«

»

jul 16 2017

Skriv ut Innlegg

Bø kystfort i Randaberg

Etter å ha vært på Fjøløy fort og Fjøløy fyr dagen før, hadde jeg egentlig kommet igjennom lista over de militærhistoriske anleggene (og fyr) jeg hadde planlagt å besøke når jeg var i Stavanger. Men man kunne jo ikke la en hel dag gå til spille av den grunn. Dette var den siste hele dagen min i Stavanger. Jeg gjorde derfor et raskt søk i Stavangerregionen og fant to steder til jeg kunne tenke meg å besøke. Av en eller annen grunn hadde jeg oversett disse i første omgang. Først gikk turen til Bø kystfort, HKB 7/978 Randaberg under krigen. Randaberg er en kommune i Rogaland og er Norges minste fastlandskommune. Bø kystfort ligger forøvrig bare 11 minutter fra Tungenes fyr som jeg hadde besøkt noen dager tidligere. HKB 7/978 Randaberg ble opprettet i 1942 og satt opp med seks stykk franske 15,5 cm K416 feltkanoner. Kanonen heter egentlig Canon de 155 C modèle 1917 Schneider.

Det er den samme kanonen som ble brukt på Skudenes kystfort, HKB 1/978 Skudenes på Karmøy! Denne kanonen ble produsert i 3.020 eksemplarer og har en rekkevidde fra alt fra 14.000 til 17.000 meter. Det er fordi dette er basert på en gammel fransk feltkanon fra første verdenskrig av modell 1877 og 1914 som hadde en rekkevidde på 14.000 meter. Men med å bytte ut kanonrøret med et lengre kanonrør, ble rekkevidden økt til opp mot 17.000 meter. Det kom ikke mindre enn 109 eksemplarer av denne kanonen til Norge under andre verdenskrig, og er dermed den nest mest brukte kanonen i det tyske kystartilleriet. I Rogaland og Hordaland hadde disse batteriene seks stykk franske 15,5 cm K416 feltkanoner: HKB 1/978 Skudenes, HKB 7/978 Randaberg, HKB 66/977 Vikene og HKB 63/977 Nordheim. De kanonene som stod på HKB 7/978 Randaberg hadde en rekkevidde på 17.000 meter.

Bø kystfort, HKB 7/978 Randaberg hadde i tillegg til de seks franske 15,5 cm K416 feltkanonene også en 7,5 cm feltkanon, to stykk 5 cm kanoner, fastmonterte tysk fabrikat -42 og to stykk 2 cm luftvernkanoner, fastmonterte. Alle kanonstillingene er forbundet med hverandre med skyttergraver og ganger utsprengt i fjellet. Det ble funnet store lager med ammunisjon til hver av kanonene etter krigen. Ammunisjonslagrene var sprengt ned i fjellet og støpt over med betong. Det var også to fastmonterte og to transportable lyskastere på dette fortet. Flammekastere var montert ved begge veiene som fører inn til festningen. Av bygninger kan man nevne tre brakker, fire privathus hvor en brukes som sykestue, to vaktstuer og en spisebrakke med kjøkken. Kjøkkenet var demontert ved krigens slutt, kokekar og ovn fjernet (til Slettebø). Brakkene var utstyrt med faste tresenger med plass for ca 100 mann. I bunkerne var det montert lys og delvis varme. Vannforsyningen var fra egen brønn med automatisk elektrisk pumpe. Det er god vei til anlegget såvel som inne på anlegget. Hele anlegget er inngjerdet med piggtråd og et landminebelte. Landminene er nå i ferd med å tas opp. Sluttstykkene for kanonene er fjernet og kjørt bort. Telefonapparatene er fjernet. Alt dette ifølge en rapport datert 4. juni 1945.

Dette var i grunn et veldig interessant kystfort som jeg hadde blitt passe irritert hvis jeg ikke hadde fått med meg når jeg først var i Stavanger. Det første man kommer til og ikke minst legger merke til er selvfølgelig den store Regelbau R636 kommandobunkeren på Bø kystfort! Det har bygget et bygg på et senere tidspunkt inntil baksiden av kommandobunkeren. Jeg synes at dette ødela litt, men synes allikevel at denne kommandobunkeren var veldig interessant! Noe av murpussen på de ytre veggene har dog løsnet. Området til Bø kystfort er i dag et beiteområde for gården som ligger der. Det er derfor et steingjerde som går «igjennom» (stopper riktignok på hver side inntil kommandobunkeren) som man klatrer over på den ene siden av kommandobunkeren.

