Tur med bobilen til Tjøme, Hvasser og Bjønnesstranda

En uke etter at turen med bobil til Nøtterøy hadde litt trøblete start og endte opp på Hvaler, tok jeg på ny turen over på den andre siden av Oslofjorden. Men først etter at bobilen var fylt opp med vann og jeg hadde forsikret meg om at alt fungerte som det skulle før jeg dro videre fra Perry & Williams i Råde. Deretter gikk det direkte via Bastøferga over til Horten og så videre til Tjøme. Jeg hadde planlagt at jeg skulle overnatte ved Torås fort den første natta. Det var allerede mørkt når jeg ankom Torås fort og jeg prøvde å finne et fint sted å stå nede på “parkeringsplassen” mellom høydene som kanonene står på. Der står man fint i le for vinden hvis det skulle være noe vind. Jeg hadde før denne turen også kjøpt inn nivåklosser fra Thule hos Stamsaas Fritid, slik at det skulle bli lettere å få bilen i vater når jeg var på tur med bobilen.

Og der jeg stod ved Torås fort var det ikke behov for å kjøre bobilen mer opp enn på nivå to på nivåklossene for å få bobilen i vater. For å gjøre det litt lettere å finne ut om man faktisk stod i vater eller ei, og hvor mye ute av vater man var, så hadde jeg også kjøpt inn et lite vater som jeg har liggende i bobilen. Så da slipper jeg å basere meg på “rulletesten” med ei lommelykt. Det finnes slike små vater med to bobler som viser om står i vater i begge retningene, og et slikt hadde sikkert fungert mer enn bra nok. Men som vanlig leser jeg litt tilbakemeldinger fra kundene og valgte å droppe å kjøpe et slikt vater. Jeg endte derfor opp med å kjøpe et lite vater fra Stanley isteden. Det kostet litt ekstra, men det er såpass lite og nett at det ikke tar rare plassen i en av skapene i bobilen.

Gull verdt er det for å finne ut om man står i vater og hvor mye som eventuelt må justeres med nivåklossene. Det er dog greit å ta det litt pent når man skal kjøre opp på nivåklossene, så man ikke risikerer å kjøre for langt og dermed over på den andre siden. Nå er det forsåvidt ikke noe krise om så skjer, det er bare å fjerne nivåklossene og gjøre det på nytt. Siden jeg er på tur alene hele tiden må jeg også gjøre dette alene. Det er nok enda lettere hvis man har noen som står ute og ser hvordan det ligger ann. Men det er ikke noe større problem enn man fint klarer å gjøre dette på egenhånd. Nivåklosser gjør det ihvertfall mye lettere å få bobilen i vater. Det var egentlig ganske håpløst å få bobilen i vater hvis man bare skulle basere seg på å finne et sted som var perfekt dosert. Bobilen i seg selv står ikke i vater selv om man står på et underlag som er i vater, rett og slett fordi den er høyere bak enn den er foran. Så det er nok en viss fare for at man må frem med nivåklossene hele tiden. Står man og heller veldig mye til siden (slagside), kan man selvfølgelig bruke nivåklossene på den ene siden av bilen og få den i vater den veien også.

Jeg var på ny på en tur med bobilen hvor jeg skulle ha to netter i bobilen. Jeg dro derfor avgårde etter jobb på fredagen. Fremme ved Torås fort var jeg rett før klokken 20.00 på kvelden. Så det var mørkt som i natta. Etter å ha fått bobilen i vater med nivåklossene var det bare å rigge seg på plass og få i gang middagen. Jeg hadde selvfølgelig bunkret opp og hadde med meg alt jeg hadde behov for i løpet av turen, både til frokost, lunsj, middag og av drikke. Både med og uten alkohol. Hittil hadde jeg hatt med meg frukt og appelsinjuice til frokost, men til lunsj hadde jeg “jukset” litt med å kjøpe med meg noen wraps på butikken som jeg hadde liggende i kjøleskapet i bobilen. Utrolig lettvint og ikke minst utrolig godt! Hvorfor gjøre det vanskelig? Når jeg legger ut på tur med bobilen i flere uker, kommer jeg sikkert til å ha en litt mer “normal” lunsj i form av brød og pålegg. Men det tar vi når det kommer.

De timene jeg hadde i bobilen fredag kveld etter middagen tok jeg livet med ro og hørte på radio, leste litt nyheter og sendte litt meldinger til venner og familie hjemme. Jeg må si at jeg har utrolig sansen for å fricampe på steder som det ikke er noe særlig (eller ingen) folk i det hele tatt. Det er utrolig stille, fredelig og man får virkelig roen over seg. Freden har senket seg rett og slett. Det gjør jo selvfølgelig ingenting at det ikke koster noe å overnatte heller. Å benytte seg av enten bobilparkeringer eller campingplasser har sikkert også sine fordeler, blant annet med tilgang til strøm og mulighet til å fylle/tømme bobilen vann/spillvann og slik. Og i tillegg ser jeg for meg at det er ganske mange som er interessert i den sosiale biten. Spesielt de som har hatt campingvogn tidligere og brukt masse tid på campingplasser setter nok utrolig pris på dette.

Det er ikke min tilnærming til dette. Jeg har kjøpt meg bobil for å kunne overnatte der jeg vil når jeg vil når jeg er på tur land og strand rundt for å ta bilder. Og en bobil gir meg nettopp den muligheten. Og så får vi se etterhvert om jeg kommer til å bruke bobilparkeringer eller campingplasser etterhvert. Tilgangen til strøm vil selvfølgelig redusere forbruket av gass, spesielt i vinterhalvåret hvor det går med en del gass til å fyre i bobilen. Det går jo også med gass til oppvarming av vann og til kjøleskapet. Hvis det ikke er altfor kaldt, kan man gjøre alt dette på strøm hvis man er tilkoblet ekstern strøm, landstrøm, 220 volt eller hva man skal kalle det. Det går selvfølgelig med litt gass enten man vil eller ei til gassblussene når man lager seg mat. Men det er minimale mengder. Jeg for min del er fortsatt på den første gassflaska i bobilen. Så det har ikke gått med så mye gass enda.

Etter en grei natts søvn, jeg sover nok ikke like lenge som jeg gjør hjemme enda, men det er nok fordi det fortsatt er litt uvant, senga er litt annerledes osv. I tillegg opplever jeg at NX-5 gassalarmen går en gang i blant. Det får en jo selvfølgelig til å bråvåkne og må opp og sjekke hva det er gassalarmen har reagert på. Hittil har det bare vært CO2 den har reagert på, det vil si at det er litt dårlig luftkvalitet nede langs gulvet. Men nå er jo CO2 tyngre og legger seg nede ved gulvet. Det betyr ikke at det er dårlig luftkvalitet “oppe under taket” hvor jeg sover i bobilen. Der har jeg jo også en takluke som jeg har litt åpen hele tiden. Jeg er derfor ikke bekymret for at luftkvaliteten blir for dårlig til at det vil få noen konsekvenser. Det er nok heller jeg som må finne ut av hvordan man justerer følsomheten på NX-5 gassalarmen. Det har jeg nemlig lest meg frem til at skal være mulig. Så det får jeg se om jeg finner ut av på egenhånd eller om jeg får noen til å gjøre for meg.

Siden jeg ikke var så sent i seng fredag kveld, var jeg derfor ganske tidlig oppe på lørdagen. Det var gråvær men sola kjempet iherdig for å komme igjennom skylaget i horisonten. Jeg tok meg derfor en liten gåtur på Torås fort for å ta noen få bilder. Jeg har hatt to grundige runder på Torås fort, så det var ikke nødvendig å gjøre det denne gangen. Men bare ta noen få bilder for å dokumentere at jeg hadde vært der. Selv om jeg faktisk hadde med mitt gamle speilreflekskamera Nikon D7000 på denne turen (jeg hadde det faktisk på den forrige turen til Nøtterøy også), så ble ikke speilrefleksen brukt noe på disse turene. Det fungerte mer enn bra nok med å bruke mitt Sony RX1000 III kompaktkamera. Utrolig lite og lettvint er det å ha med seg også. Det veier litt mer enn de aller fleste kompaktkameraene, men det er fortsatt veldig kompakt. Spesielt i forhold til et speilreflekskamera selvfølgelig.

Etter å pakket sammen og fått bilen ned av nivåklossene gikk turen videre til Verdens Ende, det er jo bare en bitte liten tur fra Torås fort. På parkeringsplassen til Verdens Ende er det også muligheter for å parkere med bobilen. Utenfor sesong koster det ingenting, i sesong koster det i overkant av 40 kroner mener jeg. Ingen stor sum med andre ord. Jeg gikk meg en liten tur og tok litt bilder. Men ble ikke på Verdens Ende så veldig lenge. Men jeg fikk noen fine bilder med mitt Sony RX1000 III kompaktkamera. Det tok derfor ikke så lang tid før jeg la avgårde med bobilen igjen. Jeg hadde funnet et sted på Hvasser som jeg kunne tenke meg å besøke. Sist jeg var på Hvasser hadde jeg vært innom Tjønneberget – som var et støttepunkt for Torås fort. Nå gikk derimot turen til Sandøsund, en liten båthavn på Hvasser.

Her fikk jeg parkert bobilen på en helt vanlig parkeringsplass, og det gikk helt fint. Jeg rygget bobilen så langt bak som jeg turte og da var det ikke mye bobilen stakk frem ut over oppmerkingen på plassen. Dette var en parkeringsplass som man bare kunne så noen få timer, men det var mer enn nok til mitt besøk i Sandøsund. I sesong så er det nok ikke lett å få en parkeringsplass så nærme Sandøsund gjestehavn som dette. Men det er fordelen med å være på tur litt utenfor sesong, midt i oktober som det var nå. Mens jeg ruslet rundt og tok litt bilder i Sandøsund gjestehavn titter sola frem og det ble i grunn veldig fint vær. Her har man både småbåter, fiskebåter og ikke minst LOS-båter. Så her er er det faktisk en del å se på hvis man er litt interessert i båter. Etter en liten rusletur i gjestehavna hadde jeg litt kvalitetstid i bobilen og spiste lunsj samtidig. En wrap jeg hadde kjøpt på butikken dagen før.

Siden det var noen interessante tilbud på Obs i Sandefjord og jeg skulle den veien, valgte jeg å ta en tur innom Obs for å handle litt. Det ble å hamstre litt Lambi toalettpapir og aloe vera gele som jeg var i ferd med å gå tom for hjemme. Det er en ganske romslig garasje eller lasterom på bobilen, så det er ikke noe problem å få plass til ganske mye. Fire-fem sekker med toalettpapir er ihvertfall null problem. Å ha kjøpt en bobil som bare er på 5,99 meter gjør at det overhodet ikke er noen utfordring å få parkert bobilen på parkeringsplassen til slike butikker heller. Jeg valgte å parkere i ytterkant av parkeringen og kunne derfor rygge hekken på bobilen litt ut over kanten, og vips så stakk jeg ikke ut noe lengre enn alle andre på parkeringsplassen. Alternativt så okkuperer man bare to parkeringsplasser etter hverandre selvfølgelig. Og man skal vel ha en bobil ala en buss for ikke at det skal være plass nok.

Neste stopp og stedet jeg skulle tilbringe natt til søndag var det ikke så langt igjen til, jeg hadde allerede kjørt mer enn halvparten av strekningen. Turen gikk videre fra Sandefjord til Bjønnesstranda som ligger i Bjønneskilen, litt øst for Larvik. Dette er et sted jeg hadde funnet i Bobilguiden for Sørlandet og Østlandet. En utrolig genial bok hvor man kan finne både steder for fricamping, bobilparkering og campingplasser. Steder som er funnet frem i Bobilguiden er steder det er lov å stå parkert med bobilen, men ikke nødvendigvis et sted som så veldig mange andre oppsøker. Nå kan det selvfølgelig være at det er flere som finner disse stedene etter at de har blitt publisert en bok man kan kjøpe på bokhandelen. Og noen av disse stedene er det veldig begrenset med plasser på. Så man kan selvfølgelig risikere at det er fullt. Men da er det bare å kjøre videre og finne et annet sted man kan stå. Derfor kan det nok være lurt å finne frem et par alternativer for å ha noe i backup.

Men det er ikke værre enn å bruke en app til å finne slike steder også. Jeg har hittil installert to apper, en som heter Stellplatz, men som heter Bobilplasser når man søker den opp på Goole Play. Det virker som dette opprinnelig er en tysk app, men jeg synes den fungerer veldig bra. I tillegg har jeg installert en app som heter Bobilappen.no Free på Google Play, men når den er installert heter den Campervan. Guide Free. Begge disse to appene finnes det også en versjon av som man må betale for. Da slipper man reklame i appen og det er muligens også noen flere funksjoner. Men om den viser litt reklame nå og da er ikke noe problem for meg. Inntrykket mitt hittil er at mens det i Bobilappen er primært offisielle bobilparkeringer og campingplasser, finnes det i Bobilplasser også en rekke andre forslag til steder man kan parkere og overnatte i bobilen. Enten det er parkeringsplasser eller er andre fine steder man parkere med bobilen for å overnatte. De er litt forskjellig i forhold til hvor mye og hvordan de presenterer informasjonen om fasiliteter og priser, men har man begge så har man tilgang til enda flere steder å overnatte, enn om man velger å bare ha en av dem installert.

Jeg vet at det er enda flere apper som kan installere, men jeg har valgt å nøye meg med disse to. Hittil har jeg ikke overnattet på noe steder som jeg har funnet i disse appene, jeg har brukt steder som jeg har funnet i Bobilguiden eller steder som jeg visste om fra før. Men appene kommer nok til å bli nyttige fremover tenker jeg. Spesielt når jeg skal reise til et sted som ikke er dekket av Bobilguiden for Sørlandet og Østlandet. Jeg ser dog virkelig frem til at de to neste bøkene til Bobilguiden kommer. Det skal komme en for Nord-Norge og en for Vestlandet i løpet av 2019/2020. Jeg kommer til å kjøpe dem begge. Utrolig kjekt å kunne bla i og finne fine steder man kan besøke og overnatte på. Etter hva jeg har forstått er det Bobilguiden for Nord-Norge som kommer først i 2019, nærmere bestemt i mai etter å ha vært i kontakt med forfatteren, og så kommer Bobilguiden for Vestlandet i 2020. I forhold til hva jeg kunne ha trengt først, hadde jeg egentlig satt pris på om de kom i motsatt rekkefølge. Men det er ikke stort å gjøre med. Så jeg tror nok ikke at jeg kommer til å ha noe hjelp i Bobilguiden når jeg legger ut på langturer nå i 2019. Men det kommer jeg garantert til å få senere.

Men vel fremme ved Bjønnesstranda parkerte jeg ved siden av en bil som stod parkert der og fikk rigga meg til rette på det høyeste nivået på nivåklossene. Da var bobilen noenlunde i vater og jeg var klar for å være her det neste døgnet. Jeg tok noen få bilder av bobilen der jeg hadde parkert ved Bjønnesstranda og litt i båthavna, men jeg brukte mesteparten av ettermiddagen og kvelden i bobilen. Middag stod for tur og jeg hadde en fin kveld i bobilen med litt godt å drikke i glasset, nærmere bestemt tysk Porter på glassflasker og litt snacks til. Kan man ha det bedre? Ganske stille og rolig var det på denne tiden av året her på “stranda” også. Bjønneskiosken ligger rett ved siden av, men den er nok bare åpen i sommersesongen. Da hadde man også hatt mulighet til å kjøpe seg en liten matbit og noe å drikke også tenker jeg. Men jeg for min del hadde alt jeg trengte allerede i bobilen. Så det var ikke behov for å kjøpe noe ekstra.

Etter mørkets frembrudd, et godt stykke ut på kvelden faktisk, gikk jeg meg også en liten tur i båthavna. Det var enda mer rolig enn det hadde vært på ettermiddagen også. Når det var dags for å ta kvelden måtte tennene pusses og cpap pustemaskinen finnes frem. Jeg trakk også for gardinene fremme i bobilen, rullegardinene for vinduene og trakk for taklukene i bobilen, slik at det skulle bli mørkt i bobilen, selv etter at sola kom opp dagen etter. Og det kan man trygt si at den gjorde! Sola strålte som aldri før og jeg fikk et fantastisk vær ved Bjønnesstranda øst for Larvik denne søndagen!

Etter frokost tok det ikke så lang tid før jeg bestemte meg for å gå en liten tur, ikke bare i båthavna men også den andre veien mot bebyggelsen. Det var utrolig flott vær, og jeg benyttet derfor anledningen til å sette meg ned på en krakk for å nyte det fantastiske været! Jeg hadde med meg både mobiltelefonen og mitt Sony RX100 III kompaktkamera selvfølgelig og tok litt bilder underveis. Bildene fra mobilen ble delt på Twitter og MMS. Bildene fra kameraet brukes her på mine egne websider. Og det er ikke noen tvil om at alle bildene mine tar litt plass. Jeg måtte i forbindelse med når jeg skrev artikkelen om Bolærne fort oppgradere webhotellet mitt slik at jeg økte tilgjengelig plass fra 15 til 30 GB. Så da har jeg litt å gå på fremover.

Jeg var faktisk ute og ruslet (og satt og slappet av på en krakk her og der) i halvannen time før jeg gikk tilbake til bobilen. Og etterhvert ble det middag, det siste måltidet på denne turen. Etterpå skulle det vaskes opp og sørge for at alt ville være rent og klart til neste tur i bobilen. Jeg vasker opp etter hver gang jeg har spist middag. Jeg gidder ikke å ha en masse oppvask stående i bobilen. Det er jo også litt begrenset med hvor mye jeg har av alt. Men aller mest fordi jeg ikke ønsker å ha oppvask stående. Og hvis man vasker opp etter hver gang man har spist middag, så er det jo ikke så veldig mye man må vaske opp heller. En stekepanne (og eventuelt en kjele), en tallerken, et glass eller to og bestikk. I tillegg skal glasset jeg har brukt til tannpussen vaskes når jeg er på vei hjemover igjen.

Jeg fikk trillet ned fra nivåklossene og lagt dem baki lasterommet på bobilen før jeg kjørte rolig videre klokken 16.25 på søndagen. Turen gikk direkte til fergekaia til Bastø Fosen i Horten. Jeg ble ikke stående mer enn noen få minutter før jeg kunne kjøre ombord i ferga som skulle få meg trygt over Oslofjorden til Moss. Turen gikk innom Perry & Williams igjen for å ha full vinterklargjøring av bobilen igjen. Etterhvert som man har gjort dette noen ganger, så blir det mer og mer rutine og det går raskere å gjøre det også. Når jeg fyller opp ferskvannstanken helt full, tar det dog litt tid å få ut alt vannet igjen. Men etterhvert som jeg begynner å dusje i bobilen og dermed bruke mye mer vann, så kommer det nok ikke til å være så mye vann igjen som må tømmes ut. Men det er viktig at alt gjøres riktig og at man ikke slurver på denne tiden av året. Glemmer man igjen vann et eller annet sted i bobilen så risikerer man at det fryser i stykker et eller annet. Og det kan bli veldig kostbart.

I tillegg må selvfølgelig toalettanken tømmes. Og jeg må si at det ikke fungerer like godt med Lambi toalettpapir som med det toalettpapiret som var i bobilen etter at jeg kjøpte den. Det lå igjen noe “spesialpapir” som er ekstra lett oppløselig. Jeg brukte opp dette først før jeg begynte å bruke Lambi. Og selv om Lambi går for å være et mykt og lettoppløselig toalettpapir til vanlig, så er det ikke like lettoppløselig som spesialpapiret som er beregnet på kjemiske toaletter i bobiler og campingvogner. Og alle andre steder man har et kjemisk toalett selvfølgelig. Men jeg klarer å få tømt toalettanken og får ut alt toalettpapiret, men ikke på første forsøk. Lambi toalettpapiret “klumper” seg nok litt og blir liggende som en “propp” når jeg skal tømme toalettanken. Men når jeg får fylt opp toalettanken med litt vann og ristet litt et par ganger så klarer jeg å få ut alt sammen. Det er med andre ord fullt mulig, det er bare litt mer styr enn med det spesialpapiret som jeg brukte på de to første turene. Så jeg får ta en vurdering om jeg skal begynne å kjøpe dette spesialpapiret eller ei etterhvert. Det er tross alt litt forskjell på å betale ca 2,50 kroner per rull og 10 kroner per rull som spesialpapiret koster. Men noen ganger kan man også være villig til å betale litt ekstra for at det skal være litt lettvint.

Vel hjemme hos foreldrene mine med bobilen må den tømmes for alt som jeg har hatt med meg og over i personbilen. Det blir det litt ekstra styr av når jeg ikke har bobilen parkert hjemme hos meg selv selvfølgelig. Men sånn er det bare, det er ikke noe stort problem. Selv om hittil ikke har hatt noen store problemer som ikke har latt seg løse når jeg har vært på tur med bobilen, så var dette en tur som var helt problemfri. Og det er selvfølgelig veldig gøy! Turen jeg hadde med bobilen til Hurum var også en slik problemfri tur. Det blir nok flere og flere av dem etterhvert tenker jeg, når jeg har vært borti de problemene som man kan komme borti i løpet av en tur. På et eller annet tidspunkt har man vel lært mesteparten av det som må læres for å dra på tur med en bobil.