Kortreist tur med bobilen til Stokken og Kjøkøy fort

En uke har gått og jeg skulle ut på ny kortreist tur med bobilen. Denne gangen slutta jeg litt over klokka 16 og hadde derfor mulighet til å komme meg avgårde litt tidligere. Men pratet meg litt bort, men kom meg nå avgårde etterhvert. Men først etter å ha fylt opp bobilen med det jeg trenger og ikke minst en tur innom bobilparkeringa på Værste for å fylle opp ferskvannstanken. Det var tydelig at bobilsesongen hadde startet for mange, for det var fullt på “brygga“ og det stod i tillegg fire biler på grusplassen langs Værstebrua. Men det var ingen omvei denne gangen, siden jeg hadde tenkt meg utover til Hvaler. Planen var at jeg skule til Vesterøy den første natta og så reise videre på lørdagen. Jeg hadde sett for meg et par muligheter for steder jeg kunne fricampe og overnatte med bobilen på Vesterøy. Det var ingen “spektakulære” steder med en fantastisk utsikt, men planen var å overnatte på enten parkeringsplassen til Guttormsvauen eller Kuvauen på Vesterøy og så rusle meg en tur lørdag morgen. Det var først og fremst Guttormsvauen og Guttormstangen jeg kunne tenke meg å ta en tur til.

Bobil forbudt

Men når jeg kom til parkeringsplassen på Guttormsvauen kan jeg vel ikke si at jeg følte meg veldig velkommen, for det første som møtte meg på vei inn på parkeringsplassen var et skilt med et bilde av en bobil og en strek over og “No camping” under. No camping betyr for oss med bobil at vi ikke kan dra ut markisa, ta ut bord og stoler og slike ting. Det er ingenting i veien for at man kan parkere og sove i bobilen. Men når det i tillegg er en strek over hele bobilen, da blir det helt håpløst. Hele parkeringsplassen var forøvrig helt tom, så det hadde ikke akkurat vært noe trengsel om plassen denne natta hvis jeg hadde hatt mulighet til å overnatte der. Jeg kjørte derfor videre til parkeringsplassen til Kuvauen, men det stod det samme skiltet der, jeg så derfor ingen grunn til å kjøre inn på parkeringsplassen en gang. Når jeg først var på vei nedover til Papperhavn, kjørte jeg like godt helt ned til havna. Kanskje de var barmhjertige med meg der? Joda, det var mulighet til å parkere der, men bare i tre timer. Og det ville mildt sagt bli en veldig kort natt. Så da var det ikke annet å gjøre enn å se etter andre muligheter.

Fin plass på Stokken

På vei utover til Hvaler hadde jeg lagt merke til at det stod en bobil parkert i den lille lomma tvers over for snuplassen vår på Håholmen, det så utrolig idyllisk ut i solnedgangen. Kanskje litt nærme veien for min smak, men jeg regner med at de hadde en fin kveld der. Men på Stokken hadde jeg lagt merke til at det stod en bil parkert inne på siden i en liten “lomme” rett etter innkjøringen til parkeringsplassen. Der stod de og titta på solnedgangen. Og jeg tenkte for meg selv at det var jo et fint sed å stå med bobilen. Kanskje den plassen var ledig i kveld? Og det var den! Når man står såpass langt fremme eller nord på parkeringsplassen har man fortsatt noe å se på, man står ikke bare og glaner inn i fjellveggen. Så det syntes jeg så ut som et knall sted å stå med bobilen. Samtidig ville det fortsatt ikke være noe problem for andre å komme inn og ut av parkeringsplassen. Hadde jeg derimot blokkert innkjøringen, så kunne jeg selvfølgelig ikke ha stått der.

På første forsøk på å parkere var bobilen ute av vater begge veier, men når jeg valgte å ikke parkere like langt ut mot “grøfta” fikk jeg bobilen i vater sideveis, slik at jeg ikke hadde noe slagside. Da var det bare å få frem nivåklossene og få kjørt bobilen opp i høyden. Jeg prøvde meg først med nivå to, men det var ikke nok. Derfor måtte bobilen helt til topps, til nivå tre, og da var bobilen i vater slik at jeg slapp å føle at jeg trillet ut av senga bak i bobilen! For ikke å snakke at vannet renner ut i sluka/avløpet både i dusjen og i vasken på kjøkkenet! Etter en liten nedtur med at jeg ikke fikk brukt noen av de stedene jeg på forhånd hadde plukket ut til å overnatte på Vesterøy, var dette en kjempegod erstatning! Dette var jo faktisk et mye bedre sted å stå enn både Guttormsvauen og Kuvauen. Papperhavna hadde jo selvfølgelig vært et veldig fint å stå da, hvis man hadde hatt mulighet til det.

Sola hadde allerede gått ned under horisonten, men det var fortsatt litt lys. Så jeg kom meg ganske raskt ut og fikk tatt litt bilder av bobilen der jeg hadde parkert på Stokken, såvidt innenfor kommunegrensa for Hvaler. Jeg måtte jo vise frem hvor jeg hadde havnet, og jeg må som sagt si at dette var en mye bedre plassering enn jeg hadde regnet med å få denne helgen! Jeg sjekket forøvrig værvarselet, det skulle blåste fra nord, så da passet det jo fint å stå med fronten på bobilen mot nord. Det skulle heller ikke blåse så veldig mye, så jeg regnet ikke med at det ville bli noe stort problem. Men med vind fra øst eller vest, antar jeg at man vil merke det ganske godt når man står akkurat her. Da hadde det nok sikkert vært å foretrekke å parkere litt lengre tilbake, slik at man ligger i le bak fjellet. Men utsikten blir mye dårligere selvfølgelig.

Taxi

Jeg kom forøvrig frem til Stokken litt over klokka 20 på kvelden, så det var jo fortsatt litt igjen av kvelden. Først en liten matbit før jeg snurret i gang en DVD-film. Jeg hadde også denne helgen tatt med meg noen DVD-filmer jeg kunne tenke meg å ta en titt på. I likhet med sist helg var det også denne gangen meldt ingen nedbør, men litt grått på lørdag og knallvær på søndag. Planen var derfor å kjøre en tur til Guttormsvauen på lørdagen for å ta den turen allikevel. Filmen jeg så fredag kveld var den franske Taxi som Luc Besson står bak. Filmen kom i 1998 og skuespillerne er Samy Naceri og Emma Sjöberg. Franskmannen hadde jeg ikke hørt om før, det hadde jeg vel egentlig ikke gjort med den svenske skuespilleren heller. Når jeg sjekker Imdb.com ser jeg nå at hu ikke har spilt inn noe særlig mer enn disse franske Taxi-filmene. Men hu var med i alle fire filmene som karakteren “Petra”.

En utrolig morsom film synes jeg. Jeg var på kino og så den den aller første gangen. Jeg mener at jeg var på kinosalen som ble kalt “Loftet” på den gamle kinoen i Fredrikstad. Og det var uten tvil litt av en opplevelse å se denne filmen på kino, og for en kjøring! Litt mindre TV-skjerm i bobilen riktignok, men jeg har begynt å bruke hodetelefonene når jeg ser på film i bobilen. Det løfter lyden noe veldig spør du meg. Spesielt når man ser på film! Jeg har kjøpt en skjøteledning slik at jeg får koblet hodetelefonene til TV’en i bobilen. Kabelen som følger med hodetelefonene er litt i korteste laget til det. Den fungerer selvfølgelig perfekt til mobilen, iPad’en og slik.

Selv om jeg ikke stod parkert med bobilen like nærme veien som bobilen som hadde parkert på Håøya, så var det allikevel såpass nærme at man hørte støyen fra veien ganske godt. Men jeg var ikke spesielt bekymret, for trafikken roer seg jo ned utover kvelden og det er ikke så veldig mye trafikk om natta. Så jeg var overhodet ikke bekymret for at jeg skulle få problemer med å sove eller noe sånt. Etter å sett ferdig filmen Taxi tok det ikke så lang tid før jeg valgte å “pakke sammen” og trekke for gardiner og rullegardiner i bobilen for å gå til sengs. For ikke å snakke om at man må huske å trekke for taklukene, hvis ikke blir det forferdelig lyst i bobilen så fort sola er på vei opp over horisonten! Og da tar det nok ikke veldig lang tid før man våkner. Men jeg må si at det er ganske mørkt og fint i bobilen selv om sola står på. Det stedet som slipper inn mest lys, er naturlig nok fremme i bobilen hvor det bare er en gardin. Rullegardinene på alle vinduene og taklukene er utrolig effektive til å stenge lyset ute.

Stokken

Etter en hektisk uke må jeg si at det var utrolig digg å være på tur med bobilen, slappe av og ikke minst sove lenge! Vekkerklokka er ikke på og mobiltelefonen settes på stille 8 timer frem når jeg går og legger meg. Etter det kan den godt gi fra seg lyd, da er jeg som regel mer eller mindre våken allikevel. Trafikken tok seg selvfølgelig opp utover morgenkvisten på riksvei 108 forbi Stokken. Men jeg hadde ikke hørt et knyst til veien i løpet av natten. Jeg hadde sovet, enkelt og greit. Det er jo det man som regel gjør om natta. Siden jeg senker temperaturen i bobilen om natta, var det på tide å justere den litt opp igjen, slik at det ble litt mer “hjemmekoselig”. Deretter var det dags for å ta seg en deilig varm dusj og ikke minst en frokost. Så fort dusjen er unnagjort trekkes gardiner fra og rullegardinene ned slik at man kan se ut. Og jeg er på ingen måte skuffa over at jeg ikke fikk overnatta på parkeringsplassen til Guttormsvauen eller Kuvauen. Her hadde jeg en mye bedre utsikt, der jeg satt i sittegruppa i bobilen og så nordover mot Kjøkøy, Puttesundbrua og Tangen. Man ser også ut over havet til venstre og Siljeholmen til høyre.

Etter frokost og når jeg har fått lest litt nyheter er det på tide å rusle seg en liten tur. Jeg tenkte å gå en tur her på Stokken og ta litt bilder. Det er garantert noe å ta bilder av her også. Jeg tar litt bilder nede i vannkanten og litt opp på fjellet før jeg tar turen over fjellet sørover til Stokken Marina. Og før jeg vet ordet av det er jeg på baksiden av bygget deres og kommer inn bakveien til båtopplaget. Dette er vanligvis et område som er bak en lukket port. Ikke noe problem å komme inn til fots selvfølgelig, men man skal nok hindre biltrafikk. Her hadde man en veldig fin utsikt over Stokken og sydover til Vesterøy. Jeg fant også en ekstremt rusten vinsj underveis.

Med så lavt vann som det er om dagen, ser man deler av fjellet og steiner som man vanligvis ikke ser da det er under vann. I den sammenheng har det kommet frem et hvitt belegget på fjell og steiner i strandsonen. Dette er ikke en forurensning eller noe slik, men derimot skall fra alger. “Det er små kiselalger som har forekommet i store mengder i forbindelse med den årlige “våroppblomstringen” i havet. Skallet til disse algene består blant annet av silisium, som nå danner et hvitt pulver som en kan se i store mengder på lavvann. At dette ble så synlig i år kan ha sammenheng med en periode med ekstremt lavvann som blottla og tørket ut det øvre floområdet i Oslofjorden.” (forklaringen kommer fra Kystverket.no)

Det var forresten ikke så veldig mange båter som hadde blitt satt på vannet enda, men det blir nok fart på sakene fremover nå tenker jeg. Men noen få båter var på plass. I det jeg runda bygget til Stokken marina kom en truck ryggende med en båt på slep. Det var artig å stoppe opp og se sjåføren av trucken manøvrere båten inn foran inngangen. Jeg regner med at dette var en båt som skulle klargjøres og settes på vannet. Når jeg først kom over fjellet mot Stokken marina og så alle båtene med hvit plast over, så det nesten ut som det var en haug med nye båter som hadde blitt levert. Men når jeg tok en nærmere titt, så jeg jo at alle båtene hadde et nummer og et navn og man så tydelig at dette ikke var splitter nye båter. Men derimot båter som hadde vært på Stokken i vinteropplag utendørs.

Jeg gikk dog ikke over fjellet på vei tilbake til bobilen, men over parkeringsplassen isteden. Der så jeg også en Tesla Model 3 eller TM3 om du vil. De har det rett og slett “eksplodert” på veiene den siste tiden. Ikke noen tvil om at Tesla har levert biler i bøtter og spann i det siste! Jeg tok primært bilder av TM3’en fordi jeg kjenner en som er litt over pari interessert i elbiler. Det hadde forresten dukket opp en bobil til på Stokken mens jeg har vært ute og gått tur. Mener det var en Benimar med en barnefamilie som hadde parkert litt lengre syd. Men det tok ikke så veldig lang tid før den kjørte videre. Mulig det bare var et stopp for et måltid eller lignende. Jeg for min del gikk over riksveien i retning Siljeholmen mot noe som visstnok skal hete “Kollen”. For å ta litt bilder selvfølgelig. her var det både småbåter og ikke minst en utrolig rusten trillebår fra Fiskars.

Jeg satt meg forresten ned på en brygge borte ved “Kollen” og nøt utsikten. Jeg hadde også egentlig lyst til å ta en tur ut til Siljeholmen via brua som er bygget over. Døra stod åpen. Men jeg er faktisk litt usikker på om den står åpen hele tiden eller om den lukkes og låses av hytteeierne på Siljeholmen. Det hadde ihvertfall vært veldig kjedelig å kommet tilbake til lukket dør etter å gått en tur ute på Siljeholmen. Men antar at det ikke er helt privat på Siljeholmen og at det er mulighet for allmenn ferdsel, slik at man kan gå seg en tur? Jeg har faktisk aldri vært der ute, så det hadde vært en fin tur en dag. Etter å ha søkt litt, ser det ut til at det var litt “krangel” om dette tilbake i 2004, hvor hytteeierne låste døra og dermed stengte alle andre ute fra Siljeholmen. Hvalers ordfører derimot ønsker ikke at man skal stenge alle andre ut fra Siljeholmen og at dermed døra skal stå åpen. Så da er det vel kanskje håp for at jeg kan ta en tur ut en vakker dag da? Etter hva jeg skjønner er det ikke mindre enn 90 hytter ute på Siljeholmen. Rimelig tett bebygd med andre ord.

Tid for te

Tilbake i bobilen var det frem med min Le Creuset “Kone” for å koke opp litt vann til en kopp te. Jeg tenkte å teste ut “juleteen” jeg hadde kjøpt for en tid tilbake. Etter innholdsfortegnelsen å dømme så den veldig lovende ut. Den var på ingen måte dum, men en var nok litt tammere i smak enn det jeg hadde sett for meg. Litt kjipt, for jeg kan ikke si at jeg fant meg noen ny favoritt her. Jeg kommer selvfølgelig til å drikke opp de teposene jeg har kjøpt, men tror det er liten sjanse for at jeg kjøper den igjen. Da kjøper jeg heller de som er inne på lista over mine favoritter fra YOGI TEA. Utrolig mye god te derfra, mesteparten koffeinfri faktisk. Så det går ann å nyte en kopp te også på kvelden uten at man får problemer med å sove av den grunn! Det er veldig mye krydder og urtete fra YOGI. Det ble også Ballerina Helt kokos-kjeks til. Det smaker ekstra godt med en varm kopp te når man har vært ute og det fortsatt er litt sur vind.

Det tok ikke så lang tid før jeg konkluderte med at jeg ble værende på Stokken en natt til. Denne plassen var mye bedre enn de stedene jeg opprinnelig hadde tenkt til å overnatte, så da ble jeg like godt værende her jeg var. Guttormsvauen og Kuvauen går ikke noe sted, så jeg kan ta meg en tur dit ved en senere anledning. Jeg kan dog ikke overnatte på parkeringsplassen, men det er jo ikke noe problem å overnatte et annet sted på Hvaler, Kjøkøy eller Tangen for den saks skyld, og så kjøre den lille turen det er ut til Vesterøy. Den andre natta denne helgen hadde jeg egentlig tenkt til å tilbringe på Kjøkøy. Men nå stod jeg fint til på Stokken og så bort på Kjøkøy isteden. Turen til Kjøkøy på søndag ville derfor bli ekstremt kort. Ingen fare for at motoren ville rekke å bli varm på den turen.

Utpå ettermiddagen var det også på tide å få seg en matbit igjen, og denne helgen ble det også veldig enkle måltider i bobilen. Nå hadde jeg klart å tømme fryseren for det jeg hadde av grillpølser. De hadde ligget der en stund, så det var nok på tide å få spist dem opp også. Men jeg tok ingen bilder av dem denne gangen. Jeg tror vi alle vet hvordan grillpølser ser ut nå. Men godt smaker det alltid! Jeg har som regel med meg litt forskjellige grillpølser også. Denne gangen hadde jeg med både grillpølser fra Finsbråten og fra Gilde. Alt kjøpt på Holdbart selvfølgelig. Den eneste måten å få kjøpt slikt til “svenskepriser”! Men nå er det faktisk en stund siden det har vært noe interessant av den typen varer på Holdbart. Men nå er det jo ikke så lenge til grillsesongen starter for folk flest, så da dukker det nok snart opp litt igjen tenker jeg! Jeg har faktisk reist mye mindre til Sverige for å handle etter at jeg begynte å handle på Holdbart. Jeg kjører forbi butikken fire ganger hver dag, riktignok ikke alle gangene mens butikken har åpen, og det er jo utrolig lettvint, kontra å dra til Sverige.

Taxi filmkveld

Siden jeg startet med å se den første Taxi-filmen fredag kveld, var planen å fortsette på disse filmene på lørdag. Den andre filmen var derfor på plass i DVD-spilleren tidlig lørdag kveld. Men litt ut i filmen la jeg merke til at det var en utrolig flott solnedgang i vest, så da var det bare å få på seg fillene og komme seg ut. Jeg satt i bare treningsbuksa, men en genser og sko burde duge! Som en kollega som ringte sa litt senere på kvelden: “Du er jo på camping, så det er innafor!” Det er ikke noen tvil om at jeg er veldig glad i å være ute ved kysten ved vannet og både soloppganger og solnedganger er jo også aller finest når man er ute ved kysten! Spesielt vakkert blir det når vannet er blikk stille og alt blir gjenspeilet i vannet! Og vannet var helt “speil” denne lørdagen! Utrolig fint var det. Samtidig prøver jeg å plassere andre ting i forgrunnen og i motivet for å variere motivene litt. Enten det er steiner, siv eller andre ting. Utrolig kult var det også etter at sola gikk ned bak skyene og så dukka delvis opp igjen før den var helt nede mot horisonten. Sola var illrød der den satte utrolig fine farger på kveldshimmelen på Stokken! Veldig fornøyd med at jeg fikk med meg denne solnedgangen! Det var en tilsvarende solnedgang på fredag også, når jeg var nede i Papperhavn, jeg burde ha prioritert å tatt noen bilder. Men jeg hadde nok maks fokus på å finne et sted jeg kunne overnatte.

Etter solnedgangen og en lengre telefonsamtale etterpå, var jeg tilbake til Taxi 2-filmen i bobilen. Etterpå var det naturlig å se Taxi 3 også. Kanskje ikke like gode som den første filmen, men de har høy underholdningsverdi de også. Og en masse kjøring med Taxi’en selvfølgelig. Hvis man er overbærende med at den også kan “fly” eller hva man skal kalle det. Jeg ser forresten nå at den første Taxi-filmen faktisk er mulig å få tak i på Blu-ray (importert fra England hos Platekompaniet). Men med mindre jeg kunne skaffe meg alle fire filmene, så er det nok ikke så veldig aktuelt. De var kanskje ikke en så stor suksess at de vil bli sluppet i en boks på et senere tidspunkt heller. Men man vet jo aldri. Jeg for min del fikk aldri kjøpt en norsk film jeg like veldig godt på DVD en gang, den ble bare gitt ut på VHS, nemlig Mørkets øy som Seigmen hadde musikken til, ihvertfall under rulleteksten. En norsk film som kom i 1997 med Sofie Gråbøl i hovedrollen. Jeg så den på kino, selvfølgelig holdt jeg på å skrive. Jeg er nok ikke den som har besøkt kinosalen så veldig ofte, ihvertfall ikke etter at DVD og Blu-ray tok over for underholdningen her i huset.

Siden jeg satte i gang den første filmen ganske tidlig lørdag kveld, hadde jeg egentlig regnet med å se den fjerde filmen i rekken også. Men det ble det ikke tid til. Jeg valgte å prioritere en solnedgang og ikke minst en telefonsamtale med en kollega av meg. Men det kommer nye muligheter. Nå var det på tide å få seg en god natts søvn langs landeveien, nærmere bestemt riksvei 108 på Stokken, Hvaler. De siste gangene jeg har vært på tur med bobilen har jeg måttet begynne å lade iPad’en underveis, vanligvis har jeg klart meg på en lading i løpet av en helg. Men jeg er veldig glad for at jeg kjøpte iPad’en i fjor, den brukes veldig mye i bobilen! Utrolig lite og nett å ha med seg i forhold til en bærbar pc. Selv om min nåværende bærbare pc er en 14-tommer. Jeg har jo også kjøpt et Bluetooth-tastatur til iPad’en, det gjør det også ekstremt mye mer brukervennlig! I alt fra å bare skrive inn internettadresser til å skrive meldinger og slik. Jeg kan jo forsåvidt skrive artikler og publisere dem her på kak.net også for den saks skyld. Det gjør jeg vanligvis på min PC i et program som heter Open Live Writer, som har tatt opp stafettpinnen etter at Windows Live Writer ikke ble oppdatert noe mer. Men det er fullt mulig å gjøre det online rett i nettleseren også. Men jeg foretrekker å gjøre det i “offline-modus” i dette programmet.

Kjøkøy fort

Selv om sola stod på hadde jeg ikke fått opp varmen i bobilen slik som når jeg stod på Mærrapanna søndag morgen, så jeg måtte gi Truma’en et lite “oppkok” for å få opp varmen litt. Det er ikke så veldig behagelig å gå og dusje i bare 15 grader spør du meg. Jeg vil gjerne har det litt varmere. Men det er ikke veldig lang tid Truma trenger på å få opp “dampen”. Og det er jaggu deilig med en dusj. Merkelig det der, det er alltid deilig å få tatt en dusj. Det gjør heller ikke å få i seg litt frokost. Og den består som vanlig av eple, banan og appelsinjuice. Det vil si at det som regel ikke er så veldig lenge til jeg må ha litt påfyll. Før jeg kunne kjøre videre så måtte jeg selvfølgelig komme meg ned av nivåklossene og “pakke bort” alt inne i bobilen. Ellers risikerer man at det flyr “veggimellom” i første sving. Og denne gangen var det faktisk en ting jeg hadde glemt. Bestikkskuffen var lukket, men jeg hadde glemt å låse den. Så den åpnet seg selvfølgelig i første sving. Men heldigvis var det ikke noe som raste ut av skuffen. Men jeg måtte en liten tur innom snuplassen “vår” på Håholmen for å lukke skuffen og ikke minst låste den.

Vel opp den bratte bakken opp til Kjøkøy fort var det allerede ganske mange biler inne på parkeringsplassen. Jeg kjørte innerst i kroken og fant fort ut at bobilen var i vater på langs, men at jeg hadde litt slagside mot høyre. Men etter å kjørt opp på nivå en på nivåklossene på høyre side av bobilen, var bobilen i vater begge veier. Litt pirkete når jeg ikke skulle dusje eller gjøre de helt store tingene i bobilen. Men jeg synes alt fungerer bedre når jeg står i vater. Hvis man står veldig ute av vater merker man det ganske fort når man bare sitter i sittegruppa i bobilen også. Det er ikke noe særlig behagelig. Og det er jo ikke den helt store jobben å kjøre opp på nivåklossene heller. En tur til Kjøkøy fort har forresten vært en del av planen denne helgen fra starten av. Det eneste endringen er at jeg overnattet på Stokken istedenfor på parkeringsplassen til Kjøkøy fort. Det var tross alt litt bedre utsikt og mer å se på på Stokken enn her midt oppe i skauen. Men det hadde fungert det også, ikke noen tvil om det! Uansett var det ikke lange kjøreturen fra Stokken og opp til Kjøkøy fort. Ifølge Google maps er det 2,2 kilometer og skal være unnagjort på fem minutter.

Jeg var forresten på plass på parkeringsplassen til Kjøkøy fort klokka 11.45 og en times tid senere var jeg på tur med kameraet for å ta litt bilder av Kjøkøy fort. Nå hadde jeg faktisk ikke vært på Kjøkøy fort siden juli 2017. En tur jeg hadde i sommervarmen i en av deltskiftpausene mine på Vesterøy den sommeren. Jeg var derfor spent på om det hadde skjedd noe nytt siden sist. Det er jo tross alt nesten to år siden sist. Selv om det ikke var i samme skala som ute på Mærrapanna en uke tidligere, så var det litt turgåere på Kjøkøy fort også. Men selvfølgelig i en mye mindre skala. Når jeg ruslet fra bobilen var det vel åtte andre biler på parkeringsplassen. Men de er nok på et litt mer konsentrert område enn hva som er tilfelle med Mærrapanna. Men Kjøkøy og Kjøkøy fort i seg selv er et ganske stort område. Men det er jo som regel også slik at jeg også bare rusler på en liten del av fortet. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle rusle på en litt større del av fortet, selv om det på ingen måte er hele fortet. For det tar mange timer.

Men jeg startet med å ta turen bortom kommandobunkeren. Den er selvfølgelig murt igjen, så jeg får bare tatt bilder av den utvendig selvfølgelig. Jeg tok også turen oppå kommandobunkeren for å ta noen bilder av utsikten man har derfra. Og den er ganske bra. Enda bedre var den nok når Kjøkøy fort nettopp hadde blitt bygget, for da holdt man nok vegetasjonen og trærne nede, slik at man hadde full kontroll på havområdet rundt Kjøkøy. Like etter finner man den sekundære kommandoposten. En liten bunker som man fortsatt kan gå inn i. Det er en frittstående bunker som er bygget lit enklere enn det man som regel opplever at den primære kommandobunkeren er. Her var forresten fortsatt malingen som ble påført i 2016. Et hærverk rett og slett.

Jeg er også veldig ofte borte ved den neste åpne kanonstillingen man kommer til. Det er den som har en luftvernstilling i det østlige hjørnet av kanonstillingen. Luftvernstillingen er norsk etter at de åpne kanonstillingene ble erstattet av de to frittstående kasemattene med hver sin 10,5 cm SKC/32 kanonene, begge disse to bygget oppi hver sin åpne kanonstilling riktignok. Den “øvre kanon” som jeg kaller den, ved radarmasta er det veldig lett å se at den er bygget oppi en åpen kanonstilling. Den “nedre kanon” derimot er det nok ikke like lett å se. Legg forresten merke til detaljbildene jeg har tatt av måleskiva på bakken i den åpne kanonstillinga hvor det står 10 cm K17/04. Det var kanontypen som stod i disse fire åpne stillingene. Det er samme type kanon som det fortsatt er en igjen av ute på Torgauten fort. De to 10,5 cm SKC/32-kanonene i kasematt ble installert av det norske forsvaret på 1960-tallet.

Til slutt tok jeg turen videre til den sydligste åpne kanonstillingen. En utrolig fin kanonstilling som har mesteparten av stålviren fortsatt på plass. Den ble brukt til å feste kamuflasje slik at kanonstillingen ikke skulle være så lett å se fra sjøen. Det er løpegraver mellom alle disse kanonstillingene selvfølgelig. Noen av dem er fylt delvis opp, noen av dem er også murt igjen, men noen av dem står også åpne slik at man kan gå igjennom tunellene. Kjøkøy fort er et stort og veldig interessant kystfort hvor veldig mye fortsatt er intakt. Selv om alle bunkere og fjellanlegg er murt igjen for lengst. Jeg har sett bilder fra både fjellanlegget og kommandobunkeren før det ble murt igjen. Men det er liksom ikke det samme som man hadde fått anledning til å ta turen inn i disse bunkerne og fjellanleggene. Kanskje de blir åpnet igjen en gang i fremtiden? I mellomtiden har jeg hatt gleden av flere ganger å ta turen inn i bunkeren til “nedre kanon” da. Den er åpen ved enkelte anledninger.

Når jeg kommer til “øvre kanon” er det en barnefamilie som har satt seg til foran kanonen. En utrolig fin plass med fin utsikt da. Så jeg har forståelse for det. Jeg rusler litt rundt i nærområdet og tar noen bilder så lenge, mens jeg venter på at de skal gå videre. Om de faktisk var ferdig og skulle gå allikevel, eller om de følte at jeg ventet på dem, det vet jeg ikke. Men det tok ihvertfall ikke så lang tid før de ruslet videre. Så da fikk jeg tatt en masse bilder av “øvre kanon” også. Og der ser jeg at noen har malt kanonløpet i en militærgrønn farge. Det er dette kanonløpet som ble malt som rene “polkagrisen” tilbake i 2016, i rødt og rosa. Jeg må jo si at dette så selvfølgelig mye bedre ut. Selv om det også var litt “artig” med det rosa og røde kanonløpet. Men det er godt å se at kanonløpet har blitt grønt igjen! Selv om det er en litt mørkere grønnfarge enn det opprinnelige hadde.

Selv om mitt Sony RX100 III har 24 mm som vidvinkel, som er ganske bra til et kompaktkamera å være, så er det litt mindre vidvinkel enn hva jeg er vant til å jobbe med når jeg bruker speilrefleksen. Da har jeg 16 mm på mitt Nikon D750 og 10 mm på mitt Nikon D7000. Sistnevnte tilsvarer 15 mm hvis man regner om til fullformat. Og det var nettopp det kameraet som jeg brukte sist jeg var ute på Kjøkøy fort. Det var lettere å få med hele kanonen når jeg stod oppe foran på siden av den med 15 mm enn når jeg nå bare hadde 24 mm. Men det fungerer bra nok i de aller fleste tilfeller. Kompaktkameraet har et objektiv som tilsvarer 24 til 70 mm, med blender f1.8 til f2.8 som minste blender.

Derfra er det selvfølgelig kort vei ned til “nedre kanon”. Og her hadde det jaggu skjedd ganske mye siden sist. I tillegg til at kanonløpet er malt i samme grønnfarge som “øvre kanon”, har også kanonskjoldet blitt malt i denne fargen. Og førsteinntrykket er at det er litt kjipt at kanonskjoldet har mistet kamuflasjefargen som det hadde tidligere, men jeg antar at det er mye lettere (og billigere) å bare male i en enkelt farge, enn å male det i flere forskjellige farger. Det ser også ut til at enkelte andre detaljer på bunkeren har blitt malt. Det kan også se ut som noe av vegetasjonen på venstre side av bunkeren (når man står foran og ser mot kanonen) har blitt fjernet, for her ser man plutselig umalt betong. Det kan jeg ikke huske å ha sett tidligere. Ellers tror jeg alt er som det har pleid å være. Det er dog lenge siden jeg har har vært på Kjøkøy fort mens kanonbunkeren har vårt åpen nå. Får prøve å alliere meg med han som har nøkkelen, og prøve å få et varsel om når det skjer neste gang. Jeg har vært inne i kanonbunkeren til “nedre kanon” tre ganger hittil, den første gangen var med en privat omvisning i august 2013 av kanonbunkeren på Kjøkøy fort.

Den andre gangen var i april 2014 med åpen kanonbunker på Kjøkøy fort. Jeg var egentlig sjuk som bare fy, men jeg bare måtte få med meg at kanonbunkeren skulle åpnes for alle som hadde lyst til å ta en tur innom. Den foreløpig siste gangen jeg har vært inne i kanonbunkeren til “nedre kanon” var september 2016 med søndagsåpen kanonbunker på Kjøkøy fort. Det er også da jeg tok de aller fineste bildene. Men her må jeg nesten arrestere meg selv, for når jeg ser på bildene jeg tok i september 2016, ser man også umalt betong på siden. Så her var det nok bare jeg som husket feil. Det samme gjelder bildene jeg tok i 2013 faktisk, men da er det litt mer grønt gress, og derfor ikke like synlig. Men jeg ser jo nå også at kanonskjoldet til “nedre kanon” aldri har hatt kamuflasjefarge slik som “øvre kanon”. Men en ensfarget grønnfarge, men det hadde flasset av en del farge. Derfor har den opplevdes som alt annet enn ensfarget tidligere. En del av malingen på kanonskjoldet til “øvre kanon” har også flasset av. Men det blir på en måte en del av kamuflasjen.

Jeg tok denne gangen også turen ned til Ekebukt og MG-bunkeren med lyskasterbunkeren på toppen. Dette er en Vf “Oslofjord” bunker som tyskerne virkelig har brukt mye stein, betong og arbeid med å kamuflere. For at det skal se ut som fjell eller bare en steinrøys. Bunkeren er mye mindre enn det kan se ut her. Den andre Vf “Oslofjord” MG-bunkeren på Kjøkøy fort har også fått lignende kamuflasje. Denne ligger på oversiden av forlegningen som er innenfor gjerdet på området. Der har jeg heller ikke vært siden november 2016, det er kanskje på tide å ta en ny tur til den delen av fortet? Mens jeg var nede ved MG-bunkeren i Ekebukt var det også to andre turgåere som pratet med hverandre. Og jeg overhørte at de sa at det hadde vært gøy om det hadde vært mulig å tatt turen inn i denne bunkeren. Jeg hadde veldig lyst til å fortelle at det er nok ikke mulig, akkurat denne bunkeren, men at det er en tilsvarende Vf “Oslofjord” MG-bunker på Langøya som står åpen. Den kan man ta turen inn i uten problem. Det er også to bunkere ved Trøsken som man også kan ta turen inn i hvis man ønsker det. Men det ble med tanken.

Til slutt tok jeg turen til en luftvernstilling som ligger litt nord for radarmasta. Her har jeg heller ikke vært på en stund. Derfra tok jeg turen vestover mot forlengingen og passerte derfor noen løpegraver og ikke minst to bunkere som jeg også tok noen bilder av. Tilbake til parkeringsplassen fikk jeg tatt noen bilder av bobilen også. Det var slik den første tiden når jeg hadde kjøpt min nåværende Kia Sportage også, det blir en masse bilder av “bilen”. Og jeg kommer sikkert til å fortsette å ta litt bilder av bobilen, på de forskjellige stedene jeg “camper” med den når jeg er på tur. Enten det er fricamping eller det er på bobilparkering med f.eks tilgang til strøm. Nå er det uten tvil fricamping jeg liker aller best. Jeg synes det er utrolig fint å finne fine steder som man ikke nødvendigvis står sammen med en mengde andre biler. Det kan både være ved vannet eller midt inne i skogen for den saks skyld. Men aller best liker jeg meg ute ved kysten, slik at jeg kan se vannet fra bobilen. Mens mange har enten hytte med sjøutsikt eller hytte ved sjøen, så kan vi som har bobil plassere “hytta vår” der vi ønsker å ha den.

Tilbake til bobilen etter å ruslet rundt på Kjøkøy fort i 2,5 time. Det er utrolig hvordan tiden flyr altså. Og jeg har mesteparten av tiden ruslet rundt og tatt bilder. Jeg satt dog litt ved “nedre kanon” og nøt sola og utsikten. Her er det en utrolig fin betongkant å sitte foran kanona. I tillegg satt jeg litt på en stein nede foran MG-bunkeren i Ekebukt. Men det er allikevel utrolig hvordan tiden flyr når man har det gøy og holder på med noe man synes er interessant! Men nå var det på tide med en matbit igjen, den siste for denne gangen. Jeg hadde heller ikke planer om å ta kvelden så veldig tidlig denne gangen heller, så jeg valgte å snurre den siste Taxi 4-filmen også før jeg måtte vaske opp og pakke ned tingene mine etter en veldig fin kortreist tur med bobilen! Det var jo heller ikke en veldig lang tur hjem via tømmestasjonen på Værste. Jeg parkerte bobilen hjemme hos foreldrene mine klokka 19.30 og satt og pratet litt i halvannen time før jeg vendte hjemover til leiligheten i Krokstien.

Denne gangen ble det en enda mer kortreist tur enn sist også, den korteste turen jeg har hatt hittil faktisk med 72,4 kilometer hvor jeg har sittet og kjørt i 1 time og 51 minutter. Gjennomsnittshastigheten var også denne gangen på 39 kilometer i timen og snittforbruket var på 0,75 liter diesel per mil. Det er faktisk ny rekord det også. På vei utover til Hvaler på fredag virket det dog som bobilen gikk på “luft og kjærlighet”. På Vesterøy lå forbruket på 0,66 og når jeg hadde parkert på Stokken hadde den steget litt til 0,68. Men hjemturen, deriblant klatringen opp til Kjøkøy fort sikkert, hadde dratt opp forbruket litt. Men det er veldig bra med et forbruk på 0,75 liter per mil med en bobil som har en egenvekt på 2.585 kilo + fører.