Etter å ha lagt flyturen fra helvete til Nice bak meg etter en natts søvn, hadde vi en ny dag med blanke ark og tegnestifter til. Etter å ha startet dagen med litt frukt og en deilig dusj var det å rusle opp i leiligheten til foreldrene mine for å spise frokost sammen. Denne dagen hadde vi planer om å ta en tur til Nice. Etter å ha parkert i et parkeringshus i sentrum gikk turen via Place Massena som er det store torvet i Nice. Det er også her det store karnevalet hver februar er i sentrum av Nice! Jeg hadde opplevd karnevalet i Nice i både februar 1996 og 2010, så vi hadde planer om å droppe det denne gangen. Men man må allikevel ta bilder av de store figurene som stod plassert på Place Massena. Jeg fikk også tatt et bilde av den nye trikken i Nice idèt den var på vei over Place Massena.
Deretter gikk turen innom gamlebyen og et marked for å titte litt. Før vi gikk ut igjennom bymuren og ut på Promenade des Anglais som går helt nede ved Middelhavet! Da får man virkelig følelsen av at man er sydpå med palmene og Middelhavet som slår inn mot stranden i Nice. Nede i vannkanten stod det en eldre mann som drev på med et eller annet vi ikke skjønte en dritt av og ble veldig nysgjerrig på. Så det ble til at vi ble stående og se på hva han drev med en stund. Han stod med «sjøbein» litt ute i vannet og ventet på bølgene, men så fort det kom en bølge med litt størrelse på «rømte» han tilbake til land. Og slik holdt han på hele tiden, frem og tilbake. Det så mildt sagt rimelig teit ut. Mon tro han har en skrue løs?
Målet var å komme opp på et utsiktspunkt over Nice og Promenade des Anglais. Det er en heis der slik at man slipper å ta alle trappene opp til Châtea de Nice, men den var stengt denne søndagen. Så da var det bare å ta beina fatt og gå alle trappene opp! Fordelen med det var at man fikk tatt litt bilder underveis, og for ikke å snakke om å få litt ekstra skritt på skrittelleren jeg hadde installert på min mobiltelefon. Siden jeg hadde glemt min dedikerte skritteller fra Silva hjemme. Det var forøvrig utrolig mange forskjellige veier (og trapper) hit og dit man kunne gå for å komme rundt det hele og se så mye som mulig. Vi gikk riktignok ikke alle stikkveiene, men det ble litt hit og dit allikevel. Det var uansett greit å ta det litt pent i trappene, for det var fortsatt fuktig etter litt regn før vi dro inn til Nice fra Villeneuve-Loubet.
Vel oppe tok vi turen bort så vi kunne se ned i havna i Nice og etterhvert kom Corsica-ferga inn til kai. Det var utrolig hvordan den snudde og bakket inn til kai og nærmest «lukeparkerte» til slutt. Vi benyttet også anledningen til å ta noen minutter på en benk etter å ha gått alle trappene opp dit. Da ble det også en matbit i form av banan og fibersnacks. På vei igjennom gamlebyen i Nice hadde vi benyttet anledningen til å kjøpe med noe å drikke i en butikk. Det var litt begrenset utvalg av drikke, så jeg endte faktisk opp med en flaske Coca-Cola igjen. Men dette skulle som sagt ikke bli noen ny uvane for min del. Men det var det som fristet mest av det de hadde i kjøleskapet. Men jeg var nøye med å fjerne Coca-Cola-flaska når mamma skulle ta et bilde, vil ikke ha et fotobevis på at jeg har drukket Coca-Cola, hehe.
På veien så vi også utgravingen av en katedral som de driver og graver ut. Det er bare ruinene igjen av denne katedralen fra 11-12. århundre. Château de Nice eller Castle of Nice på engelsk, var et citadell brukt til militære formål. Citadell er en betegnelse for den innerste kjernen i en festning eller en befestet by, hvor forsvarerne eventuelt makthaverne kan trekke seg tilbake for eventuelt holde ut en beleiring og trette angriperne. Ordet citadell kommer fra det latinske ordet civis som betyr innbyggere. Citadellene ble anlaget der det kunne være topografisk gunstig, enten i midten av en bykjerne eller i utkanten av byen. Det ble gjerne anlaget på en høyde som ga god utsikt over byen og omegn. Citadellets funksjon kunne i mange situasjoner også være rettet mot byens befolkning, for å sikre makthavende mot dem.
Château de Nice var bygget i nettopp utkanten av selve byen på en høyde med utsikt over byen og havna fra det 11. århundre til det 18. århundre. Château de Nice ble beleiret flere ganger i løpet av denne tiden, spesielt i 1543 og 1691, før det ble tatt av franske tropper i 1705 og ødelagt i 1706 etter ordre fra Louis XIV. Nå om dagen et Château de Nice og hele området en park som er et must å besøke når du er i Nice. Men dette er faktisk min første tur opp hit selv om det er min tredje tur til Nice. Foreldrene mine opplever fortsatt å kunne utforske nye steder, både i nærområdet og litt lengre unna, selv om de har vært på ferie i Nice hvert år de siste 20 årene. Så det er fortsatt mye å se og utforske for min del! Helt på toppen er det beste utsiktspunktet mot byen Nice, strandlinja og ikke minst flyplassen i det fjerne. Her er det også noen boder som selger suvenirer (souvenir på fransk) til dem som ønsker en fysisk ting til minne om at man har vært i Nice.
Fordelen med at man har gått alle trappene opp til utkikkspunktet i Nice, er at det er veldig mye lettere å gå ned igjen. Selv om det kanskje er da det er lettest å skli på grunn av våte trapper. Så det er greit å være litt forsiktig på de stedene som fortsatt var litt fuktig. Skrittelleren fikk kjørt seg denne dagen, eller det var vel egentlig vi som fikk kjørt oss, skrittelleren gjorde bare sitt beste med å prøve å holde tritt. Vel nede igjen tok vi turen inn igjennom bymuren til gamlebyen i Nice og endte opp i Nice Cathedral, Cathédrale Sainte-Réparate de Nice på fransk. Nice Cathedral ble bygget mellom 1650 og 1699 og ble den 9. august 1906 regnet som et historisk monument. Jeg synes det er veldig fascinerende med arkitektur og i dette tilfellet kirkebygg. Det er veldig mye å ta bilder av, spesielt inne.
Etter det var vi litt øltørste og endte opp på et sted i gamlebyen i Nice og bestilte en halvliter øl. Og det smakte utrolig godt med en 1664 fra Kronenbourg Bryggeri, som er fransk men eid av Carlsberg. Deretter var planen at vi skulle en tur tilbake på leiligheten før vi dro til et sted i Villeneuve-Loubet som heter Le Ranch. Det smakte utrolig godt med mat, men jeg ble mildt sagt litt skuffa over Heineken-ølet vi fikk servert her. Det fremstod som «oppvaskvann» som Budweiser ofte blir kalt. Hadde vi hatt mulighet til å velge et fransk øl, hadde vi garantert gjort det. Men det var litt begrenset med utvalg på menyen. Men vel vitende om at det stod Pelforth Brune og annet snadder og ventet på leiligheten, så gikk det i grunn greit. Pelforth Brune var et øl som vi oppdaget forrige gang jeg var i Nice, i 2010. Pelforth er faktisk eid av Heineken. I tillegg hører det selvfølgelig med at det går litt i litt Pastis når jeg er i Frankrike. Pastis er et fransk brennevin som er smakssatt med anis (lakris) og går fra å ha en lys brun farge til å bli gulhvitt når du blander det med vann, tonic eller et annet egnet blandevann. De aller fleste har nok mer kjennskap til Ouzo fra Hellas. Men det er mer eller mindre samme type brennevin, se bort fra at Ouzo pleier å være blank, mens Pastis har en lysebrun farge.
Denne søndagen ble det gått 13.225 skritt i løpet av turen til Nice, gamlebyen, Promenade des Anglais, opp til utkikkspunktet ved Château de Nice og ut for å spise litt senere.
Siste kommentarer: