På tur med bobilen til Nord-Norge

Jeg hadde egentlig tenkt til å dra til Vestlandet i årets sommerferie. Men bare kort tid i forveien kommer jeg på andre tanker og ombestemmer meg. Det var ikke så mange dagene jeg egentlig trengte til å bestemme meg for å dra til Nord-Norge istedenfor Vestlandet. Vestlandet og Bergen som jeg tenkte å starte med kan man komme til på en dag og en ukes tid er perfekt for en slik tur. Nord-Norge derimot trenger man litt mer enn en uke til for å oppleve. Så da passet det perfekt å dra til Nord-Norge denne sommeren når jeg hadde 24 dager til rådighet! For å prøve å komme meg ajour med de turene jeg allerede hadde vært på, har jeg jobbet som en helt for å komme i mål med alle bildene og artiklene. Den siste artikkelen var faktisk ikke ferdig før rett før kl 02.00 natt til i går.

Jeg gikk derfor og la meg uten å ha pakka noe som helst til denne turen. Men å pakke tar jo nødvendigvis ikke så lang tid. Ikke på de vanlige turene jeg har med bobilen ihvertfall. Men dette er den hittil lengste turen jeg har hatt på hele 24 dager. Og da blir det mer av absolutt alt. I tillegg har jeg nok med meg mer duppeditter enn jeg normalt er vant til. Fotoryggsekken med speilrefleksen er også med. Og nå sitter jeg og har nettopp redigert ferdig de første bildene og skriver denne artikkelen på PC’en i bobilen. Det er første gang PC’en er i bruk i bobilen faktisk. Jeg har hatt den med meg flere ganger tidligere, men det har ikke vært det helt store behovet for å bruke den. Siden jeg får gjort så og si alt på min iPad som er utrolig mye mer praktisk å dra på og fikle med.

Sent i seng, sent oppe fredag og selvfølgelig en del pakking. I tillegg måtte jeg en tur innom noen butikker før jeg kunne starte på turen. Etter at alt var pakket og klart og bobilen klar for avreise hadde klokka rukket å bli 13.45 i  går. Da var det bare å komme seg avgårde og ta en tur innom Perry & Williams i Råde for å fylle opp ferskvannstanken. Mange vil kanskje si at det er unødvendig å dra på 150 liter/kilo vann når man skal kjøre så langt. Men jeg liker å ha det på plass før jeg drar, så slipper jeg å lete etter det når jeg er på tur. 150 kilo fra eller til spiller vel ikke så stor rolle. Med mindre man er veldig tett på vektbegrensningen på bobilen selvfølgelig. Da kan det ha veldig mye å si.

14.30 var jeg avgårde fra Perry & Williams og kjørte nordover. Jeg var nok litt uheldig med at Nordbytunellen var stengt, så det var litt ekstra kø av den grunn. Men Google maps hadde fanget opp at det var “kaos” før omkjøringen til Nordbytunellen, så den sendte meg avgårde på en omkjøringsvei ved Ås og forbi Årungen, men rett før Nordbytunellen ville den ha meg ut på E6 igjen. Så Google maps hadde tydeligvis ikke fått med seg at Nordbytunellen var stengt, men at det derimot var NULL trafikk der, det hadde den selvfølgelig full oversikt over. Men jeg sparte nok en del tid på omkjøringen allikevel. Men derfra og videre var det bare å stille seg i kø sammen med alle de andre.

Espa – Bolleland

Jeg måtte selvfølgelig stoppe på Shell Espa og kjøpe meg noen boller. Det har jeg gjort hver gang jeg har kjørt forbi Espa på E6. Utrolig gode boller og genialt å ha og spise i bobilen mens man kjører. Jeg valgte forøvrig å kjøre Østerdalen oppover mot Trondheim. Det går fortere og det er mye flatere enn om man kjører E6. Jeg har kjørt strekningen opp til Trondheim tre ganger, og jeg har valgt å kjøre Østerdalen hver gang. Kanskje jeg skal prøve E6 en gang også? Jeg har skjønt at det er mye mer å se der, Østerdalen er mye skog og sånn sett ikke så mye å se. Men det er en utrolig behagelig strekning å kjøre må jeg innrømme.

Stor-Elgen – verdens største elg

Men uten tvil en bonus med å kjøre Østerdalen denne gangen, var at jeg kunne stoppe og ta en nærmere titt på Stor-Elgen i Stor-Elvdal. Først litt informasjon om Stor-Elgen fra wikipedia:

Storelgen er en elg i stål som står på Bjøråa rasteplass ved riksvei 3 i Stor-Elvdal kommune i Østerdalen.

Statuen er utformet av Linda Bakke, den ble satt opp i 2015 og kostet to millioner kroner. Den ble gitt i gave til Stor-Elvdal kommune fra kunstfondet i Sparebank1 Hedmark. Statens vegvesen utbedret samtidig rasteplassen, og prosjektet kostet til sammen 27 millioner kroner. Stor-Elvdal kommune er ansvarlig for vedlikeholdet av elgen.

Formålet med å sette opp Storelgen var å forbedre trafikksikkerheten. – «De monotone vegstrekningene gjennom Østerdalen gjør at bilførerne kan bli sløve, og det har ført til utforkjøringsulykker og alvorlige møteulykker. RV 3 ble omtalt som «dødsveien». Vi gjør dette for å få «vekke» bilistene», sa avdelingsdirektør Aud Riseng i Statens vegvesen da statuen ble satt opp.

Storelgen er med sine 10,3 meter verdens høyeste elgstatue. Den er litt høyere enn elgstatuen Mac the Moose i Moose Jaw i Saskatchewan i Canada.

Canadierne i Moose Jaw har trodd hele tiden at de hadde den største elgen i verden, inntil de for kort tid siden ble gjort oppmerksom på at det i 2015 ble satt opp en større elg i Norge. De ble faktisk ganske irriterte, kanskje til og med forbanna, over at noen hadde rappet rekorden deres. Så det ble en del ståhei i den sammenheng. Elgen hadde nok gått meg litt hus forbi og den var ikke på plass enda når jeg kjørte Østerdalen sist. Men ståheiet når Canadierne fant ut at de hadde blitt fratatt rekorden om verdens største elg klarte jeg ikke å unngå. Jeg har derfor hatt lyst til å ta en tur og se hvordan den ser ut. Litt langt å kjøre for en helgetur må jeg si, men når jeg skulle forbi var det en selvfølge å stoppe og ta noen bilder!

Det var mange som var innom for å ta bilder av elgen, ikke så rart egentlig. I forhold til Mac the Moose i Canada er den krom, blank og fin og med masse detaljer. Mac the Moose fremstår som en blek kopi i pappmasje i forhold. Så om Canadierne kommer til å lage en større elg for å ta tilbake rekorden vet jeg ikke. Det har i grunn vært ganske stille og rolig rundt denne ståheien. Men det er kanskje litt i overkant å bli forbanna? Men sånn er det jo, noen kan alltid lage noe som er større, lengre eller bedre etterhvert. Når noen først har en rekord for noe som er verdens største, er det jo åpent for alle å overta den rekorden hvis man ønsker det.

Videre gikk turen pent og pyntelig oppover Østerdalen, det var ikke så mye trafikk etterhvert som jeg kom lengre nordover. Men det begynte jo også å bli sent etterhvert. Jeg kjørte fra Stor-Elgen klokka 19.40 i går kveld. Målsetningen for dagen var å komme meg opp til Trondheim. Litt usikker på om jeg ville rekke det når jeg startet så seint. Men fortsatt optimist når jeg forlot Stor-Elgen før kl 20 på kvelden. Hvis jeg kjørte radig og ikke hadde så mange stopp ville jeg være fremme ved Kvithammer rasteplass rett nord for Trondheim ved 23.30 tiden på kvelden. Det var den rasteplassen jeg hadde sett meg ut til å overnatte på.

Fullt på Kvithammer rasteplass

Men jeg fikk meg en liten overraskelse når jeg kom til Kvithammer rasteplass rett før midnatt. For det var tydeligvis noen andre som også hadde sett ut denne rasteplassen for en natts søvn. Det var faktisk smekk fullt, så det  var bare å kjøre videre og finne seg et annet sted for natten. Jeg regnet ikke med at jeg ville måtte kjøre så veldig langt, men det ble mye lengre enn jeg regnet med. Jeg kjørte ytterligere 7 mil og klokka var 01.01 på natta før jeg kunne stoppe på en rasteplass ved Sparbu. Da befant jeg meg 11 mil nord for Trondheim og 13 kilometer syd for Steinkjer. Så da var det bare å få parkert bobilen og slå seg til ro. Jeg fant en plass innerst og øverst på plassen (mot kjøreretningen min) hvor jeg stod i vater i begge retninger. Det hadde begynt å regne på den siste delen av turen, så det var overhodet ikke interessant å gå ut og styre med nivåklossene.

Klokka 01.40 var jeg i seng, men det er jaggu ikke lett å sovne når man har vært på tur hele dagen og dermed er litt “gira”. Det hjelper jo selvfølgelig ikke at man har drukket litt Cola og Pepsi på turen heller. Men jeg sovnet nå etterhvert. Men jeg tror det tok et sted mellom 1 og 1,5 time. Jeg var derfor litt “trøtt i trynet” når vekkerklokka vekte meg klokka 09.00 i dag. Jeg brukte litt tid på å komme meg ut av senga, men gikk ganske raskt en tur i dusjen. Det var utrolig digg som vanlig! Alltid deilig å starte dagen med en forfriskende dusj! Mens jeg har redigert bilder og skrevet dette har jeg også fått spist frokost. Men innen jeg skal videre kommer jeg til å spise lunsj tenker jeg. Nå går turen videre nordover, målet for turen er Lofoten. Men før den tid har jeg noen (få) delmål. Det er også minst to større tyske fort fra andre verdenskrig jeg har sett ut å besøke. Resten av turen blir til etterhvert som jeg kjører videre tenker jeg! Noen større planer enn det trenger jeg ikke på denne turen.

Første reisedag tilbakela jeg 686,5 kilometer med en gjennomsnittlig hastighet på 67 km/t i løpet av 10 timer og 11 minutter med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,81 liter per mil. Jeg gikk også 2.721 skritt.

                                                                     

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2019/07/06/pa-tur-med-bobilen-til-nord-norge/

1 kommentar

    • Thomas Lillevoll on 6 juli, 2019 at 22:04

    God tur nordover. Skal du innom Bodø og ønsker å se L484 bunkeren på Jentofthaugen så bare rop ut. Mvh Thomas L

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.