Tur til Gjeska, Grunnfarnes og en natt ved Sifjordbotn på Senja

Jeg ble ikke veldig lenge ved Gjeska dagen før, fordi det var helt i “skyggen” for både mobildekning og DAB-signaler. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg ville prøve å ta en natt i “skyggens dal”, ihvertfall når det kommer til mobildekning og DAB-signaler. Jeg kjørte derfor tilbake til Gjeska som bare er en tur på ca 10 minutter. Jeg rigget meg på plass og det er ikke noen tvil om at dette er en utrolig fin plass. Fantastisk utsikt, plassering og været var jo også upåklagelig! Jeg tok litt bilder og satte i gang Thermacell for å prøve å bli kvitt litt insekter. For jeg sleit en del med fluer, klegg og veps. Fluene og litt av vepsen forsvant, men kleggen og mesteparten av vepsen ble igjen. Men det ble mye “roligere” rundt meg når jeg var ute. Men det var ikke aktuelt å sitte ute. Jeg hadde markisa ute litt for å gi litt skygge, men sveivet den ganske fort inn igjen. Jeg satt inne og markisa skygget for utsikten min.

Jeg så etterhvert filmen Equalizer fra 2014 og tenkte å lage meg middag etter filmen. Jeg begynte å bli fryktelig sulten når det var omkring en time igjen av filmen. Men jeg så ferdig filmen, og jeg endte faktisk opp med å reise videre. Å ikke ha mobildekning var mer plagsomt enn jeg hadde sett for meg. Selv om jeg nå egentlig hadde bestemt meg for å holde ut. Jeg stod parkert ved Gjeska i 5,5 time før jeg til slutt endte opp med å kjøre videre klokka 18.34 på kvelden. Det er noe med det at man er vant til å ha tilgang til internett hele tiden. Jeg hadde nedlastet film, musikk og alt det der tilgjengelig. Men nei, jeg vet ikke. Jeg trodde faktisk at jeg skulle “holde ut”. Jeg får prøve meg på nytt igjen en annen gang. For Gjeska er en fantastisk plass å stå! Er man ikke alene og dermed selskap og noen å prate med, tenker jeg at det ikke er det samme problemet.

Jeg kjørte derfor videre til Grunnfarnes, kanskje jeg fant et sted å overnatte der. Uansett hadde jeg en plass innerst i Sifjordbotn som backup. Den første tunellen jeg kjørte igjennom var ganske fin, 1,5 kilometer lang med lys og greier. Den neste var derimot mørk, trang og våt og de drev tydeligvis og rehabiliterte den. Jeg kjørte ut mot en skiltet rasteplass helt ytterst i Grunnfarnes. Men jeg var veldig usikker på om dette var et sted jeg kunne stå parkert med bobilen over natta. Men jeg måtte selvfølgelig ta en rusletur med kameraet for å ta litt bilder. Rasteplassen het Kveitholla og her hadde de satt opp en platting med en sittegruppe i en sirkel rundt en grill regner jeg med under lokket som var på plass nå. Utrolig idyllisk, magisk og majestetisk utsikt herfra med alle fjellene som regelrett spretter opp av havet. Det er bare så utrolig fascinerende for oss som kommer fra østlandet! Slikt er ikke vi vant med!

Det hadde sikkert ikke vært noe problem å stått parkert over natta der jeg stod med bobilen like før rasteplassen. Men jeg fikk meg liksom ikke til å bli stående der. Så jeg tenkte å kjøre pent tilbake mot Sifjordbotn og overnatte der. Den plassen var også såpass stor at jeg ville ikke være i veien for noen. Jeg kjørte derfor pent tilbake mot Sifjordbotn og stoppet på vei opp mot tunellen for å ta noen bilder. Etterhvert stoppet det ei dame og kunne fortelle meg at de skulle stenge tunnelen klokka 20 og at den ville være stengt frem til klokka 6 dagen etter. Da hadde jeg 8-9 minutter på å komme meg igjennom. Jeg var ikke 100% sikker på hvilken tunnel hu mente, men jeg regnet med at det var den første som det så ut til å være under rehabilitering. Jeg kom meg derfor igjennom tunnelen ca 5 minutter før de stengte. For å være på den sikre siden somlet jeg ikke på veien. Den siste tunnelen kom jeg frem til klokka 20, men det var heldigvis ikke den de skulle stenge.

Jeg kom frem til grusplassen innerst i Sifjordbotn 5 minutter senere. Ved første øyekast kanskje ikke så idyllisk plass i seg selv, altså grusplassen. Men for en utsikt man har i Sifjordbotn og utover Sifjorden da! Med høye fjell bak meg og på begge sider var det ikke så mye å se bakover, men jeg har jo vinduer alle veier foruten bakover i bobilen, så det var ikke noe problem å nyte utsikten! Optimalt hadde jeg hatt bodelsdøra mot den beste utsikten, men for å få bobilen i vater endte jeg opp motsatt vei. Nå stod jeg forresten helt i enden av den veien og fjorden jeg så ned til når jeg stod oppe ved Store Botnvatnet den første natta på Senja! Men da var de bare å slå seg til ro for kvelden, jeg tok litt bilder, lagde meg middag og så filmen Equalizer 2 fra 2018!

Etter filmen sitter jeg og hører på litt musikk mens jeg blant annet sitter og noterer litt fra dagens tur. Siden jeg ofte ender opp med å skrive ut turene mine ganske lenge etter at jeg har vært på dem, så er det greit å å ha litt notater å lene seg på når man skal skrive. Selv om det ikke er så veldig mye jeg noterer, så er det noen holdepunkter som er greie å ha. I tillegg er det lurt å notere små hendelser og tanker, som er fort gjort å glemme innen man skal skrive om turen, 6-7 måneder etter som det har blitt i dette tilfellet. Litt utpå natta kallet senga på meg og det var på tide å krype til sengs. Eller rettere sagt gå opp stigen til senga bak i bobilen. Klokka hadde rukket å bli 01.18 og det var 93% strøm igjen på batteriet. Når jeg våkner tirsdag var det 89% igjen på batteriet. Jeg stod i skyggen for sola innerst i Sifjordbotn pga fjella og fikk derfor ikke så mye lading fra solcellepanelet på taket.