To turer til Skrolsvik fort på Senja

Etter en tur innom Joker Stonglandseidet for å handle og for å tømme og fylle litt gikk turen til Senjehesten og Skrolsvik fort. Må innrømme at jeg ikke hadde gjort noe research og dermed fått med meg Skrolsvik fort før jeg dro nordover til Senja sist sommer. Men når jeg ble oppmerksom på dette fortet på Senja var det ikke noen tvil om at jeg måtte en tur innom i løpet av ferien! Det ble først satt opp et hærkystbatteri i Skrolsvik i juni 1941 som hadde den tyske benevnelsen HKB 16/973 Senjehesten. Dette fortet var satt opp med fire stykk 10,5 cm K331 kanoner men ble flyttet i april 1943 til Nordmannset, artillerigruppe Nordkapp. 10,5 cm K331-kanonene hadde en skuddvidde på 12.000 meter. Da ble det satt opp et marinekystbatteri isteden med den tyske benevnelsen MKB 6/511 Skrolsvik. Samtidig økte kaliberen på kanonene på fortet. Nå var fortet i Skrolsvik fort satt opp med fire stykk 15 cm SKC/28 kanoner i åpne stillinger! Disse fire kanonene står fortsatt i sine kasematter/bunkere på Skrolsvik fort. Bunkerne er norskbygde etter krigens slutt og kanonene har en skuddvidde på 22.300 meter!

Det er ikke noen tvil om at turen til Skrolsvik fort uten tvil var et stort høydepunkt på turen til Senja sist sommer, et av mine store høydepunkt blant alle fortene og militærhistoriske anlegg jeg har besøkt faktisk! Utrolig gøy at “alt” fortsatt er på plass! Det norske forsvaret tok over, utviklet det videre og brukte det frem til 1989. Jeg ankom forresten Skrolsvik fort klokka 14.11 og spiste lunsj i bobilen før jeg skulle utforske Skrolsvik fort. Men først måtte jeg ta et lite “oppgjør” med meg selv. Jeg vurderte først å bare ta med meg mitt Sony RX100 III kompaktkamera på runden rundt på Skrolsvik fort. Men da måtte jeg rett og slett si til meg selv: SKJERP DEG! Det hadde vært greit å bare ta med meg kompaktkameraet hvis jeg hadde vært på andre, tredje, fjerde besøk eller noe, men på mitt aller første besøk på et fort? Nei vet du hva, ta med deg speilrefleksen og gjør jobben skikkelig med en gang!

Filminnspilling

Men jeg valgte å ikke ta med meg hele fotoryggsekken, da snakker vi brått om å ha 10 kilo på ryggen. Skulle jeg trenge noe mer var det ikke veldig langt tilbake til bobilen. Men jeg tok med meg mitt Nikon D750 speilreflekskamera med Nikon 14-24 mm F2.8 på og hadde ekstra minnekort, blitz, solbriller, lommelykt, en mikrofiberklut og noe å drikke i en liten bag. Jeg valgte å ikke ta med meg noen ekstra batterier, for både batteriet i kameraet og blitzen var ladet opp for anledningen! Og jeg klarer å presse ganske mange bilder ut av ett av disse Nikon EN-EL15-batteriene i speilrefleksen! Ofte mange flere bilder enn jeg pleier å ta i løpet av en dag. Klar for å gå på “oppdagelsesferd” på mitt første planlagte militærhistoriske anlegg på denne turen, hadde jeg ikke gått langt før jeg ble møtt med en plakat med “FILMINNSPILLING – Området vil være avstengt i perioden 5. til 17. august”. For ordens skyld, dette var nå lørdag 8. august. Men det er ingen tilsynelatende aktivitet og andre kommer inn og ut av området. Så jeg velger å gå inn. Jeg tenkt at hvis det var et problem, ble jeg vel jaget vekk.

Kanonene

Jeg kommer først til kanon 1, kommer også inn i kanonen og får tatt mye bilder! Men jeg velger å ikke gå stigen ned fra kanonen, det var rett og slett veldig trangt. Kanonene ble satt opp i 1943, det norske forsvaret hadde aktivitet på fortet frem til 1989, men det er allikevel 31 år siden. Med dette i bakhodet må jeg si at det ser utrolig fint og velholdt ut her på Skrolsvik fort! Men som allerede nevnt, kanonene stod opprinnelig i åpne stillinger, det norske forsvaret bygde disse bunkerne etter krigen. Jeg er usikker på om det har vært noe vedlikehold og/eller oppussing fra 1989 og frem til sommeren 2020 som mitt besøk var. Skulle nesten tro det så god stand alt er i. Må også si at det er imponerende at tingene tilsynelatende har fått lov til å stå i fred uten en masse hærverk, tagging og annen faenskap. Det må jeg si er utrolig gledelig! Min erfaring “sørpå” er at ting får jo ikke lov til å stå i fred og man MÅ rett og slett ødelegge alt.

I tillegg til at det selvfølgelig er utrolig spennende å ta turen inn i bunkerne og se kanonene, så må jeg også si at naturen, landskapet og utsikten her på Skrolsvik fort og Senjehesten er rett og slett magisk! Må si meg utrolig fornøyd med været også, overskyet, men man ser litt blå himmel og sola bryter igjennom her og der. Det er det aller beste bakteppet for en slik tur, eller kulissene om du vil! Jeg går fra kanon til kanon, kanon 2 står åpen og er like tilgjengelig som den første. Mellom kanonstillingene tar jeg turen innom diverse mindre stillinger, blant annet en luftvernstilling med en luftvernkanon i fortsatt! Denne står naturlig nok i en åpen stilling og er litt mer utsatt for vær og vind enn kanonene som står inne i bunkerne. For en utsikt og for et landskap uansett hvilken vinkel man velger å ta bilder av denne luftvernkanonen fra! Luftvernkanonen skal være en 40 mm Bofors luftvernkanon som ble utviklet av svenske Bofors. Under andre verdenskrig var det ett av de mest populære middelstunge antiluftskyts, mye brukt av de allierte. Denne kanontypen har blitt produsert på lisens verden over, også Kongsberg Våpenfabrikk har jeg forstått. Denne kanontypen kom til Skrolsvik fort etter krigen,  i 1945 var det 6 stykk 20 mm Madsen luftvernkanoner på Skrolsvik fort.

Men døra inn til kanon 3 har enten rustet fast eller blitt sveiset fast. Så kommer jeg til den tyske kommandobunkeren fra det første hærkystbatteriet, HKB 16/973 Senjehesten som ble bygget i 1941. Døra er enten sveiset fast eller rustet fast, så man kan ikke gå inn. Denne kommandobunkeren er veldig liten og det står på skiltet utenfor at det ble bygget en nyere kommandobunker senere. Jeg regner med at de sikter til kommandobunkeren til marinekystbatteriet som ble etablert i 1943, MBK 6/611 Skrolsvik! Det er en MYE større kommandobunker! Når jeg kommer til kanon 4 har det kommet en bil som står parkert utenfor inngangen til bunkeren tilhørende kanon 4. Her er det enda mer plakater og avsperringer i forbindelse med filminnspillingen. Jeg hører stemmer innenfra, jeg velger derfor å  gå videre.

Kommandobunkeren

Da kommer jeg til en megasvær bunker som viser seg å være nevnte kommandobunker. Dette skal være en kommandobunker av typen M120. Det er en rimelig stor kommandobunker og det gikk med 1400 m3 med betong for å bygge en slik bunker. Til sammenligning gikk det med “bare” 960 m3 med betong for å bygge en (mye mer vanlig) R636 kommandobunker til hærkystbatteriene. Denne bunkertypen ble bygget for aller første gang i tredje kvartal 1942 og det skal ha blitt bygget 2 av den i Norge, 3 i Nederland og 6 i Frankrike. Det skulle bli totalt 11 kommandobunkere av denne typen. Til sammenligning ble det bygget 79 av den mer vanlige R636 kommandobunkeren. M120 kommandobunkeren ble kalt “Leitstand für eine 17 cm Batterie” på tysk, “Fire control post for 17 cm battery” på engelsk og “Poste de direction de tir pour batterie de 17 cm” på fransk.

Jeg starter på toppen av M120 kommandobunkeren, og det er her jeg innser at jeg kommer til å trenge mer tele for å ta noen oversiktsbilder som viser alle kanonene blant annet. Jeg tar en masse bilder og går etterhvert rundt på nedsiden og så langt ut man kommer til en luftvernstilling. Her går jeg rett og slett bananas med kameraet og tar en masse bilder! På siden av kommandobunkeren er det en åpen dør, og en åpen dør må man ta en tur inn igjennom for å utforske videre. Jeg kommer etterhvert inn til operasjonsrommet, ikke medisinsk men militært sådan. Her er det dessverre en masse møbler og utstyr som har blitt ødelagt. Det er fuktig inne i bunkeren da avfuktersystemet i bunkeren åpenbart har blitt slått av for mange år siden. Jeg går også ned trappa til kjelleren, eller ihvertfall det jeg regner med var det nederste nivået i kommandobunkeren. Men jeg får dessverre ikke utforsket denne så mye som ønsket, da den står under vann. Jeg har bare joggesko på meg, jeg hadde overhodet ikke regnet med å komme så langt ned i bunkeren som dette.

Når jeg kommer tilbake til døra jeg kom inn, velger jeg å gå videre innover i bunkeren. Da kommer jeg til det som åpenbart er under kanon 4. Der ser jeg blant annet sjakta med stigen opp til kanon 4. Jeg velger ikke å gå opp stigen (her heller). Jeg la ikke merke til det når jeg tok bildene, for det var mørkt som rakkern, men på bildene ser jeg nå at det står innerst i denne sjakta så står det et batteri som har sett sine bedre dager. Batteriet er fra Anker Batterifabrikker A/S i Oslo. Denne firmaet har røtter helt tilbake til 1910.  Det har vært flere navn og eierskifte underveis, Sønnichsen , Sønnak batterier, Anker Batterier og nå Exide Technologies AS. Det var mildt sagt et lite sidespor. Men det var en artig liten detalj må jeg innrømme.

Jeg så med andre ord aldri “innsiden” av kanon 4, men jeg var på nivået under og så ammunisjonsheisen og stigen opp til kanon 4. M120 kommandobunkeren er uten tvil bygd av den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Men bunkeren til kanon 4 (og de andre kanonene) er bygd av det norske forsvaret etter krigen. Bunkeren tilhørende kanon 4 er bygget inntil kommandobunkeren med en forbindelse mellom disse to. Det får den til å fremstå som enda større enn en original M120 kommandobunker. Jeg går til slutt samme vei tilbake og ut av panserdøra. På vei tilbake går jeg litt lengre syd mot bukta og der de nye hyttene ligger. Her ligger det en båt på land, for meg ser det ut som en landgangsfartøy. Det står VLG-595 på båten, og det er det eneste jeg la merke til av “kjennemerker”. Men jeg har ingen anelse hva dette egentlig er for en båt. Jeg går etterhvert tilbake til bobilen for å ta en liten pause og for å bytte objektiv, siden jeg hadde konkludert med at jeg trengte en runde med litt mer tele også. Jeg drikker opp resten av det jeg har av brus i flaska jeg hadde hatt med meg og mer iskald brus fra kjøleskapet. Må si det er utrolig digg å ha tilgang til iskald drikke hele tiden på tur!

Ny runde

Jeg har byttet ut Nikon 14-24 mm F2.8 med Nikon 24-120 mm F4 VR og legger igjen blitzen. Jeg regner ikke med at jeg skal inn i noen bunkere på denne turen. Nå er planen å ta noen “oversiktsbilder” og ha mulighet til å ta noen “nærbilder” i form av å kunne dra motivet nærmere meg på avstand, zoome inn om du vil. På vei i retning kanon 4 tar jeg litt bilder de nye hyttene, båten som ligger på land, den opprinnelige kommandobunkeren til hærkystbatteriet fra 1941, 40 mm Bofors luftvernkanonen og flere av de andre kanonene. Når jeg nærmer meg kanon 4 møter jeg på en kar som jeg kommer i prat med. Vi kommer inn på det med filminnspillingen, han nevner det først. Jeg nevnte at jeg så plakaten, men at jeg ikke så noen aktivitet og at jeg så andre kom inn og ut av området, og at jeg derfor tok sjansen på at det var greit. Han sier at det ikke er noe problem å gå i området nå, de driver bare med forberedelser akkurat nå. Men fra mandag og hele neste uke kommer det til å være avsperret med vakter og man vil derfor ikke komme inn i dette området. Og det er nettopp dette området som er det mest interessante på hele Skrolsvik fort! Jeg kom med andre ord på besøk i grevens tid!

Han tilbyr meg å gå inn i bunkeren til kanon 4, men jeg forteller at jeg er på andre runde på fortet og at jeg har vært i området siden klokka 15. Nå kom jeg riktignok til området litt over klokka 14, men klokka var nærmere 15 før jeg startet å utforske fortet. Jeg hadde en runde med 14-24 mm på første runde og nå er jeg på andre runde med mer tele. Jeg nevner at jeg har vært inne i den aktuelle bunkeren, men at jeg ikke gikk inn den døra vi nå stod ved siden av, men i den andre enden av bunkeren. Nå hadde jeg riktignok ikke vært inne og sett selve kanon 4, jeg hadde bare vært på nivået under ved ammunisjonsheisen. Så jeg burde kanskje takket ja til å ta en tur innom allikevel, men nå hadde jeg jo vært inne i tilsvarende bunker og sett både kanon 1 og kanon 2, så det er ikke noe krise akkurat.

Jeg nevnte ganske tidlig i samtalen at det er sjeldent at man kommer til et ex-tysk fort som er såpass intakt og at alt står åpent og man kan gå rundt som man selv vil. Alle fire kanonene er på plass, hovedskyts og og en luftvernkanon står i en av stillingene. Det er flere luftvernstillinger, men det er bare en av luftvernkanonene som står igjen. Jeg synes alltid det er hyggelig å treffe på folk som er interessert i å slå av en prat når jeg er ute på slike turer. Men etterhvert er det på tide å rusle videre og jeg takker for praten. Jeg rusler derfor litt rundt og tar litt flere bilder med alt fra 24 mm til 120 mm med det objektivet jeg har på kameraet nå. Og man kan ikke akkurat si at det er manko på motiver man kan ta bilder av her på Skrolsvik fort, Senjehesten om du vil!

Nå var det også litt lettere å få tatt de bildene jeg ønsket oppå kommandobunkeren, siden sola ikke stod fra samme vinkel som tidligere. Nærbilder av den nokså rustne kuppelen man finner fremst på toppen av kommandobunkeren som fungerte som utkikksposten blir det også! Jeg regner med at det er flere generasjoner med betong vi ser her på M120 kommandobunkeren. På toppen av kommandobunkeren er det nemlig bygget en luftvernstilling, men den tror jeg er etterkrigs. Det samme med den lille “bunkeren” som er bygd inntil. Jeg er ikke sikker på hva denne ble brukt til riktignok. Men ganske så rusten har den blitt. Min første tanke at det kanskje stod en liten lyskaster her, men det ville vel vært ganske dumt å hatt en lyskaster på selve kommandobunkeren og dermed røpet dens posisjon. Lyskasterne pleier som regel å stå litt mer for seg selv. Det er ihvertfall det inntrykket jeg har. I tillegg vet jeg at det har vært lyskastere av MYE større dimensjon enn hva som eventuelt man kunne få plass til i denne lille bunkeren.

På denne runden hadde jeg forresten sørget for å spraye meg selv med MYGGA myggspray for å se om jeg ble litt mindre “interessant” av de litt plagsomme insektene. Og jeg var mindre plaget av både fluer og flyvemaur denne gangen! Det var gledelig, ikke noen tvil om det! Jeg går også forbi bobilen og opp til en luftvernstilling som ligger der, men må bytte minnekort først. Etterpå har jeg en liten pause i bobilen før jeg kjører videre. Jeg kjører dog ikke så langt, men kjører inn forbi forlegningen og ned mot stranda. Ved forlegningen står det to granater av mye større kaliber enn det som ble brukt ved Skrolsvik fort. Snakker vi om 38 cm eller 40,6 cm? Kan ikke si at jeg så at det stod noe på dem og jeg tok meg ikke tid til å hente en meterstokk for å måle heller. Men det er garantert noen som vet dimensjonen på disse to granatene. 10,5 eller 15 cm granater er det ihvertfall ikke.

Jeg tok noen fantastiske bilder nede ved stranda i Skrolsvik! Det var jo også en utrolig fin kveld her på Senja! Klokka hadde rukket å bli 19 på kvelden og jeg tenkte å runde av. Når jeg først ble oppmerksom på Skrolsvik fort to uker tidligere hadde jeg lagt merke til i park4night-appen at det var mulig å stå med bobilen i området til fortet. Men den 3. august dukka det opp en kommentar med teksten “Paid RV parking now. 200 NOK, no services, VIPPS payment only”. Det er en makaløs lokasjon, så det er sikkert verdt det på en godværsdag. Men når man kan stå på bobilparkeringen på havna nede i Skrolsvik med alle fasiliteter tilgjengelig for den samme prisen, så velger nok de aller fleste å stå der nede tenker jeg. Jeg hadde opprinnelig tenkt at jeg kunne ta en natt her ved Skrolsvik fort, men det var ikke aktuelt nå. Det er såpass lett å finne plasser å stå med bobilen her oppe i nord som ikke koster noe som helst.

Overnatting

Jeg velger derfor å kjøre fra Skrolsvik fort og Senjehesten klokka 19.15 etter litt over 5 timer i området. Jeg tenkte at jeg sikkert ikke kom til å måtte kjøre så veldig langt før jeg fant meg et sted jeg kunne overnatte. Det var meldt dårlig vær søndag, så litt mer enn bare et sted å overnatte hadde også vært fint. Derfor endte jeg opp med å kjøre litt lengre enn jeg hadde regnet med på forhånd. Men jeg fant til slutt et sted jeg kunne kjøre bobilen på plass for kvelden. Stedet het Kampervoll innerst i Tranøybotn. Men det skal jeg komme mer tilbake til senere. Det aller viktigste som skjedde denne kvelden etter at jeg hadde rigget meg på plass var at jeg oppdaget noe når jeg tok meg en tur innom Facebook. Jeg oppdaget nemlig at noen hadde delt noe fra Skrolsvik fort i Kystfort-gruppa på Facebook! Det er forsåvidt ikke så stort i seg selv, siden jeg nettopp hadde vært der selv. Det som derimot gjorde at jeg fikk litt hakeslepp var at det ble lagt ut bilder av noe som jeg IKKE fant på min runde på fortet!

Vi snakker ikke om en hvilken som helst stilling heller, hadde det vært ytterligere en luftvernstilling eller en annen type stilling som jeg allerede hadde sett en eller flere av, så hadde jeg ikke brydd meg noe særlig. Men det hadde blitt lagt ut bilder av en lyskasterstilling med den originale lyskasteren fortsatt på plass! Før jeg tok turen ut til Skrolsvik fort hadde jeg selvfølgelig googlet litt og tatt en tit på de bildene som ligger i Kystfort-forumet for å få en liten oversikt over hva jeg kunne forvente å finne på fortet. Da ville jeg også ha litt snøring på hva jeg måtte lete opp når jeg først skulle utforske dette fortet! Men en lyskasterstilling med en original lyskaster fortsatt stående i stillingen hadde jeg ikke sett noen bilder av! Jeg hadde lest om en annen lyskasterstilling som ligger et lite stykke fra fortet som hadde blitt solgt og blitt til en hytte. Men den så jeg overhodet ingen grunn til å besøke. Men hadde jeg visst om denne stillingen, så hadde jeg selvfølgelig lett etter den!

Jeg var derfor raskt i gang med å studere satellittbilder på Google maps etter den vage forklaringen om hvor denne lyskasterstillingen befant seg. Jeg var jo ikke lengre unna en halvannen times kjøretur. Det var derfor ikke noe tema å ikke ta turen tilbake til Skrolsvik fort igjen. Dagen derpå søndag var derimot helt uaktuelt, det skulle regne mer eller mindre hele dagen, så jeg måtte vente til mandag. Etter å ha studert satellittbildene på Google maps konkluderte jeg med at denne lyskasterstillingen måtte befinne seg sydøst på området, rett bak de fire nye hyttene. Jeg hadde med andre ord ikke vært veldig langt unna, siden jeg jo var på stranda rett ved den ene hytta. Men jeg visste ikke og så heller ikke det som så veldig sannsynlig at det var noe særlig interessant “der ute” på den andre siden av disse hyttene. Men så feil kan man ta. Selv om det var fryktelig irriterende å oppdage at jeg hadde gått glipp av denne stillingen ute på Skrolsvik fort, så er jeg utrolig glad for at jeg oppdaget det såpass tidlig og ikke først når jeg hadde forlatt Senja og var på vei hjemover. Eller hadde kommet hjem for den saks skyld. Nå befant jeg meg bare 1,5 time unna og det var ikke noe problem å ta to netter her innerst i Tranøybotn og ta en ny tur til Skrolsvik fort på mandag!

Ny tur til Skrolsvik fort – lyskasterstilling

Det ble derfor en ny tur til Skrolsvik fort mandag, etter en tur innom tømmestasjonen ved Joker Stonglandseidet var jeg fremme ved fortet klokka 12.49 mandag. Filminnspillingen skulle starte på mandag, så jeg kjørte ned til stranda og parkerte der. Jeg så at de hadde sperret av med kjegler litt før kanon 1. Jeg la også merke til at det stod en bobil parkert nede ved de store steinene ved båten. Det er stedet som er nevnt i park4night-appen som man kan overnatte med bobilen. Etter skiltingen på vei inn til området å dømme, kan man vel nå egentlig stå hvor som helst, så lenge man betaler for å overnatte der. Det åpner jo f.eks at man kan stå nede ved stranda som uten tvil er den mest idylliske plassen når man skal stå parkert med en bobil.

Men det passet forsåvidt helt perfekt å parkere her nede på stranda i dag. Lyskasterstillingen som jeg hadde gått glipp av på lørdag hadde jeg funnet ut måtte befinne seg på den andre siden av disse fire hyttene. Jeg måtte bare finne en kurant vei bort til den. Jeg gikk på veien forbi alle alle hyttene, når jeg kommer til den siste står det en 4×4 foran noe som ser ut som en bunker. Jeg tar litt bilder av den både innvendig og utvendig før jeg går videre. Da kommer jeg ganske raskt til lyskasterstillingen som befant seg der jeg regnet med at den gjorde etter å ha studert satellittbilder på Google maps lørdag kveld. Han som hadde lagt ut bilder av lyskasterstillingen på Facebook på lørdag hadde nevnt at stillingen lå sørøst på fortet, så då hadde jeg jo en pekepinn å gå ut ifra når jeg skulle begynne å lete.

Og jeg må si at dette var rett og slett helt fantastisk! Jeg har sett slike lyskastere tidligere, men det er første gang jeg ser en slik original lyskaster i sin opprinnelige stilling. Som med alt annet på Skrolsvik fort, har man bare latt alt stå slik at alle som ønsker det kan få se hvordan det så ut den gangen fortet var operativt. Det var forresten en litt gråere dag enn det var på lørdag, men fortsatt fantastisk fotovær etter mitt syn! Skyene ligger lavt og ligger forsiktig nedpå fjelltoppene i bakgrunnen. Helt magisk! Jeg tar noen få bilder av lyskasterstillingen først uten å gjøre noe som helst. Og så må jeg gå bort og åpne den høyre døra slik at man ser hele lyskasteren. Da blir bildene mye finere også! Jeg tar en masse bilder av denne lyskasterstillingen fra alle mulige vinkler! Heldigvis er lyskasteren blitt dratt inn så den står inne under tak og ikke ute i det fri. Det har nok skånet den for litt vær og vind ihvertfall. Men den står plassert slik at det ikke er mulig å lukke begge dørene på grunn av setet som stikker ut på venstre side.

Jeg må også inn en liten tur og ta en masse bilder av selve lyskasteren. Jeg tar både bilder uten og med blitz, men det blir aller finest med blitz. Men jeg velger å kjøre lyset opp i taket slik at jeg får indirekte lys, da blir det ikke like hardt lys og en masse fæle skygger. På veggen innerst i bunkeren til lyskasteren står det forresten “ALTE ADOLF”. Herfra går det en gang som nok går bort til den bunkeren jeg tok bilder av først. I den bunkeren stod aggregatet som skulle forsyne lyskasteren med strøm. I rommet innenfor var det forlegning og sengeplass for 9 soldater. Dette rommet hadde også egen nødutgang. Jeg må selvfølgelig også en tur opp på toppen av bunkeren til lyskasteren for å ta noen bilder derfra. Litt i bakkant finner jeg også en rusten “tripod” som muligens kan ha tilhørt en luftvernkanon?

Etterpå tar jeg litt oversiktsbilder ut mot vannet og de fantastiske skyene. Og vannet her oppe ser så utrolig rent ut, ikke sant? Blågrønt og helt fantastisk! På vei tilbake går jeg forbi en lagerbygning av noe slag og et ammunisjonslager inne i fjellet. Denne har vært avsperret tidligere har jeg sett, men nå står alt åpent. En av de originale telefonene henger også på veggen her! På vei inn den gedigne døra står det en plastkanne med teksten: “Dette er et HB produkt for staben. Befal – ligg unna eller fuck off”. Inne i aumminsjonslageret / ammunisjonsbunkeren er luftfuktigheten veldig høy, det er vått på veggene og det henger vanndråper fra alt som er. Avfukteranlegget har nok ikke stått på på veldig mange år.

Deretter går turen opp mot forlegningen og de to granatene som står utenfor. Når jeg går mot vest mot hjørnet av forlegningen må jeg innrømme at jeg skvatt til noe forferdelig, og det gjorde sikkert reinsdyret også. For der kom det et svært reinsdyr gående rett mot meg. Jeg bråstopper og kunne selvfølgelig tenkte meg å ta noen bilder av reinsdyret. Reinsdyret går en liten omvei forbi meg og jeg har bare 14-24 mm objektivet på kameraet. Enten vidvinkel eller ultravidvinkel med andre ord. Men jeg får tatt ett bilde som kan brukes. Men det må sies at reinsdyret er et veldig liten del av bildet. Det hjelper ikke å gå etter reinsdyret heller, da bare setter den opp farta og forsvinner. Nå var jeg på jakt etter fjellanlegget på fortet, jeg hadde fått inntrykk av at det var i nærheten av forlegningen, men det stemte heller dårlig. Aner ikke hvordan jeg fikk det inntrykket.

Fjellanlegget

Jeg gikk derfor en runde og tok bilder av en del stillinger som jeg ikke hadde tatt bilder av på lørdagen. Det var ganske mye fint og spennende som jeg ikke hadde fått med meg faktisk. Etterhvert kommer jeg inn “bakveien” til kanon 1 og gikk inn inngangen jeg av en eller annen grunn valgte å ikke gå inn når jeg var her på lørdag. Det var selvfølgelig inngangen til fjellanlegget. Jeg gikk ned en lang trapp og her var det veldig vått på gulvet etter den første døra. Men det så ikke ut til å være så ille lengre inn. Jeg ofret derfor et par tørre sokker for å kunne utforske fjellanlegget nærmere. Jeg hadde denne gangen også bare på meg joggesko. Jeg tar en masse bilder innover i fjellanlegget, fra det ene rommet til det andre. Jeg kommer etterhvert til en annen lang trapp oppover. Jeg er ikke sikker på hvor den ender, men skal jeg gjette så ender den opp ved ammunisjonsheisen til kanon 2. For i den enden som jeg gikk ned så er ammunisjonsheisen til kanon 1. Disse bunkerne til kanon 1 og kanon 2 og fjellanlegget/bunkeren som forbinder disse er bygget av det norske forsvaret etter krigen, i likhet med bunkeren til kanon 4. Bunkeren til kanon 3 kom jeg dog aldri inn i, da døra var enten sveiset fast eller rustet fast.

Det er ikke noen tvil om at det ikke bare var lyskasterstillingen som jeg gikk glipp av på lørdagen. Men flere interessante stillinger og ikke minst fjellanlegget nede under kanon 1 og kanon 2. Det har selvfølgelig både sine fordeler og sine ulemper, jeg foretrekker nemlig å ikke vite ALT på forhånd, dermed blir det litt “oppdagelsesferd” når jeg besøker og utforsker disse fortene og militærhistoriske anleggene. Ulempen er selvfølgelig at jeg kan gå glipp av noe. Men det inviterer bare til flere besøk. Når man er langt nord i landet som dette, er det ikke bare bare å ta en ny tur “neste uke”, men i dette tilfellet hadde jeg en god grunn til å komme tilbake bare to dager senere, så da løste det seg. Lyskasterstillingen alene var en mer enn god nok grunn til å ta turen tilbake, men nå fikk jeg med meg enda mer også. Tipp topp tommel opp, rett og slett!

Vel ute av fjellanlegget går turen ned forbi båten som står på land og flere stillinger ovenfor stranda, blant annet en stilling for 40 mm Bofors luftvernkanon. Men denne stillingen er tom, det står ingen luftvernkanon i denne. Rett ovenfor stranda ligger det også noe som kan se ut som en liten observasjonsbunker. Det var ikke uvanlig å ha flere mindre slike i tillegg til hoved kommandobunker- og observasjonsposten. Etter en real runde med masse bilder tar jeg en liten tur innom bobilen for å ta en liten pause. Jeg hadde etter pausen lyst til å ta litt bilder med lang lukkertid på stativ. Stativ er jo nødvendigvis en nødvendighet når man skal ta bilder på lang lukkertid. Ikke noe jeg gjør så ofte, men det hender en sjelden gang. Resultatet varierer litt, men man får ofte fin effekt så lenge det er vann og/eller himmel/skyer i motivet!

Lang lukkertid

Etter pausen tar jeg meg en tur ut, 14-24 mm objektivet er byttet ut med 16-35 mm objektivet for at jeg skal kunne skru fast filtersystemet til LEE på objektivet. Det finnes et system for 14-24 mm objektivet også, et 150 mm system, men det har jeg ikke investert i bare for å kunne bruke på 14-24 mm objektivet. Jeg synes ikke at jeg bruker filterne så mye. Systemet jeg har fra før er 100 mm systemet til LEE. En filterholder, to graderte gråfiltre, et hardt og et mykt som tilsvarer 2 blendere. I tillegg har jeg LEE Big Stopper (10 blendere) og LEE Little Stopper (6 blendere) gråfiltre. Det er mye lys og sol i starten, så jeg var ikke sikker på hvor vellykkede de bildene ble. Man kommer heller ikke opp i så veldig lange lukkertider selv med LEE Big Stopper foran objektivet. Med mindre man blender ned så langt man kommer. Ulempen med det er at absolutt alt av støv på sensoren kommer til syne og man får en forferdelig jobb med å redigere dette bort etterpå. Men man lar seg fort friste for å se hvordan resultatet blir. Det første bildet er tatt på 2 minutter med blender F16, mens det andre bildet er tatt på 6 minutter med blender F22. Disse to bildene er tatt klokka 17:39 og 18:17, jeg har tatt noen bilder i mellomtiden også, men det er disse to jeg synes er best av disse.

Men det er de neste bildene som jeg er mest fornøyd med. Nå har det kommet mer skyer på himmelen og jeg slipper å blende så langt ned for å få lange nok lukkertider for å oppnå den effekten jeg er ute etter. Disse bildene er tatt fra klokka 18:40 og 20:10. Jeg starter med 2 minutter med blender F16 og til slutt er jeg oppe i 5-6 minutter fortsatt med blender F16. Men selv på F16 er det rimelig heftig med støv som må redigeres bort. Vanligvis bruker jeg ikke mer enn blender F8 når jeg tar vanlige bilder, det gir plenty med dybdeskarphet og ofte “sweet spot” på mange objektiver i forhold til skarphet, dybdeskarphet og ikke minst skarpe hjørner. LEE har også kommet med en LEE Super Stopper som er et ND-filter som reduserer lyset som slipper igjennom med 15 blendere. Da begynner vi virkelig å snakke! Da kan jeg kunne ta bilder på 5-6 minutter uten å måtte blende ned så mye som jeg må med LEE Big Stopper. Det kan jeg kanskje vurdere å gå til anskaffelse av. Når jeg er oppi lukkertider på 5-6 minutter så er jeg faktisk nede i at jeg bare rekker å ta 4-5 bilder i timen. Det er fordi jeg også bruker noe som heter LENR, Long Exposure Noise Reduction. Sistnevnte prosess tar like lang tid som bildet i seg selv, så hvert bilde tar derfor 10-12 minutter, avhengig om det er en eksponering på 5 minutter eller 6 minutter.

Jeg skal på ingen måte påstå at jeg er spesielt dreven eller spesielt flink på “LE” Long Exposure, lang lukkertid om du vil. Men jeg synes det er gøy å ta noen slike bilder en gang i blant for å se hva jeg klarer å få ut av det ved de gitte forholdene. Hvis man ser bort fra de første bildene hvor det var for lyst og for mye blå himmmel, så synes jeg ikke resultatet ble så aller værst. Men det hadde vært genialt å slippe å måtte redigere bort så mye støv fordi jeg har blendet ned til F16 og F22. Alternativet er selvfølgelig en sensorrens, men det må man isåfall ta med jevne mellomrom, for støvet har en tendens til å komme tilbake. Det lille støvet som kommer til syne når jeg bruker blender F8 er ikke nok til at jeg gidder å ta en sensorrens foreløpig.

Mens jeg holder på med disse lange eksponeringer nede ved stranda i Skrolsvik dukker det opp en AS-registrert bobil som parkerer litt bortenfor der jeg står parkert med min bobil. Da blir jeg selvfølgelig litt nysgjerrig, siden det er en bobil tilhørende i Fredrikstad. Ihvertfall ifølge skiltene. Mens de holder på å ta noen bilder av stranda, dukker reinsdyret opp som jeg så lørdag og som jeg har sett tidligere på dagen. Jeg regner nesten med at det er det samme reinsdyret som går frem og tilbake i det samme tråkket. Jeg prøver å gjøre dem oppmerksom på reinsdyret som er bak dem, men de får det ikke med seg på første forsøk. Så jeg prøver igjen, og da blir de veldig interessert i reinsdyret og prøver å få tatt noen bilder. Mitt beste kamera er opptatt med å ta lange eksponeringer på stativ, men jeg har mitt Sony RX100 III kompaktkamera som jeg prøver å ta litt bilder med.