Dette er i dag et ganske idyllisk område spør du meg med gress og panoramautsikt ut over havet! Etter å ha tatt runden rundt kommandobunkeren og tatt en masse bilder, gikk turen opp på toppen av kommandobunkeren! Her har man selvfølgelig en enda bedre utsikt over området! Inne i kommandobunkeren er det første gang jeg ser så mye synlige spor etter alt som har hengt på veggene! Mens man har malt veggene rundt de tingene som har vært montert opp på veggene, vil jo formen på det som har hengt på veggene bli veldig synlig når man skrur dette ned fra veggene. Jeg har sett noe av dette inne i andre kommandobunkere tidligere, men her var det enorme mengder av dette! Og det må jeg si er utrolig interessant å se! Innsiden av kommandobunkeren virker rimelig urørt, men det lagres litt gamle vinduer, takstein og litt slikt skrot. I et av rommene har det blitt laget en veldig improvisert krakk man kan sitte på hvis man ønsker.

I observasjonsrommet helt fremst i kommandobunkeren ser man også formen av de tingene som har hengt på veggene der etter at de har blitt fjernet. En del av ledningene henger fortsatt på veggene. Ellers er dette en Regelbau R636 kommandobunker som jeg har besøkt ganske mange av hittil. En forholdsvis stor kommandobunker med det tyske navnet Befehlstand für Heeresküstbatterie, Command post for army coastal batteries. Det ble brukt 960 kubikkmeter med betong for å lage en slik kommandobunker, og den første ble bygget fjerde kvartal 1942. Regelbau R636 kommandobunker ble det bygget 14 av i Norge, 10 av i Danmark, 8 av i Nederland og 47 av i Frankrike. Kommandobunkeren er bygget i Ständig Baustärke B som betyr at den har vegger på 2 meter. Ständig med den mest vanlige Baustärke B standarden med vegger på 2 meter skulle kunne tåle et direkte treff med en bombe på 500 kilo og granater fra en 22 cm kanon.

Jeg må innrømme at jeg ikke holdt helt tellinga på hvor mange kanonstillinger jeg tok bilder av når jeg var på Bø kystfort, men etter at jeg har telt opp i ettertid har jeg bilder av fem av de seks kanonstillingene for de franske 15,5 cm K416 feltkanonene. Det viste seg at en av kanonstillingene lå inne i det «lille skogholtet» rett ved kommandobunkeren hvor grunneier har satt opp noen bord og stoler. Jeg tenkte aldri at det kunne være noe interessant der og gikk ikke bort og tittet en gang. Men når jeg titter nærmere på bildene jeg tok oppe fra kommandobunkeren i den retningen, ser man jo at det er betongnisjer til ammunisjon og slikt der inne. Selv om jeg ikke har nærbilder av akkurat denne kanonstillingen, er ihvertfall alle seks kanonstillingene lokalisert. Kanonstillingene for de franske 15,5 cm K416 feltkanonene er av varierende stand i dag. Det ser man godt på de fem kanonstillingene jeg har tatt bilder av.

Alle bunkerne som per i dag er «over bakken» eller hvor inngangen ikke har blitt gravd ned, er det mulig å gå inn og se hvordan det ser ut. Men de er ganske fulle av skrot og annen shit som man har valgt å etterlate seg der. Noen av bunkerne kan det sikkert også være mulig å krabbe inn i, hvis man absolutt ønsker å komme inn. Men så interessert var nok ikke jeg å komme inn i disse. Men det var utrolig gøy å finne en type MG-bunker jeg aldri har sett maken til noen gang. Omtalt som Vf SK MG Oktagon på Kystfort.com-forumet. Vf står for «Verstärkt feldmäßige» som betyr feltmessig forsterket. Dette var en bunkerstandard som bestod av betongvegger på 80-100 cm. Som må regnes som ganske «enkle» bunkere i forhold til de permanente bunkerne i klasse Ständig. Vf SK MG Oktagon har skyteskår for MG på 5 sider av bunkeren og ville derfor dekke et enormt område fra denne ene bunkeren alene!

Man kan også ta turen inn i denne bunkeren, men det er ekstremt klinete der inne. Så hvis man vil ha mulighet til å gå fritt rundt som man vil, bør man sko seg med gummistøvler eller annet egnet fottøy slik at man kan gå tørrskodd. Men vær obs på at det kan være lett å skli der inne. Jeg klatret ikke opp på denne bunkeren, men prøvde å ta noen bilder av det som befant seg på taket av bunkeren. Det kan se ut som det kanskje kan ha vært FLAK, altså luftvernkanon på taket av Vf SK MG Oktagon-bunkeren? Etter å ha lett litt, finnes det faktisk en slik Vf SK MG Oktagon til litt lengre syd. Men det var jeg ikke klar over når jeg var på Bø kystfort. Det skal også befinne seg en på Solastranda ved Ølberg. Jeg har med andre ord noe mer å ta bilder av ved neste anledning jeg er i Stavangerregionen.

