Vel fremme i Nice

Dette har mildt sagt vært en veldig lang dag. Jeg fikk som sagt ikke sovet noe i går kveld, så da er det ikke noen stor hemmelighet at jeg ble rimelig trøtt utover natta. Drosja kom og henta meg kl 3 i natt, jeg var på bussterminalen ca kl 3.10 og hadde derfor rimelig god tid før Flybussekspressen skulle gå kl 3.30. Men det tok ikke mer enn ca 5 minutter før Flybussekspressen kom inn i spor 5. Jeg for min del mente å huske at Flybussekspressen hadde blitt flyttet fra spor 3 til 5, men drosjesjåføren mente at den skulle gå fra spor 3. Men gjett hvem som hadde rett? Flybussekspressen kom selvfølgelig i spor 5. Det var forøvrig hyggelig å se at det var en sjåfør jeg kjenner fra før, så da ble det til at jeg satt fremme hos sjåføren og skravlet litt på vei inn til Gardermoen.

Men etter et par timer ble det ganske stille og rolig fra meg når trøttheten kom snikende. Selv om jeg hadde drukket et par bokser med Battery i natt er det begrenset hvor lenge den ekstra koffeinen holder deg gående uten søvn. Men jeg klarte å holde meg mer eller mindre våken helt frem til Gardermoen. På Gardermoen må jeg innrømme at jeg var på ukjent mark og rimelig grønn. Jeg har bare flydd en gang tidligere, og det var en tur til Dublin i november 2000. Den gangen hadde jeg ingen bagasje som skulle sjekkes inn, bare en ryggsekk som håndbagasje. I tillegg har sikkerhetsreglene for bagasje blitt rimelig mye strengere siden terrorangrepet 11. september 2001.

Men jeg hadde fått et tips om at jeg skulle finne de røde automatene til Norwegian og sjekke inn der. Der var det bare å trykke på skjermen, velge om jeg hadde reisedokumenter med strekkode eller bare med referansenummer. Jeg hadde reisedokumenter med strekkode, så det var bare å holde strekkoden under leseren og vips så var reisedokumentene lest. Så måtte jeg bekrefte at innsjekkede personer, siden det bare var jeg som skulle reise, var det ikke mye fra eller til å gjøre. Neste skritt var hvor mange kofferter/bagasje jeg skulle sjekke inn. Jeg fikk beskjed om at det var betalt for en bagasje/koffert. Jeg valgte derfor 1 koffert og trykket meg videre.

Deretter kunne jeg velge hvilket sete jeg ville ha i flyet. Jeg var automatisk plassert på sete 30A ved vinduet, men jeg hadde fått et tips om at jeg burde velge nødutgangen på rad 14 og 15. Rad 16 kunne også være bedre enn de andre hadde jeg fått beskjed om. Alle setene på rad 14 og 15 var opptatt, så da valgte jeg sete 16A ved vinduet. Jeg hadde på forhånd også fått vite at jeg skulle fly med Norwegian-flyet «Sam Eyde» som de fikk levert i desember 2009. Et rimelig nytt fly med andre ord.

Så var det til «bag drop» for å innlevere bagasjen og deretter må jeg innrømme at jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde ikke gjort dette før, så jeg spurte hu i «bag drop» hva som var neste nå. Det var å gå til sikkerhetskontrollen og hu pekte til høyre (for meg). Det var mulig å gå både til høyre og venstre, så det hadde vært elle melle for mitt vedkommende. Men nå hadde jeg fått staket ut kursen videre. Køen ved sikkerhetskontrollen var rimelig lang og det var informasjonsskjermer både her og der med informasjon om hva man skulle gjøre med håndbagasjen for å komme seg igjennom sikkerhetskontrollen. Jeg fikk raskt noen tips om at mobiltelefoner og slikt stæsj skulle legges i jakka og ikke i bukselomma. Den bærbare pc’en visste jeg på forhånd måtte tas ut, men det visste jeg på forhånd. I tillegg måtte man ta av seg og tømme alle lommene for metall, være seg klokker, ringer, nøkler og beltet i buksa.

Vel fremme til sikkerhetssjekken var det bare å ta frem en plastkasse til den bærbare pc’en og en til jakke, belte, klokke osv. Når alt var på plass var det bare å gå igjennom metalldetektoren. Men der ble jeg ikke godkjent gett. Jeg hadde tydeligvis noe metall på meg, og når jeg sjekket lommene hadde jeg glemt høyre bukselomme med lommebok og nøkler. Akkurat lommeboka er det nok ikke noe metall i, men nøkkelknippet er jo ikke annet enn metall. Dette måtte legges i en egen plastkasse og en ny tur igjennom metalldetektoren. Denne gangen gikk det bra! Neste stopp var en tur innom kafèen for å få meg en liten matbit og litt å drikke, for ikke å snakke om en liten tur innom toalettet.

Jeg valgte å kjøpe en grillet panini med skinke og brie. Hvis man ser bort fra at det tok fryktelig lang tid før panini’en ble ferdig, så smakte den ganske godt. Jeg hadde faktisk rukket å drikke opp kaffe latte’n jeg hadde kjøpt før den var ferdig. Men jeg hadde så god tid, så det var ikke noe problem. Jeg ankom Gardermoen kl 5.35 og flyet mitt til Nice skulle gå kl 8.30. Etter å ha spist ferdig var neste skritt å gå inn «kontrollpunktet» til «Utland». Det var overhodet ingen kontroll eller tollkontroll, men etter å ha gått igjennom denne døra var det ingen vei tilbake. Men det var det overhodet ikke noen grunn til å gjøre heller. Det var flere steder å spise, handle osv, så det var flere måter å bruke penger på, hvis man ønsket det. Jeg for min del gikk raskt igjennom tax free-butikkene, da jeg ikke hadde noen planer om å ha med meg noe drikkevarer til Frankrike. Det er nok mer enn nok å kjøpe i Nice uansett.

Da var det bare å finne ut hvilken gate flyet til Nice kl 8.30 skulle gå fra. Jeg gikk derfor til gate 42 og satt meg ned for å vente. Jeg var førstemann til gate 42 i dag. Sånn er det når man er tidlig ute og har god tid. Men det var mer enn nok at de som var seint ute og måtte løpe for å rekke flyet. Først ble ble det ropt opp at de begynte med ombordstigning på flyet, gjerne flere ganger, så var det siste opprop gat’n stenger, så var det navngitte personer som ble ropt opp et par ganger. Da var det vel bare snakk om noen få minutter før det var for seint til å komme med flyet. Men det var nok ingen som trengte å rope opp mitt navn i dag. Jeg var på pletten med en gang de startet boarding. Vi hadde fått beskjed om at vi skulle gå ombord i en buss og bli kjørt til flyet.

Det hadde også skjedd når mamma og pappa dro ned for en uke siden, men de ble bare kjørt rundt til den andre siden av bygget, til en annen gate. Vi ble derimot kjørt ganske langt vekk til noe som ble opplevd som en parkering for fly. Det er mulig det var første tur for «Sam Eyde» i dag og at den hadde «overnattet» på dette stedet. Men jeg var såpass heldig at jeg kom på bussen og fikk meg en sitteplass. Det var rimelig fullt på bussen, de aller fleste passasjerene stod som sild i tønne. Det ble totalt kjørt ut 3 leddbusser fra Nettbuss til Norwegian-flyet «Sam Eyde» til Nice i dag.

Jeg var en ekte turist i dag og tok ganske mange bilder underveis med mobiltelefonen. Digitalkameraene lå i håndbagasjen, så jeg brukte derfor mobiltelefonen. Når jeg var ombord på flyet, lagt håndbagasjen og jakka mi i «hatthylla» valgte jeg å fortsette å bruke mobiltelefonen. Men når sikkerhetsvideoen rullet over skjermene var det på tide å slå av mobiltelefonen. HTC Touch’en jeg hadde med er det mulighet til å gå i «flymodus», så jeg hadde mulighet til å ta noen bilder under flyreisen også. Det ble ganske mange bilder ut igjennom vinduet jeg satt ved underveis som viste reisen frem til Nice. Ganske mange bilder av flyvingen og skyer, men også en fjellrygg vi fløy over på vei ned.

Kvalitetsmessig burde jeg ha sørget for å ha mitt Nikon Coolpix S9 tilgjengleig, men den lå i håndbagasjen i «hatthylla», så jeg lot den bare være der og heller tenke på det neste gang. Under flyreisen klarte jeg å sove ca fra kl 9 til 10, med unntak av når jeg ble vekt av at kapteinen var på callingen. Siste del av flyreisen var jeg våken og tok litt bilder nå og da. Det skal visstnok være bedre plass på Norwegian sitt nye fly, men jeg er vel såpass stor at det blir trangt uansett. Men jeg tør ikke å tenke på hvor trangt jeg vil oppleve det i et av de litt ledre flyene, f.eks Greta Garboe fra 2001 som skulle til Tallin (fra gate 44) i dag. Jeg fikk også se hvor MYE bedre plass det var mellom radene på rad 14 og 15 ved nødutgangen. Jeg skjønner godt at det er mange som velger å reservere sete på disse to radene.

Når vi hadde landet i Nice var jeg ikke akkurat den første til å hente bagasjen, jakka og komme meg ut av flyet. Det var rimelig tettpakket med folk som ville ut, så jeg satt bare rolig og ventet på at det skulle bli litt roligere. Det første jeg gjorde etter at vi hadde landet var å gå bort fra «flymodus» på min HTC Touch og oppdatere Twitter med at jeg hadde landet i Nice. Det ble ganske mange oppdateringer på Twitter i dag, for å være ærlig. Hver gang jeg hadde kommet meg igjennom en ny ting underveis ble det en oppdatering forå fortelle de som ville følge med på hva som foregikk. I tillegg sendte jeg sms ned til pappa i leiligheten i Le hauts de Vaugrenier utenfor Nice.

På vei ut av flyet, fortsatt kledd for norsk vinter må jeg innrømme at det ble rimelig varmt. På vei til å hente bagasjen stod mamma og pappa og ventet på meg på den andre siden av glassvinduet og vinket. Jeg gliste og det var godt å være fremme. Jeg aner ikke hvor lang tid det tok før jeg fikk bagasjen, men det føltes ut som fryktelig lenge. Jeg måtte veldig på do for å tisse, men ville ikke forlate bagasjebåndet før jeg hadde fått kofferten min. Jeg ventet og ventet og den ene kofferten etter den andre gikk forbli. Det var mange som lignet på min koffert, det er tross alt ganske mange som har svarte trillekofferter. Men etterhvert dukket den opp på båndet og det var bare å gripe etter den og få den av båndet før den ville ha startet på en ny runde.

På vei ut mot utgangen på flyplassen i Nice stod mamma og pappa og ventet og jeg fikk en goood klem av både mamme og pappa. Fint å se dem igjen og ikke minst utrolig deilig å være fremme og alt hadde gått bra! Både drosja ned til bussterminalen, Flybussekspressen til Gardermoen, «bag drop», sikkerhetskontrollen, selve flyturen og ikke minst at bagasjen min kom frem like hel. Det er jo ikke hver gang det skjer, har jeg inntrykk av. Men før vi kunne forlate flyplassen måtte jeg komme meg en tur på do. Det var mildt sagt en befrielse. Jeg hadde sittet i setet mitt i flyet under hele reisen og merket ikke at jeg måtte på do.

Mamma og pappa pleier å ha leiebil når de er her i Frankrike, med mindre de kjører ned med bil selvfølgelig. Tidligere har de vært heldige og fått oppgradert til en større bilmodell pga mangel av biler, men denne gangen hadde de en liten Renault Twingo tilgjengelig. Jeg ser derfor for meg at de hadde litt av en utfordring når de skulle dra fra flyplassen med all bagasjen for en uke siden. I dag var det bare to kofferter og 3 passasjerer, så det gikk i grunn veldig greit. Men når vi skal tilbake om 11 dager må vi nok belage oss på å kjøre 2 ganger med bagasjen!

Det er 14 år siden sist jeg var her nede og det er fint lite jeg husker av veier og bygninger, men «pyramidebygningene» som ligger helt nede ved vannet på vei inn til Nice er vel umulig å glemme. Disse så jeg også ved innflyvningen til Nice. I tillegg husket jeg at når man svinget av mot Le Hauts de Vaugrenier skulle vi under en liten bru, det vil si motorveien. Og det stemte! Det er ikke umulig at det 14 år gamle minnet kommet til å demre litt etterhvert som jeg kommer meg litt rundt her nede! Men jeg regner vel med at det meste kommer til å oppleves som nytt!

Vel fremme i leiligheten etter å ha kjørt igjennom portvakten på området var ting og tang mer eller mindre som jeg husker. Kjøkkenet i leiligheten har dog blitt oppgradert, med oppvaskmaskin og det hele! Vi tok ett brødmåltid for å få litt mat i kroppen, det hadde ikke blitt mye mat på veien. Da må jeg innrømme at det ikke tok lang tid før jeg måtte kapitulere og legge meg ned på sofaen for å sove litt. Det tok ikke lang tid før jeg sov som en stein og ble borte i 3 timer. Jeg våknet igjen kl 18, ikke primært fordi jeg var uthvilkt men fordi jeg måtte veldig på do vil jeg tro. Men det var greit å ikke sove bort hele kvelden også. Men et tok litt tid før jeg «våknet». Var rimelig trøtt og groggy ganske lenge.

En times tid senere var det klart for middag og det var utrolig godt med mat, jeg følte at jeg spiste som jeg ikke hadde sett mat før. Men her var det bare å spise og se glad ut, rester ble det ihvertfall ikke spesielt mye av! Det var utrolig godt med mat igjen! Jeg hadde før middagen sjekket om pc’en hadde overlevd flyturen og kom meg på nett uten problemer. Men etter middagen var det derimot litt problemer. Nettfobindelsen var sporløst forsvunnet og det var ikke mye å gjøre på internett ihvertfall. Jeg for min del valgte å overføre bildene jeg hadde tatt med mine to mobiltelefoner og begynte å skrive dette innlegget. I tillegg tok jeg noen ilustrasjonsbilder av et fransk øl jeg har drukket i kveld og et bilde av meg selv. Før jeg visste ordet av det gikk også strømmen i hele leilighetskomplekset her. Heldigvis hadde jeg nesten fulladet batteri på den bærbare, så det var ikke noe problem å fortsette å skrive på dette innlegget.

Nå har nettopp brannvesenet ankommet, så det er tydelig at det har skjedd noe mer alvorlig enn bare en sikring eller andre problemer med strømtilførselen. Vi aner derimot ikke hva som egentlig har skjedd, men det kan f.eks være brann i et sirkingsskap eller lignende. Det kan ihvertfall se ut til at det kan ta sin tid før vi får tilbake strømmen, for ikke å snakke om internett. Men jeg har ihvertfall noe å publisere på bloggen så fort vi er «online» igjen. Men om vi er «online» før vi tar kvelden for i kveld, aner jeg jo ikke i skrivende skund kl 0.02.

Vi fikk tilbake strømmen nærmere halv ett i natt tror jeg det var, men noe internett var ikke å oppdrive. Men jeg satt her og skrev dette innlegget og koste meg med litt forskjellig fransk øl. De to første flaskene var øl fra Fischer, først en veldig lys øl, så en som fargemessig var på «Classic» nivå, til slutt en veldig mørk og god en. Den mellommørke av disse var et ganske søtt øl, det er ikke ofte jeg snubler over øl som er såpass søtt. Men det var godt, ikke noen tvil om det! Men det var nok ikke veldig overraskende at det var den mørkeste av dem som var min favoritt! Men jeg vil gjerne prøve litt forskjellig øl når jeg er her nede i Frankrike! Etter en god natts søvn var internett tilbake, så nå har vi litt kontortid her! Jeg bruker som regel litt tid på å våkne, så jeg er rimelig trøtt i trynet her nå. Men det går seg til etterhvert!

Det er utrolig deilig å ha kommet frem og ser virkelig frem til å kose vettet av meg i disse 11 dagene!