«

»

jun 19 2016

Skriv ut Innlegg

Riga slott, tre brødre, svenskeporten, vitenskapsakademiet og panoramautsikt over Riga

Etter litt regn de to første dagene mine i Riga i mai, skulle jeg få bedre vær på mandag. Etter å fått en god start på dagen med en frokost på hotellet, la jeg litt planer for hva jeg skulle ta en nærmere titt på i Riga denne dagen. Jeg startet med å ta en tur til Riga slott. Som i grunn er ganske lett å finne, siden det ligger ned mot vannet. Riga slott som egentlig er Riga festning fra gammelt av ble bygget i 1330 og gjenoppbygd i 1497 og 1515. Festningen ble kontinuerlig utbygd fra 1600-tallet og frem til slutten av 1800-tallet. I 1938 ble festningen tatt i bruk som regjeringsbygning. I dag er den offisiell bolig for presidenten i Latvia og rommer lokalene til flere av museene i Riga. Mer om Riga festning fra wikipedia:

Riga festning (Latvisk: Riga pils) er en festning ved elva Daugava i utkanten av gamlebyen i Riga, hovedstaden i Latvia. Festningen ble etablert i 1330, og den ble gjenoppbygd i 1497 og 1515. Forsvarsverkene ble kontinuerlig utbygd fra 1600-tallet fram til slutten av 1800-tallet. I 1938 ble festningen tatt i bruk som regjeringsbygning. I dag er den offisiell bolig for presidenten i Latvia og rommer lokaler for flere av museene i Riga.

Riga festning har gjennom århundrene stadig vært residens for den øverste myndighet i Riga og Latvia, enten disse var tyskere, litauere, svensker eller russere.

Riga festning ble bygd etter en avtale mellom Riga og Sverdbroderordenen, og var bolig for ordenens øverstkommanderende inntil denne flyttet til Cesis festning. Etter unionen i Vilnius i 1561 kom festningen under Litauen, og i 1569 Polen-Litauen. Fra 1621 kom Latvia under svensk styre, og den svenske administrasjonen i Riga holdt da til i festningen. Tidlig på 1800-tallet ble Latvia underlagt Russland, og da flyttet russiske guvernører inn.

I 1922 ble Riga festning residens for presidenten i Latvia, men under 2.verdenskrig flyttet okkupasjonsmaktene inn. Etter uavhengigheten har igjen festningen blitt residens og kontorer for landets president. Presidenten holder til i den nordre del av festningen.

Den søndre del av festningen har siden 1920 vært lokaler for Latvia nasjonale historiske museum, et museum som bl.a. dekker Latvias folkekultur. Også Museet for utenlandsk kunst holder til i Riga festning.

Riga festning var opprinnelig en bygning på tre etasjer omkring en firkantet gårdsplass, og hadde fire rektangulære tårn i hjørnene. Etter ødeleggelsene i 1484 ble det gjenoppbygd med to runde tårn, for å følge siste nyvinninger i militær teknologi.

I reiseguiden står det enda mer om Riga festning eller Rigaborgen som de kaller den. Den gamle ridderborgen til den livlandske orden – eller Rigaborgen (Rigas pils). Etter at bybefolkningen ødela den første borgen i 1297, kom ordenen tilbake til makten og tvang befolkningen i Riga til å bygge en ny borg på dette stedet i 1330. Denne borgen ble ødelagt i 1484, men den ubøyelige ordenen kom igjen til makten og tvang de ydmykede byborgerne til enda en gang å bygge den opp igjen, i 1491. Opp gjennom årene er den blitt utvidet og har gjort tjeneste som sete for guvernører innsatt av ulike okkupasjonsmakter, fram til uavhengigheten etter første verdenskrig, da de latviske presidentene brukte borgen som sin residens – en tradisjon som fortsetter i dag. Av den grunn er mye av borgen stengt for publikum, men det finnes også to museer i bygningen; Museet for fremmed kunst og Latvias historiske museum.

Jeg hadde også planlagt å få med meg husene «de tre brødre«. Men jeg sleit litt med å finne frem hit, gikk tydeligvis litt på kryss og tvers uten å finne akkurat disse tre bygningene som kalles «de tre brødre». Så da rykket jeg tilbake til start ved Riga slott og tok det som utgangspunkt. Da var det bare å finne M. pils iela og følge den til man kommer til «de tre brødre». «De tre brødre» er blant Rigas eldste bygninger i dag. De har adresse M. pils iela 17, 19 og 21. M. pils iela 17 er det eldste bolighuset i Riga i dag og ble bygget på 1400-tallet. Vinduene i nummer 17 er små og de er lagt slik for å unngå en skatt som tvang beboere å betale mer for vinduer som kastet lys ut på gata. Nummer 19 ble bygd i 1646 og rommet i dag Latvias arkitektsmuseum. Steinporten på inngangspartiet til nummer 19 ble bygget i 1746.  Nummer 21 er det yngste bygget av trioen «de tre brødre» og ble bygget på 1700-tallet. Hvis du først kommer frem til «de tre brødre» skal det mye til at du ikke skjønner at du befinner deg ved en turistattraksjon, for det vrimler av folk der hele tiden. Jeg måtte bruke ganske mye tid på å få de få bildene jeg tok uten noe særlig med folk på. Det kommer og går folk i ett sett, spesielt «ille» blir det når det kommer en guidet tropp.

For å komme videre til «svenskeporten» var det bare å gå videre i M. pils iela, så venstre, så høyre og så venstre igjen og vips så er man ved «svenskeporten». «Svenskeporten» er den eneste bevarte byporten i den gamle bymuren i Latvias hovestad Riga. Den opprinnelige bygningen på stedet ble bygget på 1500-tallet inn i Rigas bymur ved Jügendtårnet, en mur som ble oppført i perioden 1215 til 1234. I 1698, under svenskenes herredømme, ble det bygget en gjennomgang igjennom huset som forbinder det to gatene Torna ilea og Troksnu ilea. Gjennomgangen fikk navnet «svenskeporten» på 1920-tallet da Latvias arkitektforening kjøpte bygget. Det er nok ikke like mye trafikk rundt «svenskeporten» som ved «de tre brødre», men siden det er en gjennomgang mellom de to gatene, så kommer det og går folk jevnt og trutt. Legg forøvrig merke til kanonløpene som er bygd inn på høykant i «svenskeporten»! Hvorfor dette ble gjort vet jeg ikke, for det kan vel ikke ha noen annen betydning enn som en eller annen form for utsmykking av «svenskeporten»?

Deretter tok jeg turen over Vanšu bridge i Riga. En bro jeg allerede hadde tatt ganske mye bilder av, når jeg var i Riga kalte jeg den bare for «virebrua». Vanšu bridge ble bygget under sovjettiden og ble åpnet for publikum den 21. juli 1981 og het på den tiden Gorky bridge. På den andre siden av elva Daugava ligger «The Sun Stone» som er en kontorbygning som Swedbank holder til i. Bygget er på 27 etasjer og er 122,78 meter høyt. Det er dermed den høyeste bygningen i Riga og den nest høyeste i Baltikum (Estland, Latvia og Litauen). Bygningen ble påbegynt i 2003 og stod ferdig allerede i 2004. Det blåste noe jævlig på vei over brua. Mellom bygget til Swedbank og elva Daugava er det også en litt artig skulptur, en naken mann som sitter på gresset. Den måtte jeg selvfølgelig ta noen bilder av, inkludert en selfie. Jeg benyttet anledningen til å slå meg ned på en krakk og ta livet med ro, jeg klarte å finne en rakk hvor jeg satt litt i le for vinden.

På vei tilbake valgte jeg å ha hetta på hettegenseren over hodet for at det ikke skulle bli like surt tilbake. Det gjorde mildt sagt underverker. Når man er på storbyferie er det ofte en evig jakt etter toaletter, heldigvis lå det en Statoil bensinstasjon så fort man har kommet over brua. Jeg benyttet også anledningen til kjøpe en flaske med Sprite og ei pølse i brød. Her hjemme har Statoil «alltid en wiener for en tier», i Riga er det alltid ei pølse for en euro, såkalt «eurodog» ifølge kvitteringen. På vei tilbake fra turen over elva Daugava fant jeg den fargerike sightseeingbussen som jeg tok bilder av på brua utenfor St.Peterskirken. Det var ikke så lenge til den skulle ut på en ny runde og en prøvde iherdig å få meg ombord på bussen. Det kunne ha vært interessant å tatt en tur, hadde det ikke vært for at han skulle ha 15 euro for turen. Hadde dette vært en av de første dagene mine i Riga, så hadde det nok vært mer interessant. Men på dette tidspunktet hadde jeg vært rundt ganske mange forskjellige steder i Riga, så da virket det helt meningsløst å betale 15 euro for en slik tur. Men jeg fikk ihvertfall anledningen til å ta noen bilder av den fargerike bussen mens den stod rolig utenfor St.Peterskirken.