Man finner også grunnmurer til brakker som har vært på stedet og ikke minst en feltmessig personellbunker under bakken. Denne er åpen så det er bare å gå ned og se. Den ene bærer veldig preg av å være feltmessig, mens den andre (nærmest steinrøysa) er mer forseggjort og solid bygget. Her var det også støpt og klargjort for panserdører, men disse kom aldri på plass i denne bunkeren. Det er vel derfor en viss fare for at denne bunkeren ble bygget senere under krigen. I bakkant av kommandobunkeren ved siloen til gården er det også noe som ser ut som en feltmessig personellbunker, av den enkle sorten regner jeg med. Men denne tok jeg ikke turen inn i, jeg nøyde meg med å ta to bilder utenfra.

Jeg er veldig glad for at jeg tok turen til Bø kystfort, HKB 7/978 Randaberg og fikk sett dette fortet! Både fordi det var et såpass stort anlegg, en utrolig fin R636 kommandobunker og ikke minst den unike Vf SK MG Oktagon-bunkeren! Nå finnes det ytterligere to av denne bunkeren andre steder i Stavanger, men om det har blitt laget flere slike bunkere andre steder i Norge eller verden, vet jeg ikke. Hvis man vil besøke dette fortet, er det ikke noe problem å parkere langs veien i Bøveien. Hvis man parkerer så nærme svingen som mulig, er du utrolig nærme fortet og kommer rett ut til kommandobunkeren!

Her er litt informasjon fra folderen «Langs kysten i Randaberg» (klikk på linken for å se hele informasjonsfolderen):

«Festung Randaberg»

I kommunen vår ligg det ei rekke  bunkersanlegg frå den andre verdenskrigen. Dei er ei påminning om ei lite hyggeleg tid. Samstundes er dei vanskeleg å bli kvitt. I prinsippet ligg dei der for all tid. Då blir spørsmålet om vi kan tenke annleis? Kan vi utnytte betongkonstruksjonane til å formidle viktig historisk lærdom? Kan vi gjere bunkarane til formidlingssentre langs kysten vår? Kan vi gje krigen sin arkitektur ei fredeleg rolle?

Einarpynten

På Einarpynten finn ein tydeleg prov på tysk nærvær under andre verdenskrigen. Utstrekninga av anlegget tyder på at forsvaret var rekna for å huse eit helt kompani. Stillinga var væpna med ein panservernkanon. Det er i tillegg tre tunnellar under bakken i området. I begge inngangane (overgravde i dag) finn ein bygg nummer «8» malt på veggane fleire stader, noko som går igjen fleire stader i festningsverka langs kysten på Nord Jæren.

Over heile området strekk det seg eit større nettverk med skyttergraver sprengt ned i fjellet, og med maskingeværstillinger i opplødd stein. Heilt ute på spissen av neset står ein bunker – «Vf SG MG Oktagon» – med fem skyteskår. Utifra steinkamuflasjen er det framleis mogleg å sjå dei ulike ildsektorane til bunkeren.

Kommandobunkeren (R636) – Festningsverket

Her på Ytre Bø var det eit imponerande tysk festningsverk som vart tatt i bruk i 1942. På avstand såg heile anlegget ut som ein vanleg samling av fem gardar. Dette var det nordlegaste batteriet på Stavanger-halvøya under verdskrigen. Saman med Fjøløy sperra dei innseglinga til Boknafjorden. Hovedskytset var plassert i åpne stillinger, noko som var typisk for denne type kanoner langs heile Atlanterhavsvollen.

God kamuflasje

Tyskarane okkuperte hus og bygningar på gardane i det gamle klyngetunet. Her hadde dei sjukehus, kantine, skomakarverkstad, våpensmie, stall, kompanikontor og telefonsentral. Dei vel 150 soldatane som var her, budde i fire brakker som var sett på grunnmurer. Heile festninga var godt kamuflert. For å lure fienden sette dei opp falske kanonstillingar av tre på stranda. Den store kommandobunkeren såg ut som ein vanleg driftsbygning. Russiske fangar gravde skyttergraver og bygde voller rundt stillingane med begge nevane. Heile fortet var sperra av med ei ytre og ei indre sperring. Det var to vegsperringar med porter. Eit minebelte låg rundt festningane. Seinare la også tyskarane ut eit minebelte frå festninga på Bø over til Sande og vidare til Byfjorden.

Hvis man tar turen til Bø kystfort, kan man jo også ta en tur til Tungens fyr som ligger like i nærheten. Det er synlige spor etter tyskernes nærvær der også!

                                                                                                                                                                                                                                   

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/07/16/bo-kystfort-i-randaberg/

Legg inn en kommentar