Tur med bobilen til Tanum og Lindesnäs

Hittil hadde det bare gått maks to uker mellom turene mine med bobilen. Men fra midten av november til begynnelsen av desember gikk det tre uker før jeg skulle ut på tur igjen. Turene mine legges som regel til helger hvor jeg er tidlig(ere) ferdig på fredag, slik at jeg kan komme meg avgårde til grei tid allerede på fredagen. Men jeg ser også litt ann været. Hvis det er meldt et forferdelig møkkavær, er det en viss fare for at jeg velger å være hjemme. Men det kommer litt ann på hva jeg ønsker å få ut av turen med bobilen. Men denne fredagen i starten av desember var det ikke meldt så veldig bra vær egentlig, men det var nå tre uker siden sist jeg hadde vært på tur og lysten til å dra på tur med bobilen var på topp! Så været spilte i grunn ingen stor rolle. Noe av det jeg håper å få ut av disse småturene nå før jeg virkelig legger ut på langtur med bobilen, er å lære meg hvordan dette fungerer, prøve å gjøre så mange feil som mulig nå i starten, slik at turene går mer og mer smertefritt for seg.

Man har vel på dette tidspunktet skjønt at jeg nå har lagt opp til at det var en trøblete start på denne turen med bobilen. For når jeg kom hjem til foreldrene mine for å fylle opp bobilen med det jeg skulle ha med meg, så måtte jeg rygge bobilen litt tilbake for å få tilgang til bodelsdøra. Men var det noe liv i bobilen? Nope, her var det ekstremt lite strøm igjen og det var ikke snakk om at startmotoren en gang gadd å ta en runde. Hittil hadde det gått en til maks to uker mellom hver gang jeg var på tur med bobilen, og det hadde ikke vært noe problem. Men tre uker var tydeligvis for lenge. Jeg fikk jo dermed litt bange anelser om at dette ville sette litt kjepper i hjula for starten på turen med bobilen på fredag. Kanskje jeg måtte sette bobilen til “lading” og vente med å dra avgårde på lørdag morgen? Jeg fikk ihvertfall koblet bobilen til strøm slik at begge batteriene lades. Med bodelsladeren er det primært bodelsbatteriet som lades, men det går også litt strøm til startbatteriet. Bodelsbatteriet var det i grunn ikke noe problem med, for siden jeg har solcellepanel på taket av bobilen, lades bodelsbatteriet opp så lenge det er dagslys ute.

Når jeg sjekker status for batteriene viser den “full pupp” så lenge jeg er koblet til strøm, og det er vel ikke så rart, siden det er spenning på batteriet så lenge laderen gir strøm til det. Så for morro skyld, prøvde jeg å starte opp bobilen, og den startet lett som bare det. Det var en positiv overraskelse for min del. Da får jeg alltids start på bobilen selv om det ikke er nok strøm på startbatteriet så lenge jeg har tilgang til ekstern strøm. Jeg koblet fra strømmen, rygget bobilen inn på gårdsplassen hjemme, stoppet motoren igjen og koblet til strømmen igjen. Jeg fikk lempet ombord det jeg skulle ha med meg og tenkte at det kanskje var greit å la bobilen så til lading en stund ihvertfall. Det er kanskje ikke så rart at det ble en del prat om batterier, strøm, lading osv i løpet av de to timene jeg valgte å la bobilen stå til lading. Selv om det var en positiv overraskelse at jeg faktisk kunne få start på bobilen så lenge jeg hadde tilgang til ekstern strøm, så har jeg lest meg frem til i ettertid at det ikke er å anbefale å starte opp bobilen så lenge den er koblet til ekstern strøm. Det skal være fordi “Elektroblokka” eller hva den heter ikke har noe godt av det og faktisk kan gå i stykker. Og den er kostbar å erstatte, så det bør man jo unngå så langt det er mulig. Men i dette tilfellet måtte jeg isåfall ha utsatt hele turen med en dag hvis jeg ikke skulle ha benyttet meg av denne muligheten.

Det neste spørsmålet var hvordan resten av turen med bobilen denne helgen ville gå. Ville jeg risikere å stå en morgen og ikke få start på bobilen? Første utfordring ville være at jeg skulle en tur innom Nordby shoppingsenter for å bunkre litt før jeg dro videre. Ville jeg få problemer med å få start på bobilen allerede der? Den første natta hadde jeg uansett planer om å stå utenfor Tanum shoppingsenter. Der er det tilgang til strøm og jeg ville dermed få ladet opp batteriet ganske mye i løpet av en natt. Dermed så jeg for meg at jeg ville være berget hvis jeg bare kom meg videre etter turen innom Nordby shoppingsenter. Men det var jo selvfølgelig et usikkerhetsmoment. For jeg visste jo ikke om det var batteriet som var kaputt eller om det bare hadde blitt tappet ned av “krypstrøm” i løpet av de tre ukene bobilen hadde stått parkert siden forrige tur. For å være ærlig, så visste jeg jo heller ikke om startbatteriet hadde vært toppladet noen gang i løpet av den tiden jeg har hatt bobilen. Jeg har ikke koblet startbatteriet til en ekstern batterilader for å være 100% sikker på at dette er toppladet. Jeg har bare latt bodelsladeren lade det den gir av strøm til startbatteriet. Men jeg var liksom ikke bekymret for at det ikke skulle være nok strøm på startbatteriet etter den turen jeg hadde “på kryss og tvers” i Østfold når jeg var på jakt etter vann når jeg skulle til Krusetertjern i Halden med bobilen.

Men man må ta noen sjanser her i livet, uansett så kunne jeg ringe Falken hvis det skulle bli problemer underveis, eller Falck som det heter i dag. Jeg har Falck-assistanse inkludert i bilforsikringen. Jeg må bare betale en egenandel på 300 kroner per redning. Så jeg valgte å starte på turen selv om den hadde blitt to timer forsinket i forhold til den opprinnelige planen. Men denne gangen skulle jeg ikke lete etter noe vann, da jeg siden sist hadde kjøpt inn noen vannkanner som jeg tenkte å teste på denne turen. Primært for å se hvordan det ville fungere på en tur med bobilen uten å ha “vann i kranene” og bare i kanner. Jeg hadde først kjøpt inn to kanner på 10 liter med tappekran. Men kjøpte etterhvert også en 25 liters vannkanne uten tappekran som man kunne helle over fra hvis man hadde behov for å ha med seg litt mer vann. I ettertid kan man jo si at det var unødvendig å kjøpe to av den vannkanna med tappekran, da det kanskje ville holde med å ha med en av hver, da har jeg med meg 35 liter vann.

På denne turen som var fra fredag til søndag hadde jeg med meg nettopp 35 liter vann, fordelt på en 10 liters kanne med tappekran og en 25 liters kanne. Jeg hadde faktisk også fylt dem opp hjemme og fraktet dem til bobilen. Men det vet jeg ikke om jeg gidder å gjøre en gang til. Det er litt å bære på og ikke minst være sikker på at det går bra i transporten i bilen. Jeg er overhodet ikke bekymra når det gjelder kanna på 25 liter, men den på 10 liter holder ikke helt tett og må transporteres stående. Den store korken på toppen av vannkanna holder ikke 100% tett og vil dermed lekke vann hvis den velter. Uansett, denne gangen var jeg helt selvforsynt med vann og ville se hvordan det ville fungere i praksis. Jeg har hørt om og lest om at det er mange som gjør dette, blant annet for å slippe å sette i gang vannsystemet i bobilen om vinteren og dermed ha full vinterklargjøring hver eneste gang.

Turen gikk først til Nordby shoppingsenter som nevnt, for å bunkre det jeg trengte av mat og drikke på turen og hamstret også litt brus. Om det var Pepsi Max eller Cola Zero på denne turen husker jeg ikke, det er ikke så nøye for meg om jeg kjøper Pepsi Max eller Cola Zero, det fungerer like bra for min del. Jeg kjøper den som er på tilbud, enkelt og greit. Etter litt shopping på Nordby shoppingsenter, var jeg veldig spent på om jeg ville få start på bobilen igjen. Og det gjorde jeg heldigvis, så det ble ikke noe mer styr ut av dette. Deretter gikk turen direkte til Tanum shoppingsenter, det er andre gangen jeg benytter meg av muligheten til å parkere bobilen på en av plassene på baksiden av kjøpesenteret. Der har man også tilgang til gratis strøm. Det er kanskje ikke det mest idylliske stedet å stå parkert med bobilen, men foruten det er det helt knall. Det viktigste denne gangen er uansett at jeg får koblet bobilen til strøm og ladet batteriene så mye som mulig. Slik at jeg ikke får mer problemer på denne turen.

Jeg hadde allerede vært innom Nordby shoppingsenter og bunkret det meste av det jeg trengte. Men det var ett av måltidene jeg ikke hadde kjøpt alt til enda, så jeg tok en tur innom Coop på Tanum shoppingsenter også. Jeg fikk kjøpt det jeg trengte, det ble en pakke med to fiskeburgere. I tillegg kjøpte jeg litt kjeks og sjokolade. Det ble derfor middag og det hele etter ikke så lang tid. Det var greit å senke skuldrene og ta livet helt med ro etter litt “stressfaktor” på starten av turen. Planen var å ta kontakt med Norum bobilgården til uka for å spørre om dette var normalt, eller hva som eventuelt var galt. Hvor lenge man kunne forvente å kunne ha bobilen stående uten å være tilkoblet til strøm, uten å få problemer med å få start på bobilen. For det vil man jo helst unngå. Jeg klarte nok ikke å la være å google litt om temaet når jeg var på tur også. Men det er uansett greit å sende avgårde en epost til de jeg kjøpte bobilen av og spørre.

Men dette plaget meg ikke mer enn at jeg hadde en fin kveld i bobilen og gikk etterhvert til sengs helst bakerst i bobilen etter å ha pusset tennene og rigget på plass min cpap pustemaskin. Etter en god natts søvn er det deilig å stå opp og få seg litt frokost. Frokosten i bobilen er det samme som hjemme, et glass appelsinjuice, eple og banan. Det er ikke det helt store måltidet, så det går som regel ikke så lang tid før jeg må etterfylle litt. Været denne lørdagen var som forventet, grått og det regnet litt. Men det plaget ikke meg stort. Jeg hadde ikke de store planene for denne turen, bare være på tur i bobilen, overnatte, spise og kose meg og ikke minst finne ut av hvordan det fungerer med å bare ha vann i vannkanner på tur. Og det hadde i grunn fungert helt greit hittil. Jeg hadde den ene vannkanna på 10 liter med tappekran inne i bobilen, nærmere bestemt på kjøkkenet. Der tappet jeg vann når jeg skulle vaske opp, vaske henda, pusse tenna osv. Det var ikke noe problem å få vasket hendene med vannet rennende fra tappekrana. Og siden vannet ble oppbevart i bobilen, så blir det ikke så veldig kaldt heller. Så jeg savnet ikke varmtvann. Når jeg skulle vaske opp så kunne jeg selvfølgelig ha varmet opp litt vann med min Le Creuset Kone “plystrekjele”, men jeg vasket opp i kaldtvann og det fungerte helt fint. Men det er uten tvil til oppvasken at det går med mest vann.

Siden jeg ikke hadde satt i gang ferskvannsanlegget i bobilen, så hadde jeg dermed heller ikke vann til å spyle i toalettet i bobilen. Men det hadde jeg snappet opp en løsning til på et tidligere tidspunkt. Jeg hadde lest om noen som hadde en ketchup/sennepsflaske med vann som de brukte til å “spyle” i do med. Jeg hadde også lest at det var noen som gjorde dette uavhengig om de hadde satt i gang ferskvannsanlegget eller ei. Både fordi man får en bedre/hardere “sprut” på denne måten, og man bruker i tillegg mindre vann. Dermed slipper man å fylle opp toalettanken med en masse unødvendig vann. Jo fortere går den jo full og oftere nå man tømme den. Derfor hadde jeg tømt det lille som var igjen av en ketchupflaske hjemme og hadde tatt med den for å bruke til dette formålet. Jeg fylte den opp med vann fra vannkanna med tappekrana og vips så hadde man mulighet til å “spyle” i toalettet i bobilen. Hvorfor gjøre det vanskelig, når man kan gjøre det enkelt?

På formiddagen på lørdagen koblet jeg meg fra strøm utenfor Tanum shoppingsenter og kjørte videre sydover i Sverige. Jeg hadde opprinnelig egentlig tenkt til å ta en tur til Henån på Orust ikke så langt fra Uddevalla, men jeg hadde revurdert dette etter å brukt en app jeg har på mobiltelefonen. Jeg hadde funnet et annet sted jeg heller kunne tenke meg å besøke på denne turen. Men først gikk turen til IKEA i Uddevalla. Jeg skulle ikke kjøpe så veldig mye, men noen småting skulle handles inn. Mesteparten av det jeg kjøpte på IKEA var faktisk ikke til meg selv, men til foreldrene mine. Men det er jo genialt å stikke innom IKEA når man først er forbi. Men jeg kjøpte inn noen småting til kjøkkenet. Slik som øse, sleiv å bruke i wok’en og en stekepinsett som jeg tenkte å ha i bobilen. Jeg kjøpte også to nye tekopper som jeg hadde planer om å ha fast i bobilen. Hittil har jeg hatt med meg et par kopper som jeg egentlig bruker her hjemme. Etter at jeg kjøpte meg Le Creuset Kone “plystrekjelen” har jeg vært veldig fristet til å kjøpe noen kopper fra Le Creuset i samme farge. Men valgte til slutt å la være å la meg friste til det og heller kjøpe to billige tekopper på IKEA. Men kanskje jeg kjøper meg noen nye fra Le Creuset til å ha hjemme etterhvert?

Fra IKEA og videre til et sted rett utenfor Uddevalla som heter Lindesnäs brukte jeg Google maps på mobilen som GPS. Men der fikk jeg meg en liten overraskelse. Jeg var ikke observant nok og fanget ikke opp at jeg ikke fikk noen instruksjoner muntlig slik som man er vant til. Så før jeg visste ordet av det hadde jeg kjørt forbi den avkjøringen jeg skulle ha tatt, og havnet ganske langt syd før jeg fikk muligheten til å snu og kjøre tilbake i retning Uddevalla. Og jeg hadde lest i kommentarene til denne bobilparkeringen at det var en del som sleit med at GPS’ene sendte dem inn på en vei som det var innkjøring forbudt på. Men det ville vel ikke Google maps gjøre, var min tanke. Men joda, den sendte meg inn på den samme veien som alle de andre sleit med med. Så da ble det mildt sagt litt kranglete å finne frem. Det ble litt kjøring frem og tilbake før jeg stoppet opp og leste alle kommentarene som hadde blitt lagt igjen til denne bobilparkeringen. Der leste jeg et tips / instruksjoner om at man skulle følge det brune skiltet mot Gustavsberg og så svinge til venstre mot Lindesnäs når det skiltet dukker opp. Og da var det overhodet ikke noe problem å finne frem til bobilparkeringen!

Bobilparkeringen er i forbindelse med en småbåthavn, det er også en brygge her som brukes av en ferge ut til skjærgården i Uddevalla. Dette er en gratis bobilparkering, men man har ikke tilgang til strøm her. Men at man tilrettelegger for bobiler på et slikt sted og som i tillegg er gratis, er helt topp spør du meg! Det er riktignok bare fem bobilplasser, men det var ikke akkurat noe trengsel om plassen når jeg var der i begynnelsen av desember! Parkeringsplassen for vanlige biler er mye, mye større, men det er en liten plass på asfalt som det er merket opp til fem bobiler som sagt. Det var absolutt ingen bobiler, ingen biler, ingen båter eller personer, for den saks skyld, på Lindesnäs lørdag ettermiddag! Jeg valgte derfor plass på øverste hylle og valgte å parkere helt fremst til høyre på parkeringsplassen! Da hadde jeg den beste utsikten og ville dermed ikke få noen andre bobiler foran meg hvis det skulle dukke opp noen i løpet av helgen. Ikke at jeg regnet med det, altså.

Men her hadde jeg ikke tilgang til ekstern strøm, men jeg satset på at jeg hadde nok strøm på startbatteriet til at jeg ville få start på bobilen igjen før jeg reiste hjemover igjen på søndag. Etter å ha parkert bobilen og rigget meg på plass på det høyeste nivået på nivåklossene fikk jeg bobilen i vater og var klar for lørdag og søndag på Lindesnäs. Jeg hadde også kjøpt inn et stigtrinn sist jeg hadde vært på Stamsaas Fritid som jeg hadde utenfor inngangsdøra til bobilen. Det er trapp inn i bobilen, men det er enda enklere å gå inn og ut av bobilen med et ekstra trinn ute synes jeg. Når jeg skulle velge størrelse på dette stigtrinnet, var jeg litt usikker på hvem av dem jeg skulle velge, men jeg valgte den minste av de to. Og det var i grunn en grei størrelse når man først får tatt den i bruk utenfor bobilen. Men den er i plastikk og gir derfor litt etter, litt avhengig av hvor mye man veier selv selvfølgelig. Man er nok også avhengig av at den står på et underlag som den ikke glir på, for da kan man nok få seg en større overraskelse enn man foretrekker.

Når jeg på Tanum hadde sett på hvor jeg skulle dra videre, den opprinnelige planen var å ta en tur til Henån på Orust som sagt, etter at jeg hadde fått et tips om dette stedet av en kollega på jobben. Men når jeg lette litt rundt fant jeg dette stedet i Stellplatz-appen jeg har på mobilen. Det så veldig fint ut der, og jeg syntes selvfølgelig det var attraktivt i seg selv at det var gratis å stå her. Jeg har hittil ikke betalt for å stå et eneste sted med bobilen. Og jeg synes i grunn det fungerer veldig fint. Man står også veldig ofte helt alene når man velger et slikt sted, spesielt når man fricamper. I appen kan man også legge inn bilder i tillegg til kommentarer. Og jeg hadde sett noen bilder av Uddevallabroen, så jeg regnet med at man i ganske umiddelbar nærhet ville kunne se Uddevallabroen. Og hittil hadde jeg ikke sett Uddevallabroen fra noen annen vinkel enn den man har når man kjører over brua med bil, bobil eller buss for den saks skyld. Så det var også et godt argument for min del.

Og det var faktisk ikke veldig langt jeg skulle gå før Uddevallabroen åpenbarte seg i profil. Bare rett ut på den lille brygga og man kunne se helt ned til Uddevallabroen. Nå var det riktignok rimelig grått og trist her på lørdagen. Men jeg fikk tatt litt bilder allikevel. Jeg ruslet meg en liten tur i området. Selv om det ikke er tilgang til strøm på denne bobilparkeringen, så er det faktisk tilgang til toaletter hvis man ønsker det når det er sesong. Nå i desember var dem stengt. For det var ingen aktivitet i båthavna på denne tiden av året. Jeg har også lest i kommentarene i nevnte app at det er noen som også har stått parkert på den vanlige bilparkeringen når alle fem bobilplassene har vært opptatt. Har man ikke så stor bil, slik som jeg har, så er jo ikke det noe problem å få til. Det er ikke så mye mer enn en ordinær parkeringsplass jeg trenger for å få plass til min bobil. Det gjør det mye mer fleksibelt til hvor man faktisk har mulighet til å parkere, enten man skal overnatte eller skal innom butikken for den saks skyld.

Etter en liten runde for å ta litt bilder, deriblant av Uddevallabroen, slo jeg meg til ro i bobilen. Denne kvelden hadde jeg også lyst til å se litt på TV, for jeg er også nysgjerrig på hvor mye strøm det krever. Og tv’en er en av de største strømforbrukerne ombord i en bobil har jeg skjønt. Vanligvis når jeg har fricampet med bobilen og ikke har sett på tv, har som regel indikatoren på strømnivået på bodelsbatteriet bare gått ned en prikk (av syv), men hvis jeg ser på tv et par timer i løpet av kvelden går den ned to prikker i løpet av kvelden og natta. Det er med andre ord godt innenfor. Å ha LED-belysning i bobilen hjelper selvfølgelig også ganske mye på strømforbruket. Jeg har primært LED-belysning i bobilen, men det er også noen halogenpærer i lampa i taket, men disse bruker jeg aldri. Jeg er ikke 100% sikker på om de er 10 watt eller 20 watt, men vi snakker da om et strømforbruk på enten 60 watt eller 120 watt når disse brukes. Jeg antar at det er 20 watt pærer, og da er det 120 watt disse trekker.

