To netter til på Engeløya i Steigen

På jakt etter et nytt sted med bedre mobildekning enn idylliske Auvika i Steigen, kunne ikke Bobilguiden hjelpe til med så mye mer i dette området, ihvertfall ikke når jeg primært er ute etter steder jeg kan fricampe. Jeg kjørte derfor for å se om jeg kunne finne et egnet sted. Jeg kjørte faktisk nedom båthavna ved tømmestasjonen ved Leinesfjord igjen for å se om jeg kanskje kunne stå der. Og det kunne jeg sikkert ha gjort, men det så primært ut som en snuplass og jeg hadde ikke lyst til å parkere akkurat der og kanskje stå i veien for andre. Men det hadde vært en idyllisk plass det også. Mobildekning var det også faktisk. Og det var jo en av de tingene jeg var litt mer obs på nå. Vanligvis er man bortskjemt med at det er mobildekning overalt. Det har bare skjedd en gang tidligere at jeg har valgt å kjøre videre på grunn av manglende mobildekning, og det var den første gangen jeg var på tur med bobilen til Hurum. Det var min andre tur med bobilen det.

Jeg fant noen “lommer” her og der som jeg sikkert kunne stått. Men jeg var ikke helt fornøyd med utsikten. Merkelig det der, man blir fort kresen på hvor man har lyst til å stå når det er så utrolig mange idylliske steder med så storslått utsikt som her oppe i nord! Vel vitende om at det var flere steder på Engeløya som jeg kunne stå, endte jeg opp med å kjøre tilbake til Engeløya. Men jeg hadde en fin tur rundt på Steigen tross alt. Jeg fikk jo også tatt en tur innom Coop Marked-butikken i Leines og kjøpt litt mer frukt til frokosten i bobilen! Jeg så også om de kunne ha en eller annen form for spray som kunne holde mygg og fluer på avstand. Det er primært fluene som er plagsomme hittil. Jeg har bare sett en mygg hittil, så de er ikke det helt store problemet. Men jeg klarte faktisk ikke å finne noe som helst i butikken. Hadde det vært full krise, hadde jeg selvfølgelig spurt noen i butikken.

Så var de over brua til Engeløya igjen, en bru med plass til bare en bil i bredden, så det er møteplasser i starten av brua, oppe på toppen og en underveis mellom den lave og den høye brua. Så det er viktig å “speide” etter møtende biler. Hvis ikke er det noen som må rygge. Men dette fungerer veldig bra! Bilistene står og venter til du har kommet over og så er det deres tur. Det samme gjør jeg selvfølgelig. Jeg valgte denne gangen også å kjøre på den samme siden av Engeløya, på østsiden av øya, det vil si at jeg kjørte mot klokka. På neste runde må jeg sørge for å fortsette mot klokka og se vestsiden av Engeløya en gang til. En fantastisk øy som har byr på mange steder å fricampe med bobilen!

Jeg tenkte på ta turen til Bøsanden, som jeg hadde sett i Bobilguiden for Nord-Norge og Midt-Norge. Det skal være et fantastisk sted og strand. Men når jeg kommer ned på parkeringsplassen til Bøsanden møter man plakater med “No camping”, håndskrevne riktignok, så man føler seg ikke spesielt velkommen. No camping betyr bare at man ikke får ta ut bord, stoler, markise, grill osv. Det er ingenting i veien for at man kan parkere og sove i bilen/bobilen slik som jeg gjør. Men det var ikke så spesielt fristende å stå på parkeringsplassen til Bøsanden. For man så rett og slett ingenting. Man så ikke ned til stranda. Utsikten var med andre ord ikke så idyllisk som litt nærmere Batterie Dietl her på Engeløya.

Jeg valgte derfor å kjøre videre, jeg hadde ikke tenkt til å kjøre til parkeringsplassen og ta enda en natt ved Batterie Dietl, men det var flere muligheter før man kom helt frem dit. Rett før ferista på vei inn på området til Batterie Dietl er det en bobilparkering som er forholdsvis nyetablert såvidt jeg vet. Der står det veldig mange bobiler, men hvis man kjører over ferista og rundt hjørnet er det en stor fin plass som jeg hadde lagt merke til at det stod en campingvogn allerede når jeg kom til området på mandag. I tillegg hadde det vært noen bobiler innom området også. Campingvogna stod der fortsatt, men ellers var det ingen andre.

