen etter den andre og ikke minst kommandobunkeren av typen Regelbau R636. I forhold til enkelte andre kommandobunkere, er ikke denne ekstremt stor, men jeg synes nå i grunn den er ganske stor jeg da. Spesielt sett opp mot de andre bunkerne og bygningene man finner her på Kalvøysund festning. Kommandobunkeren er som sagt den eneste Regelbau-bunkeren og den ble bygget så seint som i 1944. Dette er en kommandobunker man ser i ganske mange fort og festninger av mellomstor størrelse. En kommandobunker av typen R636 heter på tysk Befehlsstand für Heeresküstenbatterie, på engelsk Command post for army coastal batteries og ble bygget for første gang i fjerde kvartal 1942. Det gikk med typisk 960 kubikkmeter med betong for å bygge en kommandobunker av denne typen. Det er totalt bygget 79 eksemplarer av denne typen kommandobunker, 14 av dem i Norge, 10 av dem i Danmark, 8 av dem i Nederland og 47 i Frankrike. Av disse 14 kommandobunkerne av typen R636 i Norge har jeg hittil besøkt 10 av dem.

Kommandobunkeren ved Kalvøysund festning kommer man dessverre ikke inn i. Man kan gå ned trappa i bakkant av kommandobunkeren, men man kommer ikke lenger enn til skyteskåret og panserdøra til venstre for skyteskåret. Nå er det ikke slik at jeg ikke har sett innsiden av en R636 kommandobunker før, men det er alltid gøy å komme inn i de bunkerne man utforsker og tar bilder av. Men det er dessverre ikke så mye å komme inn i på Kalvøysund. Man kommer ofte litt inn, og så er det bråstopp. Men det lille man faktisk kommer inn i, må man jo benytte anledningen å ta turen inn i når man besøker Kalvøysund festning! Man kan vel også trygt si at jeg tok VELDIG mange bilder av kommandobunkeren her. Men de er også veldig kule å ta bilder av synes jeg. I dette tilfellet ligger ikke kommandobunkeren helt frittstående slik som man fort kan oppleve i Danmark.

Så her har man mulighet til å gå rundt og opp og oppå og over det hele, foruten inn da selvfølgelig. Da er det mange fotomuligheter som åpner seg! Men siden besøket mitt på Kalvøysund festning var på ettermiddagen og kvelden i starten av mai, sleit jeg litt med lav sol. Så jeg måtte være både forsiktig med flare og slike optiske “feil” når jeg tok bildene og ikke minst min egen skygge. I noen tilfeller har jeg vært så gira på å få nettopp DET motivet at jeg har tatt med min egen skygge, men jeg har klart å redigere bort dette i ettertid. Litt jobb, men det er verdt det! Alternativet er selvfølgelig å vente til sola forsvinner bak en sky. Men noen ganger kan det bli litt vel lenge å vente! Men for at jeg skal være i stand til å redigere bort min egen skygge, så er jeg avhengig av at skyggen faller på noe som ikke er “vesentlig” i motivet. Bakken, gress, grus, eller flate betongflater fungerer fint.

Jeg må si at jeg hadde en utrolig fin tur til Kalvøysund festning! Det skyet litt over og ble litt grått en periode og det kom faktisk noen regndråper også. Da pakket jeg ganske raskt fotoutstyret ned i fotoryggsekken. Men det var heldigvis bare et lite “blaff” og jeg kunne ta frem kameraet og fortsette å ta bilder! Jeg har nevnt det tidligere, men gjør det gjerne igjen! Det er en fryd å jobbe med det “nye” Nikon 14-24 mm F2.8-objektivet jeg kjøpte i mars! Det er 2 mm videre vidvinkel enn det jeg hadde fra før, og optisk er det også ganske mye bedre. Jeg har mistet VR (Vibration Reduction) som jeg har i Nikon 16-35 mm F4-objektivet mitt. Men det kan jeg leve med. Jeg må være litt obs på å ikke bruke like lange lukkertider som jeg er vant til går greit med VR riktignok. Men det løser jeg ganske enkelt med å bare justere opp ISO litt. Det er det ingen som legger merke til i bildene uansett. Objektivet veier riktignok litt mer enn mitt gamle vidvinkelobjektiv, men den ekstra vekten vil jeg si at det er verdt å dra på. Men det er nok et must å ha batteri/vertikalgrepet på mitt Nikon D750 speilreflekskamera, slik at ikke kameraet blir for “framtungt” med det tyngre objektivet.

Jeg var på Kalvøysund festning i 4,5 time denne mandagen helt i starten av mai. Bra vær, selv om det kom noen få dråper på kvelden. Litt skyer på himmelen, men jeg foretrekker jo skyer på himmelen når jeg er ute og tar bilder! Skyene er et fotomotiv i seg selv og demper sola litt også når den tar turen bak skyene, eller skyene tar turen foran sola. På et tidspunkt så skylaget veldig faretruende ut for at det skulle begynne å plaske ned noe voldsomt, men jeg slapp heldigvis unna med skrekken! Den samme dagen som jeg besøkte Kalvøysund festning tilbake i 2014 hadde jeg også vært en tur innom Sandvigen festning. Det var det andre målet jeg hadde på denne turen, så det kommer jeg tilbake til senere. Disse to fortene/festningene fra andre verdenskrig ligger jo bare 28 kilometer og 40 minutters kjøring unna hverandre.