Jeg baserer meg derfor på å bare bruke LED-belysningen i bobilen. I taket er det LED-dioder som gir et helt greit stemningslys, men hvis man vil ha litt mer lys til f.eks å lese, så bør man slå på litt mer lys. Og da har jeg LED-lysene i form av spotter i sittegruppa og i senga og over kjøkkenbenken er det en LED-list som også lyser godt opp. På badet er det bare LED-belysning. I tillegg har jeg med meg to lanterner på henholdsvis 200 lumen og 400 lumen som drives av batterier. Hvis jeg bruker den på 400 lumen og plasserer den oppe på hylla ved panoramavinduet i taket, så får jeg et sterkt nok lys som lyser opp store deler av bobilen uten å bruke noe som helst strøm fra bodelsbatteriet. I tillegg er disse veldig praktiske til å få litt lys utenfor bobilen også, når det blir sesong for å være mer utenfor bobilen.

Lindesnäs som bobilparkering må jeg si var helt topp! Spesielt på denne tiden av året, spør du meg. Jeg var helt for meg selv og det var helt stille og rolig. Ingen ander bobiler, ingen andre biler, ingen båter og heller ingen andre mennesker. Man kan trygt si at roen har senket seg i bobilen! Jeg hadde i grunn hatt en veldig fin lørdag og ikke minst ettermiddag og kveld i bobilen parkert ved Lindesnäs utenfor Uddevalla i Sverige! Dette er uten tvil et sted jeg kommer til å benytte meg av flere ganger med bobilen! Det er dog en ganske bratt bakke på vei til/fra bobilparkeringen, så på vinterstid så er jeg litt usikker på hvor lurt det er å kjøre ned med bobilen når det er “holke”. Har man med seg kjettinger kommer man seg vel frem uansett, men selv om jeg har piggdekk på alle vinterhjula på bobilen, så er jeg ikke sikker på om jeg ville kommet opp herfra igjen på glatta. Jeg har foreløpig ikke så mye erfaring med hvordan vinteregenskapene er på bobilen, men det finner jeg nok ut av etterhvert tenker jeg. Skal jeg virkelig ut på vinterføre med bobilen, så er vel holdningen foreløpig at jeg bør ha ha med meg kjettinger for å være på den sikre siden. Foreløpig har jeg bare kjørt på bar asfalt med vinterdekkene.

Etter en god natts søvn i bobilen på Lindesnäs fikk jeg litt bedre vær på søndagen. Det var faktisk også litt turgåere i området. Det ble derfor til at jeg tok en liten runde til med kameraet for å ta noen flere bilder i litt bedre vær. Og før jeg visste ordet av det kom det jaggu en båt også. Så helt dødt er det tydeligvis ikke her i helga. Men spesielt mye aktivitet kan man ikke si at det var. Men noen få turgåere ihvertfall. Når snøen faller og det er litt glatt i bakken, antar jeg at det er enda mindre aktivitet på stedet. Men jeg tipper det er ganske mye aktivitet her om våren, sommeren og tidlig høst. Spesielt i fellesferien tenker jeg, da er det nok mye aktivitet i båthavna! Da kan det nok bli litt større problemer med å få en av de fem bobilparkeringen som det er lagt til rette for her. Men siden jeg bare har vært bobileier siden begynnelsen av september, har jeg ikke hatt de helt store problemene med å finne steder å overnatte med bobilen.

I oktober virker det som det er veldig mange som parkerer bobilen for sesongen, enten det er hjemme eller de vinterlagrer den på et eller annet lager. Men det er hyggelig å se at det faktisk er noen som bruker bobilen sin året rundt også. Når jeg skulle kjøpe min første bobil, hadde jeg selvfølgelig bare mine egne tanker og målsetninger i forhold til hvordan jeg kunne tenke meg å bruke bobilen. Jeg hadde på forhånd ingen anelse hvordan det ville fungere eller hvor mye man ville ønske å bruke bobilen om vinteren, men jeg kunne ihvertfall tenkte meg å bruke den året rundt. Å ha muligheten åpen, og ikke parkere den slik at den er utilgjengelig fra oktober til april. Jeg har derfor kjøpt en bobil som kan brukes i alle fire sesonger, det vil si inkludert vintersesongen. Det er selvfølgelig litt ekstra styr når man må ha full vinterklargjøring etter hver tur. Men når man har gjort det noen ganger, så er det ganske fort gjort. Men det er viktig å ikke slurve og dermed risikere å gå på en stor økonomisk smell. Nå var det ikke spesielt kaldt vi hadde det i begynnelsen av desember, men det er kjølig nok til at man må fyre i bobilen hele tiden ihvertfall.

Tidlig ettermiddag valgte jeg å ta inn stigtrinnet og trille av nivåklossene og kjøre pent og pyntelig i retning Norge. Jeg hadde med andre ord ingen problemer med å få start på bobilen! Jeg kan ihvertfall legge fra meg tanken om at startbatteriet er kaputt. Det er nok bare litt lading som må til. Tanken var at jeg starter hjemturen og tar en stopp på Gamle Svinesund for å spise middag og tømme toalettanken og sånn helt til slutt. Da ville turen hjemover være ganske mye kortere, enn om at jeg hadde blitt igjen på Lindesnäs og spist middag der. Denne gangen kjørte jeg via Uddevalla og dermed ikke over Uddevallabroen. Litt synd, for jeg synes det alltid er stas å kjøre over Uddevallabroen. Det er en av de aller fineste broene jeg vet om. Og jeg tar til stadighet nye bilder av denne brua! Men jeg kjørte pent hjemover og valgte å kjøre over den gamle Svinesundbrua, siden jeg skulle til Gamle Svinesund. Jeg kjørte opp ved siden av T.A. Bil er det vel som holder til i de lokalene nå. Da hadde jeg utsikt til både den gamle og den nye Svinesundbrua. Det var også en ganske fin solnedgang må jeg si. Det var dog ikke så lett å få tatt noen fine bilder av det fra dette stedet. Jeg kunne selvfølgelig ha ruslet ut på den gamle Svinesundbrua og tatt noen bilder. Men det ble det ikke noe til.

Men jeg disket opp med middag og koste meg med den. Etterpå måtte det selvfølgelig vaskes opp og jeg tappet i vann fra vannkanna jeg hadde med meg. Det er ikke noen tvil om at det er nettopp oppvasken det går med mest vann til. Jeg hadde med meg 35 liter vann, og jeg tror jeg brukte sånn ca 25 av disse. Jeg hadde derfor mer vann igjen, men ikke noe mer til overs enn hva det er greit å ha som buffer kanskje. Hvis jeg derimot ikke hadde hatt behov for å vaske opp, hadde jeg sikkert klart meg fint med en kanne på 10 liter vann. Men da må man f.eks bruke papptallerken, plastbestikk osv. Men uansett vil man ha litt oppvask i form av stekepanna. Den alene kan selvfølgelig vaskes opp uten at man fyller opp oppvaskkummen riktignok. Og da går det med betraktelig mye mindre vann. Men så “sparebluss” har jeg ikke noe behov for eller lyst til.

Hvis vi ser bort fra startproblemene, så hadde jeg en veldig fin tur, og jeg fikk testet ut hvordan det ville være å være på tur med bare vann i vannkanner. Og det fungerte i grunn helt fint, jeg fikk gjort alt det jeg skulle, men det er selvfølgelig litt kranglete å få tatt en dusj. Men hvis man ikke skal være borte lengre enn at man klarer seg uten en dusj, eller overnatter et sted man har tilgang til dusj, er det overhodet ikke noe problem å ikke fylle opp ferskvannstanken i bobilen! Og med en vannkanne med tappekran, fungerer det nesten som å ha vann i krana. Foruten at man ikke får varmtvann da selvfølgelig. Vil man ha varmtvann til å vaske opp i, kan man enkelt koke opp det i bobilen. Nå har jeg også fått en pekepinn på hvor mye vann det vil gå med på en slik tur. Men jeg må si at det selvfølgelig er enklere å ha “vann i krana” i bobilen. Men ketchupflaska med vann for å spyle i toalettet tror jeg at jeg kommer til å fortsette med. I tillegg har man den vanlige spylinga i toalettet tilgjengelig når man har vann i ferskvannstanken selvfølgelig. Det går med mye mindre vann når man bruker ketchupflaska, og da fyller man opp toalettanken mye saktere. Og det gjør ingenting at det går lengre mellom hver gang man må tømme toalettanken.

Men vannkannene har uansett kommet for å bli. Det vil si at det er greit å ha med seg som backup hvis det skulle skje noe underveis, man har problemer med å få tak i vann på vanlig vis, så kan man alltids få fylt opp en vannkanne på 10 eller 25 liter. Det skulle ikke være noe problem å få tak i “hvor som helst” vil jeg tro. Men jeg fikk derimot litt å tenke på i forhold til lading av batteriene. Jeg sendte en epost til Norum bobilgården uka etter turen og fikk til svar at bobilen ikke burde gå tom for strøm i løpet av tre uker, men spørsmålet er om startbatteriet var toppladet når jeg parkerte bobilen sist, eller om den har vært toppladet på noe tidspunkt i det hele tatt. Jeg hadde derfor begynt å se litt på batteriladere. Men ikke landet noen avgjørelse i den sammenheng enda. Men det gjør jeg nok etterhvert. I mellomtiden må jeg nok være litt obs på strømnivået på bobilen før jeg skal ut på tur neste gang, så jeg ikke går på den samme smellen igjen. Det ble riktignok bare en forsinkelse på to timer, men det er jo greit å slippe.

Alle disse erfaringene og “feilene” om du vil, som jeg har gjort på de åtte turene jeg har hatt med bobilen hittil er gull verdt. Jeg ser ikke på det som problemer men som utfordringer og ting man må lære seg. Jeg har jo aldri hatt bobil før og kan ikke alle de tingene man bør kunne eller de tingene man bør gjøre for at dette skal være så smertefritt som mulig. Så da må man snuble over dem og ta lærdom av det. Selv om jeg har Bobilboka og har lest masse i den, det finnes ingen liste over absolutt alt man må vite, alt man må gjøre og alt man må huske på. Mye kan man lese seg frem til, resten må man nesten oppleve selv. Og etterhvert som man luker bort den ene tingen etter den andre, så går turene mer og mer smertefritt etterhvert! Enten det har vært for lite strøm til å få start på bobilen, problemer med å få tak i vann eller valg av toalettpapir.

Når det gjelder sistnevnte, har jeg gått over til spesialpapir fra Thetford som heter Aqua Soft som jeg kjøper hos JULA for 39,90. Det er en firepakk med toalettpapir, men det er flere meter og mer vekt per rull enn hva jeg er vant til fra Lambi. Toalettrullene koster fire ganger så mye som Lambi, men prisforskjellen er ikke så stor til syvende og sist når man ser hvor mye lengre hver rull varer. Men den viktigste grunnen til at jeg har valgt å gå over til Thetford Aqua Soft er for å slippe “proppen” eller “klumpen” som danner seg av Lambi toalettpapir i toalettanken. Selv om jeg er i stand til å få det ut etter flere runder med å fylle opp vann i toalettanken, er det unødvendig tungvint synes jeg. Med spesialpapiret tømmes toalettanken lett som bare det uten problemer. Lettvintheten er verdt den økte prisen synes jeg. Jeg har også bytta til Green Viking sanitærvæske. Den lukter i seg selv ingenting men fjerner så og si all lukt. Man kan kanskje oppleve noe lukt innimellom, men det gjør man vel jaggu hjemme på toalettet også. Sanitærvæska fra Green Viking kjøper jeg på Europris, de selger 2,5 liters kanner til 99,90 kroner. Det er den laveste prisen jeg har funnet denne sanitærvæsken. Siden kanna er på 2,5 liter, holder den selvfølgelig også en del lengre enn de litersflaskene jeg kjøpte på Biltema tidligere. Men jeg må si at det er utrolig deilig å slippe den tilsatte lukta som de aller fleste sanitærvæsker har. Sanitærvæska fra Green Viking lukter absolutt ingenting! Tommel opp, rett og slett!