Kortreist tur med bobilen til Onsøy

Det var egentlig ikke planlagt å dra på tur med bobilen den siste helgen i mars, siden jeg slutta såpass seint på jobb på fredag. Men har man lyst, har man lov. Derfor planla jeg en kortreist tur, denne gangen til Onsøy. Jeg gjorde derfor de vanlige forberedelsene med å sette bobilen til lading to dager før, fylte opp bobilen med alt jeg trengte, deriblant vann på Værste, Kråkerøy. Deretter gikk turen til Onsøy, jeg hadde faktisk ikke planer om å forlate Fredrikstad kommune i det hele tatt på denne turen. Og DET må man virkelig kalle en kortreist tur. Fredag kveld gikk turen til et sted jeg har passert med bussen x antall ganger når jeg kjører skolebuss. Med det gamle rutetilbudet i distriktet kjørte jeg også rute 305 fra Torpekrysset via Kjenne til Fredrikstad bussterminal også. Men nå kjører jeg bare via Kjenne med skolebuss på formiddagen fra Slevik skole og Gressvik ungdomsskole.

Kjennetjern

Langs veien finner man nemlig Kjennetjern. Det var dog først etter at jeg tok en titt på Google maps at jeg så at dette lille tjernet faktisk heter Kjennetjern. Rett ved siden av er det en liten parkeringsplass og ikke minst et fugletårn. Etter at jeg kjøpte meg bobil sist høst, har jeg tenkt mang en gang at der kunne jeg jo ta en natt og benyttet anledningen til å ta en tur opp i fugletårnet. Det kan jo hende at man ser noe interessant. Det var mørkt som i natta allerede når jeg ankom parkeringsplassen. Ikke overraskende var det ingen der i mørket, så det var ikke noe problem å få plass på parkeringsplassen. Jeg valgte å parkere bobilen parallelt med veien i ytterkant av parkeringsplassen. Der stod bobilen i vater på langs, men jeg måtte opp nivå to på nivåklossene foran. Men da stod også bobilen perfekt i vater, ihvertfall så nærme man kan komme med å nivåregulere bobilen manuelt på denne måten.

Det var forresten ikke meningen at det skulle komme noe nedbør i løpet av helgen, men lørdagen skulle være grå mens det skulle bli knallvær på søndag. Men det ble en ganske kort fredag kveld, da jeg ikke var på plass ved Kjennetjern før rett før klokka 22 på kvelden. Jeg hadde vært på jobb til kl 18.30 og hadde ikke akkurat stresset med å komme meg avgårde heller. Siden jeg tross alt ikke skulle så veldig langt. Men jeg måtte diske opp med litt mat og roe ned litt i bobilen før det var dags for å komme meg i seng. Det er på dagtid litt trafikk på vei forbi Kjennetjern, da dette er en snarvei fra Slevik til E6. Men om natta er det ganske stille og rolig, for ikke å snakke om “mørkt som i natta”. Foruten a det er litt lys på huset på den andre siden av veien og borte på bondegården, er det ikke mye lys som “forurenser” nattehimmelen. Jeg for min del sov som en stein og la ikke merke til noe som helst trafikk.

Fuglekikking

Må si dette var et perfekt sted å så for natta, stille og rolig og helt for meg selv. Etter å fått tatt meg en dusj og spist frokost var det deilig å bare sitte og slappe av og se på utsikten, primært jorder den ene veien og ikke minst Kjennetjern den andre veien mens jeg leste litt nyheter på iPad’en. Etter frokost var det bare å få på seg litt klær, for det var litt sur vind og jeg regnet ikke med at det kom til å være noe bedre “oppe i høyden”, selv om man ikke akkurat vil slite med høydeskrekken av å ta turen opp i fugletårnet ved Kjennetjern. For ordens skyld, jeg har ikke høydeskrekk, så det er mulig jeg skriver mot bedre viten nå. Jeg hadde selvfølgelig også tatt med meg en av mine kikkerter, det er jo alfa omega når man skal kikke på fugler! Jeg valgte å ta med meg min Nikon Monarch 8×42 kikkert, den første kikkerten jeg kjøpte. Det er den jeg vanligvis har med meg i fotoryggsekken, og det er to grunner til det. Det er den som er fysisk minst og lettest av de tre kikkertene jeg har.

Nå er det riktignok ikke slik at det var veldig viktig å tenke på grammene på akkurat denne turen, siden jeg ikke skulle ha med meg noe annet enn kikkerten og mitt Sony RX100 III kompaktkamera opp i fugletårnet. Men når jeg var på vei bort i retning tårnet, og man må først over en bru og så videre på “sti” bygget i tre bort til tårnet. Det er i perioden 15. mars til 30. september ikke tillatt å bevege seg på tjernet, i sump- eller sivområdet ved Kjennetjern. Det betyr i praksis at det begrenser seg til parkeringsplassen og stien ut til fugletårnet. Men det holder i lange baner for min del. Men idèt jeg er på vei så letter det tre fugler som jeg mener var traner. Nå er jeg på ingen måte noe fuglekikker eller i nærheten av en som har peiling på fugler, men etter hva jeg kunne dømme, så må det ha vært traner. Det hører også med at det er en plakat oppe i fugletårnet med en oversikt over en del av de fugleartene man finner i Østfold. Og det var bare to arter på den oversikten som kunne vært aktuelle, det var traner og gråhegre. Men jeg mener at de var svarte på halsen og ikke hvite.

Denne oversikten gjorde også at jeg kunne identifisere to andre fuglearter som jeg kunne se på Kjennetjern med kikkerten. Hankjønn av Stokkand og Vipe. Stokkand med grønn (blågrønn?) hals er hankjønn mens hokjønn ser ut til å være grå med antydning av gult? Hvis jeg ser rett på oversikten og at fargene er korrekte der. Vipe derimot skilte ikke mellom kjønnene på oversikten, så der aner jeg ikke. I trærne ved siden av Kjennetjern var det også noen fugler i forbindelse med et rede der, uten at jeg la så mye i å identifisere dem, det kan muligens ha vært en eller annen kråke. Men dem er det ganske mange av. Det er ikke en fugleart som er med på oversikten oppe i fugletårnet, da den tar for seg fuglearter i Østfolds våtmarker. Jeg satt faktisk oppe i tårnet en stund og tittet på livet i og ved Kjennetjern en stund. I håp om at tranene skulle komme tilbake igjen. Men jeg hadde nok dårligere tålmodighet enn tranene, så det var jeg som ga opp først. Tilbake i bobilen var det godt å komme inn i varmen og ikke minst kose seg med en god varm opp te og kjeks til!

Engelsviken

Deretter gikk turen til Engelsviken. Jeg var litt usikker på hvor jeg kunne parkere, var først en tur ute på parkeringen til Engelsviken brygge, restauranten, men det var mye biler der og trangt syntes jeg, så jeg kjørte videre for å finne meg en annen parkering. Så kunne heller de som skulle inn på restauranten og kanskje få seg en fiskesuppe få mulighet til å parkere utenfor. Ved siden av Joker er det en grusplass som opprinnelig ble brukt til parkering for Flybåten, men siden den ikke har gått på en stund, er det lite trafikk her. Der parkerte jeg like godt bobilen, det stod bare to andre biler der fra før, så det var ikke noe trengsel om plassen akkurat. Derfra ruslet jeg turen ut til Engelsviken slipp og båthavna for å se litt på livet. Båtfolket har begynt så smått og jobbe litt med båtene sine og det er nok ikke lenge til vi ser dem alle på vannet. Noen har dog vært tidlig ute og hadde allerede fått båten på vannet. Og da tenker jeg selvfølgelig ikke på yrkesfiskere, de er vel på vannet hele året.

Litt overrasket ble jeg over å finne Oscarsborg II i Engelsviken slipp! Den brukes vanligvis til å frakte turister fra Drøbak til Oscarsborg. Når jeg søkte etter “Oscarsborg 2” fant jeg fort ut på sidene til Forsvarsbygg at den har vært ute av ordinært drift fra onsdag 27. mars klokka 09.00 til fredag 5. april klokken 19.00. Da skulle den til årlig vedlikehold og tilsyn, som viste seg ihvertfall i år å være ved Engelsviken slipp! Men da regner jeg med at den er i ordinær trafikk igjen nå, og har vært det i nesten seks dager allerede. Må si den fremstod som i største laget til Engelsviken slipp, jeg tror ikke det er så veldig mye større båter/ferger som får plass. Man ser på bildene mine at proppen er demontert, om det bare er for vedlikehold eller fordi den skal få en ny propell, vet jeg ikke.

Jeg må forøvrig få si at jeg er veldig glad i denne typen vær, jeg synes det gir utrolig fine bilder med skyene og sola som bryter igjennom. Det blåste ganske surt, men det er jo bare å kle seg. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær sies det. Selv om det finnes nok vær som jeg foretrekker å være inne i, tross alt. Jeg hadde i grunn en fin liten tur rundt på Engelsviken slipp og båthavna. Ikke helt den store trafikken enda, den siste helga i mars, men det tar seg nok opp ganske fort fremover nå. Tilbake i bobilen etter å tatt litt bilder, satt jeg og pusla litt for meg selv og leste litt nyheter. Ellers må jeg si at det er utrolig genialt å ha med seg badet og sofaen på tur. Hvis man skulle ha behov for å legge seg nedpå litt, uten at jeg har gjort det hittil på tur med bobilen, foruten når jeg skal sove om natta. Men jeg har derimot ofte benyttet anledningen til å ta en pause i bobilen, lage meg en kopp te og ikke minst laget meg et måltid før jeg kanskje rusler meg en ny tur eller kjører videre til neste sted jeg kunne tenke meg å besøke.

Mærrapanna

Så gikk turen videre til Mærrapanna. Et sted jeg ikke har vært på nesten fire år. Men et utrolig fint sted som jeg har mange gode minner fra barndommen fra. Mange turer for å bade sammen med både foreldrene mine og ikke minst besteforeldrene mine. Nå har jeg dessverre ingen av besteforeldrene mine igjen, men man har mange gode minner. Enten man er på fisketur, på Mærrapanna for å bade, alle julemiddagene eller at man alltid fikk noe godt å spise når man tok turen innom. Jeg var dog ikke 100% sikker på om det var noen skilter som gjorde at jeg ikke hadde noen mulighet til å stå med bobilen på parkeringsplassen til Mærrapanna. Men det hadde jo ikke vært noe værre enn å bare kjørt videre og funnet seg et annet sted. Men det var ingenting som tilsa at jeg ikke hadde noen mulighet til å parkere ved Mærrapanna. Det var bare et par biler, foruten en lastebil, på parkeringsplassen, så det var bare å velge fra øverste hylle. Foruten handikapparkeringen som er asfaltert selvfølgelig.

Jeg regnet med at det ville komme en del turgåere (med bil) på søndag, siden det var meldt så bra vær, så tanken først var å parkere borte i den ene kroken. Men jeg sleit med å finne en plass hvor bobilen stod sånn noenlunde i vater ihvertfall en vei. Jeg prøvde to steder uten at jeg ble fornøyd. Så da flytta jeg bilen til første plass etter handikapparkeringen. Da stod bobilen i vater sideveis, så jeg ikke hadde slagside. Men bobilen måtte en del opp foran så jeg med det lille vateret jeg bruker til å sjekke status. Jeg tok derfor frem nivåklossene og regnet med at jeg måtte opp på det øverste nivået. Men selv om jeg kjørte bobilen opp på nivå tre på nivåklossene, var bobilen alt annet enn i vater. Så jeg hadde fortsatt fall fremover i bobilen. Det vil si at man vil føle at man triller ut av senga og vannet vil ikke renne ut av oppvaskkummen på kjøkkenet i bobilen.

Så da var det ikke annet å gjøre enn å snu bobilen rundt, parkere med fronten inn mot skogen og dermed stå med “ryggen til” resten av parkeringsplassen. Men bobilen var jaggu ikke ikke i vater da heller, så jeg måtte ut med nivåklossene nå også. Men det holdt med å kjøre den opp på nivå en på nivåklossene. Men da ble det også perfekt! Jeg var kanskje litt “lat” og ikke så nøye med dette i starten, men alt fungerer så mye bedre når bobilen står i vater. Vannet renner ut i slukene som det skal og man triller ikke ut av senga. Eller begynner å skli på gulvet inne i badet når man dusjer. Jeg har også lest at det ikke er optimalt å ikke stå i vater for kjøleskapet også. Jeg regner med at det er primært når kjøleskapet driftes på gass? Og det gjør man jo alltid når man fricamper. Legg forresten merke til at jeg har fått skaffet meg nye deksler som jeg har fått montert på festene til sykkelstativet bak på bobilen! Disse fikk jeg gratis av Stamsaas fritid, det er der bobilen ble kjøpt ny i 2015.

Det var allerede lørdag ettermiddag og det er dags for en matbit. Sist jeg hadde en kortreist tur med bobilen til Hvaler hadde jeg pølsefest. Det ble det denne helgen også. Lettvint, kjapt og ikke minst jeg hadde litt grillpølser i fryseren som det var på tide å få spist opp. Da får man jo plass til noe nytt også! Desserten på denne turen var karamellpudding som jeg hadde kjøpt på Holdbart. Bare å legge i kjøleskapet (fra fryst tilstand) når jeg starter turen, så er den klar til å spises dagen etter. Genialt enkelt. Og jeg er ikke mer nøye på det enn at jeg spiser det rett fra boksen. Da bli det mindre oppvask også. Nå kunne man selvfølgelig dratt den enda lengre og brukt papptallerkener, pappkrus og plastbestikk. Men så mye jobb er det tross alt ikke å vaske opp litt. Jeg har dog kjøpt meg tallerkener i melamin (plast) på Biltema og ikke minst bruker også “glass” som er i plast fra samme sted. Det er lettere, vanskeligere å knuse og veldig praktisk i bobilen. Lager mye mindre lyd også!

Filmkveld

Etter å sett på det som er tilgjengelige tv-kanaler, det er dog ikke alltid så mye interessant å se på, testet ut Chromecast, Apple TV og sett film direkte på iPad’en, så hadde jeg denne gangen med meg noen DVD-filmer fra filmhylla hjemme. Det er innebygget DVD-spiller i TV’en i bobilen. Det hadde vært enda bedre om den hadde hatt en innbygget Blu-ray-spiller, men det har jeg ikke sett enda. Da hadde jeg hatt over 2.300 filmer å velge mellom som jeg kunne tatt med meg på tur. Det er faktisk en del av filmene jeg ikke har sett enda. Men siden det begrenser seg til DVD-filmer, er det “bare” snakk om 918 filmer. Det er jo mildt sagt noen det også, flere enn de fleste har hjemme vil jeg anta. Men de er av litt eldre dato, naturlig nok. Det er mange år siden jeg slutta å kjøpe DVD-filmer. Det er dog noen av Blu-ray-filmene mine som også inneholder en DVD-utgave.

Jeg hadde tatt med noen “gode gamle” filmer som jeg kunne tenke meg å se på nytt. Jeg hadde derfor duket for en real filmkveld i bobilen på parkeringsplassen til Mærrapanna denne lørdagen! Jeg startet opp med Crocodile Dundee fra 1986 og ikke minst oppfølgeren fra to år senere som heter Crocodile Dundee II. To utrolig artige filmer som jeg synes det var utrolig gøy å se på nytt! Det må være ganske mange år siden sist nå. Men jeg har nok sett dem flere ganger i løpet av de henholdsvis 33 og 31 årene siden de kom ut. Det finnes en tredje film, Crocodile Dundee in Los Angeles som kom i 2001, men den har jeg ikke. Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg har sett den en gang. Men den ble også slaktet i forhold til de to første filmene. Men det hadde uansett vært artig å sett den også ved en anledning. Jeg avslutta filmkvelden lørdag kveld med Lange flate ballær fra 2006. En film som jeg fra Fredrikstad selvfølgelig er veldig artig å se. Med lokale kællær og det hele. Harald Zwart står bak denne filmen. Tenker på disse filmene hver gang jeg ser Kai et eller annet sted i Fredrikstad. Ofte syklende på sin sykkel. Jeg hilser og Kai hilser tilbake. Det har seg slik at vi var på et kurs i regi av NAV i sin tid. Det begynner å bli mange år siden dette nå. En annen ting jeg tenker på er sitatet “Helvette ‘a Kai, du har dreti i bide’n!” som er fra den første filmen.

Strålende vær på Mærrapanna

Etter en god natts søvn etter en filmkveld i bobilen, var det å komme seg opp og få tatt seg en dusj og spise frokost. Utenfor vrimlet det av turgåere som kom i sine biler selvfølgelig. Det er ikke alle som kunne stå opp, dusje, spise frokost og rusle rett ut i skogen på vei ned til Mærrapanna. Det er mildt sagt utrolig digg med å ha en bobil! Men samtidig må jeg også innrømme at det er utrolig deilig å ta livet med ro, ikke stresse og nyte disse dagene jeg har i bobilen! Det er da jeg finner roen, da jeg kan sitte og slappe av og gjøre INGENTING, hvis det er det jeg ønsker. Så jeg har som regel ikke vært så veldig tidlig oppe og dermed også tidlig ute av bobilen klar for tur. Men så fort jeg drar på en litt mer målrettet tur hvor jeg skal utforske f.eks militærhistoriske anlegg, fyr eller andre interessante ting på min vei, så blir det kanskje litt mer struktur og målrettet. Men samtidig er det viktig å slappe av og lade batteriene litt når man har fri også. Det er vel en del av poenget med å ha ferie, er det ikke? Å gjøre noe annet enn det man vanligvis og ikke minst få muligheten til å kose seg litt ekstra? Enten vi snakker om en helg eller om vi snakker om tre uker sammenhengende ferie.

Som spådd var det strålende vær på Mærrapanna søndag, og jeg fikk også rett i at jeg regnet med at det kom til å komme veldig mye folk, parkeringsplassen var sånn ca 3/4 full, og det i slutten av mars altså! Men selv om sola skinte fra skyfri blå himmel var det ikke spesielt varmt i skyggen, så det er greit å kle seg deretter. Men en ting var ihvertfall helt sikkert, det var ikke noen vits å justere opp varmen i bobilen etter at jeg senket temperaturen når jeg gikk og la meg lørdag kveld, for sola hadde sørget for at det var varmt og godt i bobilen allerede. Så da var det ikke noen vits å bruke noe gass på å få det enda varmere. Men på vei ut var det greit å få på seg vinterjakka og rusle ned til Mærrapanna. Foruten kameraet tok jeg selvfølgelig med solbrillene og ei flaske med Cola. Jeg regna med at jeg kom til å være borte en stund. Solbrillene var på med en gang. Og det var mildt sagt store mengder med turgåere på Mærrapanna denne dagen. Nesten litt plagsomt mye. Før jeg rusla avgårde hadde jeg forøvrig lagt merke til at hver eneste hund som kom gående forbi måtte bort til den samme steinen og markere alle sammen. Det var absolutt ingen av hundene som bare ruslet rett forbi.

Vanligvis når jeg er på tur pleier jeg å hilse på alle jeg treffer. Men nå var det så mye folk at jeg droppa det rett og slett. Og det var INGEN som hilste på meg heller så. Men hvis man ikke møter blikket til de man treffer, så viser man ikke så stor interesse til å hilse / oppnå kontakt heller. Vanligvis synes jeg det er veldig hyggelig å hilse på de jeg treffer på i løpet av mine turer. Enten de er i skogen, ned sjøen eller ute på militærhistoriske anlegg. Ute på militærhistoriske anlegg kan det jo til og med hende at man møter på likesinnede. Jeg husker fortsatt når jeg var på Ny-Hellesund kystfort i mai 2016, når jeg stod foran kommandobunkeren og tok bilder, hørte jeg at det var noen som snakket inne fra kommandobunkeren, men jeg skjønte ikke med en gang at det var meg vedkommende snakket til. Men det var det faktisk, han hadde kjent meg igjen fra profilbildet jeg har på forumet til Kystfort.com og lurte på om jeg var på “Norge rundt tur” eller lignende. Det resulterte i en veldig hyggelig prat og ikke minst en liten runde i anlegget på Helgøya. Det får meg også til å tenke på at jeg veldig gjerne kunne tenke meg på en ny tur til Ny-Hellesund kystfort ved en anledning!

Men det ble en litt mer stille og rolig tur denne gangen. Det var såpass mye folk og ikke minst unger at jeg ble litt reservert i forhold til å ta bilder. Men litt bilder ble det tross alt allikevel. Det er spesielt en liten “pytt” og noen stener som jeg tar bilder av hver eneste gang jeg er på Mærrapanna. Litt avhengig av hvordan lyset er selvfølgelig, men det er alltid et veldig godt fotomotiv. Det var noen som (hobby)fiskere som stod og slo av en prat om et eller annet akkurat på dette stedet når jeg kom, men jeg tok noen bilder allikevel. Men det var ikke noen tvil om at jeg kom til å måtte ta flere bilder litt senere uten folk tilstede. Selv om jeg bare var på tur med mitt Sony RX100 III kompaktkamera, så hindrer ikke det meg å boltre meg en del med kameraet allikevel. Enten nede på huk, på magen eller lignende. Det gjør det selvfølgelig ekstra lettvint at man kan vippe ut skjermen og vinkle den oppover, når man skal ta bilder fra virkelig lave vinkler. Hadde man brukt et kamera med bare en søker, så måtte man ha ligget langflat på magen for å se hva man faktisk tok bilder av. Men selv mitt Nikon D750 speilreflekskamera har en skjerm som kan vippes ut og vinkles. Så det gjør det uten tvil mye enklere. Det er jo ikke alltid det passer seg å legge seg ned på bakken. Enten fordi det er bløtt eller fordi man ikke akkurat er kledd for det.

Men jeg ble nok ikke like lenge ute på Mærrapanna som jeg kanskje hadde sett for meg, men det ble en tur på omkring halvannen time tenker jeg. Etter å sittet på en krakk i le for vinden en liten stund, fristet det å ta turen tilbake til bobilen og få seg en matbit igjen. Sommertid hadde startet natt til søndag, og det ville derfor være lyst en time lengre enn dagen før. Og det kan man trygt si at jeg utnyttet. Jeg hadde ikke noen stor hast med å komme meg hjem, for jeg begynte ganske sent på mandag også. For meg er det ihvertfall sent å begynne i 6.30-tiden. Men det betydde at jeg kunne nyte søndagen i bobilen. Derfor ble det en matbit før jeg slo på TV’en og satte på en siste film. Siden jeg hadde sett den første Lange flate ballær-filmen, var det jo helt naturlig at jeg så Lange flate ballær 2 også! Må si at dette er utrolig artige filmer. Jeg har dem bare på DVD, det hadde kanskje vært artig å skaffe seg dem på Blu-ray også? Jeg innbiller meg at jeg har sett dem tilgjengelig på Blu-ray på et eller annet tidspunkt, men det er visst ikke mulig å få tak i nå ihvertfall. Men i bobilen fungerer i grunn DVD veldig bra. Men selv om TV’en i bobilen ikke er av de største, er det en full-HD skjerm (1920×1080) og man ser faktisk at “kilden” er en DVD og ikke en HD-kilde. Men mer enn bra nok, spør du meg! Uansett er det utrolig mye bedre å se på, enn å se på noe uinteressant på lineær TV!

Jeg var jo bombesikker på at det skulle være mulig å se på nedlastet innhold på Netflix på min iPad delt via AirPlay og en Apple TV i bobilen, men det viste det seg jo at Netflix hadde satt en sperre for. I ettertid har det vist seg at Netflix har droppet ALL støtte for AirPlay. Nå gjelder det ikke bare nedlastet innhold lengre. Nå kan det jo sies at hvis man først har en Apple TV oppe og går, kan man like godt bruke Netflix-appen på Apple TV. Men det må jo sies at det er ganske enkelt å finne det frem på en iPad og så bare sende det til en Apple TV da. Hva med de TV’ene som har innebygget støtte for AirPlay da. Netflix setter en effektiv stopper for all deling via AirPlay nå, av en eller annen grunn. Forstå det den som kan.

Til slutt måtte man selvfølgelig vaske opp litt, pakke og rydde litt i bobilen før jeg skulle ta kvelden. Jeg forlot parkeringsplassen til Mærrapanna friluftsområde ca klokka 19.30 søndag kveld, det var ikke så veldig mange biler igjen da, men noen var det. Turen gikk innom bobilparkeringen på Værste for å tømme bobilen og ha full vinterklargjøring før den ble parkert hjemme hos foreldrene mine. En fin kortreist tur hvor jeg har fått sett litt forskjellig og ikke minst tatt litt bilder som vanlig! Det er mange steder i nærområdet jeg kunne tenke meg å utforske på nytt på denne måten! Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ta en ny tur til Kjennetjern senere for å kanskje se enda litt flere fugler. Man skulle tro at det var mest fugler her på vår og høst, når de kommer “hjem” etter å vært sørpå og når de trekker sørpå på høsten før vinteren setter inn? En hyggelig bonustur som jeg kaller det, på en helg jeg i utgangspunktet ikke hadde planlagt å ta en tur med bobilen.

Denne turen kjørte jeg korter enn noensinne, riktignok marginalt kortere enn den kortreiste turen til Hvaler. Denne turen var på 76,6 kilometer og jeg satt bak rattet og kjørte i 1 time og 55 minutter. Snitthastigheten var på 39 kilometer i timen og snittforbruket var på 0,76 liter per mil.