Det er jo like i nærheten av Rådhusplassen, så jeg satt meg på en benk utenfor Svarthodenes hus og koste meg i sola som kom og gikk litt mellom skyene. Dette var uten tvil dagen med det beste været i Riga hittil på turen. Da ble det også en tredje runde med litt bilder av Svarthodenes hus, nå med litt sol og greier. Mellom Rådhusplassen og St.Peterskirken ligger det også en Double coffee. Jeg hadde ikke planer om å kjøpe meg en kopp kaffe eller noe, siden jeg ikke drikker koffein for tiden. Men de har jo andre ting der inne også. Aller mest hadde jeg lyst på en øl. Når jeg får menyen spør jeg om noen av disse øltypene er et mørkt øl, men det var det ingen av dem som var. Men hu peker på den øverste, en Lacplesis lyst latvisk øl som vanligvsi koster 1,90 euro for en halvliter. Men jeg ble fortalt at hvis jeg kjøper to slike, får jeg dem for 2,40 euro tilsammen. Det blir sånn ca 11 kroner for en halvliter øl. Det må jeg si er billig og en veldig fin pris. Jeg ble også fortalt at jeg kunne få den ene med en gang, og så få den andre etterhvert. Så da bestilte jeg selvfølgelig to slike halvlitre.

I tillegg bestilte jeg en «american style» hamburger. Det viste seg å ikke være en hamburger i ordets rette forstand, men noe skinke, omelett og bacon mellom to hamburgerbrød med chips til. Må si jeg ble litt overrasket når jeg fikk den servert på bordet, jeg så ikke den komme. Jeg hadde ikke tolket det dithen utifra menyen ihvertfall. Først hadde jeg prøvd å bestille en pizza, men den delen av menyen gjaldt visst ikke den Double coffee’en jeg var på. Men hamburgeren smakte i grunn veldig godt den, selv om den på ingen måte var det jeg forventet å få. Lacplesis’en smakte også godt. Helt greit lyst latvisk øl som smaker ekstra godt når man er på tur, spesielt til 11 kroner for en halvliter.

En annen fordel med å ta turen innom disse Double coffee’ene og sikkert de andre kaffebarene i Riga også, er at de har gratis trådløst nett til kundene. Jeg hadde selvfølgelig også gratis trådløst nett på hotellet, dette var en tjeneste som hotellet kjøpte fra en eller annen leverandør. Jeg opplevde faktisk å bli koblet opp på deres nett flere forskjellige steder rundtomkring i Riga. Deriblant Turkebab. Derfor ble det flere besøk til både Double coffee og Turkebab i Riga denne gangen. Da kan man lese litt nyheter, oppdatere Twitter og andre ting man trenger mobildata til. Før jeg dro til Riga vurderte jeg å kjøpe en slik «datapakke utland» fra Talkmore for å kunne ha på roaming, men siden jeg bare skulle være der i 5 dager, valgte jeg å la være på bestille dette. Og i ettertid hadde det vært rimelig bortkastet, med tanke på hvor ofte og hvor mange steder jeg hadde tilgang til gratis trådløst nett i Riga.

Etter litt mat og drikke tok jeg turen tilbake til hotellet for å slappe av litt og ikke minst ta meg en øl eller to fra «minibaren». Jeg hadde hatt en slik pause på ettermiddagen dagen før også, mens det regnet som værst. Men det ble en ettermiddagstur ut i Riga også. Jeg tok derfor turen til sentralmarkedet som ligger like i nærheten av hotellet. Nå var riktignok sentralmarkedet stengt for dagen når jeg kom dit. De store hallene som utgjør sentralmarkedet ble brukt som hangarer for luftskip under første verdenskrig. De ligger på den andre siden av jernbanesporene og er en av byens mest spennende kulturskatter. Da det stod ferdig i 1930, var det et av de største overbyde markedene i Europa, og de fem hallene fungerer fremdeles som markedsplass for en mengde forskjellige varer: fisk, meieriprodukter, frukt, grønnsaker og kjøtt. Markedet inkluderer også plassen bak hallene, og i reiseguiden jeg har som er litt gammel (2006, norsk utgave 2007, 3. opplag 2011), står det at du kan få kjøpt alt fra falske merkeklær til priatkopiert musikk og dataprogrammer. Det står også at selv om dette har blitt et turistmål, er mange av dem som jobber her ikke vant til å bli tatt bilde av, så gå forsiktig fram.

Videre kommer du til vitenskapsakademiet, Latvian Academy of Science. En bygning som ble reist til ære for Stalin med dekorative hammere og sigder strødd utover fasaden på bygningen. Bygningen ble bygget etter andre verdenskrig mellom 1951 og 1961. Spiret på toppen av bygningen var opprinnelig prydet med en femstjernet stjerne, men denne ble fjernet i 1991 når Latvia igjen ble selvstendig. Bygningen er 108 meter høyt og var den første skyskraperen i Latvian Soviet Socialist Republic og var den høyeste bygningen frem til «The Sun Stone» (Swedbank-bygningen) ble bygget i 2003. Bak dette monumentet for kommunismen finner man Jesuskirken. En trekirke bygd i 1822 som erstatning for et tidligere gudshus som ble ødelagt under brannen som la Rigas forsteder øde et tiår før. Den uvanlige åttekantede fasongen ble benyttet for å utnytte den begrensede plassen bedre.

Til venstre, på hjørnet av gatene Gogola og Dzirnavu, ligger de gjenoppbygde ruinene av Den store koralsynagogen, som nazistene satte fyr på den 4. juli 1941 med hundrevis av litauiske, jødiske flyktninger inni. En minnestein og en sjuarmet lysestake markerer stedet for den grufulle hendelsen. Området rundt Ludzas iela var en del av den jødiske gettoen som ble opprettet av nazistene. Der står det også et stort monument reist til ære for Janis Lipke og alle andre latviere som var med på å redde jøder under Holocaust (1941-1945). På vei tilbake havnet jeg utenfor vitenskapsakademiet og der stod det en stort skilt med reklame for «Riga panorama» og at de hadde åpent til kl 22 på kvelden. Så da tok jeg turen inn for å sjekke ut hvordan mulighetene var for å komme opp i Rigas høyeste bygning. For 5 euro kunne man ta heisen opp til 15. etasje og gå trappene videre opp til plattformen i 17. etasje. Denne verandaen gikk rundt hele tårnet på bygningen, så man hadde mildt sagt en imponerende utsikt ut over Riga, hele veien rundt tårnet!

Det hang også en rekke informasjonsplakater der oppe som jeg tok bilder av, for å sikre meg enda mer informasjon om det man hadde mulighet til å se oppe fra 17. etasje på vitenskapsakademiet, Latvian Academy of Science. Jeg visste f.eks ikke at Swedbank-bygget ble kalt «The Sun Stone» før dette. Klokka var snart 19 på kvelden i Riga, så det var fortsatt en god stund til solnedgang, men sola var på vei ned og jeg fikk noen fantastiske farger på bildene. Spesielt når sola forsvant bak noen skyer, var det lettere å få tatt fine bilder. Å ta bilder rett mot sola kan være en utfordring, men man kan selvfølgelig få fine solnedgangsbilder på den måten. Jeg var oppe på panoramaplattformen i 17. etasje på vitenskapsakademiet i en halvtimes tid og tok bilder. Lyset, skyene og solnedgangen endret seg en del i løpet av denne halvtimen. Derfor ble det ganske mange bilder også. Men jeg har valgt å droppe en el av dem, da det kanskje kan bli litt vel mye bilder. Det ble også enda noen flere selfies. Dette må være ny rekord i antall selfies jeg har lagt ut noensinne. Spesielt oppe på panoramaplattformen i vitenskapsakademiet tok jeg en del selfies, for være sikker på at jeg fikk noen som fungerte. Og siden såpass mange av dem fungerte, så ble det totalt 8 selfies denne gangen. Det er veldig sjeldent at jeg legger ut noe særlig mer enn 2-3, kanskje 3-4, men 8 har jeg aldri lagt ut før.

Det kom og gikk noen andre oppe på panoramaplattformen i løpet av den halvtimen jeg var der. Jeg måtte også bytte minnebrikke etterhvert, da den minnebrikka jeg hadde i kameraet gikk fullt. Enda godt at man har med seg flere minnebrikker når man er ute på tur. Jeg syntes at båtturen for å se Rigas panorama dagen før var fin, men jeg synes de 5 euroene jeg betalte for å komme opp på dette utkikkspunktet som enda bedre og syntes jeg fikk enda mer valuta for penga her. Men nå hadde det sikkert vært enda hyggeligere på båtturen hvis det hadde vært litt finere vær. Det hadde vært utrolig gøy å blitt igjen oppe (nesten) på toppen av vitenskapsakademiet til solnedgang, men det hadde jeg nok ikke tålmodighet til. For det betydde at jeg måtte ha ventet til kl 21.38 som sola skulle gå ned den kvelden i mai. Men tipper at man kan få noen spektakulære bilder derfra hvis man i tillegg er litt heldig med solnedgangen. Det vil si at det forutsetter litt skyer på himmelen for å skape et fantastisk fargespill over himmelen.

Vitenskapsakademibygningen er på 108 meter høy, men ifølge informasjonen nede hvor du betaler for å ta turen opp til 17. etasje var panoramaplattformen i 17. etasje 65 meter over bakken. St.Peterskirken er med det nåværende tårnet bygget i 1973 122 meter høyt. Det skal være en heis i tårnet som kan bringe turister opp i tårnet. Jeg var en tur innom St.Peterskirken tidligere på turen, i håp om å få tatt en titt på kirken innvendig, men de skulle ha 9 euro for å komme inn, men interessert var jeg ikke der og da. Men hvis de 9 euroene også inkluderer en tur opp i tårnet på kirken, så kan det være interessant å utforske ved en senere anledning! Jeg har sett noen bilder tatt oppe fra tårnet, og man har en fantastisk utsikt over gamlebyen i Riga fra «hjertet» av gamlebyen!

Det er vel forøvrig første gang jeg har tatt turen opp til 17. etasje for å gå på do. Det vil si, det var ikke det jeg primært skulle opp i 17. etasje for å gjøre, det var for å se på den fantastiske utsikten og ta en del bilder. Men når det først var et toalett tilgjengelig der oppe, så er det jo bare å benytte anledningen. Storbyferie er som sagt ofte en evig jakt etter toaletter. Da er det bare å ta imot når de dukker opp. Vel nede på landejorda igjen tok jeg noen få bilder til av vitenskapsakademiet, og jeg må si at jeg ble mye mer fornøyd med dette bildet av det mektige bygget, enn de jeg tok tidligere på kvelden. Også veldig fornøyd med «innrammingen» med trærne på to sider i forgrunn av bildet. Jeg måtte gå så langt unna jeg bare kunne helt inn mot veggen for å få tatt dette motivet. Når man er på tur med et kompaktkamera med «bare» 24 mm vidvinkel, kan det fort bli en utfordring å få med seg alt man vil på ett bilde. Det er ofte lettere når jeg er på tur med speilrefleksen med 16 mm vidvinkel.

Etter panoramaturen gikk turen inn i gamlebyen igjen og jeg tok en tur innom Turkebab for å bestille meg en Turkebab XXL (kebabrull i lefse) som jeg syntes smakte veldig godt dagen før. Denne gangen kjøpte jeg også en tyrkisk suppe som jeg startet med. Jeg hadde sett noen andre spise det når jeg var der første gangen, så jeg tenkte å prøve den. Suppa var helt grei, men ingen høydare. Turkebab’en derimot var veldig god. Jeg avslutta kvelden på hotellrommet med noen øl og litt kontakt med omverden. Denne mandagen skritta jeg opp riga til 19.396 ganger. Det blir fort ganske mange skritt når man er på storbyferie. Spesielt hvis man ene og alene baserer seg på å gå rundt. Det går tog, trikk, buss osv rundt hele byen. Men jeg synes ofte det er mye hyggeligere å gå rundt, da finner man ofte en del ting som man kanskje ville gått glipp av hvis man tok buss og trikk rundt i byen.

Men etterhvert som man har gått en del på kryss og tvers, kan det bli fristende å betale for en liten «snarvei». Men siden man bor på et hotell som ligger i sentrum av gamlebyen, er det ikke det store behovet for å ta kollektivtrafikk i første omgang ihvertfall. Ikke slik som når jeg var i Stockholm i mars, da bodde jeg jo noen kilometer utenfor sentrum. Da er man avhengig av å ta litt kollektivtrafikk frem og tilbake mellom sentrum og hotellet. Stockholm er jo også en litt større by enn Riga, Stockholm har 924.000 innbyggere mens Riga har 702.000 innbyggere. Til sammenlignig bor det 659.000 innbyggere i Oslo.

I morgen er det duket for 17. mai i Riga.

                                                                                                                                                                                                                                                                            

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2016/06/19/riga-slott-tre-brodre-svenskeporten-vitenskapsakademiet-og-panoramautsikt-over-riga/

1 kommentar

  1. Espen

    ?????????

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.