HKB 23/978 Marka (Marka skyte- og øvingsfelt)

Første stopp på fredagen skulle bli Marka skyte- og øvingsfelt eller HKB 23/978 som fortet ble kalt av tyskerne under andre verdenskrig. Men det som møtte meg på Marka skyte- og øvingsfelt var jeg ikke helt forberedt på. Jeg hadde såvidt fått med meg at det var snakk om sikring og rydding av området. Men jeg hadde ikke noen formening om dette var noe som allerede hadde blitt gjort eller kom til å skje på et senere tidspunkt. Hele området var gjerdet inn med store skilter med «Anleggsområde» og «Adgang forbudt» ved hver av de to portene på den siden av Marka jeg ankom. Jeg begynte derfor på å lure på om det ville bli en bomtur, hit men ikke lengre. HKB 23/978 Marka skulle også være høydepunktet denne dagen, så jeg skal love dere at skuffelsen var stor når det var dette som møtte meg når jeg omsider skulle hadde kommet meg dit for å ta en nærmere titt på dette enorme anlegget.

På porten kunne man lese;

Forsvarsbygg Skifte Eiendom gjennomfører i perioden 30.03 til 29.04 2016 miljøsanering og eksplosivrydding av tidligere Marka skytefelt.

Forsvaret har tidligere brukt skytefeltet med skarp ammunisjon og skarpe sprengingsøvelser. Det er derfor opprettet ferdselsrestriksjoner innenfor det tidligere skytefeltet, og området blir stengt for allmenheten.

Ferdselsrestriksjonene vises med rød skravering på kartet. Vaktposter gjøres aktive fra 11.04 mens ferdselsrestriksjoner er aktive fra 30.03.

Forsvarsbygg Skite Eiendom anmoder derfor alle brukere av tidligere Marka skytefelt å respektere ferdselsforbudet.

Området er normalt avstengt fra mandag kl 06.30 – fredag kl 21.00.

I helger er det fri ferdsel med unntak av eventuelle inngjerdede anleggsområder.

Nå var det riktignok fredag 6. mai jeg var på stedet, så miljøsaneringen og eksplosivryddingen skulle ha vært ferdig, men det var fortsatt anleggsmaskiner inne på området, og det var også en gravemaskin som holdt på med et eller annet inne i nærheten av kommandobunkeren. Det virket derfor som etter at miljøsaneringen og eksplosivryddingen fra Forsvarets side var ferdig, så har et anleggsfirma tatt over for å rydde og sikre området. Området var derfor helt stengt mellom mandag kl 07.00 til fredag kl 21.00. Men helt nederst på skiltet stod det et telefonnummer til anleggssjefen som man kunne kontakte. Jeg var i utgangspunktet innstilt på at dette var en bomtur på dette tidspunktet, men tenkte at en telefonsamtale kunne jo ikke skade.

Så jeg ringer til anleggsjefen og presenterer meg og forteller at jeg står utenfor porten på Marka og om det var noen muligheter for å komme inn på området og titte. Ifølge skiltet skulle det være mulig å komme inn på området etter kl 21.00 på fredager, men når jeg ringte anleggssjefen var klokka bare 12.54. Og jeg hadde tross alt litt flaks med at det hadde vært «himmelspretten» dagen før og at anleggsfirmaet hadde benyttet anledningen til å ta en langhelg. Det var derfor, egentlig, ikke noen aktivitet inne på området. Og siden anleggssjefen hørte at jeg var lagt hjemmefra, så hadde det vært for gæli å ha kjørt så langt og måtte snu igjen. Jeg fikk derfor tillatelse til å gå inn på området for å titte. Anleggssjefen satte også veldig stor pris på at jeg faktisk ringte og spurte om det var noen mulighet til å gå inn på området. Det var det visst ikke så veldig mange som gjorde. Men tok seg inn på området, gjorde de uansett. Jeg takket anleggssjefen for at jeg fikk lov til å ta en tur inn på Marka skyte- og øvingsfelt og ønsket han en riktig god helg.

Dermed var det bare å åpne porten og gå inn på området og ta en nærmere titt på det tyskerne kalte HKB 23/978 Marka under andre verdenskrig. Okkupasjonsmakten fant Listahalvøya spesielt velegnet til å anlegge en flyplass . For å hindre landingsforsøk og og til forsvar av flyplassen ble det bygget et større antall batterier og mindre forsvarsanlegg på Lista. Dette omfatter fortene Hidra, Varnes, Marka, Loshavn, Hausvik og Nordberg. Marka var et hærkystbatteri med områdets største ildkraft opprettet i 1942. Området hadde en særdeles sterk konsentrasjon av kystartilleri med en total bemanning på opptil 14.000 mann.

I mai 1942 ble hærkystbatteriet på Marka satt opp med seks stykk 15 cm K16 kanoner, en tysk feltkanon med en skuddvidde på 22 kilometer. Kanonen var designet og laget av Krupp i Tyskland mellom 1917 og 1918 og var i bruk frem til slutten av andre verdenskrig i 1945. Kanona veide ikke mindre enn 10,8 tonn, løpet var på 6,4 meter og hele kanona var på 6,8 meter. Granatene veide 51,4 kilo og det skulle være mulig å fyre av 3 skudd i minuttet. HKB 23/978 Marka ligger på halvøya med samme navn på sørsiden av Festung Lista. Batteriet hadde fritt skuddfelt i nærmest alle retninger da ingen øyer  ligger i veien for batteriet. De seks 15 cm K16 feltkanonene ble først satt opp i feltmessige stillinger i mai 1942, men det var allerede planer om en større utbygging på Marka. I august 1942 var de tre vestlige stillingene ferdig i festningsmessig stil, mens de tre østlige stillingene fremdeles er feltmessige. Til nesten hver kanonstilling er det tilknyttet to R607 ammunisjonsbunkere og en eller to R501 mannskapsbunkere. I et typisk kystfort av denne størrelsen er det sjeldent at man finner mer enn to ammunisjonsbunkere. Men her på HKB 23/978 Marka ble det bygget tilsammen elleve slike R607 ammunisjonsbunkere!

Kanonstillingene ligger på rekke og rad fra øst til vest, mens kommandobunkeren ligger midt i anlegget, tilbaketrukket i forhold til kanonstillingene. Kommandobunkeren er av typen R636 og ble under krigen kamuflert til å se ut som det var et vanlig bolighus. Den bakre delen av kommandobunkeren har et vanlig skrått «hustak» mens fremre og øvre del av kommandobunkeren har i dag et flatt tak. Men under krigen hadde dette et overbygg i tre for at det hele skulle se ut som et ordinært hus og ikke en kommandobunker i et større fort. Begge takene hadde også piper for å gjøre det hele mer troverdig. For ikke å snakke om påmalte vinduer! Disse påmalte vinduene er det bare såvidt man kan skimte på kommandobunkeren i dag, hvis man vet hvor man skal lete. Men jeg kan ikke si at jeg la merke til dette når jeg var på Marka og tok disse bildene.

Når jeg kom frem til kommandobunkeren var det to anleggsarbeidere på stedet, det virket bare som de drev med et eller annet vedlikeholdsarbeid med en av gravemaskinene. Ingen av dem reagerte på at jeg kom inn på området, jeg var litt forberedt på at jeg ville bli stoppet og at jeg måtte forklare at jeg hadde vært i kontakt med anleggssjefen og fått tillatelse. Mulig de hadde blitt informert om dette, eller så brydde de seg rett og slett ikke. Jeg begynte ihvertfall med å ta bilder av kommandobunkeren, i front lå det en hel haug med planker stikkende ut i front av R636 kommandobunkeren. Så det er tydelig at de driver og tømmer kommandobunkeren for treverk og annet inventar. Litt synd med alt dette «rotet» når jeg skulle ta bilder. For ikke å snakke om at det var vanskelig å unngå å få med anleggsbrakkene og ikke minst anleggsmaskinene på enkelte av bildene. Oppe på taket på kommandobunkeren stod det også to stativer med noen antenner og noe som så ut som et overvåkingskamera.

Den øverste etasjen av kommandobunkeren kommer man inn i bakkant oppe på skråtaket på tilbygget bak kommandobunkeren. Her har man et utrolig flott panoramautsikt i alle retninger. En del av vinduene har dessverre blitt knust. Men det gjør det faktisk lettere å få tatt litt bilder av utsikten fra øverste etasje av kommandobunkeren.  Tilbygget bakpå kommandobunkeren har en egen inngang på baksiden, da får man tilgang til de to etasjene dette tilbygget har. Her bærer det virkelig preg av at man driver og rensker kommandobunkeren for treverk og inventar. Det stod heldigvis en stige der slik at det var mulig å komme opp i etasjen over. Det mest interessante er selvfølgelig selve R636 kommandobunkeren (selv om den avviker fra standardtegningene for en R636 har den de samme funksjonene og den samme karakteristiske utseendet i front). Inngangen til selve R636 kommandobunkeren er bak på høyre side. Det første du møter er et skyteskår rett frem, så møter du flere panserdører. Du går opp en liten trapp for å komme inn i observasjonsrommet i kommandobunkeren/ildledningsbunkeren. Her har du hele den runde «kuppelen» til kommandobunkeren over hodet.

Det er også mulig å gå ned en litt lengre trapp for å komme til kjelleren på kommandobunkeren. Men her er det virkelig nødvendig å ha med seg lommelykt for å kunne se noe, normalt sett. Men nå stod det faktisk en lampe der nede som lyste opp litt. Men jeg hadde selvfølgelig med meg både lommelykt og blitz til kameraet, alltid forberedt på å gå inn i noen mørke rom når jeg er på bunkerjakt. Og jeg må si at det var veldig gøy å se hvordan den spesielle R636 kommandobunkeren på HKB 23/978 Marka så ut, både innvendig og utvendig. Innen jeg var ferdig med kommandobunkeren hadde jeg tatt 280 bilder. Jeg regner med at kommandobunkeren kommer til å bli stående etter at ryddingen og sikringen av anlegget er ferdig. Men det er ikke dermed sagt at man får mulighet til å komme inn i alle etasjene. Kommandobunkeren stod i mange år låst, men har stått åpen en stund nå har jeg forstått.

Jeg har også forstått det slik at en del av det militærhistoriske anlegget på Marka kommer til å bli bevart, men noe kommer også til å bli murt igjen. Dette for å gjøre det trygt for både mennesker og dyr å ferdes i området. Hele området skal tilbakeføres til grunneier og bli et turområde, mye mer tilgjengelig for allmennheten enn det har vært tidligere. Men jeg må si at jeg besøkte Marka i grevens tid, før det ble gjort altfor mye skade. Det blir uten tvil spennende å komme tilbake til Marka på et senere tidspunkt og se hva slags sikring de har valgt å gjøre. Hvor mye som blir murt igjen, hvor mye som blir fjernet og hvor mye som får bli stående som et militærhistorisk minne om de fem årene vi var okkupert av Tyskland.

HKB 23/978 ble etter krigen aldri vurdert videreført i Kystartilleriet, men Luftforsvaret fikk overta hele anlegget som skytefelt, noe anlegget var frem til flyplassen ble nedlagt 1. juli 1996. Ifølge Forsvarsbygg ble Lista flystasjon etterhvert solgt til Lista Flypark AS, men Marka skyte- og øvingsfelt var fortsatt i bruk av Forsvaret. Ifølge historikken til Forsvarsbygg ser det ut til at Marka skyte- og øvingsfelt var i bruk frem til 2007. Jeg har ikke funnet ut noe mer detaljer enn det. Jeg har heller ikke funnet ut når de seks 15 cm K16 feltkanonene ble fjernet fra HKB 23/978 Marka. Det er i dag som dere skjønner ikke en eneste kanon på Marka, noe som er veldig synd. For det er ikke noen tvil om at et militærhistorisk anlegg blir mye mer autentisk med kanoner. Det er også utrolig mye mer gøy for meg som skal ta bilder av disse anleggene! Men det er i grunn ikke så veldig rart at det ikke er noen kanoner tilstede på Marka, siden fortet aldri ble vurdert overtatt og videreført av Kystartilleriet etter krigen.

Etter runden i og utenfor kommandobunkeren valgte jeg å gå østover på Marka for å få med meg den ene kanonstillingen etter den andre. Det finnes seks av de på HKB 23/978 Marka, de ligger på rekke og rad med tre kanonstillinger øst og tre kanonstillinger vest for kommandobunkeren. Kommandobunkeren ligger som nevnt tilbaketrukket i forhold til kanonstillingene, så man må gå litt sydover også for å se kanonstillingene. Og jeg må si at disse kanonstillingene var rimelig store til å «bare» skulle benyttes til en 15 cm K16 feltkanon. Nå har jeg riktignok aldri sett denne kanontypen i virkeligheten, såvidt jeg vet. Men jeg hadde ikke forventet meg så store stillinger! De tre kanonstillingene i øst som jeg startet med, var de som ble sist ferdig i festningsmessig stil. De i vest stod ferdig i festningsmessig stil allerede i august 1942. De seks 15 cm K16 feltkanonene ble først satt opp i seks feltmessige stillinger på HKB 23/798 Marka.

