To netter ved Batterie Dietl på Engeløya i Steigen

Siden jeg regnet med at det kom til å bli sent når jeg skulle utforske Batterie Dietl på Engeløya i Steigen, var jeg forberedt på å ta en natt ved fortet. Jeg hadde derfor sørget for å parkere bobilen i vater allerede når jeg kom til Batterie Dietl. Så var jeg forberedt på å overnatte hvis det skulle bli sent. Og sent ble det uten tvil. Jeg hadde to pauser i bobilen i løpet av turen rundt på Batterie Dietl, den første en liten pause og den andre for å få i meg litt middag ved 22-tiden på kvelden. Før jeg sulta ihjel, rett og slett. Jeg kan bli litt ivrig når jeg er på slike turer og da er det fort gjort å “glemme” å spise. Det gjør jo ikke saken noe bedre at det er lyst døgnet rundt heller.

Det har riktignok gått bedre for hver natt her oppe, men jeg har merket at kroppen liksom ikke er helt klar for å sove når jeg går og legger meg på natta, selv om klokka er nærmere 1 på natta hver kveld. Det er jo lyst og sola skinner som aldri før ute. Selv om jeg merker at jeg er sliten i kroppen. Så er kroppen allikevel ikke helt klar for å sove. Men sove må vi, ellers er det lite vi klarer å gjøre til slutt. Når jeg tok det siste bildet oppe ved sokkelen til og restene av en Würzburg Riese FuMO 214-radaren klokka 23.36 mandag kveld, var det ikke noen tvil om at jeg kom til å tilbringe denne natten på parkeringsplassen til Batterie Dietl. Klokka var tett på midnatt når jeg var nede i bobilen igjen også.

Men jeg stod perfekt i vater og hadde en utrolig storslått utsikt mot Lofotveggen, så det var overhodet ikke noe problem. Men jeg brukte nok litt tid på å sovne, ikke noen tvil om det. Man har vært i “hundre” hele dagen og holdt på nesten til man skal gå i seng. Da er det ikke så rart at det kan ta litt tid. Man må liksom lande litt. Men jeg fikk meg en kurant natts søvn, ikke like lenge som jeg hadde håpet på riktignok. Tirsdag hadde jeg satt av til å redigere bildene fra Batterie Dietl, 2.083 for av dem for å være nøyaktig. Jeg viste ikke hvor langt jeg ville komme, om jeg ville klare å få skrevet ut artikkelen f.eks. At jeg hadde sovet litt kortere enn jeg hadde håpet på merket jeg litt ut på formiddagen, for jeg ble så innmari trøtt. Så da valgte jeg å legge meg nedpå senga litt i bobilen og få meg en liten blund. Det var ikke rare blunden, men det gjorde ihvertfall susen!

Av de 2.083 bildene jeg hadde tatt hadde jeg plukket ut 940 bilder som jeg skulle redigere. Noen av dem utgjorde fire panoramabilder jeg hadde tatt, så faktiske antallet med bilder fra Batterie Dietl ville bli (marginalt) mindre. Og det tok faktisk hele tirsdagen å redigere bildene. Jeg endte opp til slutt med 890 vanlige bilder og to panoramabilder. Totalt 892 bilder som skulle brukes til slutt. Alle disse bildene skulle eksporteres fra Adobe Lightroom, og bare det tok hele tre timer! Jeg som hadde håpet på å være i seng til rundt midnatt, måtte være oppe til 1.00 på natta for at eksporten skulle bli ferdig. Så da ble det faktisk enda en natt på parkeringen til Batterie Dietl. Det var dog ikke slik at det var noe trengsel på parkeringsplassen, spesielt ikke på natta. Men det hadde ikke vært noe problem på dagtid heller.

Mens jeg hadde sitter og redigert bildene mine fra Batterie Dietl, hadde jeg også benyttet anledningen til lade opp kamerabatteriene mine. Jeg hadde rett før denne turen kjøpt inn en Hähnel ProCube 2-lader for Nikon. Det er en lader som kan enten lade 1 eller 2 Nikon EN-EL15 (eller EN-EL14) eller 4 stykk AA-batterier. Men ikke samtidig. Når man skal lade AA-batterier setter man bare holderen for AA-batteriene på toppen av laderen, den festes med magneter. Utrolig genial lader! Det mest geniale med den er selvfølgelig at den kan brukes på 12 volt! Hittil når jeg har hatt behov for å lade kamerabatteriene til mitt Nikon D750 speilreflekskamera, så har jeg måttet bruke den vanlige laderen og en inverter for å få 220 volt. På denne turen er det min bærbare PC inverteren holder liv i.

Jeg har hatt denne laderen i kikkerten ganske lenge, men jeg har ventet på at kanskje noen ville ha salg på den. Og søndagen før jeg skulle reise oppdaget jeg at Stavanger foto hadde satt den ned litt i pris. Ikke så voldsomt, men den kom da ned i en pris som var det samme inkludert frakt som den billigste nettbutikken tok for laderen. Så da var jeg fornøyd nok til at jeg valgte å kjøpe. Jeg var dog litt spent på om PostNord ville klare å levere laderen FØR jeg reiste, men det viste seg å være en helt uberettiget frykt. For jeg bestilte søndag, laderen ble sendt avgårde på mandag og jeg kunne hente den tirsdag ettermiddag. Makan til rask levering!

Denne laderen viser også hvor mye strøm som er igjen på kamerabatteriene og viser hvor langt den kommet og hvor mange milliampere den har tilført hvert enkelt batteri. AA-batteriene derimot viser den ikke status på, bare at den lader og viser bare at den er ferdigladet når den er det. Men det er utrolig genialt å kunne bare ha med seg denne ene laderen som i tillegg kan brukes på 12 volt! Men siden dette er den første turen jeg har med den nye laderen, klarte jeg ikke å la være å ta med de vanlige laderne. Det er det ikke sikkert at jeg klarer senere heller, men vi får se. Det tar jo ikke så mye ekstra plass og det er greit å ha backup hvis det skulle skje noe uforutsett. Jeg må si meg veldig fornøyd med den nye laderen, så herfra er det tipp topp tommel opp til Hähnel for denne geniale laderen!

Bildene må det selvfølgelig også tas backup av, så jeg har med meg min Lacie Rugged 2 TB-disk som jeg måtte kjøpe når jeg var i Rügen i fjor. Min gamle eksterne harddisk gikk i gulvet mens den fortsatt “spant” og tok dermed kvelden. Denne tåler nok mye mer enn den gamle harddisken, men det tryggeste er uansett å ikke miste dem i gulvet selvfølgelig. Min bærbare PC har ikke en kjempestor harddisk, og det er nok fordi det er en SSD-disk, de er forholdvis dyre i forhold til konvensjonelle harddisker. Den er på 256 GB eller noe i nærheten.

Men for å ha litt ekstra plass har jeg også en USB-minnepinne som er ekstremt “slim line” og stikker ikke noe mer ut fra PC’en enn Unifying-dongelen til Logitech gjør. Den er på 128 GB. Hvis jeg derimot ikke skulle klare meg med det “internt” i PC’en, har jeg alltids med meg en ekstern harddisk til, slik at jeg kan ha alle bildene jeg tar på denne turen på minst to forskjellige steder. Det er ekstremt viktig med backup, og hadde jeg ikke sørget for å ha bildene mine på minst to forskjellige steder når jeg var på Rügen i fjor, hadde alle bildene mine gått tapt når harddisken min gikk i gulvet og tok kvelden! Hvor utrolig irriterende hadde ikke det vært?