I sammenheng med himmelspretten for litt over to uker siden valgte jeg å ta ut en fridag på den inneklemte fredagen. Det åpnet brått for en langhelt i Kristiansand. Jeg kjørte sydover allerede etter jobben på onsdagen. Dagen etter la jeg ut på biltur til Lista og første stopp ble Varnes fort. Det tyske navnet på Varnes fort under andre verdenskrig var HKB 22/978 Varnes. Og jeg måtte kjøre på samle grusveier i flere kilometer før jeg omsider begynte å nærme meg. Og når jeg møtte en bom og et «Naturverneområde» skilt, var det bare å legge inn revers og rygge tilbake til første og beste parkeringsmulighet. Det var ihvertfall slik jeg tolket det hele. Nå viste det seg derimot at det bare var å åpne porten og kjøre videre, og det var anlagt flere parkeringsmuligheter nærmere fortet. På bilder fra Varnes fort hadde jeg tidligere sett at det var en tunell tvers igjennom fjellet til den andre siden der fortet ligger.
Jeg visste ikke hvor denne tunellen var, så det var bare å begynne å lete. Når jeg kom til et veiskille hvor Varnes fort var den ene veien og Varnes fyr var den andre veien, valgte jeg selvfølgelig å følge anvisningen. Det jeg derimot ikke var klar over, at jeg dermed ble sendt på en alternativ vei rundt hele fjellet. Først gikk det langt og lenge nedover i en skråning/steinrøys føltes det nesten som. Trodde nesten aldri jeg skulle komme frem, og når man nesten var helt nede på vannivå, bar det selvfølgelig oppover igjen før man omsider var på forsiden av fjellet og kunne ta Varnes fort i nærnere øyesyn. Det første man kommer til er en Regelbau R671 kasematt med en 10,5 cm K332 kanon som er en fransk Schneider-kanon. I bakgrunn og lengre opp i fjellsiden kan vi se den enorme kommandobunkeren!
Litt om Varnes fort var informasjonsskiltet på stedet:
Varnes fort
Dette batteri var underlagt Artillerigruppe Vanse sammen med Hidra, Marka, Loshavn og Hausvik. Batteriet hadde fire 10,5 cm kanoner, med 16.000 meter skuddvidde og en skuddhastighet på 5 skudd i minuttet.
To av kanonene stod i kasematt, som var et stort tunellanlegg ved batteriet, forbundet blant annet med kommandotårnet over denne kanonstillingen. I tillegg kom vanlige nærforsvarsvåpen.
Batteriet var et lite ledd i den enorme Vestvollen som tyskerne bygde fra 1940, langs hele Atlanterhavskysten, fra Nordishavet til Pyreneene, og som de holdt besatt for å sikre mot alliert invasjon. Bare langs den norske vestkysten hadde de bygd ca 300 batterier.
Anleggsarbeidet ble ofte utført av krigsfanger. Her på Varnes deltok 150 russiske fanger, foruten fanger fra Nederland og en god del norske frivillige. Arbeidet varte helt frem til fredsdagen i 1945.
Anlegget ble aldri brukt i krigshandlinger. De ca 100 soldatene som var forlagt til Vigan fikk bare drive øvelsesskyting.
La anlegget stå som et dystert minne. Det folk som glemmer sin historie, er dømt til å gjenoppleve den.
Selv om fjellanlegget på Varnes fort har blitt murt igjen for lengst, kommer man seg lett inn bak kanonen i den ene kasematten for å ta en nærmere titt på kanonen. Det er bare å klatre inn i front av kasematten ved kanonen. Det hører faktisk med at grunneier hadde fjernet og skrotet denne kanonen, jeg har også forstått det slik at den hadde blitt demontert og regelrett ødelagt. Når vedkommende ble beskyldt for å ødelegge et kulturminne, har jeg forstått det slik at kanonen ble returnert til Varnes fort og montert sammen igjen. Sluttstykket til kanonen mangler riktignok. Først kunne man kanskje tro at selve løpet hadde blitt kuttet av og blitt sveiset på igjen, men jeg kan liksom ikke si at jeg kan se noen sveiseskjøt på bildene mine. Men løpet har fått et malingsstrøk i en blågrønn farge på et senere tidspunkt. Synd man ikke har valgte å bruke den samme grønnfargen som resten av kanonen har.
Etterpå tok jeg turen opp til kommandobunkeren via trappa til venstre for kasematten. En kommandobunker som ligner på en Regelbau R636, men den har nok blitt noe modifisert for å kunne bygges oppe i fjellsiden. Jeg har lest at hvis man ene og alene skal bedømme kommandobunkeren etter tegningene til en Regelbau R636, er det ikke en R636, men den kalles ofte av de fleste for en R636 allikevel, siden den har såpass mange likehetstrekk. Det hadde selvfølgelig vært utrolig interessant å kunne kommet inn i kommandobunkeren og sett på den fantastiske utsikten man har derfra. Men den har dessverre blitt murt igjen, både inngangen på siden av kommandobunkeren og inngangen til fjellanlegget fra tunellen som går 150 meter tvers igjennom fjellet.
Jeg var ikke sikker på om det befant seg noe interessant lengre opp i fjellsiden eller på toppen av fjellet, så jeg valgte å ikke gå helt opp. Nå kan det se ut på bilder jeg har sett i etterkant at det befinner seg mer der oppe, så det får jeg ta en titt på ved en eventuell senere tur til Varnes fort. Men da skal jeg nok sørge for å finne denne tunellen tvers igjennom fjellet, så jeg slipper å gå helt rundt. Men da bør jeg nok belage meg på å ta med meg et par gummistøvler. Ellers er det stor fare for at jeg ikke kommer meg tørrskodd igjennom denne tunellen. Det finnes en Regelbau R671 kasematt til på Varnes fort, denne har dessverre blitt fylt igjen i front og kanonen har blitt tatt bort. En litt kjedelig «sikring» av kasematten. Det hadde sett utrolig mye finere hvis man bare hadde valgt å mure igjen gangene videre inn i fjellanlegget i bakkant inne i kasematten.
Totalt var det som sagt fire stykk 10,5 cm K332 kanoner på Varnes fort, de to andre stod i åpne stillinger nærmere vannet. Men det er uten tvil de to kasemattene og kommandobunkeren som er de mest interessante tingene på Varnes fort. Må si at det er ekstra stas når det fortsatt er kanoner igjen på fortene jeg besøker! Og enda mer morsomt når de er satt opp i stillinger med kasematter! Jeg hadde også vurdert å besøke Loshavn og Hausvik, men etter å ha sett bilder fra disse to stedene og lest litt om dem, ble de vraket ganske fort. Spesielt Hausvik var visstnok et grusomt syn. Da er det bedre å prioritere de største, beste og mest interessante anleggene først. Så kan man eventuelt ta turen innom de andre anleggene senere om man ønsker det.
Når jeg anså meg som ferdig med å ta bilder på Varnes fort, hørte jeg at det var noe motorisert som var på vei igjennom tunellen i fjellet. Og etter en liten stund dukket det opp to stykk på en ATV. Må si at det så ekstremt lettvint ut, i forhold til det slitet jeg hadde hatt rundt fjellet. Jeg nevnte det også for dem at det der så utrolig deilig og lettvint ut, i forhold til den veien jeg hadde gått. Men jeg skal nok sørge for å komme meg igjennom den tunellen hvis jeg tar en ny tur til Varnes fort ved en senere anledning! Å gå rundt fjellet var ihvertfall første og siste gang. Selv om det var en litt over pari slitsom tur til Varnes fort (jeg var ikke ferdig på Varnes med dette), så var jeg veldig fornøyd med det jeg fant på Varnes fort! Ikke minst var det en veldig bra start på bunkerturen til Kristiansand. Og selv om avstanden fra parkeringen i seg selv ikke var så lang, føles den både veldig lang og blir ganske slitsom når det blir i et så ulendt og bratt terreng.
Siste kommentarer: