Tur til Hausvikodden fort med bobilen

Mye av grunnen til at jeg ble såpass lenge i Korshamn igjennom alt dette været, var fordi jeg hadde planer om å besøke et fort bare 12 minutters kjøring fra Korshamn. Turen gikk derfor aller første gang til Hausvikodden fort. Når jeg var i Korshamn for aller første gang tilbake i mai 2021 var det ikke en gang i mine tanker at det befant seg et fort like i nærheten. Det ble jeg oppmerksom på på et senere tidspunkt. Så nå kunne jeg ikke dra derfra uten å ta en tur innom. Men da var jeg avhengig av litt bedre vær. Tirsdag hadde været lettet, det var fortsatt overskyet men sola tittet frem og det var forholdsvis behagelige 13 grader ute. Men selv om det bare skulle ta 12 minutter ifølge google maps å komme seg til parkeringa ved Hausvikodden fort, brukte jeg nok nærmere 22 minutter. Det gikk ikke så fort den siste biten etter at man hadde svingt av hovedveien.

Vel fremme til parkeringsplassen som lå ca 1 kilometer fra selve fortet valgte jeg å spise lunsj i bobilen før jeg pakket fotoryggsekken og gjorde meg klar for å gå en tur. Men jeg må si at jeg fikk meg en liten overraskelse hvor mye NED veien fra parkeringen veien gikk i retning fortet. Jeg skulle nesten helt ned til vannivå før det begynte å gå litt oppover igjen. Jeg så ikke frem til å gå denne bakken opp igjen på vei tilbake. Jeg fant to små huler/bunkere i fjellet på venstre side langs veien etter at jeg hadde kommet innenfor det som så ut som den gamle “porten” til fortet. Det stod bare betongfundamentene på hver side igjen. Deretter kom jeg til “Tyskerhytta” på venstre side. Litt informasjon om “Tyskerhytta” fra en informasjonsplakat på stedet:

FANGEHYTTE FRA 2. VERDENSKRIG

“TYSKERHYTTA”

Hytta ble brukt som fangehytte for russiske krigsfanger i leiren på Skrumoen under 2. verdenskrig.

Hytta er 12-kantet og er sammensatt av ferdige seksjoner. Sannsynligvis ble slike hytter masseprodusert i Tyskland og deretter fraktet til Norge.

Daværende lensmann Ole Kvarnes i Lyngdal kjøpte hytta av Direktoratet for fiendtlig eiendom v/ fylkesforsyningsnemda med kjøpekontrakt undertegnet 23. mai 1946. Kjøpesummen var 60 kroner.

Hytta ble i 1984 gitt som gave til Lyngdal kommune av Ole Kvarnes’ sønn. Ole Kvarnes brukte hytta i mange år og den var da plassert i Spindsfjorden.

Hytta ble gjenreist ved Klokkergården bygdetun i 86/87 og ble i 1998 restaurert og flyttet til Hausvik fort hvor den naturlig hører hjemme.

Før jeg omsider kommer til et “platå” hvor inngangen til fjellanlegget og alle tunellene i Hausvikodden fort var. Her er litt informasjon fra wikipedia om Hausvikodden fort:

HKB 25./978 Husvik, også kjent som Hausvik fort, ligger i Lyngdal kommune, Vest-Agder. Fortet ligger på østsiden av innløpet til Rosfjorden, ikke langt fra Korshavn.

Fortet ble bygd av den tyske okkupasjonsmakten og lå under kommando av Artilleriegruppe Vanse. Fortet var bestykket med 4 stk 10,5 cm K331 feltkanoner (opprinnelig franske), 2 stk 8,8 cm luftvernkanoner (ex-russiske), 2 stk 4,7 cm luftvernkanoner (exfranske) og 2 stk 20 mm FLAK 38 luftvernkanoner. Bemanningen var på ca. hundre mann. Fortet var etter det man vet aldri i kamp med allierte styrker, men klarte ved en feiltagelse å senke kystruteskipet DS «Tungenes» (1922) den 25. januar 1945.

Anlegget ble nedlagt i 1945, og deler av skytset er fremdeles til stede, men er i dag i til dels svært dårlig befatning. De underjordiske anleggene står åpne. Området er åpent for publikum, og det er bilvei nesten helt fram til fortet.

På informasjonsskiltet om fortet ved “Tyskerhytta” kan man lese følgende:

Hausvik fort

Kystfortet her på Hausvikodden sto klar til bruk i mars 1943. Oppgaven til fortet var å kontrollere innløpet til Rosfjorden og beskytte tysk skipstrafikk i området.

De fire 10,5 cm kanonene hadde en skuddrekkevidde på 12.000 meter. Kanonstillingene var forbundet med hverandre via et stort fjellanlegg, med rom for granater, mannskap og sanitet. Fortet hadde også flere mindre luftvern- og sjømålkanoner, fastmonterte bombekastere og en rekke stillinger for nærforsvar.

Hausvik er et typisk eksempel på okkupasjonsmaktens kystfort i Norge. Det ble bygget brakker, bunkere, stillinger og veier, gravd løpeganger og sprengt ut et nettverk av tuneller i fjellet. Byggeledelsen var tysk, men arbeidsformennene var gjerne norske og mye av byggingen ble utført av 60 norske arbeidere. I tillegg ble ca 30 sovjetiske krigsfanger utnyttet til byggearbeid. Den 24. januar 1945 var den norske fraktebåten “Tungenes” på vei vestover i fredelig ærend. Da båten ikke svarte på anrop ble det besluttet å avfyre kanonene. Båten ble truffet og sank. Heldigvis klarte mannskapet å gå i livbåtene slik at ingen omkom.

Dette fortet ble aldri helt ferdigbygd. Blant annet kan en finne to uferdige kasematter, beskyttelsesrom for kanonene. I 1949 var alle brakker og det meste av krigsmateriell demontert. I dag kan en se grunnmurer etter en rekke større og mindre brakker, samt bunkere, tunellanlegg og stillingsverk.

Hausvikodden er et friluftsområde, ferdsel på eget ansvar. Hygg deg i det idylliske kystlandskapet, nyt utsikten over havet, prøv fiskelykken eller utforsk krigsminnene. Hjelp oss å holde det ryddig.

Turen gikk inn i fjellanlegget og alle tunellene i Hausvikodden fort. På vei inn blir man advart om at “tunellanlegget kan være utsatt for rasfare og at all ferdsel skjer på eget ansvar”. Når jeg tidligere har vurdert å besøke Hausvikodden fort har jeg sett bilder som viste et utrolig sørgelig syn av et kystfort. Kanoner som var “henslengt” og pekte inn mot fjellet eller ned i bakken. Det var rett og slett ikke et fort som fristet å besøke. Men så skjedde det mildt sagt noe på et tidspunkt, kanonene ble satt på plass og gjorde hele fortet mye mer interessant å besøke! At det skulle være et så omfattende fjellanlegg og tuneller som forbandt alle disse stillingene var jeg nok heller ikke klar over. Jeg ble bare “blendet” av det sørgelige synet med kanonene og gikk bare raskt videre i søken etter interessante fort og festninger å besøke.

Lommelykt er selvfølgelig et must, gummistøvler kan også anbefales hvis det har kommet litt regn i området! Inne i fjellanlegget går det også en trapp høyt opp til en stilling som lå ganske mye høyere enn kanonstillingene! Med en gang ser man kanskje ikke hva som er bygget helt fremst mot vannet når man kommer opp trappa. Men det er en uferdig kommandobunker av typen Regelbau R636 som den tyske okkupasjonsmakten hadde påbegynt her. Det er bare brystvernet helt fremst på kommandobunkeren som er ferdig! Regelbau R636 er nok den mest vanlige kommandobunkeren for hærkystbatteriene som ble bygget i Norge! Hausvikodden fort, også kalt Hausvik fort het HKB 25/978 Husvik under andre verdenskrig! Kommandobunkeren av typen Regelbau R636 het “Befehlsstand für Heeresküstenbatterie” på tysk, ble bygget for aller første gang i fjerde kvartal 1942. Det gikk med 960 kubikkmeter betong for å bygge en slik kommandobunker. Bare i Norge fantes det 14 slike kommandobunkere, i Danmark fantes det 10 og totalt ble det bygget 79 bunkere av denne typen.

Den påbegynte kommandobunkeren av typen Regelbau R636 her ved Hausvikodden fort er dog ikke inkludert i de 14 som ble bygget i Norge, siden den ikke ble fullført. De 14 som ble bygd ferdig Norge er HKB 1/980 Langesund (Tangen fort), HKB 31/979 Justöen (Batteri Justøy i Lillesand), HKB 33/979 Hisöen (Sandvigen festning) , HKB 34/979 Flostadöen (Kalvøysund festning), HKB 35/979 Risör (Festningsanlegget Urheia), HKB 18/979 Landehovden (Landehobde kystfort), HKB 21/979 Ny-Hellesund (Ny-Hellesund kystfort), HKB 3/978 Syre (Syreneset fort), HKB 7/978 Bö (Bø kystfort i Randaberg), HKB 67/977 Ferkingstad (Ferkingstad kystfort), HKB 17/976 Bud (Ergan kystfort), HKB 18/976 Gossen Süd, HKB 47/973 Kjeöy og HKB 19/972 Brennsholmen. Det vil si at jeg har besøkt 11 av de 14. De 3 siste befinner seg nordpå.

Etter å ha tatt en del bilder av den påbegynte kommandobunkeren, jeg sleit dog litt med den lave sola, så tok jeg trappa ned i fjellanlegget igjen for å gå videre til de forskjellige kanonstillingene. Det er mildt sagt ganske mye tuneller å utforske, man bør ikke være redd for å gå seg vill, for man ender alltids ute et eller annet sted til slutt. Men lommelykt er uten tvil et must skal man både se noe og det gjør det uten tvil mye lettere å finne frem. Av de fire 10,5 cm K331 feltkanonene er det igjen to stykk. De stå også i to stillinger ved siden av hverandre. Det er de to innerste stillingene som har disse to opprinnelige franske feltkanonene. Tyskerne kalte dem 10,5 cm K331, men det originale navnet er Canon de 105 mle 1913 Schneider. Jeg synes det er utrolig spennende å besøke fort og festninger uansett om det fortsatt er kanoner på stedet eller ei. Men det er ikke til å stikke under en stol at det er ekstra gøy når det fortsatt befinner seg kanoner i de originale stillingene. Og aller helst de originale kanonene eller i det minste av samme type som stod i stillingene under krigen.

Bortenfor den ene kanonen er det også bygd en liten bunker med en liten observasjonspost i hjørnet. Kommandobunkeren som ikke ble fullført lå som sagt på et høyere nivå enn disse kanonstillingene. De to kanonstillingene som ikke har noen kanoner i dag var tyskerne i ferd med å bygge nye stillinger. Ifølge informasjonsskiltet ved “Tyskerhytta” to kasematter til disse to kanonene. Da skulle det ikke forundre meg om det var R671 de hadde tenkt til å bygge? På den ene stillingen ser man fortsatt den gamle stillingen i bakkant av den nye stillingen de hadde begynt å støpe. Mens på den som ligger etter den lille bunkeren med observasjonsposten i hjørnet ser ut til å ha blitt støpt oppå den opprinnelige stillingen.

Jeg gikk nok som vanlig litt berserk med kameraet. Det var også en liten vanndam i den ene kanonstillingen, så da måtte jeg jo selvfølgelig benytte meg av muligheten til å ta noen bilder av kanoen som gjenspeilet seg i denne vanndammen! Etter at jeg hadde tatt de bildene jeg ønsket å ta av kanonene tok jeg turen inn igjennom fjellanlegget på vei tilbake til “inngangen”. Det var nå 18. oktober og fine høstfarger. Selv om en del av løvet allerede hadde falt. Men idyllisk uten tvil på vei tilbake mot “Tyskerhytta”. Jeg vet ikke hvor mye mer av interesse det eventuelt befinner seg i dette området. Men noe er det sikkert. Men det kan jeg eventuelt lete frem neste gang jeg er besøker Hausvikodden fort. Nå tok jeg turen opp bakken mot parkeringsplassen igjen. Jeg var tilbake på parkeringsplassen etter ca 3,5 time.