Ergan kystfort

Neste stopp på turen var Ergan kystfort som ligger ved Bud i Fræna kommune. Siden vi ikke hadde lagt noen detaljerte planer på forhånd, var jeg heller ikke klar over at vi kom til å ende opp med å besøke litt tysk betong. Det var selvfølgelig ett stort pluss for min del. Ergan kystfort ble påbegynt av tyskerne i 1941 og var operativt fra høsten 1942. Ergan kystfort var strategisk viktig for den tyske okkupasjonsstyrken for å gi beskyttelse utover Hustadvika og skipsleia mot de tre byene Ålesund, Molde og Kristiansund. Tyskerne kalte forøvrig fortet for HKB 17/976 Bud. Ergan kystfort er i museumstilstand og er et utrolig fint ex-tysk kystfort. Det er dog deler av fortet som ikke er en del av museumet, men restene av dette finner man i de nærliggende områdene på Bud!

Mer om Ergan kystfort fra wikipedia:

Ergan kystfort (HKB 17/976 Bud) ligger ved Bud i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Kystfortet ble etablert av tyske tropper i perioden fra april 1941 til 1945, som en del av Atlanterhavsvollen, og var operativt fra høsten 1942. Atlanterhavsvollen skulle beskytte Kontinentet og Norge mot britiske, og etter hvert også amerikanske, angrep. Ergan kystfort var strategisk viktig for den tyske okkupasjonsstyrken for å gi beskyttelse utover Hustadvika og skipsleia mot de tre byene Ålesund, Molde og Kristiansund. Kystfortet var aldri i direkte kamper, men forsvarsverket i sin helhet ble satt på prøve ved den allierte invasjonen den 6. juni 1944 i Normandie.

Ergan kystfort var i utgangspunktet et hærkystbatteri, men var kommandomessig underlagt Seekommando Molde ved beskytning mot sjømål. Ved landoperasjoner var kystfortet underlagt infanteridivisjonen, som var stasjonert på Dombås. Etter krigen forfalt anlegget, før den på 1980-tallet ble viet oppmerksomhet og satt i stand som museum under Romsdalsmuseet.

Historie

Tyske styrker ankom Bud og Ergan i begynnelsen av mai 1940, hvor det umiddelbart ble satt igang planlegging fra den tyske hær og marine for en etablering av Festung Bud. Etter rundt ett års tid kom byggingen igang ved hjelp av Organisation Todt samt polske og russiske krigsfanger. Byggingen begynte med administrative bygg, mens tunneler og standplasser for kanoner ble påbegynte noe senere. Både kommandosentralen og operasjonsrom ble sprengt ut i fjellet, og det hovedsakelige arbeidet med kystfortet ble avsluttet i april 1943, mens små utbedringer ble gjort resten av krigen. Heeresküstenbatterie 996 med fire artillerikanoner ble på vårparten 1941 sendt til Bud fra Heeresküstenartillerieabteilung 486 i Berlin.

Det tyngre manuelle arbeidet ble utført av de totalt 150 krigsfangene ved Bud (110 fra Polen og 40 fra Russland), og disse ble innkvartert på to separate bosteder. Lokale innbyggere fra Bud ga ved noen anledninger mat til fangene, og det foregikk ofte byttehandel mellom fanger og Buaværingene, hvor krigsfanger byttet til seg mat og sigaretter i bytte mot utskjært trearbeid. Noe av disse trearbeidene er i dag utstilt ved kystfortet. Selve Bud var under okkupasjonsårene preget av å ha kystfortet så tett på seg, og 36 bolighus, åtte løer og flere sjøhus ble revet til fordel for byggingen av kystfortet. Det store antallet tyskere og krigsfanger på rundt 500 mann utgjorde også en markant motpart til et lite tettsted på rundt 750 innbyggere.

Utrustning

Hovedskytset ved Ergan kystfort bestod av seks franske feltkanoner, som ble tatt som krigsbytte etter det tyske felttoget i Frankrike i mai og juni 1940. Den tyske betegnelsen for disse kanonene var 15,5 cm 416 (f), og rørene var 4,95 meter lange og hadde en effektiv rekkevidde på 17 kilometer. Disse ble montert på dreielavett for å gjøre de effektive mot sjømål. Ergan hadde en sjøvarslingsradar av typen FuMO 3, som opprinnelig var en overflatevarslingsradar på krigsskip (Jagere) for den tyske marine. Radaren skulle i utgangspunktet bli montert ved Ergan, men fordi den kom i veien for kanonenes siktlinjer og fordi den krevde en viss operasjonshøyde, ble den plassert ved Kjekså, rundt to kilometer rett øst for kystfortet.

