Vel fremme og installert i Malaga

I’ve arrived in Malaga and well installed in my apartment in Nuria Sol Apartments Hotel. Ehh, neida jeg har ikke planer om å skrive på engelsk. Ikke er jeg så veldig god til det heller. Men det var en morsomt vri på starten av dette innlegget! Dagen startet i morges ved at vekkerklokka ringe kl 8, jeg snoozet til kl 8.15 før jeg kom meg ut av senga. Jeg hadde vel ikke hatt det man kan kalle en god natt søvn, men derimot en grei natt søvn etter forholdene å dømme. Sist jeg skulle ut på tur skulle jeg ta flybussen kl 3.30 midt på natta, da fikk jeg ikke blund på øya i det hele tatt. Jeg ga rett og slett bare opp og heiv innpå en boks med Battery isteden. Denne gangen har man lagt rette til at det skal gå litt bedre, siden jeg skulle fly fra Rygge kl 13.00!

Jeg hadde pakket alt klart kvelden i forveien og det var i grunn bare å komme seg opp, spise litt og komme seg avgårde. Med siden bussen ikke gikk før kl 10.10 var det jo rom for å være litt på internett og slappe av litt først. Så begynte jeg selvfølgelig å tenke litt, hvor var det nærmeste busstoppet på Grålum og hvordan var det med gangstier og sånn? Burde jeg ta drosje opp til busstoppet til Flybussekspressen, eller burde jeg kjøre opp og parkere der oppe? Det er nemlig en parkeringsplass rett ved siden av busstoppet for de som pendler. Det hadde vel heller ikke vært noe i veien for at bilen min kunne stått der en uke, men nå har det seg slik at Kangoo trives veldig godt i oppvarmet garasje. Det jeg gjorde derimot var å gå ut med søpla og ta en tur med Kangoo på en liten «rekognisering» for å sjekke ut forholdene. Jeg fant både ut at nærmeste busstopp er rett utenfor Kiwi, det e gangsti hele veien og parkeringsplassen er gratis. Så da kunne jeg vende tilbake og slappe av. Jeg tar bussen!

Jeg gikk selvfølgelig litt tidlig ut for å være på den sikre siden, må innrømme at det var litt tungt å bære begge koffertene, det er forferdelig forhold på veien ned til busstoppet, så jeg gadd ikke å dra koffertene etter meg. Men vel fremme i busstoppet var det ihvertfall 10 minutter ti lbussen skulle komme. Men av erfaring er den litt forsinket. Det var den i dag også, sånn ca 5 minutter. Bussturen opp til Grålum er jo veldig kort, så var det ut og gå igjen. Jeg startet med å bære begge koffertene på henholdsvis 16,5 og 8,6 kilo, men det tok ikke så veldig lang tid før den tyngste ble dratt etter meg i snøen ja. Men herregud, det er jo hjul på greia.

Flybussekspressen som går fra Sarpsborg bussterminal kl 10.30 var på plass sånn ca 10.37, og det var jaggu en liten buss. Regner med at det var en buss på 9-10 meter eller noe. En vanlig lokalbuss er jo på 12 meter, mens Flybussekspressen kjører vanligvis med 15 metere. Denne hadde ingen plass til bagasje «under» bussen, så den måtte medbrings inn midtdøra og settes der. Den eneste fordelen man har som bussjåfør er vel at man slipper å betale for buss, så begge bussturene var i dag gratis. Man får ta med seg det man kan, ikke sant? Jeg husker ikke nøyaktig, men var fremme ved Moss Lufthavn Rygge rett før kl 11.00. Men innen jeg hadde vært en tur på do, stått i kø for den automatiske innsjekkingen til Norwegian, sjekket inn bagasjen og  vært igjennom sikkerhetskontrollen var klokka 12.00 allerede.

Men allerede i de røde boksene med den automatiske innsjekkingen til Norwegian opplevde jeg noe merkelig. Det vil si, den lå fryktelig mange «boarding pass» der. Jeg la ikke merke til at det lå noe der før jeg startet min innsjekking, men tok med meg alt som var. Når jeg satt meg ned for å klistre på lappen på bagasjen og sjekke de andre papirene jeg fikk, så viste seg det at jeg hadde fått med meg boarding pass’et til et par-tre andre personer. Tipper det var noen som savnet dem? Men men. Når jeg skulle sjekke inn bagasjen min, ble jeg også spurt om jeg ville sjekke inn håndbagasjen min. Årsaken til det var var at flyet var såpass fullt at de var usikre på om de fikk plass til all håndbagasjen i selve kabinen. Så da spurte de som hadde stor håndbagasje med seg. Men som hun sa, den er ikke FOR stor, så jeg kan ikke nekte deg å ha den med. Siden jeg hadde den bærbare pc’en i håndbagasjen, var jeg ikke særlig interessert i at den skulle sjekkes inn og få dertil «behandling».

I køen til sikkerhetskontrollen fulgte jeg nøye med på skjermene som stod der og instruksjonene for hva man skulle gjøre. I motsetning til på Gardermoen for et år siden, var det ingen informasjon om datamaskiner, så da lot jeg den ligge i håndbagasjen. Men tok av meg jakke, genser (med glidelås), la fra meg lommebok, nøkler, mobiltelefoner, belte, klokke og slike ting. Jeg gikk rett igjennom metalldetektoren denne gangen, i motsetning til på Gardermoen. Men de ville ha meg tilbake igjen for å ta ut datamaskinen ja. Jaja, så da ble mine andre eiendeler stående en stund på den «andre siden» lengre enn nødvendig. Og når jeg omsider kom meg tilbake igjen så var det ei dame som hadde begynt å rote i mine ting, lurte fælt på hvem det var sitt pass, osv. Det viste seg jo å være mitt pass, boarding card var der, men reisedokumentene mine var borte. Men hun hadde en masse papirer i hånda og jeg lurte derfor på om hun hadde fått med seg litt mer papirer enn hun skulle. Og jaggu fant jeg reisedokumentene med mitt navn på der også. Makan til kvinnfolk altså! Senior også forøvrig. Man får jo litt noia og sjekker og dobbeltsjekker at man har fått med seg alt når sånt skjer. Men alt var heldigvis på plass. Men det hadde ikke vært det hadde «den eldre damen» bare gått videre. (Jeg sitter forøvrig og hører på «Senior Living» med Röyksopp her!)

Omsider igjennom sikkerhetskontrollen og fått kledd på meg og tatt med meg alle sakene igjen, så var det deilig å sette seg ned utenfor gate 3 og 4 og ta seg en matbit og drikke litt. Jeg var tørst som fy blitt allerede. Mens jeg sitter der bordet ved siden av to unge jenter, som jeg regner med var 18 i det minste, for jeg fikk inntrykk av at de reise uten foreldre. De hadde med seg ett Nikon digitalt speilrefleks og tok litt bilder av hverandre og dem begge med selvutløser. Så startet tydeligvis en av dem å spille inn en video, hvor den andre hadde et foredrag og forklarte fargen, fasongen og hvordan noen «jordbær sukkertøy» (jeg husker ikke merket) hun hadde kjøpt. Så skikkelig fjortissvis selvfølgelig. Det var dog litt morsomt å sitte å høre på mens jeg bare satt der og ventet på ombordstigningen av Norwegian sin flight DY2964 til Malaga i Spania. En halvtimes tid før avgang startet ombordstigningen og alle som hadde seter fra rad 13 og bakover fikk beskjed om å bruke den bakre inngangen. På den automatiske innsjekkingen til Norwegian så jeg at jeg hadde fått plass 25F, det vil si på høyre side og mot vinduet. Av plasshensyn er det vel en fordel å sitte ut mot midtgangen, men jeg hadde lyst til å ta noen bilder, da var vindusplass topp. Jeg gjorde derfor ingen endringer på seteplassen jeg hadde fått tildelt. På tanke på at det bare er 31 eller 32 seterader i en Boeing 737-800 er det rimelig langt bak. Men hva spiller det for noen rolle? Såfremt man ikke får plass ved nødutgangen er det vel ett fett hvor man sitter. Tror jeg da.

Jeg var ganske tidlig ombord i flyet og fikk også denne gangen plass til bagasjen min rett over der jeg skulle sitte. Det er jo en fordel, så er det lettere å finne bagasjen sin når man skal ut igjen. Vi begynte taksingen bortover fra gate i rute kl 13.00 og det var som sist gang ganske gøy å oppleve den enorme aksellerasjonen når en fly skal ta av! Resten av en flyreise synes jeg i grunn er drit kjedelig. Det er trangt og det er bråkete. I dag var det også flere barnefamilier med små barn som både skulle sparke i seteryggen og som skulle hyle og grine i tide og utide. Men det lot meg egentlig ikke irritere så veldig mye. Jeg duppet av og sov litt nå og da underveis så tiden gikk forholdsvis fort. Ihvertfall på tanke på hvor trangt man sitter og egentlig ikke har noe å ta seg til i løpet av disse fire timene. Men jeg leste litt i Norwegian sitt magasin og fikk avisene til ekteparet som satt ved siden av meg når det var 1,5 time igjen. Jeg tok selvfølgelig noen bilder underveis og hadde derfor litt å pusle med på den måten. I motsetning til sist hadde jeg sørget for å ha mitt Nikon Coolpix S9 tilgjengelig, slik at jeg slapp å bruke mobilen!

Innflyvningen til Malaga var derimot alt annet enn behagelig. Ikke det at det plaget meg, har ikke noen «skrekk» for å fly, men ekteparet ved siden av meg var ikke spesielt komfortabel med situasjonen. Dama holdt i hånda til mannen sin rimelig hardt og mannen holdt seg såpass godt fast i armelenet at knokene ble hvite. Det hoppet og spratt, gikk opp og ned, vi svinget hit og dit i en halvtimes tid før vi omsider landet på flyplassen i Malaga. Jeg går utifra at det er pga kraftig vind at det ble en så «bumpy ride». Siden vi skulle fly inn fra syd, så måtte vi jo fly over Malaga og ut til sjøs igjen, snu og komme tilbake for å lande riktig vei på rullebanen. Nå stod vi forøvrig ved en «ordentlig gate» eller hva det heter, og det var derfor kun utgang fremme i flyet. På Rygge ble det brukt mobile trapper, så da kunne man bruke inngang både foran og bak i flyet. Men steike så kaldt det gjorde det i flyet med den gjennomtrekken. Siden jeg satt på 25. rad i flyet, var det bare å bli sittende i setet og ta livet med ro. Midtgangen stod pakket allerede med ivrige reisende som ville komme seg ut av flyet. Jeg var nok ikke sist, men det var nok ikke langt unna heller.

Når jeg skulle gå for å hente bagasjen skulle man nesten tro at vi hadde landa i en helt annen by. Vi gikk og vi gikk, en etasje ned, to etasjer ned, så lang og lenge, så opp igjen.. eller var det ned? Jeg aner egentlig ikke, men det var fryktelig langt å gå ihvertfall, før man omsider kom til plassen for å hente bagasjen. Men før den ble henta benytta jeg anledningen til å ta en tur på toalettet igjen, jeg hadde ikke vært ute av setet en eneste gang i løpet av de fire timene på flyet, så nå var det vel greit å få letta litt på trykket igjen. Det var ikke så veldig lenge jeg måtte stå ved båndet før jeg fikk bagasjen min, dama foran meg trodde kanskje det var hennes, men det var det nok ikke. Men det var ganske mange forholdsvis like kofferter med røde bånd! Da var det bare å komme seg «ut» og prøve å finne terminal 3 Viajes Urbis for å få transfer i «felles buss» til hotellet mitt Nuria Sol i Fuengirola.

Jeg ante jo selvfølgelig ikke hvor terminal 3 var, så da spurte jeg i nærmeste informasjon. Det er som regel den enkleste måten å finne frem på når man overhodet ikke er kjent, Nå viste det seg at terminal 3 var rett bak informasjonsskranken, så jeg var jo faktisk «spot on». Men jeg hadde garantert gått videre og ikke skjønt en dritt. I det området stod det EN dame med en lapp – og før jeg kom nærme nok til å se hva som stod på lappen, spurte om jeg hadde bestilt transfer. Vær så snill, er det deg? omtrent. Og ja, det stod navnet mitt på lappen. Joda, jeg har bestilt transfer, måtte bekrefte hotellet jeg skulle til og jeg fikk beskjed om å stå muse stille der jeg stod. Hu gikk bort til skranken sin, slukket lyset, la frem en lapp og kom tilbake. Så var det ut til en ventende Mercedes minibuss som stod  en eller flere etasjer nede.

Jeg ante jo ugler i mosen allerede oppe på terminal 3, det viste seg jo faktisk at det var KUN jeg som hadde bestilt transfer fra Norwegian-flyet til Malaga. Andre kunne selvfølgelig ha bestilt transfer i egen bil, bestilt leiebil eller ordnet seg på annen måte. Det var litt gøy da, jeg hadde jo bestilt transfer fra flyplassen til hotellet i «felles buss,» men endte opp med å være alene i hele bussen. Det var ikke trangt om plassen for å si det sånn. Andre ville kanskje løst dette på annen måte, men første gang på tur til et sted jeg aldri har vært før, så syntes jeg det var utrolig praktisk å betale 174 kroner for transfer både til og fra hotellet. Spesielt TIL hotellet var det jo greit å slippe å tulle med dette på egenhånd. Fra hotellet hadde det kanskje vært lettere, jernbanen er nemlig ikke så veldig langt herfra. Men men, jeg synes ihvertfall at de 174 kronene var vel anvendt! Fin og ganske ny Mercedes minibuss var det også!

Jeg pratet litt med denne dama fra Viajes Urbis da, på engelsk selvfølgelig. Hu beklaget så veldig at den informasjonen hun hadde til meg (skriftlig) om retur-transfer bare var på engelsk, men som jeg sa, jeg er veldig mye flinkere til å lese engelsk enn jeg er til å prate engelsk. Men hu syntes jeg pratet kjempebra engelsk. Så lenge jeg gjør meg forstått så er i grunn jeg fornøyd. Men når hu spurte om jeg kunne noe spansk, måtte jeg nok ærlig svare «Not a word»! Hyggelig dame, hu ble sluppet av før vi kjørte ut på motorveien, for hu var vel ferdig for dagen. Resten av bussturen var bare to bussjåfører imellom. Ikke det at dagens bussjåfør ante noe om at jeg var bussjåfør da. Han sa ikke et ord, jeg sa ikke et ord, og jeg syntes i grunn det var helt greit. Vel fremme ved Nuria Sol Apartments Hotel var det bare å vise frem min «Hotelvoucher», vise frem passet og få utdelt nøkkel. Jeg skulle til bygning 3, etasje 4 og rom 2. Hæ? Bygning 3 var heldigvis den bygningen jeg befant meg i!

Det var ikke noe problem å finne rommet når jeg kom meg opp i ferjde etasje og fikk vridd nøkkelen mange nok ganger rundt. Vel inne i rommet var det jo ikke mulig å få noe lys til å virke da. Men da var det heldigvis et lys som gikk opp for meg, fordi jeg har tidligere hørt om at man må ha nøkkelen i en «sak» for at lyset skal virke. Så var også tilfellet her. Vips var det lys vet du! Leiligheten her er stor og fin, med fullt kjøkken med kjeramisk topp, stekeovn, oppvaskmaskin, vaskemaskin, mikrobølgeovn og kombiskap! Her kan man i grunn gjør det aller meste man skal ha behov for når man er på ferie! Det er et stort spisebord og to sovesofaer rundt et stuebord i stuedelen. TV’en er av den gamle bilderørtypen, aner ikke om den virker enda. Soverommet har to store dobbeltsenger, så her er det mer enn nok plass å boltre seg på, for å si det sånn. Badet har det man trenger, alt er fliselagt og det ser veldig fint ut her! Det er faktisk også en liten luftebalkong med to stoler og et bord!

Det er mulighet for aircondition både i stua og på soverommet, men på denne tiden er det ærlig talt ikke behov for det, så det sier seg vel selv at jeg ikke har lagt noe ekstra kroner i akkurat det. Trådløst internett på rommet er gratis og det fungerer hittil strålende! Det er ikke så veldig sterke signaler her, men det ser ihvertfall ut til å fungere stabilt. Det er jo det aller viktigste! Jeg er dog litt spent på hvordan det vil fungere når jeg skal laste opp litt bilder til serveren min i Norge. Det får vel bare ta den tiden det tar!

Etter å ha tatt leiligheten i nærmere øyesyn og satt fra meg all bagasjen, tok jeg en tur ut for å finne en butikk. Og da måtte jeg jaggu ikke gå langt. Det er en ganske stor butikk i det samme bygget som hotellet ligger i. Der fikk jeg kjøpt inn litt mat til frokost, litt spansk øl, ei flaske gin, litt blandevann og vann med bobler. Sistnevnte var dog ikke bare bare å kjøpe. Når det ikke står på norsk eller engelsk, hva er «med kullsyre» og hva er «uten kullsyre»? Tror det var «con gas» eller noe sånt det stod på flaskene jeg kjøpte i dag. Kjøpte bare et par i tilfelle det var feil type, men det var heldigvis fulltreffer med en gang! Jeg kjøpte også tonic til å ha til gin’en min, i tillegg til et par sitroner selvfølgelig. Men når jeg kom til kassa for å betale kom det en masse spanske gloser fra kassadama mens hu holdt opp posen med sitroner. Jeg skjønte jo selvfølgelig ikke en dritt, og prøvde med «in english»? Da fikk jeg vite at jeg skulle ha veid sitronene først. Å faen tenket jeg, det er vi jo ikke vant til hjemme lengre. Nå blir jo alt veid i kassa. Så da ble det ikke noen sitroner på meg. Får heller ta det på neste tur tenkte jeg.

Opp i leiligheten med varene, inn i kjøleskapet med dem som skulle dit og så ut igjen. Hadde egentlig flere tanker i hodet for denne turen. Kanskje få tak i noen euro, hva med en minibank? Sitroner og så hadde jeg lyst til å ta en liten tur i Fuengirola. På vei ned mot «promenaden» (stranda) så jeg enda et kjøpesenter som jeg kunne ta en tur innom, fant også en kinarestaurant som jeg kunne tenke meg å ta en tur innom senere i løpet av oppholdet mitt her nede! Vel nede på «promenaden» gikk jeg litt den ene veien, så den andre veien for å se meg litt rundt. Men det begnte å bli mørkt så det var ikke så veldig mye å se på egentlig. Men før jeg gikk noen som helst sted hadde jeg sett meg ut et «landemerke», så jeg visste hvor jeg skulle gå «oppover» igjen for å finne igjen hotellet mitt. Greit å ikke rote seg bort allerede den første kvelden eller?

På veien tok jeg en tur innom dette kjøpesenteret for å finne sitroner. Joda, jeg fant sitroner, men jeg fant søren meg ikke noen poser til å ha dem i. Hva faen, tenkte jeg? Gikk derfor en runde rundt i hele kjøpesenteret, og før jeg visste ordet av det trengte jeg en handlevogn. Har kjøpt litt mer øl, potetgull og toalettpapir. Jeg har også vært på utkikk etter isbiter, men de eneste isbitene jeg har funnet vil omtrent ta opp halve plassen i glasset. Hva med litt mer anvendelig størrelse på isbitene? Er jo litt kjipt å ha dem liggende og smelte før dem har brukbar størrelse også? Men jeg gikk bort til sitronene igjen for å prøve å få tak i noen sitroner. Mente jeg så noe som kunne se ut som papirposer eller noe borte ved vekta. Jeg plukket derfor tak i to sitroner og gikk bort til vekta. Og før jeg visste ordet av det var det ei dame som hilste på meg på spansk og tok sitronene. De ble veid, puttet i pose og merket med pris!

Men når vi kom til kassa var vi igang med problemer igjen. Her hadde de en betalingsterminal jeg aldri hadde sett før. Først satt jeg i kortet for tidlig, ekspeditøren ble litt irritert, satt i kortet selv, men han satt det i opp ned, jeg snudde det. Det fungerte fortsatt ikke, ut med kortet og inn igjen. Så kom det opp et talltastatur på en skjerm, jeg prøvde å trykke med fingrene, men det virket ikke. Så da måtte jeg bruke pennen som var der, det virket ikke. Jeg måtte trykke hardt og lenge før det omsider virket. Så ok til slutt. Avvist skjønte jeg at det stod på spansk på terminalen. Vi måtte igjennom det samme enda en gang, jeg trykket inn kode og trykket ok og vips så var det i orden. Makan til tungvint terminal!

Vel hjemme i leiligheten igjen var planen å forbli der. Jeg stablet opp pc’en og prøvde brukernavnet og passordet jeg hadde fått i resepsjonen til det trådløse internettet. Og det fungerte vet du. Det er ikke så veldig sterkt signal her, men det ser ihvertfall ut til å fungere stabilt. Det er det viktigste som sagt. Så fikk jeg smurt meg noen brødskiver med litt ost, skinke, salami og chorizo. Ikke alt på en og samme brødskive da. Men osten var med på alle!  I tillegg har jeg kost meg med et par Steinburg lager øl. Når jeg først er i Spania har jeg jo lyst til å se hva slags øl de har her også, ikke bare gå på det «trygge» importøl’et.

Alle vet at når jeg skal skrive litt, så blir det aldri LITT. Og dette innlegget er vel ytterligere et bevis på det. De aller fleste er kanskje ikke så veldig interessert i alle detaljene på turen min ned hit, men noen er det sikkert. Jeg synes ihvertfall det er gøy å dele det med dere som ønsker å lese det!

               

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2011/02/16/vel-fremme-og-installert-i-malaga/

2 kommentarer

    • Robert Nordli17 februar, 2011 kl 14:49

    Hola senor. Como estas?

    Neida, det virker som turen nedover gikk på skinner hvertfall, eller i ditt tilfelle som en drøm.

    Også gikk jeg på en smell også. Men jeg hadde jo helgardert meg da, med å si at det kunne bli flybytte i Trondheim slik at det var ikke 100 prosent sikkert det ble Edvard Grieg, også ble det denne dansken istedet 🙂

    Men gleder meg hvertfall til å følge Onkel Reisende KAK også i år.

    • kak17 februar, 2011 kl 18:39
      Forfatter

    Jepp, du tok et lite forbehold om at det kunne bli et flybytte i Trondheim, og det skjedde tydeligvis, fordi det var ikke Edvard Grieg som kom, men derimot Arne Jacobsen! 😉

    Turen ned gikk etter planen, ingenting som var noe forsinka å snakke om og vi kom hele frem. Litt «bumby ride» på vei inn for landing i Malaga, men det får en tåle! 😉

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.