Etter Varnes fort og Varnes fyr ble det en tur til Nordberg fort. Selv om jeg kanskje burde tatt meg en lengre hvil før jeg startet på et nytt fort. Nordberg fort er et tidligere kystartilleri-stridsanlegg i Sjøforsvaret, som lå på Lista i Farsund kommune. Fortet er et av få tyske kystfort som er bevart i sin opprinnelige form. Det er redet og eies av Vest-Agder fylkeskommune. I 2009 ble et museumsbygg åpnet på Nordberg fort, med kafê, butikk og forhistorisk utstilling. Nordberg fort het MKB 5/503 Nordberg under andre verdenskrig og ble bygget i 1942 av tyske styrker og skulle inngå i atlanterhavsvollen. Fortet ble forlatt da tyskerne forlot Norge etter kapitulasjonen i 1945. Det norske heimevernet tok over anlegget i 1950 og det var i bruk frem til 1995. I 2003 ble fortet overdratt til Vest-Agder fylkeskommune.
De tre kanonene av typen 15 cm Uto C/16 L/45 som stod på Nordberg fort ble først brukt på MKB 4/502 Lister på Stavestø. Selv om fortet ikke hadde en slik kanon under krigen, står det en slik kanon på Ergan kystfort i dag. Men tyskerne innså fort at plasseringen ikke ga Lista flyplass tilstrekkelig dekning mot luftangrep. Det ble derfor besluttet å flytte batteriet til Nordberg hvor det er fritt utsyn over Listalandet og sjøområdene utenfor. Fortet ble det eneste marinekystbatteri under artillerigruppe Vanse, som ellers kun omfattet hærkystbatterier. Tidlig på året i 1942 ble de tre kanonene overført fra Stavestø til Nordberg. Det er fire slike kanonstillinger på Nordberg fort, men den fjerde kanonen kom aldri på plass. I tillegg ble det montert to stykk 4 cm Bofors luftvernkanoner. Det pågikk byggearbeider ved fortet under hele krigen. Det ble bygget veier, idrettsplasser, stillinger og brakker. Fra 90 til 120 mann var stasjonert her.
Her er teksten på tre informasjonsskilter på Nordberg fort:
Nordberg fort
Under andre verdenskrig (1940-1945) var store deler av Europa okkupert av Tyskland. Fra Gibraltar i sør til Kirkenes i nord bygde tyskerne ut et enormt antall militære forsvarsanlegg som skulle stå imot forsøk på frigjøring av de okkuperte områdene. Langs hele kysten av Norge ble det etablert en rekke tyske militære anlegg.
Tyskerne vurderte Lista-halvøya som ett av flere strategisk viktige steder, og som et mulig sted for en invasjon. Det flate Lista-landet egnet seg også til etablering av en flyplass. Resultatet ble en omfattende utbygging av tyske militære anlegg på Lista, og begrepet festning ble tatt i bruk om området. På tysk ble dette «Festung Lista».
Nordberg fort var en del av denne tunge befestningen av Lista. Her var det tre 150 mm kanoner med en rekkevidde på 16.000 meter. Oppgaven var å beskyte fiendtlige skip som passerte eller var på vei mot land.
Rundt 100 soldater var stasjonert på Nordberg, og bemanning av kanonene var deres hovedoppgave. Sammen med kystfortene Hågåsen (Hidra, Flekkefjord), Varnes, Marka, Loshavn og Hausvik (Lyngdal) dekket de hele havområdet utenfor Lista.
Kanonilden ble styrt fra kommandobunkeren som ligger på toppen av sjøsiden. Oppå kommandobunkeren står fundamentet til en avstandsmåler. Like ved sto en seks meter høy radar som du kunne se konturene av på oversiktsbildet under. Det var to luftvernstillinger på begge høydene. Fortet var i stor grad en selvforsynt enhet med egen vannforsyning, strømforsyning, gård og drivhus, kino, bar, sykehus verksted og forlegninger.
Kanonene på Nordberg fort ble ikke aktivt brukt, og fortet ble aldri direkte angrepet fra luften. Allierte fly konsentrerte seg om bombing av Lista flyplass og de tyske konvoiene ute i havet.
Nordberg fort som krigsminne er unikt i Europa med sin godt bevarte bygningsmasse i tre. Siden 1945 er noe revet ned og noe kommet til, men 15 av bygningene er originale. Interiøret i kantina er meget spesielt med veggmalerier som forestiller soldat- og sjømannslivet. Maleren var en av de tyske soldatene som tjenestegjorde her.
Fortet ligger i et nasjonalt utvalgt kulturlandskap på Vest-Lista, rikt på kulturminner, biologisk mangfold og et aktivt jordbruk. Blant kulturminnene finner vi helleristningsfeltet på Penne i nord og Hervoll mølle i øst. Fra 1945 til 2001 ble Nordberg fort brukt som øvingsområde, mobiliseringsplass og lager for ulike avdelinger i det norske Forsvaret. Området eies nå av Vest-Agder fylkeskommune og driftes og formidles i samarbeid med Lista museum. Bygninger og installasjoner på området er fredet av Riksantikvaren.
Kanonstillinger
Under okkupasjonen 1940-45 ble Lista-halvøya vurdert som et mulig sted for en alliert invasjon. Resultatet ble en omfattende utbygging av militære anlegg, og begrepet festning ble tatt i bruk om området. På tysk ble dette «Festung Lista».
Nordberg var en del av den tunge befestningen. De tre kanonene kunne skyte granater 16 kilometer ut i havet, omtrent halvveis ut til horisonten. Kanonene stod montert midt i stillingen. Nisjene i bakkant ble brukt til oppbevaring av granatene. To av stillingene er forbundet med løpeganger. Soldatene hadde en tilhørende bunker for å kunne søke dekning. Fra dette stedet var det bunker 1004.
