Siste etappe opp til Senja og min første natt ved Store Botnvatnet

Lørdag skulle jeg kjøre siste etappe opp til Senja som takket være at jeg hadde lagt inn en ekstra lang etappe dagen før blitt tilsvarende kortere. Jeg dro fra Saltfjellet klokka 10.15 og la avgårde videre nordover. Etter at jeg kom ned fra Saltfjellet svingte jeg innom Cirkle K Røkland og fylte opp dieseltanken til 12,32 kroner literen. Jeg fikk plass til 41,14 liter. Slike priser lar man ikke passere når man er på ferie i denne landsdelen! Turen ned fra Saltfjellet var ikke så lang, men etter å ha fylt opp dieseltanken la jeg bak meg mil etter mil før jeg kom til en eldgammel Esso bensinstasjon langs veien som jeg bare måtte stoppe og ta noen bilder av. Jeg var ikke så veldig langt unna fergekaia i Bognes nå, men jeg sjansen på at dette ekstra stoppet ikke fikk de store konsekvensene med fergekøen.

Jeg er jo på ferie, så om jeg bommer på ei ferge og må vente litt ekstra er ikke noe krise. Det er bare krise hvis det er den siste ferga for kvelden man misser. Etter en liten fotoseanse ved den gamle Esso bensinstasjonen kjørte jeg den lille biten som var videre til Bognes fergekai og ankom klokka 14.02. Ferga som skulle gå 14.05 ble full, men jeg havnet nest sist i den første køen på kaia. Så jeg regna med at det var rimelig bankers at jeg ville komme med den neste ferga. At jeg ikke fikk kjøre rett på ferga gjorde jo at jeg fikk muligheten til å ta litt bilder! Og bilder er jeg jo veldig glad i! Hadde nesten vært litt snurt hvis jeg ikke hadde fått tatt noen bilder først. Ferga BARØY kom også inn til kai fra Lødingen. Det var den fergestrekningen jeg tok i 2019 når jeg skulle videre til Harstad og Lofoten. Men nå som jeg skulle videre til Senja ville det være en omvei, så da ble det ferge til Skarberget som er den veien E6 går.

   

Jeg kom med den neste ferga som forlot kaia klokka 14.45. 43 minutter venting med andre ord. Det tåler vi. Jeg måtte selvfølgelig raskt ut på dekk for å ta litt bilder fra overfarten. Denne er bare å en halvtime, så det er fort gjort, bokstavelig talt. Mye å ta bilder av her også, og alle disse fjellene som spretter opp av havet er utrolig fascinerende! Vel av ferga i Skarberget kjørte jeg bare et kvarters tid før det ble et stopp ved et sted som ifølge Google maps skal hete Mølnosen. Måtte legge inn et stopp for å ta litt bilder. Det var rett og slett makaløst vakkert! Med Kjerringstraumbrua i bakgrunnen, som er en av tre bruer som utgjør Efjordbruene. Jeg har både sagt og skrevet det før, men skyer er et utrolig fint fotomotiv! Disse bildene hadde overhodet ikke vært det samme uten disse skyene, enten det hadde vært skyfri blå himmel eller en “grå masse” av skyer for den saks skyld.

Turen gikk videre over Skjombrua som krysser fjorden Skjomen ca 20 kilometer sør for Narvik. Så igjennom Narvik og ikke minst over den nye Hålogalandsbrua som ble offisielt åpna 9. desember 2018. Strekningen Narvik-Bjerkvik ble 18 kilometer kortere etter åpningen av denne brua! Utrolig fin bru, men den kosta litt å kjøre over. Men det tar AutoPASS seg av. Jeg kjørte vel en times tid før det ble et nytt stopp, denne gange ved Koftvika. Det primære behovet for stopp var å lette litt på trykket, men da får man jo også mulighet til å ta noen bilder. Når man stopper et sted som det er fint også! En times tid senere ble det også en tur innom Rema 1000 i Bardu for å handle litt. Underveis prøver jeg også å ta litt bilder fra selve kjøreturen. Jeg hadde av en eller annen grunn på forhånd prøvd å bestemme meg for å ikke ta så mange slike bilder. Men hvorfor i granskauen skulle jeg ikke det? Det er jo et fantastisk land og landskap vi har! Og fotograf og fotointeressert som jeg har vært hele livet, så klarer jeg jo ikke å la de gode motivene gå fra meg! Også for å forevige når jeg passerer fylkesgrensa inn i Troms fylke!

   

Når jeg kom til Finnsnes som er byen på fastlandssiden av Senja, stoppet jeg på EXTRA for å lokalisere nærmeste tømmestasjon. Jeg mente å ha fått med meg at det var en tømmestasjon i Finnsnes, så da tenkte jeg at det var greit å tømme/fylle før jeg kjørte over til Senja. Det var ikke lange kjøreturen, men det var ikke så mye å tømme/fylle etter bare to netter og bare en dusj. Men da var ihvertfall den tanken som burde være full full og de tankene som burde være tomme tomme, og jeg var dermed klar for 3-4 netter. Jeg kjørte etterpå ned på brygga ved Eurospar i Finnsnes for å ta noen bilder av Gisundbrua over til Senja. Noen bilder av bobilen med Gisundbrua og Senja i bakgrunnen måtte jo også tas. Man kan trygt si at jeg allerede har “fanget” ganske mange insekter på veien fra Sarpsborg til Finnsnes! Men de får jeg hanskes med senere.

Senja

Selv om jeg ikke på forhånd hadde helt bestemt meg for hvor jeg skulle ta den første natten på Senja, så hadde jeg gjort meg noen tanker. Jeg hadde sett på litt muligheter i Bobilguiden for Nord-Norge og hadde plukket ut et sted som het “Gammelsæter” i boka. Her skulle det være to steder, et sted inne i skogen og et sted ved vannet. Det var det stedet ved vannet som fristet mest. Men jeg kjørte først inn til den plassen inne i skogen. Og ja, den var inne i skogen og ikke så veldig spennende må jeg innrømme. Med mindre man hadde lyst til å sitte rundt bålet sammen med andre og være for seg selv. Jeg prøvde så å finne det andre stedet ved vannet som ikke var like innlysende hvor var. Men jeg parkerte bobilen på en lomme langs veien og gikk for å se hvordan det så ut. Denne plassen slo jeg fra meg med en gang, det var håpløst trangt ned dit og det stod allerede en personbil der nede. Ned hit hadde jeg nok ikke våget meg med noe annet enn en personbil eller til nød en bybobil. En vanlig bobil har ikke noe der nede å gjøre, er nå min mening.

Jeg måtte derfor lete meg etter et nytt sted jeg kunne tenke meg å overnatte. Jeg kunne selvfølgelig ha parkert “inne i skogen” ved Gammelsæter, men jeg hadde lyst til at min aller første natt på Senja skulle være litt mer spesiell enn denne veldig kjipe plassen. Den nærmeste plassen som så fin ut var Store Botnvatnet i Bobilguiden. Jeg la det inn i Google maps og la avgårde. Google maps sendte meg avgårde på fylkesvei 282 som var en snarvei istedenfor å kjøre 86 rundt. Men herregud for en  forferdelig dårlig og hullete grusvei! Den må jeg ikke finne på å kjøre en gang til mens jeg er her på Senja! Det er greit å gjøre seg noen slike erfaringer så man unngår å gjøre dem en gang til! Man kommer jo frem, men jeg kjører heller litt lengre på veien rundt og får en behagelig ut enn å måtte sitte med nyrebelte og høre på at det skrangler i gebisset.

Deretter gikk turen opp over Kaperskaret (fjellet) som ligger 367 meter over havet, igjennom Kaperskartunnelen, en mørk og trang tunnel. Det er ikke noe lys i denne tunnelen i det hele tatt, men den er bare 630 meter lang og ble åpnet i 1981. Høyden i tunnelen er 4,2 meter og bredden er bare 3 meter. Det var forresten flere steder før Kaperskartunnelen jeg kunne ha stått med bobilen og overnattet, men det var ikke et snev av mobildekning der. Så da kjørte jeg bare videre. Jeg kom frem til Store Botnvatnet klokka 21.46 lørdag kveld. Det var ikke store plassen, men det var ingen andre der. Så da var det bare å rigge seg på plass, og jeg fant en plass hvor jeg stod i vater uten å måtte bruke nivåklossene! Her var det både mobildekning og utsikt, kan det bli bedre? Dette var uten tvil et mye bedre sted å tilbringe den første natten noensinne på Senja!

   

Det ble en sen middag, og det var faktisk første gang jeg lagde meg middag på denne turen! Men det må jeg si smakte godt! Litt kjipt å måtte stå og vaske opp så seint, men sånn blir det når man kommer frem sent. Ikke noe midnattssol på denne turen, solnedgang var klokka 00.13, men soloppgang var allerede klokka 01.55! Det ble faktisk aldri mørkt! Bildene av de rødoransje skyene ble tatt klokka 00.11 på natta! Det var forresten en utrolig utsikt jeg hadde nedover dalen og ut mot havet og øyene utenfor! Her kunne jeg uten tvil slå meg til ro for kvelden og få meg en god natts søvn. Nå hadde jeg planer om å roe ned tempoet betraktelig og bare kose meg rundt på Senja! Her hadde jeg tenkt til å bruke all den tid jeg hadde lyst til å bruke og ikke stresse med hit og dit! Mitt hovedmål for denne turen var uten tvil å se og oppleve Senja. Hvis jeg eventuelt rakk noe mer, så ville det bare være et bonus.

Hittil hadde jeg kjørt 1.688,9 kilometer med en gjennomsnittshastighet på 68 km/t, jeg hadde sittet bak rattet på bobilen og kjørt i 24 timer og 47 minutter og brukt i snitt 0,81 liter diesel per mil. Det vil også si at denne turens tredje etappe var på 54,5 mil! Den ble litt lengre enn opprinnelig planlagt når jeg ikke endte opp med å overnatte ved Gammelsæter riktignok. Jeg var forøvrig ikke i seng før klokka 02.30 på natta og da var det 97% igjen på batteriet. Når jeg våknet på søndag var det også 97% igjen på batteriet og det var fulladet klokka 11.10.

Hvor går turen videre på Senja? Følg med!

Les mer om turen med bobilen til Senja her:

Lang etappe med bobilen nordover – andre natt på Saltfjellet (16.02.21)
Sommertur med bobilen til Senja – første natt ved Stor-Elgen (11.02.21)

                                                                                                                                                             

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2021/02/21/siste-etappe-opp-til-senja-og-min-forste-natt-ved-store-botnvatnet/

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.