Etterhvert slår jeg av en prat og åpner med at de er langt hjemmefra og peker på skiltene på deres bobil. Nå viser det seg at de har leid bobilen i 8 uker i sommer, og det kommer aldri frem hvor de faktisk er fra. Men jeg regner med at de bor i nærheten av Fredrikstad, Sarpsborg eller et annet sted i Østfold for den saks skyld. Det artige er at det viser seg faktisk at han tjenestegjorde på nettopp Skrolsvik fort når han var i Forsvaret, i 6 måneder som menig soldat. Så han syntes det var utrolig gøy å se fortet igjen. Han hadde også vært nede i fjellanlegget etter å ha spurt de som drev med filminnspillingen. Men han hadde ikke vært inne i kommandobunkeren og anlegget i forbindelse med kanon 4 enda. Men etter at jeg fortalte hvor han kunne gå inn, så var det ikke noen tvil om at han skulle ta turen innom! Han håpte at de ville bli ferdig med filminnspillingen en eller annen gang i løpet av kvelden slik at han kunne ta en tur inn i bunkeren! Om det innen den tid hadde blitt mørkt ute spiller jo ingen rolle, det er mørkt inne i bunkeren uansett og man trenger å ha med seg en lommelykt!

Jeg fortalte at jeg hadde vært her for første gang lørdag for to dager siden og at jeg hadde gått to runder og tatt en masse bilder. Og at jeg kom tilbake i dag når jeg ble kjent med at det fantes en lyskasterstilling med den originale lyskasteren fortsatt intakt! Da ble han veldig ivrig og var veldig interessert i å ta en titt selv, så jeg forklarte selvfølgelig hvor den lå hen og hvordan man kom seg dit bort. Det var jo bare noen få steinkast fra der vi befant oss nå faktisk. Pratet litt om hvor spesielt det var å se et fort så intakt og ikke minst at mer eller mindre alt står åpent. Ingenting er murt igjen og sperret med gitterdører. Det er bare et par panserdører/ståldører som enten har rustet fast eller blitt sveiset fast. Det vil si kanon 3 og den tyske kommandobunkeren til hærkystbatteriet fra 1941.  Må si at det var veldig hyggelig å slå av en prat med en som også var veldig nysgjerrig og gira på å se dette fortet! For ikke å snakke om at han hadde tjenestegjort her den gangen fortet var operativt! Det ble muligens nevnt når han tjenestegjorde på Skrolsvik fort, men det har jeg dessverre glemt å notere.

Det er ikke noen tvil om at dette “lille besøket” på Skrolsvik fort for å ta bilder av nevnte lyskasterstilling hadde blitt mye lengre enn jeg først hadde tenkt. Men nå hadde jeg også fått sett mye mer interessant enn jeg hadde sett for meg på forhånd, i tillegg hadde jeg brukt noen timer på å ta noen lange eksponeringer med kameraet på stativ! Det er ikke noen tvil om at det norske forsvaret hadde videreutviklet og bygget i stor skala for å modernisere Skrolsvik fort etter krigens slutt! Jeg hadde vært på Skrolsvik fort fra 12.49 frem til jeg dro derfra klokka 20.30. Jeg begynte å bli såpass sulten nå at det var på tide å finne seg et sted for kvelden, natta og ikke minst få laget seg litt middag. Må si at disse to dagene på Skrolsvik fort har vært helt utrolige! Skal man en tur til Senja, så MÅ man også ta en tur innom Skrolsvik fort!

I tillegg til alle bildene som jeg har lagt til i selve teksten, så vil jeg virkelig anbefale å ta en titt på alle bildene som jeg har lagt ut fra Skrolsvik fort, de ligger i sin helhet nedenfor teksten, 932 bilder og ett panoramabilde som er satt sammen av 8 bilder! God fornøyelse!

Les mer om turen med bobilen til Senja her:

To netter ved Skatvik på Senja (06.04.21)
En natt ved Rotvika på Senja (28.03.21)
Tur til Mefjordbotn, Fjordgård, Husøy og Finnsnes på Senja (14.03.21)
To netter ved Senjahopen på Senja (14.03.21)
Tur til Ersfjordstranda, Mefjordvær og en natt ved Ersfjord på Senja (13.03.21)
Tur til Tungeneset og Okshornan på Senja (13.03.21)
Tur til Bergsbotn og to netter ved Stamnesvika på Senja (11.03.21)
Tur til Hamn i Senja og et militært anlegg fra den kalde krigen i Stormoa på Senja (10.03.21)
Tur til Gryllefjord og to netter ved Ballesvikskaret på Senja (08.03.21)
Tur til Finnsnes, Torsken og en natt ved Gryllefjord på Senja (03.03.21)
Tur til Gjeska, Grunnfarnes og en natt ved Sifjordbotn på Senja (24.02.21)
Tur til Flakstadvåg og en natt ved Ytre Kvænbukta på Senja (22.02.21)
Siste etappe opp til Senja og min første natt ved Store Botnvatnet (21.02.21)
Lang etappe med bobilen nordover – andre natt på Saltfjellet (16.02.21)
Sommertur med bobilen til Senja – første natt ved Stor-Elgen (11.02.21)