Kanonilden skulle ledes fra kommandobunker 1015. Her ble ønsket retning og lengde på skuddet regnet ut ved hjelp av mekaniske regnebord. Det var telefonforbindelse ned til kanonene slik at mannskapet her kunne justere siktet utifra resultatet av utregningen.
Kanonene var ikke i aktivt bruk under krigen. Senere gjennomførte det norske Forsvaret en prøveskyting. For å unngå skader av lufttrykket ble naboer bedt om å åpne dører og vinduer. I 1959 ble kanonene demontert og smeltet om til spiker.
Stillingsverket er kulturminner. Bålbrenning i stillingene er ikke tillatt.
Luftvernstilling
Under okkupasjonen 1940-45 ble Lista-halvøya vurdert som et mulig sted for en alliert invasjon. Resultatet ble en omfattende utbygging av militære anlegg, og begrepet festning ble tatt i bruk om området. På tysk ble dette «Festung Lista».
Nordberg fort var en del av den tunge befestningen. Sjøfrontkanonene var de viktigste våpnene på fortet, men det fantes også luftvernkanoner som skulle beskytte mot flyangrep.
Det var fire luftvernstillinger på Nordberg. To lå på høyden i øst (Sjerberget) og to på høyden i vest. Tre av stillingene ble bygget i stein og betong, og er derfor relativt intakte. Stilling 1013 var mindre og hadde bare en jordvoll rundt seg. Her finnes i dag bare et lite betongfundament.
Det to høydene på Sjerberget er påbygd slik at stillingene ser ut til å være en del av terrenget.
Dette ble gjort for å forhindre fiendtlige fly fra å oppdage disse. Legg merke til murarbeidet på stilling 1003, det er spesielt forseggjort.
I tilknytning til luftvernstillingene ligger murene etter kaserner (21, 27 og 28). Her bodde soldatene som til enhver tid var på vakt ved disse våpnene.
Ta hensyn til at stillingsverket er kulturminner. Ikke gå på betongtakene til ammunisjonsrommene, disse kan rase sammen.
Det er veldig synd at alle kanonene ble demontert og smeltet om til spiker allerede i 1959. For Nordberg fort hadde vært et enda mer interessant og tidsriktig fort hvis det hadde vært kanoner i stillingene. Jeg hadde ikke sett så veldig mye bilder fra Nordberg fort før jeg dro dit, så jeg må innrømme at jeg ble litt skuffa over at jeg ikke fant en eneste kanon på Nordberg fort. Et av Europas best bevarte tyske fort. Jeg besøkte Nordberg fort på himmelspretten (torsdag), og uansett om det hadde vært en vanlig torsdag, hadde ikke museèt og formidlingsbygget vært åpent, siden det bare holder åpent på lørdager og søndager tidlig i sesongen. Jeg fikk derfor ikke mulighet til å ta en titt i dette bygget. Det får jeg heller ha til gode ved en senere anledning.
Men jeg fikk tatt meg en runde rundt på Nordberg fort og sett på de forskjellige kanonstillingene, luftvernstillingene, løpegravene og ikke minst kommandobunkeren. I motsetning til veldig mange andre fort har ikke løpegravene blitt fylt igjen med grus og sand, men derimot blitt sikret med «bur» over, slik at man fortsatt kan gå i løpegravene slik som de var tiltenkt, men samtidig ikke kunne falle ned i dem. Jeg var som dere ser på bildene inne i den første bunkeren man kommer til når man går inn på området og ikke minst kommandobunkeren. Det er mange flere bunkere som står åpne som man kan gå inn i, men nettopp fordi jeg hadde svidd av såpass mye krefter på turen rundt på Varnes, er jeg redd at Nordberg fort ikke fikk all den oppmerksomheten den fortjener. Men jeg håper at jeg i det minste har fått med meg det mest vesentlige på Nordberg fort.
Når man ser den lille døra inn til kommandobunkeren (1015) så sier det seg selv at det er et lite prosjekt i seg selv å komme inn. Man må prøve å komme seg inn etter beste evne med æren i behold. Jeg trengte blitzen for å ta noen bilder inne i kommandobunkeren, så ryggsekken måtte av og på igjen etter at jeg var ferdig med blitzen. Når jeg skulle ta ryggsekken over skulderen gjorde jeg tydeligvis en bevegelse med armen jeg har klokka mi på som gjorde at jeg klarte å smelle denne rett i den litt rustne stålbjelken i taket. Må si at jeg ble ganske forbanna på meg selv, for jeg klarte å lage 4-5 hakk/riper i glasset på en av de dyreste klokkene jeg har. Glasset på klokka var prikkfri og ikke en eneste skramme før dette. Så dette var mildt sagt en nedtur. Men ikke stort å gjøre med nå selvfølgelig.
Irritert og forbanna på meg selv både fordi jeg hadde klart å smelle den rett opp i stålbjelken i taket og ikke minst at jeg hadde valgt å bruke denne klokka på akkurat denne typen tur. Det hadde kanskje vært smartere å tatt på seg ei klokke som jeg ikke brydde meg like mye om? Det er selvfølgelig mulig å bytte glasset på klokka, men det vil jo selvfølgelig koste litt penger. Vi får se hva jeg velger å gjøre etterhvert.
Etter besøket på Nordberg fort valgte jeg å «ta kvelden» og kjøre tilbake til hotellet i Kristiansand. Jeg hadde i utgangspunktet tid til mer, men jeg var «sluttkjørt» for i dag og hadde bare lyst til å komme meg tilbake til hotellet for å slappe av litt. Det ble 11.014 skritt denne første bunkerdagen på sørlandet! Dagen etter ventet en ny dag med nye muligheter!
Siste kommentarer: