Jeg har vært på ny tur til Saltö sør for Strømstad. Sist jeg var på Saltö var i desember. Denne gangen med stativet for å fange Saltö in motion, eller i bevegelse om du vil. Og det var ikke veldig vanskelig å fange «motion in time» eller bevegelse over tid på Saltö denne dagen. Det blåste noe infernalsk og det var litt trøbbel med å sørge for at ting ikke blåste avgårde, for ikke å snakke om at man må feste remma til kameraet på et eller annet vis til stativet slik at den ikke blir tatt av vinden og dermed skaper rystelser i stativet. Hvis ikke stativet står helt rolig mens bildet tas, kan dette få veldig uheldige konsekvenser for bildene. Men det var ikke så veldig lenge jeg valgte å være på Saltö i denne vinden. Men det tok vel faktisk to timer fra jeg gikk fra parkeringsplassen til jeg var tilbake.
I mellomtiden fikk jeg tatt noen få motiver på noen strategiske steder som jeg hadde fått gode motiver tidligere. Hadde det ikke blåst så forferdelig, hadde jeg sikkert gått en litt lengre runde, for det er flere steder og flere motiver å finne på Saltö. Men hvis det blåser mindre, så skal det selvfølgelig enda flere sekunder til før man får fanget det den samme mengden bevegelser i bildene. Det man ønsker å oppnå er at vannet blir slørete og «blikk stille». I tillegg ønsker man å få en bevegelse i skyene, for å oppnå en effekt som viser at tiden går. Det eneste som står rolig er bakken og forhåpentligvis kameraet. Men jeg må si at jeg gjorde meg enda flere erfaringer når det kommer til lange eksponeringer denne dagen, enn jeg har gjort tidligere.
Det er nemlig mye å passe på når man skal ta bilder over lengre tid. En ting jeg ikke har gjort hittil er å dekke til / lykke søkeren fullstendig mens jeg har tatt bilder. Jeg har riktignok sørget for å ikke ha direkte sollys i søkeren, men det er tydeligvis ikke nok. Ihvertfall ikke hvis lukkertiden er noe særlig lengre enn 8 sekunder. I tillegg må man sørge for at det ikke kommer sollys direkte på filterne (ovenfra eller fra siden) og heller ikke komme sol inn mellom filterne hvis man bruker flere filtre samtidig. På de få motivene jeg tok bilder av på Saltö denne gangen, i motsetning til forrige gang, brukte jeg nesten LEE Big Stopper på alle bildene og et gradert gråfilter med soft overgang som tilsvarer to blendere på noen av bildene.
Etter denne turen har jeg ihvertfall funnet frem en Nikon DK-5 som benyttes til å stenge søkeren fullstendig, med at man tar av DK-21 øyemuslingen og erstatter det med DK-5 som dekker søkeren fullstendig. Da kan jeg konsentrere meg om å sørge for at det ikke kommer noe lys på filterne. Jeg har også fått et tips om at det er en idè å dekke til avstandsindikatoren på toppen av objektivet, her kan det også komme inn lys. Herregud sier nå jeg, det er et forferdelig styr med dette stativ og lang eksponering greiene. En annen utfordring jeg hadde underveis, var at sola «kom og gikk» bak skyene, så lysmålingen det ene minuttet kunne være null verdt et halvt minutt senere midt under en eksponering. Men det er allikevel gøy når man får det til. Men det blir mye å dra på når man skal ha med stativet i tillegg. Derfor «slanket» jeg fotoryggsekken litt med å ta ut en del av optikken, og bare ta med det mest nødvendigste. Og av de tre objektivene jeg valgte å ta med til Saltö, fikk jeg bruk for to av dem. Godt valg med andre ord.
Noe jeg ikke tenkte på på forhånd var at når jeg skulle ta bilde av eika som jeg har tatt bilder av to ganger tidligere, så er det ikke bare skyene som beveger på seg underveis, men også selve treet. Eller ihvertfall grenene og bladene. Og det hadde jeg ikke tenkt på på forhånd faktisk. Så bare for meg å få et kult bilde av det utrolig fotogene eiketreet med bevegelser i skyene. Men jeg oppdaget jo fort at vinden også ga meg en uventet effekt. Jeg vet ikke hvor fint det nødvendigvis ble, men litt kult allikevel. Det er ikke noen tvil om at bildet både er tatt over tid og at det har blåst litt. Av de seks bildene jeg har valgt å legge ut her, så er fire av dem lange eksponeringer og to av dem helt ordinære eksponeringer. De to ordinære eksponeringene ligger under teksten! Jeg måtte jo selvfølgelig ta et vanlig bilde av eika også. Og dette var faktisk alle de motivene jeg tok på denne turen. Det er litt mer tidkrevende å holde på med stativ, lange eksponeringer og filtre, for å si det pent.
Siste kommentarer: