Kortreist tur med bobilen til Kjøkøy fort

Helga etter turen jeg hadde med Strømstad-Sandefjord til Larvik i regnværet tok jeg en veldig kortreist tur her hjemme. Etter det obligatoriske med å pakke, gjøre klar bobilen og fylle opp vanntanken tok jeg turen ut til Kjøkøy fort. Jeg hadde ikke lagt noen store planer utover det for denne helgen. Se bort fra at jeg skulle få “besøk” på lørdagen. Jeg gjorde ikke noe stort ut av fredagen, jeg var på plass på parkeringsplassen ved Kjøkøy fort litt ut på kvelden. Tenkte å bare roe helt ned, lage meg noe mat og slappe av fredag kveld. Jeg må si at det er utrolig godt å bare ta det helt piano også, slappe av og ta det helt tilbakelent. Jeg hadde også noe å virkelig se frem til på lørdagen! Da skulle jeg få besøk for aller første gang i bobilen. En kompis skulle komme en tur og så skulle vi utforske Kjøkøy fort sammen!

Etter en god natts søvn i bobilen på parkeringsplassen til Kjøkøy fort, en dusj og ikke minst litt frokost var jeg klar for besøk! En kompis som ikke hadde sett Kjøkøy fort før skulle få seg en liten omvisning rundt på fortet. Jeg hadde ikke noen målsetning om å vise frem hele Kjøkøy fort, for det er litt en tur. Selv jeg som har vært såpass mange ganger på Kjøkøy fort og utforsket ganske mange kriker og kroker av fortet, har nok ikke sett alt enda! Men det er greit å starte med det elementære og eventuelt utvide etterhvert. Men først ble det en liten prat og omvisning i bobilen først. Det er jo sikkert noen som har sett den på bilder, men det er faktisk ikke så veldig mange som har fysisk sett den eller vært inne i den, for den saks skyld. Jeg reiser jo på tur alene med bobilen, og dette har faktisk blitt tur nummer 28 siden jeg overtok den for (på dette tidspunktet) snart et år siden.

Men i motsetning til Kjøkøy fort, er det ganske fort gjort å ha “omvisning” i bobilen. Det er ikke så mange kvadratmeterne vi snakker om. Men helt perfekt for meg på tur! Fra parkeringsplassen ved Kjøkøy fort er det ikke mange meterne man må gå før man finner de første løpegravene og ikke minst inngangen til kommandobunkeren som ligger like ved. Kommandobunkeren er dessverre murt igjen for lengst, både inngangen og observasjonsposten i front av kommandobunkeren. Men jeg har sett bilder av denne og flere andre bunkere på Kjøkøy fort før det ble murt igjen. Men det er liksom ikke det samme som å ta turen inn i bunkerne selv. Men det er ihvertfall bedre enn ingenting. Hvis man tar turen oppå toppen av kommandobunkeren er det en ganske fin utsikt man får derfra! Enda bedre utsikt var det nok den gangen fortet var operativt, da ble nok vegetasjonen og trærne holdt nede.

Man kan vel ikke akkurat si at vi stresset rundt på Kjøkøy fort for å se så mye som mulig på kortest mulig tid, det ble en pause både her og der, genialt å sette seg ned og prate om alt og ingenting i de forskjellige stillingene rundt på fortet! Det er også en fantastisk utsikt man har herfra! På lørdagen var det forholdsvis bra vær, og det var noen få turgåere på fortet i tillegg til oss. Men du skal ikke gå mye ut i ytterkant av fortet før du får lov til å være helt alene. Og da snakker jeg ikke om å gå ut i den villeste skogen, men derimot en av kanonstillingene som ligger litt i ytterkant og ikke nødvendigvis midt i turstiene folk velger. Er man derimot ved “øvre kanon” (ved radarmasta) eller “nedre kanon” er det mye mer folk som kommer forbi, spesielt ved “øvre kanon”.

Jeg er jo ikke lei å be om å prate i lange tider når det kommer til fort og festninger og militærhistoriske anlegg generelt sett. Det er noe som jeg synes er utrolig gøy og ikke minst interessant! Men det var mye annet vi hadde lyst til å prate om også. Og det er utrolig hvordan tiden flyr når man har det gøy, interessant, har selskap og ikke minst noen å prate med hele tiden. Vi endte etterhvert opp tilbake i bobilen, og tiden gikk ikke noe saktere der. Foruten at jeg på et tidspunkt spiste litt lunsj (før runden på Kjøkøy fort) gikk middagen mer eller mindre i glemmeboka. Jeg spurte om kompisen var sulten på et tidspunkt, noe han ikke var enda, så da tenkte jeg ikke noe mer over det. Før han hadde reist hjem lørdag kveld og jeg var rimelig sulten. Men da var klokka så mye at det ikke var aktuelt å styre med noe middag. Jeg tok meg bare noe frukt så lenge og håpte at det skulle holde til dagen etter.

Nå ga visst dette mersmak, så vi avtalte å møtes igjen søndag også. Det ble derfor en andre natt på parkeringsplassen til Kjøkøy fort. Etter en god natt søvn, en dusj og ikke minst en frokost – jeg spiste nok litt mer til frokost enn normalt – i mangelen av en middag dagen før. Søndag våknet jeg forøvrig til strålende flott vær på Kjøkøy fort! Så i tillegg til at det var en søndag – en dag folk generelt sett er mye ute på tur i området, så ville det nok vært ekstra mye folk på Kjøkøy fort denne dagen tenke jeg. Men siden jeg ikke har en så gedigen bobil, så okkuperte jeg ikke noe særlig mer plass enn en vanlig bil ville ha gjort, i tillegg hadde jeg parkert bobilen inne i et av hjørnene på parkeringsplassen. Jeg regnet med at det kom til å bli ganske fullt på parkeringsplassen i løpet av søndagen. Så det var greit å ikke breie seg ut for mye.

Etter frokost kom kompisen innom igjen, i dag var planen å kanskje være enda mer ute i “frisk luft” på Kjøkøy fort, siden det var et så utrolig flott vær! Vi startet med en runde i litt mer ytterkant av fortet, deriblant en luftvernstilling som ligger vest for parkeringsplassen. På vei dit oppdaget vi jo også fort at det var satt opp en rekke bikuber like i nærheten. Det forklarer kanskje hvorfor vi hadde litt mer veps rundt bobilen enn jeg hadde regnet med. Jeg for min del kan ikke si at jeg noen gang har sett bikuber her tidligere heller. Men det kan jo ha vært det der, uten at jeg nødvendigvis hadde fått det med meg. Hver gang jeg er på Kjøkøy fort utforsker jeg ikke alt hver gang. Det er dog noen ting jeg er innom mer eller mindre hver gang, og det er øvre kanon, nedre kanon, kanonstillingen med (etterkrigs) luftvernstilling i hjørnet, kommandobunkeren og jeg er ofte nedom Vf Oslofjord MG-bunkeren nede i Ekebukt også. Vi tok også turen ned dit i dag. Men her var det såpass mye folk, som både badet og lå og solte seg, så det ble bare en liten tur innom. Litt forsiktig med kameraet i slike situasjoner.

Etter å ha vært litt på kryss og tvers på Kjøkøy fort, kunne vi tenke oss å sette oss ned og bare prate et eller annet sted. Og istedenfor å sette oss inne i bobilen i varmen, var det mye mer interessant å ta med hver vår campingstol, jeg har med meg to campingstoler i bobilen til enhver tid, selv om de ikke har blitt brukt noe flittig hittil. Den første og eneste gangen jeg hadde brukt en av disse campingstolene var på Hidra, Flekkerøy i påska faktisk. Det var ikke spesielt langt vi gikk heller, bare et steinkast eller to unna til toppen av kommandobunkeren. Der hadde vi en fantastisk utsikt og været var utrolig flott! Vi ble sittende og prate i flere timer her før vi etterhvert begynte å merke at vi muligens hadde vært litt lenge ute i sola. Jeg for min del hadde glemt igjen solkremen hjemme på denne turen. Hadde vel ikke regnet med at jeg kom til å få noe særlig bruk for den heller. Jeg hadde også klart mesterstykket å ikke bruke en av de flere caps’ene jeg har liggende i bobilen hele tiden.

Det så ikke så ille ut der og da, men jeg så jo at jeg hadde blitt litt rød på armene. I ettertid ble jeg bare rødere og rødere i ansiktet, spesielt panna. Armene var også ganske røde. Nå har det seg jo slik at jeg aldri blir brun, jeg blir bare rød, litt farge får jeg jo selvfølgelig. Derfor er jeg vanligvis ganske flink til å smøre meg med solkrem (så høy faktor som mulig, helst 50) og i tillegg bruker jeg caps. Men her gikk jeg på en liten smell. Men jeg ble heldigvis ikke noe mer solbrent enn at det bare var litt varmt/ubehagelig og det gikk over i løpet av noen få dager. Det er heldigvis lenge mellom hver gang jeg “glemmer meg bort” og blir rød som dette. Men det skal ikke mer til enn at man er ute i sola (ikke nødvendigvis direkte i sola) litt lengre enn man hadde tenkt til, så er man rød som en tomat før man vet ordet av det.

Men shitt la gå, jeg hadde en kjempehyggelig helg hvor jeg tok lite bilder, var nesten ikke på nett og fremstod nok for de aller fleste som “offline”. Men noen få bilder tok jeg bare for å ha noen bilder til dette innlegget om tur nummer 28 med bobilen til Kjøkøy fort! Selv om jeg har vært med bobilen til Kjøkøy fort en gang tidligere, var det første gang jeg overnattet ved fortet. Sist hadde jeg hatt to netter på Stokken før jeg på søndagen tok turen til Kjøkøy fort. Da gikk jeg en større runde og tok masse bilder av Kjøkøy fort. Men noen bilder må jeg jo ha å legge ut, hvis ikke blir det litt kjedelig synes jeg. Nå kan jeg ikke si at jeg noen gang kjeder meg på tur alene, men må si at det var veldig hyggelig å ha selskap denne helgen. Men en ting er ihvertfall sikkert, det er sjeldent at tiden flyr så fort unna som den gjorde denne helgen! Det er nok det jeg savner aller mest til daglig, å ha noen å prate med om alt og ingenting “hele tiden” etter at jeg ble alene.

Dette ble en veldig kortreist tur på bare 49,2 kilometer som jeg tilbakela i løpet av 1 time og 20 minutter med en gjennomsnittlig hastighet på 36 km/t og et dieselforbruk på 0,84 liter diesel per mil i snitt. Dette er uten tvil ny rekord i en kortreist tur. Det spørs om jeg klarer å få det særlig mye mer kortreist enn dette!