Legg forøvrig merke til at betongkonstruksjonen rundt kanonstillingene ikke er bygget hele veien rundt (360 grader), men er åpen i bakkant slik at det er mulig å gå til og fra ammunisjonsbunkere og mannskapsbunkere. Den ene «enden» på betongsiden er forøvrig avsluttet skrått nedover, kanskje for å gjøre det lettere å komme seg opp fra kanonstillingen til «bakkenivå»? Det gjorde det ihvertfall veldig mye lettere for meg å komme opp og ned fra disse kanonstillingene på Marka! Når man er på Marka må man også benytte anledningen til å gå inn i rommene i bakkant av kanonstillingene og ta en titt! En annen ting man også raskt legger merke til, er at ingen av disse kanonstillingene er 100% like. Det er derfor masse å utforske, for selv om man har tatt en grundig titt på en av disse kanonstillingene, er det bare å fortsette å gjøre det med de andre også, for de er store forskjeller på hvordan de har blitt bygget!

Mellom de to østligste kanonstillingene, det vil si kanon 6 og kanon 5 finner man også en Vf 56a observasjonsbunker med overbygget betongtak. Det er to av disse bunkerne, den andre ligger bak kanon 2. Disse ble brukt til å hjelpe til med å peile mål. Det er to innganger til disse Vf 56 observasjonsbunkerne, jeg var nede i den mellom kanon 6 og kanon 5, men siden deler av bunkeren stod under vann, kom jeg meg inn bort til observasjonsrommet med det overbygde betongtaket. Etter at man har vært igjennom kanon 6, 5 og 4 kommer man til den store vollen som de tydeligvis driver og rydder og sanerer for «miljøgift». En konsekvens av flere år med skyting og sprengning på området regner jeg med.  På den andre siden av denne vollen som er stenlagt mot sjøen, kommer man til de neste tre kanonstillingene. De ligger dog ikke på rekke og rad slik som kanon 4, 5 og 6. Kanon 3 er den som ligger lengst syd, mens de to andre ligger litt tilbaketrukket.

En av disse kanonstillingene er derimot fylt igjen, og det ser det ut til at den har vært en stund. Det eneste man ser i dag er «inngangen» i bakkant av kanonstillingen. Mens selve stillingen er fylt igjen. Den ene av disse tre vestlige kanonstillingene har også blitt delvis gravd frem. En del av betongen bærer ihvertfall preg av at det har blitt gravd frem og skrapt bort jord og eller en eller annen form for fyllmasse. Det er meget mulig at den som er helt igjenfylt (og som har vært det en god stund) også kommer til å bli gravd frem og stilt tilbake til slik den var under krigen? Legg forøvrig merke til at de vestlige kanonstillingene skiller seg ganske godt fra de østlige kanonstillingene med at de har blitt benyttet rullestein innerst i stillingen i betongen! De tre østlige kanonstillingene er kun bygget opp med betong og ikke rullestein.

På vei tilbake mot kommandobunkeren etter den siste kanonstillingen kom jeg over en bunker med et inngangsparti som skilte seg ut ifra alle de andre. Siden på bunkeren var kledd med en eller annen form for murstein og over inngangen ser du et takformet/trekant i betongen. Hva som var spesielt med akkurat denne bunkeren er jeg dog ikke sikker på.  Siden jeg nok gikk litt «frem og tilbake» på slutten, så klarer jeg ikke helt å gjøre rede for hvor på kartet akkurat denne bunkeren lå, så da kan jeg ikke sjekke opp mot kartet over de forskjellige bunkerne og stillingene på området.  Jeg ser også på kartet at jeg gikk glipp av en stilling for 5 cm KwK stridsvognkanon. Selv om Marka-området er flatt, så er det et ganske stort område å gå gå rundt på. Synd at jeg ikke var klar over denne stillingen for 5 cm KwK på forhånd, da hadde jeg nok tatt meg tid til å gå til den også, selv om det ser ut til at det er et godt stykke å gå.

Men selv om jeg gikk glipp av den stillingen, brukte jeg 4,5 timer på området og gikk 9.290 skritt. Det var også flere radarer på Marka, to stykk av typen Würzburg Riese FuMO 214 og en av typen Freya.

Da ser jeg frem til mitt neste besøk til HKB 23/798 Marka. Jeg må si jeg er veldig spent på hvordan fortet ser ut etter at anleggsarbeidet er ferdigstilt og er tilbakelevert grunneier og allmennheten.