Tjurpannan naturreservat

Jeg har vært en tur på Tjurpannan eller Tjurpannans naturreservat som det heter. Tjurpannan ligger nordvest for Grebbestad, men man må nesten helt ned til Grebbestad før man kommer seg norvestover mot Tjurpannan. Tjurpannan ligger slik til at det er utrolig værutsatt og vær og vind kommer rett inn på området. Du er derfor ganske avhengig av at værgudene er på sin side for å få en behagelig tur til Tjurpannan. Jeg var på Tjurpannan en lørdag med strålende sol, kanskje til og med for pent vær. For jeg ønsker jo aller helst litt skyer på himmelen for å komplettere bildene mine. Men på en slik dag blir himmelen bare blå rett og slett. For de aller fleste (de som ikke er lidenskapelig opptatt av å ta bilder) er nok sol fra klar blå himmel det beste de kan få.

Når man nærmer seg Tjurpannans naturreservat kommer man til en ganske stor parkeringsplass. Det er vel fysisk mulig å komme seg nærmere med bil, men det er helt annet enn lovlig. Men beboere og andre har lov til å kjøre lengre inn på området hvis de har tillatelse til dette. Jeg møtte ingen biler på veien, men en slik moped med to hjul og kasse foran. Slike man ser ganske mange av på Koster. Men jeg møtte ganske mange  turgåere på Tjurpannan! Mye mer enn jeg setter pris på, det vil si at det krydde av dem ute på selve Tjurpannan! Må innrømme at jeg foretrekker å være litt mer for meg selv, det vil si at jeg foretrekker å ikke ha noe folk med i bildene mine. Men det er ikke alltid så lett å få til. Kan ikke gå rundt og be folk om å flytte seg heller.

Men et av det motivene jeg likte aller best, ble dessverre ødelagt eller jeg fikk ikke helt tatt det slik jeg ønsket fordi en gruppe hadde spredd gummistøvler, vadere, fiskestenger, bæreposer, sko og diverse annet turutstyr ut over fjellet. Ikke misforstå, alle har rett til å være der og gjøre det de har lyst til, men det er nok lettere å få området litt mer for seg selv midt i uka og på en annen tid av året. For jeg kunne mer enn gjerne tenke meg å dra tilbake til Tjurpannan, gjerne med stativ. For det er en del motiver å ta som jeg kunne tenke meg å bruke stativ og lang eksponering på! Selv om jeg må innrømme at jeg ikke er noe typisk stativmenneske. Stativ er i utgangspunktet et forferdelig styr og til tider en pest og en plage. Men det er et nødvendig onde innimellom for å få tatt de bildene jeg ønsker og oppnå den effekten jeg ønsker. Men i all hovedsak er jeg en «frihåndsfotograf» som foretrekker å ta bilder «uhemmet».

Jeg hadde nok vært enda lengre på Tjurpannan hvis forholdene lå litt mer til rette for meg, i tillegg burde jeg ha sørget for å spise litt mer eller hatt med meg litt mer mat, for jeg brente ganske fort opp det kruttet jeg hadde. Men selv pga alt dette, så synes jeg at jeg fikk ganske fine bilder fra Tjurpannan allikevel. Men det er veldig sjeldent at jeg kommer hjem fra en slik tur med såpass få bilder på minnebrikkene mine.

Jeg vet at dette kanskje er en litt sær norsk greie, for svenskene er ikke like interessert i å hilse på en når man er ute på tur. Synes i grunn det er en veldig hyggelig gest vi nordmenn er vokst opp med, å hilse på alle man møter når man er ute på tur. Men det var noen hederlige unntak da, men jeg kan ikke huske at noen av dem tok initiativet.