En tur til Marka skyte- og øvingsfelt med bobilen

Etter ruskeværet på Skjernøya, Norges sydligste bebodde øy utenfor Mandal, var det litt bedre vær på fredagen. Planen denne fredagen var å kjøre direkte til Marka skyte- og øvingsfelt, eller HKB 23/978 Marka under krigen. Jeg besøkte dette tidligere tyske kystfortet for første gang i mai 2016. På det tidspunktet var området et anleggsområde i forbindelse med sikring og rydding av området. Det som så ut til å bli en gedigen nedtur fordi det ikke var tillatt å gå inn på området, endte opp med å bli en ganske fin tur allikevel. Jeg ringte like godt til anleggssjefen og fikk tillatelse til å gå inn på området til HKB 23/978 Marka, Marka skyte- og øvingsfelt siden de ikke hadde noen aktivitet inne i området i forbindelse med “himmelspretten”. Litt flaks må man jo ha, ikke sant? Men siden området var midt under sikrings- og ryddearbeidet når jeg var der sist, har jeg hatt lyst til å ta en ny tur når dette var ferdigstilt.

Så når jeg nå da først tok en tur til Sørlandet, så var det mer eller mindre en selvfølge å ta en tur innom HKB 23/978 Marka, Marka skyte- og øvingsfelt på nytt. Jeg vurderte å gjøre det når jeg skulle til Hidra i påskeferien, men jeg likte meg så godt ute på Hidra at jeg tilbragte hele påska ute på øya! Når jeg var ute på Hidra i påska hadde jeg også min andre tur opp til Hitterøy kystfort på Hågåsen, et fort med en utsikt som rett og slett tar pusten fra deg når man har kommet seg opp på toppen! Derfor ble det bare med tanken å ha Marka skyte- og øvingsfelt som “backup” i påska. Men det er jo ikke noe problem, for det kommer jo nye muligheter. Det er ganske mye å se og ta seg til på Sørlandet, det er jo en ganske stor del av landet vårt også. Men jeg må si at selv om det var bedre vær enn når jeg var på Skjernøya dagen før, så var det litt vær denne dagen også. I tillegg til at det blåste ganske kraftig, så kom det en regnskur nå og da.

Det var derfor ikke noen særlig tvil om at jeg burde være på den sikre siden når jeg skulle velge bekledning. Uten faren for regn hadde det sikkert holdt med ordinære klær og en jakke for å stoppe vinden. For å være på den sikre siden ble det både regnjakke, regnbukse og gummistøvler på denne turen også! I tillegg til at man selvfølgelig da er forberedt på regnvær, er dette også mye mer vindtett enn ordinære klær ville vært. Men når sola skinner og man i tillegg velger å bruke solbriller, ser det kanskje litt snodig ut å komme i knall oransje regntøy fra topp til tå. Men hva spiller vel det for noen rolle? Jeg går direkte til kommandobunkeren som er av typen Regelbau R636 på HKB 23/978 Marka, Marka skyte- og øvingsfelt og treffer på en fotograf underveis. Etter objektivet å dømme regner jeg med at han var der for å fotografere fugler. Han var litt mer “normalt” kledd.

Men jeg må si at jeg var utrolig glad for at jeg hadde valgt å ta på meg regntøyet, for det blåste noe forferdelig her ute på Marka denne fredagen! Det ligger jo i navnet, kystfort, de ligger jo alltid ute ved kysten og også ofte oppe på noen topper. Så hvis det er litt vær i området, så merker man det for fullt på disse fortene! HKB 23/978 Marka var ikke noe unntak denne fredagen! Må forøvrig si at det var fint å se det gamle tyske kystfortet etter at de hadde ferdigstilt sikringen og oppryddingen etter at forsvaret hadde brukt det som et skyte- og øvingsfelt i årevis! Nå var alle anleggsmaskiner borte vekk og ikke en rekke områder som var gravd opp til det ugjenkjennelige! De hadde også byttet ut vinduer og vinduskarmer i den øvre og nedre del av kommandobunkeren! Som dere sikkert legger merke til, så ser denne kommandobunkeren uten tvil litt annerledes enn det man er vant til av typen Regelbau R636. Og da tenker jeg spesielt på taket som har blitt bygd på baksiden for at det skal mer se ut som en vanlig bygning og ikke en kommandobunker / militær bygning.

