Kongsten fort

Det var meldt ganske mye regn i dag, så jeg regnet ikke med å få tatt noen bilder i dag, men jeg våknet til strålend sol og skjønte ingenting. Skyene kom dog etterhvert, men jeg våget meg en tur ut til Kongsten fort for å ta litt bilder. Regnet kom dog etterhvert da, men for å være ærlig så foretrekker jeg å ta bilder i den typen vær vi hadde før selve regnet kom. Overskyet, litt «skumle» skyer og veldig jevnt og behagelig lys å ta bilder i! Det gjør absolutt ingenting at skyene blir litt «dramatiske» også! Kongsten fort er forøvrig et frittstående fort som ble ferdigstilt i 1685 som en del av Fredrikstad festning. Alle tar kanskje ikke på strak arm hva Fredrikstad festning er for noe, men vi snakker altså om gamlebyen, gamle Fredrikstad, festningsbyen. Et kjært barn har mange navn.

Det har ikke vært så mye «trefninger» eller aktivitet ved Kongsten fort og Fredrikstad festning. Med unntak av når vi ble angrepet av svenskene i 1814. Kongsten fort har vært utstyrt med alt fra noen få kanoner til 23 kanoner på det meste. De største kanonene Kongsten fort har vært utstyrt med er kanoner som skjøt 18 punds kuler. Om det er er slike kanoner som står utstilt på Kongsten fort i dag eller noe som er større eller mindre, aner jeg dog ikke. Kongsten fort har også vært utstyrt med mortere eller såkalte granatkastere. Mer om Kongsten fort fra wikipedia:

Kongsten fort, grunnlagt 1685, er et detasjert (frittstående) verk til Fredrikstad festning.

Historikk

Fredrikstad by ble etablert 1567. Under Hannibalfeiden begynte en med en befestning av byen, i begynnelsen meget enkelt. Først i 1685 anser en selve bybefestningen som fullført og en begynner å vurdere det omkringliggende terreng. Byggingen må ses i sammenheng med tapet av Båhuslen. Ca 500 m øst for byen ligger to mindre fjellknauser: det litt slake runde Galgeberg i nord på ca. 14 m og den noe høyere på 25 m, litt lenger sør med bratte fjellsider, særlig mot øst – mot Sverige! Fra et militært synspunkt er dette uheldig. En antatt fiende fra øst vil kunne rykke frem i ly av kollen. Dersom en trekker artilleri opp på toppen vil dette få bedre skuddvidde og en vil få en bedre oversikt over Fredrikstad festning. Dette føret til at en allerede i 1677 hadde satt opp et provisorisk forsvarsverk utført i jord og tømmer, som fikk tilnavnet Svenske Skremme.

Da bybefestningene var nær fullført tok en i tiden 1682-85 til med det det som er blitt festningens sterkeste, detasjerte verk: Kongsten fort. Fortet ble oppført etter planer utarbeidet av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Fortet ble bygget med høye murer og formet etter det italienske befestningssystem, utformet med hornverk, redanger, kurtine og tenaljeverk. Den rent praktiske oppfølgingen av arbeidet ble tillagt kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten. Arbeidet ble i hovedsak utført av soldater fra Det Bergenshusiske – og Det Smålenske regiment. I byggeperioden hadde fortet gått under navnet Königsten, men etter Christian Vs inspeksjon i 1685 ble fortet omtalt som Christianstein. Etter et par år gikk en imidlertid tilbake til Kongsten.

Tronende på den skarpe klippen er Kongsten fort et eminent eksempel på datidens konstrukjsonsevne. En har utnyttet terrenget til fulle og i tillegg skapt et anlegg av høy arkitektonisk kvalitet. Fortet er en hel festning i miniatyr. Det eneste som mangler er en indre donjon, et siste forsvarsverk. Et slik var planlagt, men ble aldri oppført. En annen spesialitet ved Kongsten er er det sousterrain, hele 10 underjordiske rom bygget inn i hornverk og redanger. Det kom delegasjoner langveis fra for å ta dette i øyesyn, så mye at regnskapene viser spesifisert hvor mye som gikk med bare til lys for omvisningen. Dalføret mellom de to fjellkollen ble delvis gjenfylt og støttes opp i øst og vest av to lange murer i fortsettelsen av hornverket. Mellom disse murene er anlagt en tørrgrav og et glacis som flyter ut over toppen av den nordre kollen.

Fortet var oppsatt med opp til 150 mann og 20 kanoner. Kommandanten, vanligvis med kaptein eller løytnants grad, hadde egen familiebolig på fortet og en haveparsell nedenfor murene. Selv om det var lagt ned mye arbeid i å befeste klippen følte en seg ikke trygg på at dette var godt nok. På midten av 1700-tallet vurderte en om hele fotet og klippen kunne sprenges bort, men kostnadene ble for store til at det lot seg gjøre å demolere fortet, noe vi er glade for i dag. Fra begynnelsen av 1800-tallet hadde fortet mistet sin militære betydning, men ble formelt nedlagt først i 1903 sammen med festningsbyen.

Fortet i dag

I 1985 i forbindelse med fortets 300-års jubileum ble det utgitt et frimerke med motiv fra Kongsten fort. Kongsten fort samt Den dekkede vei, forbindelsesveien inn mot festningen, er i dag fredet og fra 1942 eiet av Fredrikstad kommune.

Rehabilitering

Kongsten fort er mer enn 300 år. Det trengs et fortløpende vedlikehold. Sommeren 2009 ble det bevilget kr. 1 050 000 til vedlikehold. Dette er benyttet til en rehabilitering av den ytre mur i redangen mot byen.