Tranøy fyr i Hamarøy

Hele målet med den lille avstikkeren fra turen videre nordover til Lofoten var en tur til Tranøy fyr som jeg hadde sett så mange fantastiske bilder av tidligere. Når man svinger av hovedveien (fylkesvei 665) kjører man ganske langt på grusvei før man omsider kommer frem til fyret. Det er en liten parkeringsplass rett ved gangbrua ut til fyret. Det første jeg legger merke til er at Tranøy fyr er under restaurering/oppussing og at hele fyret er kledd i et stillas. Det må jeg innrømme var en rimelig stor nedtur. Men det var ikke stort å gjøre med, og det ødela fint lite av gleden min med å besøke dette fyret! Denne fyrstasjonen ble første gang tent den 19. september 1864 med en fyrlykt som ble plassert på taket av fyrvokterboligen. Men dagens fyr ble satt på plass i 1963.

Først litt informasjon om Tranøy fyr fra wikipedia:

Tranøy fyr (fyrnummer 719500) er et ledfyr som ligger om lag 2,5 kilometer vest for grenda Tranøy i Hamarøy kommune i Nordland. Fyret ligger på Stangholmen i Vestfjorden, og er forbundet med Nordneset på fastlandet med en litt over 270 meter lang støpt gangbru.

Fyrstasjonen ble opprettet, og første gang tent den 19. september 1864 med en fyrlykt som ble plassert på taket av fyrvokterboligen. Opprinnelig ble det foreslått å plassere fyret på skjæret Æggeløysa, men etter undersøkelser ble det slått fast at Stangholmen var et mer hensiktsmessig sted. I 1936 ble fyret bygd om, og et 27,3 meter høyt fyrtårn av støpejernstårn, opprinnelig bygd i 1914, ble flyttet fra Moholmen fyr utenfor Kabelvåg til Tranøy. Det nye fyret ble satt i drift den 1. november samme år. Fyret ble elektrifisert i 1959, og i 1983 ble tåkesignalet lagt ned. Gangbruen over sundet fra fyret til fastlandet kom i 1969.

Tranøy fyr ble automatisert i 1986, og ble avfolket 5. juni 1991. 13 fyrvoktere hadde da tjenestegjort på fyrstasjonen. Siden sommeren 1993 har det vært drevet kafé og overnattingsvirksomhet på fyret.

I 1997 fattet riksantikvaren vedtak om fredning,etter lov om kulturminner, av bygningene og deres hovedkonstruksjoner, interiøret i støpejernstårnet, gangbro og andre konstruksjoner på Stangholmen.

Klokken 03.50, natt til 13. september 1941 ble hurtigruteskipet «Barøy» senket av en torpedo fra et britisk fly, to sjømil vest for Tranøy fyr. Anslagsvis 112 mennesker omkom.

På parkeringsplassen til Tranøy fyr finner jeg forresten en AE (Sarpsborg)-registrert bybobil som er litt nyere enn min, registreringsnummeret starter på AE47 mens min starter på AE46. Jeg syntes det var litt artig, så jeg parkerte ved siden av bybobilen for å ta et bilde. Men selv om den har AE-skilter, betyr ikke det nødvendigvis at den er hjemmehørende i Sarpsborg i dag. Men den er ihvertfall kjøpt ny i Sarpsborg. Artig var det uansett synes jeg. Det er ikke så veldig mange bobiler med lokale skilter (fra der jeg kommer fra) her oppe i nord. Jeg har ihvertfall ikke lagt merke til noen hittil. Men det hender at jeg ser noen personbiler som er hjemmehørende eller har vært hjemmehørende i Østfold.

Jeg la forresten ikke noe energi i å parkere bobilen i vater på denne parkeringsplassen, da den var såpass liten, det var rimelig åpenbart at de ønsket “no camping” på plassen. Den var også så innmari skeiv at det hadde vært helt håpløst å få den i vater uansett. Men jeg hadde sett ut meg noen steder på vei ut til Tranøy fyr som fint kunne brukes til å fricampe. Får bare se om dem var opptatt eller ei innen jeg tok turen tilbake. Men den tid den sorg. Uansett er det såpass “lite trafikk” her og mulighetene var mange, så jeg regnet ikke med at det ville være noe problem å finne seg et egnet sted for kvelden.

På høyre side for parkeringsplassen når man står og ser mot Tranøy fyr er det reist en minnestein for DS Barøy som ble truffet av en torpedo som ble sluppet av et britisk fly natt til 13. september 1941. I løpet av to minutter sank DS Barøy og 112 mennesker, deriblant 35 tyske soldater omkom. DS Skjerstad kom til åstedet og fikk plukket opp 18 overlevende. Mer om denne hendelsen fra wikipedia:

DS «Barøy» var et kystruteskip som ble overlevert Ofotens Dampskibsselskab (ODS), Narvik, i 1929. Skipet var byggenummer 195 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og kontraktsprisen var 420 000 kroner. Skipet gikk i lokalruter mellom Narvik og Lofoten, og var også reserveskip i hurtigruten. britisk fly senket DS «Barøy» 13. september 1941 og 112 mennesker omkom.

Historie

DS «Barøy» ble bygget som kystruteskip for å erstatte sin navnesøster fra 1914 som forliste ved Andenes i februar 1928. Etter overleveringen 19. august 1929, ble hun satt inn i lokalrutetrafikk mellom Narvik, Lødingen og Svolvær. DS «Barøy» var også reserveskip for rederiets ekspress-rute Narvik – Trondheim. Da Ofotens Dampskibsselskab fikk hurtigrutekontrakt i 1936, ble skipet benyttet som reserveskip for rederiets hurtigruteskip DS «Nordnorge». DS «Nordnorge» ble senket i april 1940, og da hurtigruteseilingene ble gjenopptatt sommeren 1940, ble DS «Barøy» satt inn på delstrekningen Trondheim – Narvik.

Natt til 13. september 1941 var DS «Barøy» på nordgående mellom Bodø og Narvik. Hun hadde seilt fra Skutvik omkring 2.30 og var på vei til Tranøy i Hamarøy. Klokken 3.48 ble hun truffet av en torpedo i forskipet på babord side. Torpedoen var sluppet av et britisk Fairey Albacore fly fra 817 skvadron på hangarskipet HMS «Victorious». I løpet av to minutter sank DS «Barøy» på 300 meters dyp 2 nautiske mil vest av Tranøy fyr. 112 mennesker, deriblant 35 tyske soldater, omkom. DS «Skjerstad» kom til åstedet og fikk plukket opp 18 overlevende.

DS «Richard With» ble senket samme dag.

Skipet

DS «Barøy»s tonnasje var ved levering 424 bruttoregistertonn og 234 nettoregistertonn. Skipet hadde to lasterom, et forut og et akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 560 ihk (indikerte hestekrefter), og 68 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en marsjhastighet på 11 knop. DS «Barøy» var et toklasse-skip med 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger plassert akter, og 3. plass plassert forut under dekk. Ved levering hadde skipet sertifikat for 200 passasjerer i kystfart, og hun hadde 45 køyeplasser på 1. plass.

Minnestein

En minnestein til minne om senkingen av DS «Barøy» står ved enden av veien til Tranøy fyr. Minnesteinen ble reist av Hamarøy Historielag i 2002.

Ut til Tranøy fyr må man gå gangbrua fra Nordneset på fastlandet til Stangholmen i Vestfjorden som fyret ligger på. Gangbrua er på 270 meter. Jeg må si at det er et utrolig flott syn med gangbrua, Tranøy fyr, fjelltoppene i bakgrunnen som er Lofotveggen og på grunn av lavvann gir tang og tare litt ekstra farger i bildene også. Men se for deg dette synet med vann helt inn til Nordneset som i tillegg ligger blikk stille og man ser fyret speile seg i vannet? Det må ha vært et syn for guder. Med mindre man bor i nærheten og kan ta turen innom Tranøy fyr ofte, skal det mye til at man treffer akkurat det tidspunktet dette inntreffer. Men man kan jo håpe.

På vei ut på de 270 meterne med gangbru til Tranøy fyr ble det ganske mange stopp underveis for å ta bilder. Det var jo ikke bare fyret i seg selv som var interessant å ta bilder av heller. Naturen, landskapet, fjelltopper og alle bygningene som ligger ute på Stangholmen i tillegg. I tillegg ligger det en liten båt fortøyd utenfor den røde bygningen helt til høyre som er resepsjon og kafe. Jeg må også si at jeg er utrolig fascinert av hvor rent vannet ser ut her oppe, blågrønt og man ser helt ned til bunn. Nå er det ikke veldig langt ned til bunn her heller da, men det er rett og slett utrolig vakkert!

Men litt synd med stillaset som hele fyret er kledd i nå riktignok. Men etter skadene å dømme på støpejernsfyret, er det kanskje på tide med litt vedlikehold også. Det er jo ikke noe stas om det ruster helt i stykker heller. Men hadde det ikke vært for stillaset, så hadde jeg sikkert irritert meg litt over all klesvasken ute på området. Du vet, det er sjenerende når man ønsker å ta et “pent bilde”. (Eller mange, for den saks skyld).

Hadde jeg vært på en ordinær tur med personbil og overnattet på hotell, hadde det kanskje vært interessant å ta en tur innom kafèen i det røde bygget ute ved fyret, men med alt jeg trenger i bobilen, tok jeg meg ikke tid til det. Etter å ruslet en liten runde ute på Stangholmen og tatt bilder av fyret, ruslet jeg pent tilbake igjen mens jeg tok litt mer bilder. Jeg var vel ved Tranøy fyr i ca 45 minutter, det vil si fra jeg tok det første til det siste bildet. Når jeg først var helt nord i Hamarøy, måtte jeg ta en liten svingom utom tettstedet som heter Tranøy også. Det er en bobilparkering også i Tranøy. Men jeg hadde ikke tenkt til å benytte meg av den. Men kjørte ned til båthavna og tok noen bilder av en fantastisk utsikt derfra. Med et stokkanker, et lite fyr og ikke minst en rekke fjelltopper i bakgrunnen! I havna hadde de også bygd om en båt som heter Svolværing til en restaurant og pub.