Det er gøy å se bunkere som de har lagt slik flid i å kamuflere. Men dette er jo ingenting i forhold til Thyborøn festning i Danmark, HKB 4/180 Thyborøn. Her har de virkelig gjort alt de kan for å prøve å kamuflere alle bunkerne som vanlige danske bygninger! Jeg besøkte Thyborøn festning for første gang i juni 2015 og jeg besøkte Thyborøn festning for andre gang i august 2017. Det er mildt sagt et utrolig interessant, fascinerende og ikke minst et stort område med bunkere! Og selv om jeg har vært der to ganger og lagt ut 648 bilder av dette fortet og disse bunkerne, så er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å besøke Thyborøn festning igjen neste gang jeg er i området! Det sier litt om hvor utrolig spennende det er! Men som med det meste som befinner seg langs vestkysten på Jylland, det er å foretrekke å besøke når det ikke blåser hunder og katter! Den første gangen jeg var der følte jeg meg mer eller mindre “sandblåst”. Men det viste seg jo å ikke være noe å snakke om i det hele tatt når jeg tok turen til Rubjerg Knude fyr noen dager senere.

Selv om jeg hadde med meg speilrefleksen på denne turen med bobilen til Sørlandet, så valgte jeg å bare ha med meg mitt Sony RX100 III kompaktkamera på denne turen til HKB 23/978 Marka, Marka skyte- og øvingsfelt. Jeg tok ganske mange bilder av dette fortet første gangen jeg var der, og dette var primært for å se hvordan det ble seende ut når de var ferdig med sikringen og ryddingen. Det er heller ikke noen tvil om at kompaktkameraet tar veldig bra bilder, takket være stor sensor, bra optikk og muligheten til å ta bilder i RAW-format. Men i tillegg er det jo selvfølgelig den som holder i kameraet som gjør mesteparten av jobben, hvis jeg skal få lov til å si det. I tillegg er det ikke til å stikke under en stol at det er utrolig lettvint å bare ha med seg Sony RX100 III kompaktkameraet i en liten bagg enn å ta med seg hele fotoryggsekken og alt det medfører.

Jeg tok allikevel ganske mye bilder når jeg var ute på Marka, og måtte selvfølgelig også ta turen inn i kommandobunkeren! Her hadde det selvfølgelig vært enda lettere å ta bra bilder med speilrefleksen. Men med litt tålmodighet og justering av innstillingene på kameraet, altså ikke la alt stå på auto, blir det ikke så værst. Etter runden inne i kommandobunkeren ble det til at jeg tok noen flere bilder av kommandobunkeren ute på avstand. Så gikk turen videre fra bunker til bunker, fra kanonstilling til kanonstilling. Og det tok ikke så veldig lang tid før den første regnskuren kom inn over land! Da skal jeg love dere at jeg var utrolig glad for at jeg hadde valgt å gå for regntøy og gummistøvler og ikke latt meg friste å gå i vanlige klær! Med unntak av kommandobunkeren og noen av bunkerne i området, er det ikke så mange steder å “rømme til” når himmelen åpner seg. Fotografen jeg nevnte tidligere som jeg regnet med tok bilder av fuglelivet på Marka, forsvant fort når regnet kom.

Når regnet hadde gitt seg fikk jeg også se regnbuen og fikk noen fine bilder av den! Men det er nok ikke til å stikke under en stol at det er lettere å ta bilder av slike bunkere og få med seg alt man vil ha med når man har mer vidvinkel enn 24 mm som jeg har på kompaktkameraet. Da hadde nok 16 mm på speilrefleksen kommet til sin rett. Men nå hadde jeg valgt å gå for kompaktkameraet på denne turen, så da var det bare å gjøre det beste ut av det! Må bare stå på litt lengre avstand og/eller beskjære litt kreativt for å få med det jeg vil. Men må si at det ble ganske mange fine og dramatiske bilder fra Marka denne fredagen, nettopp på grunn av alt været som kom og gikk! Det ble underveis flere regnskurer før jeg var ferdig i området! Men så tilbragte jeg nesten 4 timer i området også! Fotografen kom og gikk like ofte som regnskurene kom og gikk.

Men selv om anleggsmaskinene var vekk for lengst på Marka, så hadde kuene inntatt området! Deler av området var også gjerdet inn, men det er ikke noe problem å komme seg inn, bare man finner porten inn. Men det betyr at det kan bli litt gåing før man finner denne porten! Og det er et forholdsvis stort område, så det blir nødvendigvis derfor også litt gåing! Og selv om man kan se deler av området utenfor inngjerdingen, så må man ta turen innenfor å få med seg resten også, spør du meg! Selv om jeg ikke hadde noen dager med ekstremt mye gåing (og dermed skritt), så var ihvertfall dette den dagen jeg fikk flest skritt på skrittelleren. Selv om jeg har valgt å ikke skrive noe om det underveis. Marka er i det minste ganske flatt, så det er ikke et veldig krevende turområde!

Når jeg hadde kommet meg rundt “hele” Marka, ihvertfall det jeg ønsket å se, så ble det en liten runde for å finne veien ut av inngjerdingen igjen. Og da benyttet jeg anledningen til å sette meg ned på en stein i sola og nyte utsikten. Må si at det er utrolig vakkert her på Marka. Nå synes jo jeg at det er ganske fint med bunkere og betong også, men nå tenkte jeg mer på kystlinjen, steinene ute i vannet, det blå bannet, skyene og sola som lyslegger som den selv vil igjennom skyene på himmelen! Når jeg etterhvert fikk ruslet tilbake mot bobilen så tok jeg litt bilder av sola som strålte igjennom skylaget og fikk noen ganske fine motiver.

Jeg stod også oppå en stein for å komme litt opp i høyden. Ikke veldig høyt altså, men når jeg skulle ned fra denne steinen så klarte jeg å skli litt i det våte gresset og mistet balansen. Før jeg visste ordet av det gikk jeg ned for telling mellom de runde steinene og gresset. Jeg hadde fortsatt kameraet i hånda, men klarte å redde både kameraet og meg selv i grunn. Jeg klarte å ramle uten at jeg fikk vondt noe sted, men jeg klarte å få noen bitte små hull og “skrubbsår” på regnbuksa på det ene kneet. Irriterende, men det kunne ærlig talt gått mye værre. Jeg kunne blitt skadet er en ting, en annen ting er at jeg kunne slått i stykker kameraet. Sånn sett slapp jeg billig unna. Men det er greit å notere bak øret at man skal være mer forsiktig neste gang.

Jeg må forøvrig si at HKB 23/978 Marka, Marka skyte- og øvingsfelt har blitt et ganske fint område etter at Skifte eiendom har sikret og ryddet opp og tilbakeført området til grunneier. Området er et utrolig fint turområde og bunkerne står i tillegg åpne slik at man kan ta turen inn og titte! Det setter jeg utrolig pris på. Jeg var på forhånd litt redd for at de ville mure igjen alt. Men grunneier bruker området til beiteområde for dyra sine, så det er greit å ta litt hensyn og ikke minst se hvor man går når man er på innsiden av gjerdet! Hvis ikke risikerer man å tråkke dritten, bokstavelig talt. Og hvis man lurer på hva disse runde gjerdene på toppen av flere av bunkerne i området er for noe, så er det rett og slett for å sikre at dyra ikke faller ned i disse hullene. Eller oss på to bein også, for den saks skyld.

Etter en lengre runde på Marka i både sol, overskyet og ikke minst regnvær, så var det godt å komme tilbake til bobilen og få i seg enda litt mer å drikke. Selv om jeg alltid har med meg drikke i baggen på tur, så er det sjeldent at jeg har noe mer å drikke igjen på den flaska når jeg er ferdig med turen. Jeg hadde forøvrig sørget for å spise lunsj før jeg tok gåturen på Marka. Nå var det dags for å komme meg videre til stedet jeg hadde tenkt til å overnatte natt til lørdag. Hvor blir det mon tro? Følg med videre!