Fremme med bobilen på Forsan i Steigen

Etter å ha skrevet om turen med bobilen til Nord-Norge på rasteplassen ved Sparbu nord for Trondheim i går var det godt med litt lunsj før jeg kjørte videre klokka 13.33. Før jeg kom meg så veldig langt avgårde var det på tide å fylle litt diesel. Jeg hadde dratt hjemmefra med ca 3/4 tank med diesel, men nå var jeg nede på reservetanken. Det var lørdag og det var ganske høye dieselpriser. Planen var å tanke diesel på Esso, jeg passerte den ene stasjonen etter den andre hvor diesel kostet 15,77. Men når jeg så en Uno-X i en sidegate som hadde diesel til 14,89 var jeg rask med å snu i rundkjøringa og kjøre tilbake for å fylle opp 78 liter diesel på tanken. Kjempefornøyd med å ha spart ganske mye, selv med Trumf-bonus på Esso.

Når jeg derimot kom til den Esso-stasjonen jeg hadde sett meg ut, hadde de satt ned prisen til 14,09. Så da det plutselig ikke snakk om noen besparelse allikevel. Men man kan ikke grine over spilt melk, eller forsømte sjanser. Her er det bare å kline til og gjøre det man må. I dette tilfelle fylle diesel. Man vet aldri om det er billigere rundt neste sving, eller dyrere for den saks skyld. Jeg syntes ihvertfall at jeg gjorde en god handel med en pumpepris på 88 øre lavere per liter. Så da er det bare å smile og kjøre videre. Det var forøvrig to andre bobiler innom den samme bensinstasjonen samtidig, så jeg var ikke den eneste som er litt opptatt av pris. Når man fyller 78 liter utgjør faktisk 88 øre per liter nesten 69 kroner.

Når jeg startet på andre etappe av denne turen mot Nord-Norge visste jeg egentlig ikke hvor langt jeg ville kunne klare å komme. I utgangspunktet hadde jeg regnet med å bruke tre dager på reisen opp mot Steigen som var første delmål. Men når jeg hadde kommet så langt som Sparbu, 11 mil nord for Trondheim var jeg forsiktig optimist at jeg kanskje kunne klare å komme meg opp til Steigen allerede i løpet av andre etappe. Jeg vet det er optimistisk, spesielt når jeg ikke var avgårde fra Sparbu før klokka 13.33. Uten å ha bestemt meg for noe sted jeg skulle stoppe for å overnatte, la jeg bare inn et fort jeg har lyst til å utforske her i Steigen og la avgårde. Så får man se hvor langt man kommer før man må stoppe for å sove.

Ifølge Google maps som jeg bruker som GPS på min mobiltelefon, ville jeg være fremme klokka 23.30 på kvelden, men det forutsetter jo at man ikke har noen stopp. Og det skal vanskelig la seg gjøre i løpet av en så lang etappe. Det blir noen stopp for å gjøre helt nødvendige ting, i tillegg blir det et og annet stopp for å ta noen bilder. Det gjør det ihvertfall når jeg er på tur. Men siden jeg er på tur med en bobil, må jeg ikke nødvendigvis finne en bensinstasjon eller et annet egnet sted for å kunne gå på do. Jeg trenger bare å få stoppet bobilen et eller annet sted og gå bak i mitt eget bad. Det er veldig praktisk må jeg si! Det vil si at stoppene tar enda kortere tid enn man har vært vant til at dem gjør.

Porten til Nord-Norge

Jeg hadde i grunn ikke så veldig mange stopp underveis. Og lange var dem ihvertfall ikke. Men jeg fikk tatt noen bilder underveis, men det første stoppet for å ta bilder var porten til Nord-Norge. Det måtte jeg jo selvfølgelig stoppe for å ta bilder av, jeg som aldri noen gang har vært i Nord-Norge. Jeg glemte faktisk å skrive i går at jeg aldri har vært så langt nord som jeg kom i løpet av første etappe heller. Porten til Nord-Norge hadde jeg bare sett andre postet bilder av på Facebook tidligere. Så det var gøy å få med seg den selv også.

Første etappe av denne reisen til Nord-Norge ble det ganske mye bompenger. Ifølge Google maps skulle det ikke være en eneste bomstasjon frem til Steigen, men der var nok ikke Google maps helt oppdatert. For det hadde kommet opp ganske mange bomstasjoner på E6 nordover. Det er nok i forbindelse med alle de nye veistrekningene som er under bygging nå. Jeg startet turen opp mot Saltfjellet på nye og flotte veier. Jeg så den gamle veien ved siden av den nye her og der. Men etterhvert ble jeg loset inn på den gamle veien og det var en helt annen verden for å si det pent.

Urlandå bru

Plutselig så jeg et skilt for et kulturminne langs veien, og idet jeg passerer seg jeg at det er en gammel steinhvelvsbru med en foss under. Jeg rakk ikke å stoppe der og da men jeg stoppet like etter og fikk snudd bobilen og kjørt tilbake. Rett ved den nye brua langs E6 lå nemlig gamle Urlandå bru, en steinhvelvbru fra 1927. Den måtte jeg jo forevige med å ta noen bilder av den. Da fikk jeg også tatt litt bilder av den nye brua og utsikten man hadde der. I tillegg til at jeg benyttet anledningen til å ta noen bilder av bobilen langs veien. Hvis jeg hadde stoppet hver eneste gang jeg fant noe interessant å ta bilder av, hadde jeg jo selvfølgelig aldri kommet frem. Men noen stopp må man rett og slett ta seg tid til.

Bobilen på vekta

Nyttelast er ofte et tema for oss som har bobil. Jeg har i følge vognkortet 840 kilo til nyttelast i min bobil. Det er ganske mye til en bobil på inntil 3.500 kg. Ganske mange bobiler har ikke mer enn 4-500 kg i nyttelast. Og det må være utrolig lite hvis man skal flere på tur vil jeg tro. For det skal i tillegg til alt man skal ha med seg på tur også dekke vekta på de som faktisk er med på tur. Jeg hadde overhodet ingen formening om hva den reelle nyttelasten på bobilen min var, da det kan i praksis ha vært mindre på grunn av montert utstyr på bobilen. I tillegg veier jo vann og diesel en del. For min del til sammen 240 kilo hvis begge tankene er fulle. Men siden jeg hadde 840 kg i utgangspunktet, har jeg ikke vært bekymret for at jeg skal ha vært over vekta.

Men når jeg så en av vektene til Statens Vegvesen langs E6 med en tilsynelatende vekt som fungerte, så tok jeg turen innom for å se om jeg kunne få veid bobilen. Jeg kjørte derfor oppå vekta og var veldig spent på om 0 på displayet ville endre seg. Og etter noen få sekunder økte den til den reelle vekta bobilen min har nå på tur. Uten meg som fører veier bobilen 3.220 kg. Det vil si at jeg har 280 kg igjen til maks vekt på 3.500 kg. Selv med meg så er jeg innenfor maks vekt på bobilen.

Jeg har et offisielt dokument fra Statens Vegvesen som sier at jeg veier 75 kg, og offisielle dokumenter fra Statens Vegvesen må man da vel kunne stole på? Fra spøk til alvor, jeg har fortsatt en del å gå på, så jeg kommer nok aldri til å få noen problemer med vekta på bobilen. For jeg har aldri hatt med meg så mye noen gang som jeg har nå. Dieseltanken var også 3/4 full på det tidspunktet bobilen ble veid. Jeg har også med meg ganske mye (de fleste vil si veldig mye) Pepsi Max bak i lasterommet på bobilen. Det vil nok derfor ikke være noe problem å være på tur to stykk med bobilen uten problem. Nyttig informasjon å ha!

Møkkete bobil på Saltfjellet

Det var også anlagt en del midlertidige veier med bare sand og grus og siden jeg hadde regnvær på turen i går, ble bobilen noe forferdelig møkkete innen jeg kom meg opp på Saltfjellet. Jeg hadde ikke rukket eller prioritert å vaske bobilen før jeg dro hjemmefra, jeg tenkte at jeg kanskje kunne få vasket den litt i løpet av turen. Og det var kanskje like greit, for den hadde uansett vært veldig møkkete innen jeg nådde Saltfjellet.

Når jeg så kom til den siste strekningen på vei opp til Saltfjellet møter jeg en liten trang bru og skiltet E6 Saltfjellet åpen. Det hadde vel tatt seg ut om den var stengt nå i juli. Nå var det vel faktisk tidligere i uka at de nattestengte Sognefjell på grunn av frost. Så man skal aldri si aldri. Den var nå heldigvis åpen, hvis ikke hadde jeg hatt et lite problem. Jeg stoppet opp etterhvert for å ta noen bilder, og det var da jeg virkelig så hvor møkkete bobilen hadde blitt av å kjøre på grusveiene i regnværet. Den ser ikke så værst ut foran, foruten litt insekter da. Men på siden og bak så den ganske forferdelig ut.

Polarsirkelen

Jeg passerer etterhvert Polarsirkelen og det høyeste punktet på Saltfjellet som er på 692 meter over havet. Det er ikke det høyeste punktet jeg har vært på i løpet av denne turen, Kvikneskogen på riksvei 3 var 733 meter over havet. Det var ikke så mye trafikk over fjellet på denne tiden, så jeg kunne fint stoppe og ta et bilde av skiltet. Jeg hadde dog forventet et skilt når jeg faktisk passerte Polarsirkelen, men det dukka ikke opp. Jeg møtte et skilt i forkant som fortalte at jeg nå snart ville passere Polarsirkelen, men noe skilt var det ikke. Men man har selvfølgelig Polarsirkelsenteret som ligger 680 meter over havet på Saltfjellet. Men jeg hadde ikke planlagt noen tur innom der på vei nordover. Kanskje jeg tar et stopp sørover?

Herfra og nordover fikk jeg ikke tatt så mye bilder, da det regnet så mye at det var helt håpløst. Men jeg hadde en veldig fin tur nordover allikevel. Jeg var etterhvert litt usikker på om jeg skulle kline til og kjøre helt frem den samme kvelden, nærmere sagt natta ville det bli nå. Eller om jeg skulle stoppe et sted underveis for å overnatte og kjøre videre søndag morgen. Men nå var jeg etterhvert så nærme at jeg valgte å kjøre videre. Men jeg hadde valgt å finne en rasteplass med en gang man kommer ut til Steigen på Forsan og lagt inn det som destinasjon i Google maps. Da ville jeg spare en time mot å kjøre helt frem i natt. Når jeg nærmer meg Steigen og kjører av E6 og skal igjennom Steigentunellen ser jeg litt feil på skiltet for hvor lang tunellen skulle være. Jeg trodde det stod 800 meter, men jeg skjønte jo ganske fort at dette var alt annet enn en tunell på 800 meter. Det viste seg at den var på hele 8.079 meter!

Fremme på Forsan, Steigen!

Etter å ha tilbakelagt disse 8.079 meterne i Steigentunellen var jeg endelig i Steigen og det er ikke lange biten frem til rasteplassen ved Forsan som jeg hadde sett meg ut som stedet å overnatte denne natta. Heldigvis var det ikke fullt, slik som jeg hadde opplevd ved Kvithammer rett nord for Trondheim. Det stod allerede to bobiler med en gang man kommer inn på rasteplassen, i tillegg stod det tre bobiler nede på et lavere nivå som er tilrettelagt for bobiler og campingvogner. Det hadde nok vært plass til å parkere mellom to av dem, uten at de hadde reagert på at jeg stod for nærme, men jeg valgte å parkere på det øverste nivået. Jeg rygget bobilen på plass inn mot “diket” og sørget for å ha bakhjula på bobilen så langt bak det var mulig å rygge, slik at jeg ikke stakk så langt frem på plassen. Her stod jeg i vater i begge retninger uten å bruke nivåklossene mine! Jeg hadde dermed toalettene som nærmeste nabo på høyre side.

Jeg ankom rasteplassen på Forsan i Steigen klokka 00.28 på natta, og klokka ville blitt 01.30 hvis jeg hadde kjørt hele veien ut til første delmål. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg stoppet her, det er en utrolig flott rasteplass med en utrolig fin utsikt. Men det er det vel nesten uansett hvor mang er hen her oppe i Nord-Norge. Det har vært utrolig mange fine steder og fotomuligheter på vei nordover. Og mange av rasteplassene langs veien hadde passet utmerket for en natt. Men samtidig er jeg litt sånn at jeg liker å ikke bruke så mange dagene på transportetappene. Og dermed kline til og ta lange etapper på færre dager.

Midnattssol

Vel fremme på Steigen og fortsatt lyst, det er jo midnattssol her oppe nå, så sola går aldri helt ned. Det er forøvrig også første gangen jeg opplever! Sola vil være oppe døgnet rundt frem til den 23. juli. Da vil den gå ned og være nede en kort stund på natta, det vil bli litt lengre for hver natt frem til jeg skal reise hjemover igjen den 28. juli. Det vil si, jeg må jo starte hjemreisen litt før, jeg må være hjemme senest søndag kveld den 28. juli. Jeg begynner heldigvis ikke på jobb før i 11-tiden på mandagen. Så jeg må ikke være så veldig tidlig hjemme.

Litt oppspilt etter å ha kommet så langt i løpet av bare to dager, så og si nesten helt frem til det jeg på forhånd hadde regnet med å bruke tre dager på, tok jeg med meg kameraet for å ta litt bilder midt på natta. Vanligvis er det jo svarte natta, det er det jeg er vant med hjemme, men her var det fortsatt lyst og fint og jeg fikk tatt mange fine bilder av stedet jeg tilbragte den første natta her oppe i Nord-Norge! Etter å ha rigget meg på plass i bobilen var det dags for å komme meg i seng klokka 01.10 i natt. Litt tidligere enn sist natt, men jeg brukte litt tid på å sovne denne gangen også. Men ikke like lang tid som den første natta heldigvis.

En god natts søvn

Når jeg omsider sovnet sov jeg i nesten ni timer før jeg våknet. Jeg hadde ikke noe vekkerklokke i dag men hadde sørget for å sette mobilen på stille i 8 timer når jeg gikk og la meg. Så jeg ikke skulle bli forstyrret av mobilen ihvertfall. Jeg våknet nok litt av at det begynte å bli litt varmt i bobilen. Klokka var rundt 10 i formiddag og det var tett oppunder 25 grader i bobilen. Det er ikke så rart at man begynner å synes det er litt ukomfortabelt da. En ting er hvis man går og legger seg i 25 grader, men det gjorde jeg ikke. Jeg brukte dog litt tid på å komme meg opp og ut av senga i dag. Det var en flott dag her på Forsan i Steigen, etter ganske kort tid reiste de to “naboene” mine videre. Bobilen som stod til venstre reiste allerede før jeg stod opp, mens den andre som stod foran til venstre kjørte litt etter at jeg hadde stått opp, fått meg en dusj, spist frokost og satt og redigerte bildene til denne artikkelen.

Det har også vært to andre bobiler innom, en bybobil som kjørte etter en liten stund, og så en eldre bobil som virket å ha litt problemer. Eieren var ihvertfall ute og mekket litt med verktøy før han kjørte ned til det “nedre” nivået her på rasteplassen. Han står vel der nede enda regner jeg med. Gøy å se at entusiaster holder disse gamle bobilene i live og på veien fortsatt! Jeg aner jo selvfølgelig ikke hvor lenge de har eid akkurat denne bobilen. Er man i tillegg litt nevedyktig og kan skru litt selv, så er det sikkert ikke noe problem. Er man derimot ikke det, er det kanskje ikke noe å satse på.

Dagen i dag har jeg planlagt å ta det helt med ro her på Forsan i Steigen. Det er ikke dumt å ta det litt med ro etter to dager på reisefot og hatt to ganske lange etapper. Det er mulig at jeg kjører litt videre her på Steigen i løpet av dagen, men det finner jeg ut etterhvert. Veien blir til etterhvert som man kjører, i dette tilfellet. Jeg har ikke lagt så veldig mange og detaljerte planer for denne turen. Foruten et par fort jeg skal innom og at jeg skal til Lofoten etterhvert. Det skal ihvertfall bli utrolig deilig med ferie og ikke minst utforske hva Nord-Norge og Lofoten har å by på! Men først skal jeg nyte livet her i Steigen!

Hittil har jeg tilbakelagt 1.354,5 kilometer med en gjennomsnittlig hastighet på 67 km/t i løpet av 20 timer og 11 minutter med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,83 liter per mil. Andre etappe var alt annet enn flat, så det gikk litt ut over dieselforbruket. Det så ut til at jeg kom til å lande på 0,82 liter per mil ganske lenge, men det ble for mye “klatring” på slutten. Men å kjøre en bobil på 3.220 pluss min egen vekt hele veien opp hit på 0,83 liter per mil, er tross alt ikke så værst. Andre etappe var derfor på 668 kilometer. To ganske like etapper i både antall kjørte kilometer og i tid faktisk. Den andre dagen ble det dog bare 784 skritt på skrittelleren.