Jeg kjørte inn og stelte meg på “andre rad” bak (og litt til høyre) for campingvogna og hadde en fantastisk utsikt herfra. Hvis jeg gikk noen få meter frem kunne jeg også se hele stranda og bobilparkeringen rett bortenfor. Men hvis jeg hadde kjørt litt lengre frem, måtte jeg nok ut med nivåklossene. Her jeg endte opp med å parkere kunne jeg stå i vater uten bruk av nivåklossene. Jeg rigget meg på plass og tok meg en liten tur med mitt Sony RX100 III kompaktkamera for å ta litt bilder av stedet. Både utsikten jeg hadde herfra og bobilen. Min nye “Camp Batterie Dietl” eller “Camp Engeløya” om du vil. Jeg stod nå bare en kilometer unna parkeringsplassen til Batterie Dietl faktisk. Så jeg hadde ikke beveget meg så veldig langt fra de to første nettene på øya. Men hva gjør vel det når det er så fantastisk her?

Kjøringen denne dagen her i Steigen gjorde at jeg klarte å kjøre ned snittet på dieselforbruket til 0,82 per mil også faktisk. Det ble også 1.860 skritt i løpet av onsdagen. Her hadde jeg 4G+ dekning og alt var fryd og gammen og jeg kunne sette meg ned og skrive artikkelen om Batterie Dietl. Endelig! Det ble en ganske lang artikkel også. Jeg brukte også litt fra wikipedia og informasjonsfolderen jeg hadde fått i museet. I tillegg skrev jeg en masse selv. Og når bilder og alt var på plass fikk jeg publisert artikkelen klokka 23.00 onsdag kveld. Og det viste seg å være en veldig populær artikkel. I løpet av kort tid ble det den mest leste artikkelen jeg har skrevet på denne turen!

Klokka ett på natta kom det en tilbakemelding på artikkelen, det var en som gjerne ville påpeke noen åpenbare feil i teksten. Jeg hadde klart å skrive at avstandsmåleren var på 10,5 cm og ikke 10,5 meter. I tillegg hadde jeg omtalt Trondenes fort som Batterie Theo. Men Theo var bare et prosjektnavn på batteriet under bygging. Det het aldri Batterie Theo. Men jeg var nøye med å bruke både Batterie Theo og Trondenes fort hver gang jeg nevnte det fortet i artikkelen. Men jeg endret disse feilene i artikkelen torsdag morgen. I tillegg måtte jeg presisere at kanonene på Vardås fort ikke var 38 cm SKC/34 som på f.eks Møvik fort, Hanstholm festning i Danmark og Batterie Todt i Frankrike. Vardås fort hadde franske 38 cm KM 36/35. Det ble også påpekt at det bare var en myte at det forsvant 400 gram fra kanonløpet hver gang man avfyrte et skudd med kanonene. Men den informasjonen blir fortalt av guiden, det står i den tekniske informasjonen om kanonene og jeg har lest og hørt om det før. Så det har jeg bare latt være med i artikkelen.

Torsdagen hadde jeg lyst til å rusle meg en tur i området, for jeg hadde sett på et bilde at det skulle befinne seg flere stillinger som tilhørte Batterie Dietl like i nærheten. De fant jeg ganske raskt og så ruslet jeg lengre inn på Batterie Dietl for å ta en nærmere titt på noe som jeg ikke hadde rukket på mandag. Det resulterte i at jeg hadde med meg nesten 550 nye bilder fra Batterie Dietl som jeg vil gå igjennom og publisere etterhvert. Artikkelen om Batterie Dietl må derfor oppdateres med både mer tekst og ikke minst flere bilder. Jeg slo også av en prat med guiden når jeg tok en pause utenfor museumskiosken ved kanon 2. Hu ble sikkert litt overrasket å se meg igjen og at jeg hadde vært i området i alle disse dagene. Men det er et stort og imponerende fort og Engeløya i seg selv er jo fantastisk! Så hvem ville ikke brukt noen ekstra dager her ute?

Tilbake i bobilen var det greit å få av seg de svette klærne og henge de til tørk. Turen hadde startet med overskyet vær og så ble været bare bedre og bedre etterhvert. Problemene med fluene var ikke spesielt mye bedre i går. Jeg hadde for å være på den sikre siden valgt å ta på meg gummistøvlene mine, Viking Victory, tilfelle noen av de stedene jeg skulle besøke stod under vann som kjelleren til kommandobunkeren. Nå var det riktignok ingen av bunkerne jeg besøkte som stod under vann i går, men litt klinete var det her og der. Men det hadde egentlig ikke vært noe problem å tatt turen i joggesko. Men det er bedre å være på den sikre siden synes jeg.

Jeg hadde tenkt til å skrive ut noen artikler i går kveld, men tenkte at det var lurt å lage meg middag først og så ta oppvasken. Så kunne jeg sette meg ned og skrive litt. Etter å spist flere varianter av Findus sine ferdigretter fra frysedisken med pølsebiter i, ble det i går marinert ytrefilet skjært i biter stekt i Vindaloo-saus med ris til. Det må jeg si smakte helt fortreffelig! Det ble enda bedre enn når jeg bruker nakkekoteletter synes jeg! Så det kommer jeg nok til å gjøre igjen. Jeg har med meg mer i fryseren her, så det blir nok ikke så lenge til den retten står på menyen igjen. Jeg har også med meg flere forskjellige sauser, slik at retten blir litt annerledes!

Etter å ha skrevet noen artikler i går kveld, så jeg at de med campingvogna var i ferd med å “rigge ned” og gjøre seg klar til avreise dagen etter. Det første hintet jeg fikk var at syklene ble hengt opp på sykkelstativet bak på campingvogna. Det ble etterhvert kvelden for meg også, jeg hadde også tenkt til å kjøre videre dagen etter. Jeg hadde dog ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle reise videre. Men jeg kunne tenke meg en natt eller to til her ute på Steigen før jeg kjørte nordover. Jeg hadde dog funnet et mellommål eller et stopp på vei nordover til Harstad. Et fyr jeg kunne tenke meg å besøke. Men det kommer jeg tilbake til.

Etter en litt urolig natt hadde campingvogna kjørt avgårde innen jeg stod opp. Jeg startet dagen med en deilig dusj og var dermed klar for frokost og skrive et par artikler. Dette er første gang jeg “live-blogger” eller ihvertfall skriver artiklene fortløpende mens jeg er på tur. De siste årene har jeg ventet med å redigere bildene og skrive artiklene til jeg har kommet hjem fra tur. For å være mer “tilstede” og være mer “effektiv” når jeg er på tur. Men det har ofte betydd at jeg har hatt veldig mye å gå igjennom når jeg har kommet hjem og det har ofte tatt flere måneder før jeg har kommet meg ajour med “kontorarbeidet”.

Nå som jeg har ett litt annet tempo når jeg er på tur med bobilen, tenkte jeg at jeg kanskje kunne prøve å skrive litt fortløpende på tur igjen. For jeg gjorde det helt i starten når jeg var på tur. Jeg synes det fungerer ganske greit, men slik som Batterie Dietl krevde veldig mye tid til å redigere bilder og skrive artiklene. Jeg brukte vel til slutt hele tirsdagen og halve onsdagen for å komme i mål. Hvis jeg skal besøke flere slike “prosjekter” på en tur, vil jeg nok bruke litt mer tid på “kontorarbeid” enn jeg kanskje setter pris på når jeg er på tur. Men alle de andre artiklene og bildene jeg tar tar ikke så veldig lang tid å redigere, skrive og publisere.

Nå skal jeg bruke noen minutter til å finne ut hvor turen går videre!

Les mer om turen med bobilen til Nord-Norge her:

Idyllisk i Auvika i Steigen (12.07.19)
Tømmestasjon ved Leinesfjord i Steigen (11.07.19)
Storslått natur på Engeløya i Steigen (11.07.19)
To netter ved Batterie Dietl på Engeløya i Steigen (11.07.19)
Batterie Dietl på Engeløya i Steigen (10.07.19)
Midnattssol over Forsan i Steigen (08.07.19)
Flott rasteplass her på Forsan i Steigen (07.07.19)
Fremme med bobilen på Forsan i Steigen (07.07.19)
På tur med bobilen til Nord-Norge (06.07.19)