Nærforsvaret bestod av en rekke våpeninstallasjoner av både passiv og offensiv karakter som blant annet:

2 stk 5cm KwK (Kampfwagen Kanone) i sokkellavett for flankesikring.
1 stk Škoda A6 4,7 cm Pak 36 bunkerkanon
1 stk 3,7 cm KwK 36 stridsvognskanon
2 stk Škoda 4,7 cm PaK 36 (panzerabwehrkanone) panservernkanon
1 stk bombekaster av fransk opprinnelse
1 stk bombekaster av tysk opprinnelse
2 stk mitraljøser av norsk opprinnelse
30 stk FmW 41 (Flammenwerfer 41) flammekastere

For eventuelle luftangrep var Ergan bestykket med fire tyskproduserte luftvernkanoner av typen Flak 38. Det var også montert to lyskastere på 150 cm i diameter, og disse stod montert noe utenfor området av taktiske årsaker. Lyskasterne hadde en rekkevidde på 22 kilometer og en lysspredning på 10 meter, og ble drevet av et elektrisk aggregat med en utgangseffekt på 28kW.

I forsvar for et eventuelt nærangrep ble det i tillegg bygget piggtrådsperringer og anlagt minefelt i et større omfang rundet Ergan. Det ble også opprettet et større antall vegsperringer i området.

Bemanning

Kanonbatteriene var normalt oppsatt med to offiserer, 13 underoffiserer og et øvrig mannskap på 52 mann. I tillegg var det oppsatt omlag 20 infanterister, noe som gjorde at det totale antallet kom på rundt 90 mann. Flyvarslingen bestod av åtte soldater fra Luftnachrichtengruppe, mens bemanningen av sjømålsradaren på Kjekså ble bemannet med rundt 30 sambandspersonell og vaktstyrke fra Kriegsmarine.

Bemanningen fra Organisation Todt bestod av rundt 40 mann, mens det ble benyttet rundt 110 polske krigsfanger (innkvartert i skolehuset på Bud) og 40 russiske krigsfanger (innkvartert på bedehuset). Den totale bemanningen av Ergan kystfort varierte mellom 300 til 350 soldater.

Etterkrigstid og nyere tid

Ergan kystfort ble nedlagt like etter krigen, og uten jevnlig vedlikehold forfalt anlegget relativt raskt. Våpen og ammunisjon ble dumpet i havet, mens inventar og øvrig utstyr ble fjernet fra fortet. Mot slutten av 1980-årene ble det vedtatt å starte et restaureringsarbeid, og nær femten år senere ble Ergan kystfort offisielt åpnet som museum den 6. mai 1995. Størsteparten av innholdet i dette museet har kommet i form av gaver og donasjoner fra private, Forsvarsmuseet, Hjemmefrontmuseet, Rustkammeret og Romsdalsmuseet.

Annet

I 1533 ble det avholdt et riksmøte i Bud, hvor erkebiskop Olav Engelbrektsson ledet møtet som fant sted der Ergan kystfort ligger i dag. En bautastein er satt opp for å minne denne begivenheten.

Besøket på Ergan kystfort var uten tvil et stort pluss og overraskelse for min del. På vei ut så ble jeg fortalt at «det finnes en kanon der». Det var mildt sagt litt upresist og vagt av et såpass fint anlegg! Men det har vel mer med graden av interesse for dette, vil jeg tro. Dette er uten tvil et fort som man bør ta en tur innom hvis man er i nærheten eller på vei forbi. Krupp-kanona de har på Ergan kystfort har dog ingen lokal tilknytning til fortet. Dette er noe som de har montert for å ha en kanon på fortet. Fortet var opprinnelig oppsatt med seks stykk 15,5 cm 416 franske kanoner som tyskerne hadde tatt som krigsutbytte i Frankrike i mai og juni 1940. Når jeg spurte dama inne på museumet hva slags kanoner som hadde stått der, visste hu ikke det. Hu visste heller ikke hva slags Krupp-kanon som stod der i dag. Til å være et museum, synes jeg hu var rimelig lite opplyst. Men hu kunne fortelle at innbyggerne var så forbanna på tyskerne at når freden kom, så dumpa de alle kanonene og ammunisjon på sjøen. Hva, sier jeg? Solgte de det ikke som skrapjern en gang? Da kunne de jo ha tjent litt penger på det ihvertfall. Men men, sånn kan det gå.