Tur med cpap pustemaskin i bobilen til Hurum

Etter at jeg hadde hatt min første tur med bobilen gikk til Femsjøen tok det bare en uke før jeg var på ny tur. Denne gangen gikk turen til Hurum, en fantastisk halvøy som det bare tar en times tid å kjøre til. Jeg har en kompis med hytte på Hurum, så det har blitt noen turer dit de siste årene. Jeg har også hatt noen turer dit på egenhånd. Både turen til Femsjøen og denne til Hurum var fra lørdag til søndag, bare en overnatting med andre ord. Men jeg prøver meg frem og prøver å ikke ta for store skritt av gangen. Jeg synes det er greit å finne ut av hvordan alt fungerer på noen småturer i starten og ikke risikere å være langt avgårde på en planlagt langtur når man får problemer underveis. Jeg er ihvertfall skrudd sammen slik. Jeg kan kanskje også bruke mer tid til å vurdere småting enn større ting som å kjøpe bil, bobil og leilighet for den saks skyld.

For i forbindelse med at jeg skulle kjøre meg bobil for aller første gang, var det en del ting som måtte sjekkes ut på forhånd. En av de er hvordan det ville fungere å bruke min cpap pustemaskin i bobilen. Jeg har søvnapné og er avhengig av å bruke den når jeg skulle sove. Hvis det hadde vist seg at dette ville være problematisk, hadde jeg nok droppet planene om å kjøpe bobil. Hvis man er tilkoblet “landstrøm” (220v) hele tiden, er det selvfølgelig ikke noe problem, da har man strøm nok til dette. Men hvis man vil fricampe og ikke være tilkoblet “landstrøm”, er det et stort poeng hvor mye strøm en cpap pustemaskin faktisk bruker. Jeg spurte forskjellige bobilforhandlere om dette, uten at jeg nødvendigvis traff på noen “eksperter” på området, så hadde de hørt om eller vært borti andre kunder som også hadde søvnapné. Jeg fikk vite at det ikke skulle være noe problem, uten at jeg fikk avklart hvor mye strøm en cpap pustemaskin bruker. Og dermed hvor mange dager jeg eventuelt kunne bruke cpap pustemaskinen i bobilen uten å være tilkoblet “landstrøm” eller lade batteriene med å kjøre meg en tur.

Men etter å ha googlet en del frem og tilbake fant jeg svaret på dette spørsmålet. Og svaret avhenger veldig av om man bruker fukter til sin cpap eller ei. Jeg fant rett og slett en “kalkulator” som noen hadde laget for å finne svaret på dette. Her kunne man putte inn hvor mange ampere ditt bodelsbatteri er, hvor langt ned du hadde mulighet til å kjøre batteriet før det burde lades, hvor mange timer du som regel sover og ikke minst hvor høyt gjennomsnittlig lufttrykk du har med din cpap. Og det var da jeg fikk vite at jeg bare kan bruke min cpap pustemaskin med fukter i ett døgn før batteriet bør lades. Hvis man derimot dropper fukteren i bobilen og bare bruker cpap pustemaskinen alene, så hadde man mulighet til å uten problem bruke den i 10-11 dager på rad uten problem. At det var så stor forskjell i strømforbruket med og uten fukter til min cpap pustemaskin var jeg ikke klar over. Men det sier seg jo nesten selv når man tenker seg om at det er litt forskjell. Har man en fukter så står det varme på kammeret med vannet igjennom hele natta, og det må jo trekke en del strøm. For meg ble det derfor helt uaktuelt å bruke fukteren til cpap pustemaskinen når jeg skulle overnatte i bobilen. Med mindre jeg var tilkoblet “landstrøm” da selvfølgelig.

Siden jeg ikke har hatt bobil eller campingvogn før for den saks skyld, så var det bare tanker og en målsetning jeg hadde i forhold til hvordan jeg kunne tenke meg å bruke bobilen. Jeg har ikke noe forhold til campingplasser eller trenger ikke alle de fasilitetene som finnes der. Har man bobil har man jo faktisk også alt man trenger ombord i bobilen. Det eneste man må passe på er strømforbruker og så trenger man å etterfylle vann og selvfølgelig tømme spillvannet/gråvannet og ikke minst toalettanken til det kjemiske toalettet en gang i blant. Men man er ikke avhengig av å betale for å overnatte på en campingplass for å få gjort dette. Dette kan ofte gjøres gratis på tømmestasjoner og på bobilparkeringer. Jeg har også forstått det slik at det skal være mulig å få gjort dette på en del campingplasser, men at det er noen som tar betalt for det. Jeg for min del kunne tenke meg å fricampe så mye som mulig, både fordi det er gratis og fordi jeg har sansen for å finne steder som ikke nødvendigvis alle andre oppsøker.

Jeg har derfor kjøpt meg Bobilguiden for Sørlandet og Østlandet som gir en god oversikt over steder man kan parkere/overnatte med bobilen. Både campingplasser, bobilparkeringer og steder man kan fricampe. Bobilguiden inneholder minst et bilde og litt informasjon om alle de forskjellige stedene som er omtalt i boka. I tillegg er det en oversikt i form av grafiske symboler med hvilke fasiliteter og muligheter det er på de forskjellige stedene. Bobilguiden for Sørlandet og Østlandet inneholder en oversikt over ikke mindre enn 432 slike steder. I tillegg til bildet som er tatt fra lufta med drone er det også et kart hvor stedene er avmerket og selvfølgelig også GPS-koordinater. Og det er nettopp Bobilguiden jeg brukte for å finne de to stedene ved Femsjøen og Krusetertjern og ikke minst på Hurum.

Min tanke rundt det å kjøpe seg en bobil var å kunne ha med meg “hotellet” og kunne overnatte hvor jeg enn måtte ønske. Jeg hadde ingen planer om å reise fra campingplass til campingplass for å oppleve campingplasser. Og i første omgang er det uten tvil for å ha muligheten til å overnatte på mine turer land og strand rundt når jeg er på tur for å utforske militærhistoriske anlegg. Å slippe å måtte kjøre frem og tilbake til hotellet hele tiden. I tillegg til at det tar masse tid koster det jo også unødvendig mye diesel, bompenger og fergeutgifter for den saks skyld. Nå kan jeg kjøre til det første jeg ønsker å utforske, utforske alt jeg rekker i løpet av en dag og så overnatte før jeg reiser videre. Istedenfor å måtte reise tilbake til hotellet hele tiden. Jeg regner derfor med at det vil bli kjørt færre mil og jeg kan være mer effektiv og ikke minst oppleve mer på denne måten. Det er ihvertfall tankene jeg har rundt å bruke en bobil på mine turer land og strand rundt. Og i første omgang er det Norge jeg har lyst til å utforske. For jeg har reist altfor lite i Norge hittil. Jeg har reist litt i Norge, men jeg kunne tenke meg å reise mye mer. Det er jo så mye vakkert å utforske og oppleve i vårt langstrakte land.

Men etter å ha bladd en del igjennom Bobilguiden, så er det faktisk en del steder jeg kunne tenke meg bare for å oppleve de forskjellige stedene man har mulighet til å overnatte med bobilen også. Det betyr bare at jeg nok kommer til å reise på tur for å oppleve litt mer enn bare militærhistoriske anlegg, men det har jo også vært planen underveis. Sånn som f.eks å ta turen til Hågåsen kystbatteri på Hidra er jo en fantastisk opplevelse! Jeg synes naturen og ikke minst utsikten alene er verdt turen, og så har man Hågåsen kystbatteri på toppen av det hele! Dette er en tur jeg tok i april 2017 når jeg hadde Stavanger som base/utgangspunkt. Hidra utenfor Flekkefjord er et godt stykke å kjøre fra Stavanger, så det ble en dagstur ut av det. Jeg skal garantert tilbake til Hidra og Hågåsen kystbatteri senere for å tilbringe enda mer tid der, uten noe stress og å måtte tenke på at man må rekke å komme seg tilbake til hotellet igjen før natta. I dette tilfellet var det forsåvidt en kjellerleilighet jeg hadde leid via Airbnb.

Nettopp derfor var det viktig for meg å finne ut hvordan det ville fungere med cpap pustemaskin på 12 volt, om det var mulig eller ei. Og det er uten tvil mulig så lenge man dropper fukteren. Det er mulig det kan fungere med fukter for en natts skyld, men det har jeg ikke testet. Jeg synes det fungerer helt greit uten fukter i noen dager. Jeg har foreløpig ikke testet det i så mange dagene enda, men forskjellen på med og uten fukteren har med komfort å gjøre. Så effekten av cpap pustemaskinen blir ikke dårligere, det er bare jeg som eventuelt får litt “irriterte” luftveier og kan få litt neseblod av det. Men behovet av fukteren er nok høyest om vinteren når man har tørrere inneluft enn man har ellers i året. Så jeg ser ikke på dette som noen stor utfordring. Hvis man har med fukteren og bruker den når man har mulighet til det når man er koblet til “landstrøm” vil nok gå enda bedre tenker jeg.

Jeg spurte og gravde også en del når det kom til forbruk av gass når man fricamper. Bobilen min var i utgangspunktet bare utstyrt med en LPG LETT helårsflaske fra Kongsberg gass på 10 kilo, men det var klargjort for en gassflaske til. Så det kunne kjøpes inn hvis det skulle bli behov for det. Det er jo tross alt litt kjedelig hvis man går tom for gass på tur og blir avhengig av å kjøre å lete etter mulighet til å enten bytte eller fylle gassflaska mens man er på tur. Det er sikkert ikke noe problem, men det bør jo helst ikke skje midt på natta i vintersesongen, da blir det nok veldig fort kaldt i bobilen. Gassflaska i bobilen hadde også industrikobling, det hadde ikke jeg noen erfaring med fra tidligere. Jeg lurte derfor en del på fordeler og ulemper med det kontra husholdningskobling som man er mest vant til når man primært har erfaring med propan til gassgrillen. Det er forsåvidt mest lettvint med husholdningskobling, men jeg har forstått det slik at det anses å være sikrere med industrikobling. Jeg tror også at husholdningskoblingen ikke er så utbredt i andre land.

Hvor lenge man klarer seg med en gassflaske på 10 kilo er veldig avhengig av temperaturen ute og om man trenger å fyre i bobilen. For da går det med en del gass. Hvis man bare skal bruke gass til kjøleskapet når man fricamper og til gassblussene for å lage mat, er det ikke mye gass som går med. Det går litt med til varmtvann selvfølgelig. Men om man klarer seg i 5 dager når man må fyre litt og kanskje i 20 dager uten å fyre, så er det jo uten tvil store muligheter her! Har man i tillegg med seg to slike 10 kilo gassflasker, så dobles antall dager man kan være på tur uten å bytte/fylle gassflaskene. Er det veldig kaldt derimot, har jeg lest at man ikke får noe særlig mer enn 2 dager ut av 10 kilo gass. Hvis man velger å benytte campingplasser eller bobilparkeringer hvor man har tilgang til “landstrøm” vil gassforbruket være lavere selvfølgelig.

En annen ting som jeg brukte litt tid på å finne ut av og bestemme meg for, er hva slags strømkabler jeg skulle kjøpe meg. Selv om jeg først og fremst kunne tenke meg å fricampe så mye som mulig, er man avhengig av å ha en strømkabel ombord i bobilen, slik at man har mulighet til å koble seg til “landstrøm” nå og da. Også til å vedlikeholdslade batteriene når bilen står parkert hjemme. Jeg hadde lest en del på nettet om dette. For man har to valg, enten kjøpe en kabel som har en vanlig kontakt slik som vi bruker hjemme, en såkalt Schuko-kontakt. Det er det som er mest vanlig her hjemme i Norge foreløpig, har jeg forstått. Men det begynner å bli en del av de blå CEE-kontaktene også. Dette er en såvidt jeg har forstått en “industrikobling” som har 3 pinner istedenfor 2 pinner + jord i ytterkant slik som vi er vant med hjemme. Men det har seg slik at det er krav til at alle nye anlegg skal ha slike blå CEE-kontakter. Det vil si at alle nye anlegg og når gamle rehabiliteres regner jeg med at det er den blå CEE-kontakten som blir brukt. Skal man over grensa til “utlandet” er det også den blå CEE-kontakten som brukes. I Sverige f.eks er det bare den blå CEE-kontakten som gjelder.

Men når man drar på tur med bobilen bør man har en overgang fra den ene til den andre kontakten, uavhengig av hva man bestemmer seg for å satse på som primærkontakt. Kontakten som kobles til i bobilen er den blå CEE-kontakten uansett. Så det er bare i den enden som skal kobles til stikkontakta på campingplassen eller bobilparkeringen det her er spørsmål om. For målsetningen må jo være, ihvertfall for min del, å primært bruke strømledningen uten en overgang. Hvis man primært må bruke en overgang, så vil jeg påstå at man har kjøpt feil kabel. Det er ihvertfall min innstilling. Og siden jeg ikke hadde noen slike strømledninger fra før, så måtte jeg kjøpe det nytt. Og da kan jeg jo kjøpe det som er mest fornuftig. Og for meg endte det mest fornuftige å bli å kjøpe strømledninger med den blå CEE-kontakten i begge ender. I tillegg kjøpte jeg en overgang fra CEE til Schuko slik at jeg også kan koble meg til “landstrøm” på de stedene som ikke bruker den blå CEE-kontakten.

For med bobilen fulgte det bare en kort kabel, en vinkelkontakt med uttak for Schuko og en kort kabel med Schuko i den andre enden. Denne kabelen ligger bare i bobilen og den har jeg ikke brukt til noe som helst enda. Og det kommer jeg sikkert ikke til å gjøre heller. For jeg kjøpte meg en ny kabel fra thansen her i Fredrikstad. En slik med en vinkelkontakt med uttak til Schuko, hvis man skulle ha behov for tilgang til strøm utenfor bobilen, uten å måtte strekke strøm inne fra bobilen og ut. Og da med den blå CEE-kontakten i begge ender. En annen ting jeg også måtte ta stilling til, er hvor lang kabel jeg skulle kjøpe. Jeg hadde ikke peiling på hvor lang kabel jeg til enhver tid ville ha behov for, så det ble litt gjetting for min del. Men det er i Norge ikke tillatt med en kabel på mer enn 25 meter, så jeg kjøpte en på 25 meter for å være på den sikre siden. Men samtidig er det “unødvendig” å bruke en kabel på 25 meter hvis man hadde klart seg med mye mindre. Derfor endte jeg opp med å kjøpe en kabel på 10 meter på Biltema med vanlig blå CEE-kontakt i begge ender. Da skulle man tro at jeg ville klare meg i de fleste tilfeller. Trenger jeg Schuko-uttaket på utsiden av bobilen er det kabelen på 25 meter som må brukes uansett.

Det er mulig jeg bruker mye tid og tanker på noe så enkelt som strømledninger, men da gjør man som regel ikke noen bomkjøp og man ender opp med å ha det man faktisk trenger. Nå var forsåvidt begge disse to kablene og overgangen på plass i bobilen allerede før jeg dro på min første tur i bobilen gikk til Femsjøen, jeg glemte bare å skrive om det. Det samme gjelder strømforsyningen jeg trengte til min cpap pustemaskin som jeg kunne dra på sykehuset å hente. Jeg hadde på forhånd fått vite at jeg måtte betale for denne strømforsyningen, men endte opp med å få den gratis. Det som er litt snodig, er at strømforsyningen til 12 volt er mye større enn den som er til 220 volt. Men jeg har denne strømforsyningen liggende i bobilen hele tiden, det er jo ingen grunn til å dra den med seg hjem. Og så kan jeg bare la den vanlige strømforsyningen (til 220 volt) ligge hjemme.

Etter litt “utenomsnakk” var jeg nå klar for en ny tur med bobilen. Jeg skulle dra avgårde i retning Hurum en lørdag mot slutten av september. Jeg hadde funnet frem til to steder som virket interessante å besøke. Den ene ved et lite vann inne i skogen og den andre ved Oslofjorden. Jeg vurderte det dithen at jeg kunne tenke meg å besøke den lille plassen ved Røskestadvannet på Hurum, da den så ut til å ligge usjenert inne i skogen og at stedet var garantert mindre værutsatt enn ved Oslofjorden. Jeg bunkret derfor opp bobilen med det jeg trengte for en helgetur, deriblant mat og drikke for disse to dagene. Middag begge dagene og litt godt å drikke på lørdag kveld. Det må man jo ha når man er på tur. I tillegg har jeg med meg litt snacks å kose meg med. I tillegg er selvfølgelig min iPad med, slik at jeg har mulighet til å lese nyheter og annet jeg kunne tenke meg å gjøre på internett mens jeg er på tur.

Etter at jeg kjøpte bobilen hadde jeg tatt i bruk min gamle Garmin GPS igjen, den som jeg brukte i min forrige bil. Det er livstidsoppdatering av kartet, så den er up-to-date og klar for bruk. Men jeg må si at oppløsningen på skjermen var rimelig mye dårligere enn hva jeg har i den integrerte GPS’en i min Kia Sportage. Men den fungerer jo etter hensikten. Og gratis er den jo også, siden jeg hadde den fra før. Men jeg hadde tittet litt på å muligens kjøpe meg en ny GPS etterhvert. Både for å få større skjerm, bedre oppløsning og på et eller annet tidspunkt ville internminnet/lagringen på min gamle GPS bli full, og da ville det ikke være mulig å oppdatere den med nye kart lengre. Derfor er livstidsoppdateringen av kartene på min gamle GPS merket med en stjerne for at det faktisk i praksis ikke er “for resten av livet” (mitt). Men derimot så lenge det er ledig plass igjen til de nye kartene på GPS’en. Jeg hadde også sett litt på GPS’er som er beregnet på å bruke i bobiler og med campingvogn, de tar hensyn til at man er bredere og høyere enn enn vanlig bil, og det kan virkelig komme til nytte når man er på tur på ukjente veier. Det er litt kjipt å bli sendt avgårde på en vei som viser seg å ha en tunell eller en så smal vei som gjør at man ikke kommer frem med bobilen.

Men i tillegg hadde jeg sett på å bruke min iPad som GPS. For på dashbordet i min bobil som er bygget på en Fiat Ducato er det en “kartholder” som kan vippes opp. For dem som faktisk fortsatt bruker papirkart. Men denne kan erstattes med en reservedel som passer til nettbrett. Men denne koster brått et par tusen kroner. Men da vil man isåfall ha en GPS med en rimelig stor skjerm. Det siste alternativet er selvfølgelig å ta i bruk mobiltelefonen. Den har man jo med seg hele tiden. Og enten man skal bruke mobiltelefonen eller en iPad, må man velge om man vil bruke Google maps eller en annen app til dette. Google maps er jo gratis, men man må bruke litt mobildata på kart underveis. Hvis man kjøper en dedikert app for dette, vil man kunne laste ned alle kartene slik at man har dem offline, og dermed ikke bruker noe mobildata på dette. Spørsmålet er egentlig bare hvor mye mobildata som Goole maps bruker når man er på tur. Nå som man har “Roam like home” eller ihvertfall ikke betaler noe ekstra for å bruke mobildata i EU, er jo dette noe som kan fungere veldig bra. Før “Roam like home” dukket opp var det mildt sagt en dyr affære.

Men GPS’en fikk meg ut igjennom Oslofjordtunellen til Hurum og jeg “klatret” oppover og innover på Hurumlandet før jeg til slutt kom frem til Røskestadvannet på Hurum. Jeg var litt skeptisk til innkjøringen til den lille plassen med en gang, og kjørte forbi. Men snudde og kom tilbake og måtte kjøre litt forbi igjen for å igjen snu og kjøre inn på plassen. Jeg fikk derfor kjørt inn på plassen, tok det pent da det ikke var den veldig store plassen. Det er nok ikke så veldig mange bobiler det er plass til her, men hvis man ikke har en så altfor stor bobil, så byr det ikke på noen store problemer. Jeg har jo en bobil som bare er på 5,99 meter, så det gikk veldig fint. Jeg fikk rigga bilen på plass og stod vel ikke så værst til slutt. Men etter en liten stund flytta jeg bilen litt, da det var en gren på treet som slo borti bobilen. Og det ville nok irritere meg en smule etterhvert. Jeg benytta anledningen til å ta en del bilder av bobilen der den stod parkert ved Røskestadvannet på Hurum og syntes at jeg hadde funnet en kjempefin plass. Og det synes jeg fortsatt at det er. Men det var forferdelig dårlig mobildekning der. Så dårlig mobildekning at jeg til og med sleit med å sende og motta sms. Og mobildata og dermed muligheten til å sende mms og ikke minst å kunne være på internett, var rimelig håpløst.

Det tok derfor ikke så lang tid før jeg begynte å vurdere å kjøre til det alternative stedet jeg hadde funnet frem til på Hurum i Bobilguiden for Sørlandet og Østlandet. Hvis man ikke har noen planer om å være “online” her er det selvfølgelig null problem. Men når jeg skulle være på dette stedet i bobilen i mer enn et døgn, syntes jeg til slutt at det ville være å foretrekke å ha litt bedre mobildekning. Jeg valgte derfor å plotte inn GPS-koordinatene til Storsand på Hurum som jeg også hadde funnet i Bobilguiden for Sørlandet og Østlandet. Dette stedet ligger ned ved Oslofjorden ytterst i en båthavn og det er litt av en bakke å komme seg ned hit. Tipper det ikke er stedet jeg ville valgt på vinterføre med holke. Ned kommer man alltids, men man kunne kanskje slite med å komme seg opp igjen. Selv om jeg fikk med vinterdekk med pigger. Men i slutten av september er jo ikke dette noe problem.

Det lå ganske mye båter i båthavna, men det var ingen bobiler eller annen aktivitet der. Siden dette er et sted som er foreslått til fricamping i Bobilguiden, så er det nok ikke det stedet som tiltrekker seg flest bobiler. Men det er jo selvfølgelig større fare for at det faktisk er noen som får øynene oppe for et slikt sted etter å ha kjøpt Bobilguiden. Jeg for min del syntes det var et fantastisk sted. Og man kan velge om man parkerer på grus eller på asfalt helt ytterst. Det er også det høyeste punktet på dette stedet. Men jeg sleit litt med å finne et sted å parkere hvor bobilen stod i (tilnærmet) vater. Jeg hadde ikke fått kjøpt meg noe vater av noe slag enda, så jeg hadde ikke noen nøyaktig måte å måle dette på. Men jeg benyttet meg av “rulletesten” med en lommelykt på kjøkkenbenken. Hvis det ble litt fart på lommelykta, var bobilen uten tvil ikke i vater. Men etter å ha flytta bobilen litt rundt så fant jeg til slutt et sted oppe på asfalten som gjorde at jeg fikk bobilen i så nærme vater som mulig, uten å faktisk ha med meg et vater. For slike nivåklosser hadde jeg faktisk ikke fått kjøpt meg enda. Det ville selvfølgelig gjort det mye lettere å få bilen i vater, uavhengig av om bakken var i vater eller ei. En annen grunn til at jeg valgte å parkere på asfalten og ikke på grusen, var fordi man derfor ikke drar like mye sand og grus inn i bobilen.

Men selv om det faktisk så mer “øde” ut oppe ved Røskestadvannet, så var det faktisk mye mer biltrafikk forbi der enn det var her ved Storsand på Hurum. Det var bittelitt aktivitet borte i båthavna, men der jeg stod var det null trafikk. Det kom en turgåer etterhvert, men det var i grunn det hele. Men det er jo ikke feil å ha ei båthavn og Oslofjorden som nærmeste nabo når man er på tur med bobilen da! Dermed var jeg i gang med å ta enda flere bilder av bobilen, nå parkert rett ved Oslofjorden. Det ble derfor ganske mange bilder av bobilen denne gangen. Etterhvert gikk også sola ned over åsen og det var lettere å ta bilder av bobilen, uten å få med skyggen av meg selv på bildene. Det blir riktignok litt forskjell i fargetemperaturen i forgrunnen og bakgrunnen når sola kun lyser opp bakgrunnen.

Siden jeg hadde vært på tur med bobilen første gangen, hadde jeg også fått kjøpt meg en liten matte / et teppe som jeg hadde rett på innsiden for å kunne ha skoene mine på. For å unngå å dra sand, småsteiner og annen møkk rundt i hele bobilen, er det greit å få av seg skoene så fort man kommer inn i bilen. Skulle skoene være litt fuktige er det også greit å ha dem på et teppe (som det ikke er noen sjanse for at det kommer fuktighet igjennom, siden det er gummi på baksiden). Man labber jo ikke rundt hjemme i skoene når man kommer utenfra heller, ikke sant? Ellers må man rengjøre gulvene i ett sett. Litt strategisk er det jo ikke feil å være.

Jeg slo meg etterhvert til ro i bobilen og det skulle etterhvert bli middag. Jeg hadde bunkret med en middag som lignet veldig på den jeg hadde hatt i bobilen når jeg overnattet på Femsjøen. Jeg hadde dette allerede i kjøleskapet hjemme, så det var bare å ta med seg. Fiskeburgerne fra Lofoten og pølsene fra Gilde var uansett ikke feil. Alt sammen, potetsalaten inkludert var kjøpt på Holdbart på Råbekken i Fredrikstad. Jeg gjør mange gode kjøp der, og behovet for å kjøre over grensa for å få tak i billig mat er ikke like stort lengre faktisk. Legg også merke til at jeg hadde tatt med meg øl hjemmefra denne gangen. Jeg hadde jo glemt dette når jeg dro til Femsjøen. En tysk Porter som jeg har kjøpt med meg hjem fra Rügen noen ganger nå faktisk. En utrolig god øl som det har gått med kassevis av hittil. Både når jeg er på Rügen, og jeg må selvfølgelig ha med meg litt av disse godsakene hjem til Norge også.

Omkring tre kvarter etter middagen i bobilen var sola på vei ned og jeg fikk noen utrolig fantastiske farger på himmelen! Jeg måtte jo da selvfølgelig ut og ta bilder av dette og nye bilder av bobilen selvfølgelig! Jeg går jo rett og slett aldri lei av å ta bilder. På disse turene med bobilen har jeg hatt med mitt Sony RX100 III kompaktkamera. Jeg har bare vært på tur for å kose meg på tur med bobilen og finne ut av hvordan dette fungerer, og ikke vært på tur for å være “produktiv” med å besøke militærhistoriske anlegg. Derfor har det ikke vært prioritert å ha med meg speilrefleksen. Men den skal selvfølgelig være med når jeg legger ut på langtur med mål å ta masse bilder! Mitt Sony RX100 III kompaktkamera tar jo også fantastiske bilder i RAW, selv om bildene blir enda bedre når jeg bruker mitt Nikon D750 speilreflekskamera. Med optikk og alle de manuelle mulighetene det byr på som de viktigste selvfølgelig. Men jeg synes jeg fikk noen utrolig flotte bilder av bobilen og av solnedgangen på Storsand, Hurum denne lørdagskvelden!

Etter at sola gikk ned og jeg nøt lørdagskvelden i bobilen, ble det en del tid på min iPad hvor jeg kunne “surfe” på internett og lese nyheter. I tillegg til å være litt på sosiale medier og kommunisere litt “hjem”. Det foregår primært på min mobiltelefon riktignok. Men det er en ting jeg fort har lagt merke til. Og det er at når jeg er på tur med bobilen, går det med MYE mer mobildata enn det jeg har vært vant til tidligere. Men det er jo i grunn ikke så veldig rart. Når man ellers er på tur og overnatter på hotell, har man alltid tilgang til trådløst internett og trenger ikke å bruke mobildata til dette. Men er man litt bevisst på dette, så går det også greit, uten at man sprenger rammene fullstendig. Skulle man ha behov for mer enn det man i utgangspunktet betaler for, er det jo bare å kjøpe en ekstra datapakke og/eller oppjustere abonnementet sitt med enda mer mobildata. Det koster jo ganske lite ekstra i forhold til hva det koster med å betale for mobildata for hver megabyte man bruker. Såkalt “overforbruk”.

Etter tatt livet med ro i bobilen, kost meg med den tyske ølen jeg hadde tatt med meg og sett litt på tv i bobilen, så tok jeg kvelden. Selv om jeg ikke er den som ser mest på tv, så er det jo grei underholdning når man er på tur med bobilen. Jeg har en RiksTV-antenne i bobilen og får inn de kanalene som er gratis/fritt tilgjengelig. Det betyr i grunn NRK1, NRK2 og NRK3. Og det er sjeldent at man ikke finner et eller annet som kan være interessant å se på på disse 3 kanalene. Men jeg hadde på forhånd lest at det er nettopp tv’en som er den største strømslukeren når man bare har 12 volt strøm fra bodelsbatteriet tilgjengelig. Og da er det jo greit å prøve seg litt frem og se hvor mye strøm som går med og om det er innafor eller uttafor å se på tv noen få timer i bobilen. Og hittil må jeg si at strømforbruket ikke har skremt meg så veldig. Men det er greit å være litt obs på det.

Jeg hadde en ganske grei natt i bobilen denne natta, selv om jeg ikke sover like lenge som jeg er vant til hjemme. Men dette er fortsatt nytt og uvant. Og man er kanskje litt var på lyder og sånn. Men jeg må si at det går med mindre strøm enn jeg hadde fryktet på forhånd. Hvis jeg ikke ser noe på tv i løpet av kvelden, går det med veldig lite strøm. Indikasjonen på hvor mye strøm man har tilgjengelig på bodelsbatteriet vises med 7 dioder. Hvis jeg ikke ser på tv, går det bare ned en “prikk”. Hvis jeg ser på tv går det ned to prikker. Det betyr at cpap pustemaskinen omtrent ikke bruker strøm så lenge man ikke bruker fukteren. I tillegg svir man ikke av voldsomme mengder med tv’en heller faktisk. Men jeg har jo et solcellepanel på taket av bobilen, så her lades det så lenge sola er fremme. Litt hele tiden, men ekstra mye når sola stråler fra en skyfri blå himmel selvfølgelig.

En annen ting som er helt fantastisk må jeg si, er å våkne til et slikt fantastisk vær rett ved vannkanten! Været, Oslofjorden og Storsand viste seg fra sin beste side denne helgen og det var en utrolig fin ramme for det hele. I motsetning til helgen før hvor jeg hadde våknet opp til et nitrist gråvær. Her må jeg si at jeg hadde det utrolig fint. Det hadde også på morgenkvisten dukket opp en annen bil og noen turgåere og noen som skulle fiske. Det var med andre ord litt mer aktivitet enn det hadde vært ettermiddagen og kvelden i forveien. Men det gjør jo ingenting. Det var også noen båter på vannet, deriblant en seilbåt og ikke minst Color Magic fra Color Line. Disse to fikk jeg også noen bilder av sammen med bobilen. Om det er noen som fikk noe fisk her denne dagen vet jeg ikke, men etterhvert kom det også en litt mindre båt inn fra Oslofjorden. Og før jeg visste ordet av det hadde de “sluppet ut lufta” og stappa hele bilen bak i bilen. Det så utrolig praktisk ut. Ikke den helt store båten riktignok. Men fungerte utmerket til dette formålet.

Jeg ble på Storsand på Hurum til litt ut på ettermiddagen denne søndagen, etter å ha spist middag igjen. Jeg må også si at det går utrolig fort å tilberede en slik middag i bobilen. Det er full fart i gassblusset og stekepanna. Mye raskere varmt og mer effektivt enn hva jeg er vant til med ordinær kokeplate hjemme. Og jeg kjører ikke gassblusset på full guffe heller. Utrolig lettvint å bare bruke stekepanna også, da blir det ikke så mye oppvask. Men vasker opp gjør jeg etter hvert måltid. Da blir det ikke så mye å vaske opp. Bare ei stekepanne, en tallerken, en kniv, en gaffel, en skje, en stekepinsett og et glass. Jeg har riktignok med glass i plastikk i bobilen. Bestikket og tallerkenene er i henholdsvis metall og porselen. Jeg kunne tenke meg å få tak i tallerkener i plast etterhvert også, men jeg har foreløpig ikke funnet noen som jeg synes er fine og er til en fornuftig pris. Biltema har i utgangspunktet noen fine tallerkener, både store og små, men det er ingen av Biltema-butikkene som har de store tallerkenene inne lengre. Det er nok litt etter sesong dette. De har riktignok den lille tallerkenen, men den er ikke så viktig som den store. Når sesongen starter igjen i 2019 vil det sikkert komme inn på lager igjen. Nå fungerer det riktignok greit med porselen også, men det er lettere, umulig å knuse og ikke minst lager mindre lyd enn porselen. Foreløpig bruker jeg tallerkener som jeg har kjøpt på Europris. Da er det ikke “krise” om jeg skulle være uheldig å knuse en heller.

På vei hjem fra Hurum kjørte jeg innom Perry & Williams i Råde, de har en tømmestasjon som er genial å benytte seg av når man er på vei hjem nordfra. Her kunne jeg tømme spillvannet og ikke minst tømme toalettanken. Her kan jeg også fylle opp ferskvannstanken når man legger ut på tur. Hos Perry & Williams i Råde er det faktisk også gratis bobilparkering med strøm, for dem som ønsker å overnatte her. Kanskje ikke et idyllisk sted å overnatte, men man skal primært overnatte, skal man ikke? Jeg må si at det er et genialt tilbud til både kunder og de som ikke er kunder hos Perry & Williams! Det aller viktigste er uansett muligheten til å fylle vann og tømme bobilen for det som tømmes må. Jeg hadde dog hatt problemer med å få tømt spillvannstanken i starten. Forrige eier hadde montert på en slange på uttaket som jeg ikke klarte å få løsna på egenhånd. Men jeg fikk ypperlig service hos Norum bobilgården som jeg har kjøpt bobilen. Festet til slangen ble riktignok ødelagt, men etter å ha rådført meg litt med Raymond hos Norum bobilgården, endte vi opp med å fjerne hele slangen. Da er det bare å kjøre over “rista” og åpne spjellet for å få ut spillvannet.

Alt slik må det jo øves på for en nybegynner. Det samme med tømming av toalettanken til det kjemiske toalettet på bobilen. Og øvelse gjør mester. Jeg er sikkert fortsatt ingen “mester” på dette, men det går fremover. Og man får nok mer trening etterhvert. Og noe jeg driver og prøver meg frem på i løpet av disse småturene mine med bobilen, er sanitærvæske og ikke minst hvordan det fungerer med vanlig toalettpapir i toalettet i bobilen. Jeg har selvfølgelig googlet og prøvd å lese meg frem til hva slags erfaring andre har med forskjellige toalettpapir og foreløpig kommet frem til at det bør fungere greit med Lambi toalettpapir som jeg bruker hjemme og dermed har tilgang til i sekkevis. Men det finnes også spesialpapir for slike toaletter som er lettoppløselig. Men dette toalettpapiret koster ganske mye mer enn det jeg er vant til med når jeg kjøper Lambi. Så da er det jo greit å se hvordan det fungerer med vanlig toalettpapir først. Det er jo ingen grunn til å kjøpe det dyreste toalettpapiret med en gang.

Såvidt jeg har fått med meg er det ingen tømmestasjon eller mulighet til å få fylt opp ferskvann på bobilen her i Sarpsborg, men det er to muligheter i Fredrikstad. Rett over Værstebrua på Kråkerøy finner man en bobilparkering som man har tilgang til både vann og tømmemuligheter. I tillegg skal man kunne bruke Aktivitetsbyen Fredrikstad, gamle Fredrikstad Motell & Camping. Men jeg har ikke benyttet meg av sistnevnte. Men det fungerer fint ute på Værste. Man betaler bompenger, men det er jo tross alt en liten investering. Her har man tilgang til både vann og tømmestasjonen uten at man må betale for det. Hvis man derimot skal overnatte på bobilparkeringen, koster dette 250 kroner natta. Og dette er uten tvil en veldig populær bobilparkering! Her er det stadig vekk masse bobiler. Ute på selve kaia er det vel bare plass til 10-12 bobiler, disse har også tilgang til strøm. Men i tillegg er det mulig å parkere på grusplassen langs Værstebrua. Jeg mener at man også her må betale 250 kroner for å overnatte, selv om man ikke har tilgang til strøm.

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg leser, googler, tenker og funderer på så mangt. Og en ting som jeg hadde prøvd å lese meg litt opp på var hvordan vinterlagre og ikke minst vinterklargjøre bobilen. Etter denne turen ville det ihvertfall gå et par uker før jeg skulle ut på tur med den igjen, og siden det var fare for nattefrost, ville jeg forsikre meg om at ingenting skulle fryse i stykker. Og da må man ha full vinterklargjøring på bobilen. Det betyr enkelt og greit at alt vann må tømmes og ut av alt som heter tanker og kraner. Jeg hadde lest en del om dette i instruksjonsboka som fulgte med bobilen allerede, i tillegg hadde jeg lest en del jeg fant på internett. Men det var fortsatt noen småting jeg lurte på, men dette fikk jeg ypperlig hjelp til av Raymond hos Norum bobilgården. Samtidig synes jeg selvfølgelig det er litt gøy å få beskjed om at jeg har lest meg opp mye mer om dette på egenhånd enn hva de aller fleste bobilkjøperne gjør. Og selv om jeg hadde lest om og funnet ut det meste på egenhånd, var det veldig greit å få en gjennomgang av det på bobilen av en som hadde litt mer peiling enn meg selv.

Men det var en ting jeg ikke hadde klart å finne ut av, og det var plasseringen av frostsikringsventilen. Instruksjonsboka til bobilen gjelder nemlig for flere modeller, og dermed er ikke alt plassert på samme sted i alle modellene. Frostsikringsventilen var i instruksjonsboka avbildet i forbindelse med vannpumpa. Men der var det ingen frostsikringsventil i min bobil. Etter å ha lett rundt i bobilen konkluderte man med at jeg muligens ikke hadde frostsikringsventil. Det er ikke alle bobiler som har dette fikk jeg vite. Jeg slo meg til ro med det og gjorde alt det andre som måtte gjøres for å vinterklargjøre bobilen. Nå viste det seg riktignok i ettertid at jeg hadde en frostsikringsventil i min bobil også, men det er en lengre historie for senere. I tillegg til det åpenbare med å åpne tappekranene for både varmt og kaldt vann ved vannpumpa i luka for toalettanken, fikk jeg også demonstrert hvordan man åpner “krana” for å tappe vannet rett fra ferskvannstanken som er i sittegruppa inne i bobilen. Det er med andre ord litt som må “demonteres” først. Men har man gjort det noen ganger, går dette ganske raskt.

Noen dager senere skrev jeg denne sjekklisten for vinterklargjøring av bobilen:

Vinterklargjøring bobil

– Åpne frostsikringsventil i lasterom
– Åpne tømmeventil på ferskvannstanken under sittegruppa. Vri mot klokka.
– Åpne alle kraner i midtstilling (bad, dusj og kjøkken)
– Åpne tappekraner for varmt- og kaldt vann i luka til toalettanken
– Tøm spillvannstanken
– Tøm toalettkasetten og skyll godt
– Når det ikke renner mer vann, kjør vannpumpa for å få ut siste rest
– Blås ut restene av vann i alle kraner (bad, dusj og kjøkken)
– Kjør en runde med alt åpent før bilen parkeres
– Sjekk at alle vinduer og luker er lukket og låst
– Tøm bobilen for all væske (vann, såpe og sanitærvæske