På vei hjem fra Kristiansand tok jeg turen innom Festningsanlegget Urheia i Risør. Jeg har «sett på» en tur dit tidligere, men det er en forholdsvis lang dagstur. Men på vei hjem fra Kristiansand ville det bare være en liten omvei. Så det var ikke vanskelig å bestemme seg for å ta turen innom HKB 35/979 Risör som den tyske okkupasjonsmakten kalte dette fortet under andre verdenskrig. HKB 35/979 Risör ble satt opp i Urheia i april/mai 1941 og var en del av Artillergigruppe Arendal. Det ble bygget fire store åpne kanonstillinger for franske 10,5 cm K332 kanoner som er franske Schneider-kanoner. Denne kanonen har en rekkevidde på 16.000 meter. Urheia hadde også en norsk 7,5 cm feltkanon, en 2,5 cm fransk Hotchkiss panservernkanon, 2 stykk 2 cm KwK / stridsvognkanoner, en 3,7 cm tjekkisk panservernkanon, en 5 cm tysk bombekaster, tre stykk 5 cm franske bombekastere, seks stykk tunge franske maskingevær, tre stykk lette nederlandske maskingevær, to stykk 2 cm tyske Flak / luftvernkanoner, en Salvengeschütz og ti stykk nedgravde flammekastere av typen Abwehrflammenwerfer 42. I tillegg stod det to stykk 150 cm lyskastere og en 60 cm lyskaster på Urheia.
Nesten hele Urheia er murt opp i bruddstein og betong, med unntak av Regelbau R636 kommandobunkeren som er støpt i betong. Urheia er et ganske stort og omfattende festningsverk i Risør. Mesteparten av festningsanlegget har vært frigitt og tilgjengelig for allmennheten ganske lenge, men det var først for fire år siden at det indre fort (deriblant kommandobunkeren) ble ryddet, sikret og tilbakeført til allmennheten. I forhold til en del andre fort, så har ikke Urheia fått en ganske «snill» behandling i denne sikringsjobben. Noe er revet, noe er murt igjen, noe har fått gitterdører og noe står fortsatt åpent. Men den bunkeren som det ofte er mest interessant å komme inn i, nemlig kommandobunkeren, er dessverre lukket med slike gitterdører. En del av løpegravene har også blitt fylt delvis igjen med pukk og det har blitt satt opp en del rekkverk for at man ikke skal klare å falle ned i disse løpegravene.
På toppen av kommandobunkeren har man en fantastisk utsikt ut over sjøen. Det er en ganske spesiell utgave av R636 kommandobunker på Urheia, den har tak over brønnen for avstandsmåleren. Det finnes bare to slike i Norge, den andre ligger HKB 36/979 Skaatöy utenfor Kragerø. Normalt sett er det bare R636a som det er tak på, men den er litt større enn en R636. R636a finnes det sannsynligvis bare en av i Norge, den er på Julneset fort utenfor Molde. Radaren som ble montert en gang etter krigen foran påbygget på toppen av kommandobunkeren har blitt revet, det samme med betongfundamentet som denne stod på.
Det stod også et lite tårn oppe til venstre side av kommandobunkeren (når man står foran kommandobunkeren og ser mot den), men det har også blitt revet. I bakkant av kommandobunkeren har det blitt fylt på en mengde med fyllmasse og pukk. For inngangen til kommandobunkeren lå et godt stykke lavere enn det som er bakkenivå i dag. Jeg ser ikke helt poenget med å fylle igjen slik som dette, det er riktignok ganske høyt ned, men det er jo sikret med rekkverk rundt hele. Så man hadde jo fått et mye bedre inntrykk av størrelsen på kommandobunkeren og hvordan den så ut, hvis man hadde droppet å dumpe så mange lass med fyllmasse i bakkant av kommandobunkeren. Men slik blir det fort når man kan se på bilder av hvordan det har sett ut før sikringen har blitt utført.
Siden det allerede før det «indre fortet» og kommandobunkeren ble nedgradert, ryddet, sikret og tilbakeført til allmennheten var et museum og museumsvirksomhet på området, er det veldig merkelig at ikke museet hadde større interesse av å overta kommandobunkeren som et museumsobjekt? Nå kjenner jeg selvfølgelig ikke til detaljene her, men det gjør det alltid mer interessant og autentisk hvis kommandobunkeren er tilgjengelig og så intakt som mulig. Men det krever selvfølgelig også sitt når det kommer til vedlikehold. Man må vel i grunn si seg ganske fornøyd med at såpass mye fikk lov til å fortatt stå på Urheia. Det værste skrekkeksemplet jeg har vært på i så måte er Rakke fort. Her er jo så og si hele fortet jevnet med jorden og man har omtrent klart å utviske alle spor etter militær aktivitet på stedet.
På Urheia står heldigvis fortsatt mesteparten igjen, og det er fortsatt bunkere man kan gå inn i om man ønsker det! Det er også et museum på stedet og det er mulighet for omvisning. Nå kom jeg riktignok for sent for å få meg en runde på fortet denne søndagen, de var i ferd med å pakke sammen når jeg kom. Men jeg fikk ihvertfall mulighet til å ta en tur inne i museet og ta litt bilder av utstillingene de har der. Det hadde vært en gruppe elever innom tidligere på dagen som hadde fått vite hva som foregikk under andre verdenskrig og en del informasjon om Festningsanlegget Urheia vil jeg tro. I sammenheng med frigjøringsdagen hadde de også stekt og solgt vafler og kaffe. Der fikk jeg blant annet tatt bilde av et brev fra Innenriksdepartementet datert 2. november 1942 hvor det står:
Avlevering av gummistøvler
Reichskommisar har bestemt at det til bruk for Deutsche Wehrmacht i Norge skal rekvireres et antall gummistøvler fra mannlige norske borgere over 18 år i landets byer og en del større herreder. Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark er unntatt fra rekvisisjonen.
De personer som rekvisisjonen berører, skal straks og senest innen 4. november 1942 – avgi melding til stedets ordfører om samtlige brukbare gummistøvler av størrelse 41 og derover, som de eier eller er i besittelse av. Kort til bruk for disse oppgaver vil bli utlagt til fordeling i offentlige kontorer, poståpnerier, kiosker o.l. i
de respektive kommuner. Enhver meldepliktig innehaver av gummistøvler plikter uten særskilt oppfordring å avgi slik melding som denne kunngjøring foreskriver. For familiers vedkommende skal meldingen bare avgis av hovedperson, slik at hver husstand bare gir en melding. Losjerende regnes som egen husstand.
Fritatt for såvel melde- og avgivelsesplikt er bønder og fiskere, skogs- og jordbruksarbeidere som har ett av disse yrker som hovederverv.
Ordførerne som mottar de foreskrevne meldinger foretar fordelingen, forestår innsamlingen av gummistøvlene og underretter hver enkelt, som blir pålagt å avgi gummistøvler, om tid og sted for avleveringen.
For de gummistøvler som blir fordret avgitt, blir det ytet betaling etter skjønn av tysk myndighet. Hvert par støvler må være sammenbundet og tydelig merket med eiers navn og adresse.
Ordførerne er tilstillet retningslinjer for rekvisisjonen slik at denne kan bli så rettferdig som mulig. Det vil bli tatt hensyn til særlige behov på grunn av arbeid, erverv eller lignende.
Unnlatelse av å avgi melding, meddelelse av uriktige opplysninger, unnlatelse av å avlevere etter påkrav, såvel som beskadigelse og borttagelse eller forøvrig forsøk på omgåelse av bestemmelsene, vil medføre politimessige forføyninger og blir etter bestemmelse av de tyske myndigheter straffet etter tysk rett.
Gummistøvler som kommer inn under foranstående bestemmelser, regnes som beslaglagt fra i dag.
Oslo, 2. november 1942
INNENRIKSDEPARTEMENTET
Hagelin.
Det må jeg si var en artig kuriositet. Den tyske okkupasjonsmakten hadde tydeligvis ikke skodd seg godt nok!
En annen kuriositet er at det ved den ene kanonstillingen står en et Renault FT-17 tårn fra en stridsvogn! Denne stridsvognen ble opprinnelig laget under første verdenskrig, men var i bruk også i andre verdenskrig.
Det er forøvrig enorme mengder med løpegraver på Festningsanlegget Urheia! Det skal være mer enn 1000 meter med løpegraver. Det skal være mer enn på Kjøkøy fort utenfor Fredrikstad!
Det var siste stopp på denne Kristiansandturen. Den siste dagen ble det bare 3.841 skritt, men tilsammen ble det 40.318 skritt iløpet av disse dagene. Det ble også kjørt 1.236 kilometer med bilen. Snittforbruket ble 0,53 liter diesel per mil.
Siste kommentarer: