Midt i januar var det rimelig kaldt i distriktet men jeg var klar for å ta en tur med bobilen allikevel selvfølgelig. Jeg var en tur innom dagen før for å sette på varmen på 10 grader og programmerte Truma til å justere opp temperaturen til 20 grader morgenen etter. Jeg håpte at bobilen ville være god og varm og isfri innen jeg hentet den. Nå var den riktignok ikke helt isfri på frontruta, men det var ikke mye skraping som skulle til for å få vekk sist rest. Det var 20 grader og dermed godt og varmt inne i bobilen! Det er en utrolig mye bedre start enn å komme til en bobil med samme temperatur inne som det er ute. Etter å ha fått alt ombord og fylt opp vanntanken parkerte jeg bobilen fortsatt med varmen på 20 grader for å holde den god og varm mens jeg kjørte ferdig siste del av skiftet mitt.
Deretter gikk turen direkte til Øyenkilen. Jeg har vært her med bobilen en gang tidligere, men det var på høsten i mye varmere vær. Jeg valgte å lage meg en enkel middag med å varme noen karbonader som jeg hadde på brødskiver med sylteagurk til. Det gjorde susen det! Mens jeg så filmene ID:A (2011) og Alexander (2004) målte jeg utetemperaturen til -11,3 grader under den siste filmen! Lørdag våknet jeg til bare -8 grader, sola skinte men jeg målte temperaturen på skyggesiden av bobilen. Jeg kledde meg etterhvert godt for å gå en tur for å ta litt bilder. Tok først litt bilder i nærheten der jeg var med bobilen og så ruslet jeg opp til Torgauten fort. Første gang jeg har opplevd at porten har stått åpen, med unntak av når jeg har vært på omvisning selvfølgelig. Den pleier alltid å være låst og lukket. Her tok jeg på villmarkspiggene mine på skoene for å være sikker på at jeg ikke skulle falle og slå meg halvt ihjel. Greit å være på den sikre siden etter å hatt noen knall og fall på glatta tidligere. Deriblant på Kjøkøy fort hvor jeg klarte å skli og falle på fotobaggen og ødela et objektiv. For ikke å snakke om at jeg fikk veldig vondt i ryggen.
Snø i seg selv er vakkert og gir en utrolig fin stemning om vinteren. Derfor synes jeg også at det er interessant å besøke militærhistoriske anlegg også om vinteren for å se dem i vinterprakt. Nå var det nok mer snø sist jeg besøkte Torgauten fort i snøen, i tillegg var ikke 10 cm K17/04 kanonen dekket til med presenning sist. Det er selvfølgelig litt kjipt fotomessig, men jeg har full forståelse for hvorfor de velger å dekke til kanonen. Men det er ikke til å stikke under en stol at det ble veldig mye finere bilder av kanonen og stillingen sist uten presenning på. Men da er det jo fint at jeg har vært der og sett 10 cm K17/04 kanonen på Torgauten fort i vinterprakt uten presenning tidligere, sant? Jeg gikk ikke en veldig stor tur på fortet denne gangen, bare litt rundt oppe på toppen. Da fikk jeg tatt en tur innom det mest vesentlige ihvertfall.
Etterpå rusler jeg ned fra fortet og innom Stranda marina og så bort til båthavna i Øyenkilen etterpå. Idyllisk om vinteren, ikke sant? Veldig lite aktivitet og lite med folk ute riktignok. Men det betyr at det er stille og rolig og ikke noe problem å ta bilder av det man måtte ønske. Jeg valgte dog ikke å sette meg på krakken i sola ved den røde bygningen helt nede i båthavna med ØYENKILEN i store bokstaver på veggen. Det var det rett og slett for kaldt til. Hadde jeg hatt med meg et sitteunderlag hadde det sikkert ikke vært noe problem, for jeg var kledd for kulda. Men å sette seg rett ned på noe iskaldt fristet ikke noe særlig.
Når jeg skulle rusle tilbake fra båthavna i Øyenkilen valgte jeg å ta av meg villmarkspiggene, da jeg bare skulle gå på veien tilbake. Må si det var utrolig godt å komme inn i varmen i bobilen etter å ha vært ute i kulda i 2 timer og 15 minutter. Spiste etterhvert middag og så var det klart for å se litt film inne i varmen. Jeg så filmene Savages (2012) og U-571 (2000). Klokka 18.15 var det -10,3 grader ute og etter et døgn hadde jeg brukt 61 Ah med strøm. Det kaldeste jeg målte ute i løpet av kvelden var -10,8 grader. Da begynner det å bli passe kaldt. Det er første gang jeg er på tur med den nye bobilen i slike temperaturer. Og det er gledelig at alt ombord fungerte som det skulle. Da tenker jeg selvfølgelig på vann i kranene, dusjen osv. Videre så jeg filmene Richard Jewell (2019) og Sniper: Legacy (2014).
Søndag våknet jeg med 49% igjen på batteriet. Selv om det var mildere ute i dag hadde jeg ingen store planer, så jeg valgte å bli i bobilen og pusle med mitt. Jeg så blant annet de to filmene Backdraft (1991) og Miami Vice (2006). Når jeg dro fra Øyenkilen klokka 17.25 søndag var det -3 grader og jeg hadde 37% igjen av batteriet. Da hadde jeg brukt 128,2 Ah i løpet av helgen. Kjørte innom tømmestasjonen på Værste for å tømme, men klarte ikke en gang å få åpnet krana for å tappe gråvannet. Den hadde tydeligvis fryst. Men jeg fikk tømt toalettanken ihvertfall. Jeg hadde opprinnelig ingen planer om å kjøre innom jobben denne gangen, men nå hadde jeg ikke noe valg. Jeg måtte inn i varmen for å få tint opp tappinga av gråvannet for å få tømt ut vannet på tanken. Kunne ikke la denne stå ute i kulda og fryse i stykker.
Det tok ganske lang tid før jeg fikk åpna krana, og selv når jeg fikk åpna krana kom det ikke en dråpe vann. Det tok en hel time totalt sett før alt vannet var ute. Men glad for å få det ut ihvertfall. Heldigvis hadde jeg mulighet til å kjøre en tur innom jobben og kjøre inn i varmen i vaskehallen og få tint opp. Etterpå ble det en tur innom LPG Fredrikstad for å få fylt på 24,31 liter med gass og så få parkert bobilen hjemme hos foreldrene mine. Dette ble en kortreist tur på bare 83,6 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,93 liter diesel per mil. Batteriet var på 89% når jeg parkerte så jeg koblet til strøm for å få ladet opp batteriene mens det fortsatt var varme i dem.
Siste kommentarer: