Etter Batterie Oldenburg gikk turen videre til Batterie Waldam som ligger like i nærheten. Det er dog ingen spesielt bra vei dit, så det gikk veldig sakte. Heldigvis møtte jeg ingen på vei til Batterie Waldam, for da måtte en ha rygget. Batterie Waldam har ikke like store og imponerende bunkere som Batterie Oldenburg. Men det finnes derimot noen ganske unike bunkere her! Den som uten tvil er mest unik er en roterende kanonbunker! Dette er den eneste som ble bygget av denne typen og den finner man i Batterie Waldam! Normalt sett er den store ulempen med en kanonbunker/kasematt at den ikke kan skyte 360 grader (i alle retninger) som en åpen kanonstilling kan gjøre. Ulempen med en åpen kanonstilling er jo selvfølgelig at kanonen blir veldig utsatt for flyangrep. Derfor drev tyskerne og utviklet kanonbunkere/kasematter som de kunne rotere 360 grader, så hadde man fordelen til både en åpen kanonstilling som kan skyte i alle retninger og fordelen med at kanonen er beskyttet inne i en kasematt.
Batterie Waldam var underlagt 1/MAA 244 og ble også kalt “Coastal battery M1” fordi det var det første batteriet i 1/MAA 244. I 1941 bestod dette batteriet av tre stykk 17 cm SL L/40 kanoner i åpne stillinger. Etter at Kriegsmarine tok over batteriet ble kanonene erstattet med tre stykk 15 cm SK C/28 kanoner. Dette er en kanon som har en rekkevidde på 22 kilometer. Først i åpne stillinger og etterhvert ble to av dem plassert i hver sin Regelbau M270 kanonbunker og en i den unike roterende kanonbunkeren, en SK Drehturm (SK = SchnelladeKanone, hurtigladende kanon) som kunne roteres 360 grader i 1944. I tillegg til 15 cm kanonene var det også en 7,62 cm kanon, en 7,5 cm kanon, en 2,5 cm anti-tank kanon, syv FLAK-kanoner i forskjellig kaliber, en lyskaster og ti stykk maskingevær.
Regelbau M270 kanonbunkeren som to av 15 cm SK C/28 kanonene stod i er en kanonbunker som ble bygd for første gang i første kvartal 1944. Dette er en ganske stor og massiv kanonbunker hvor de gikk med 1950 kubikkmeter med betong å bygge. Totalt ble det bygd 57 eksemplarer av denne kanonbunkeren, 11 av dem i Danmark og ingen i Norge, Tyskland og Nederland. Det vil si at 46 av dem ble bygd langs Atlanterhavsvollen mellom Nederland og Spania. Kanonbunkeren heter Geschützschartenstand (120°) og Gun casemate (120°) på engelsk. Den ligner uten tvil ganske mye på en M272 som det ble bygd 69 eksemplarer av. Men M270 er ganske mye større enn en M272. Mens det gikk med 1950 kubikkmeter med betong å bygge en M270, gikk det bare med 760 kubikkmeter betong å bygge en M272. M272 kanonbunker finnes det også tre stykk av i Norge og åtte stykk av i Danmark.
Hvor mye betong det gikk med på å bygge en SK Drehturm har jeg ikke klart å finne ut. Den har heller ikke noe Regelbau-nummer såvidt jeg vet, så den ble nok ikke en standardisert kanonbunkertype innen krigens slutt. Bakgrunnen for at tyskerne begynte å se på en slik løsning var den åpenbare begrensningen av statiske kanonstillinger. Åpne kanonstillinger kan lett roteres 360 grader, men etterhvert som man begynte å bygge kanonbunkere til å ha kanonene i for å beskytte dem mot luftangrep, forsvant muligheten til å rotere 360 grader. Nå var det jo primært meningen å beskytte de okkuperte landområdene mot en alliert invasjon fra sjøen, derfor var alle kanonbunkerne vendt mot sjøsiden. Men tyskerne så tydeligvis etterhvert behovet for å også kunne skyte inn mot land.
Derfor begynte de å se på en løsning på dette i 1943 i Frankrike og et år senere hadde de bygd en prototype i Pioneerpark i Gennervillers i Frankrike. Marine Küsten Batterie Waldam eller MKB Waldam ble valgt til å få den aller første eksemplaret av en slik roterende kanonbunker. Det viste seg også å bli den eneste. Den øvre roterende delen av kanonbunkeren veier ikke mindre enn 750 tonn og den roterende mekanismen som kom fra det franske slagskipet Provence skulle kunne takle 800 tonn. Den 30. september 1944 kom de canadiske styrkene fra 3rd Canadian infantry division til Battery Waldam etter å ha invadert Normandie. Det er nok derfor den roterende kanonbunkeren, SK Drehturm nå står vendt inn mot land og ikke ut mot havet, fordi de var klare og ventet på de canadiske styrkene!
En annen unik bunker i Batterie Waldam er kommandobunkeren. Den ligger ikke langt fra SK Drehturm, den roterende kanonbunkeren og ruver ganske godt i terrenget. Den består av tre etasjer og med observasjonsposter på flere nivåer. Inngangen til det andre nivået var opprinnelig på utsiden, men dette mangler i dag. En ting som man fort legger merke til hvis man tar en tur til Batterie Waldam er den utrolig tette vegetasjonen inne på området. Det er et mareritt å komme seg frem, og hvis du ikke har på deg (lang)bukse vil du garantert rispe deg opp noe veldig på bena. Noe jeg gjorde, jeg så nesten ut som jeg hadde vært i “krigen” etter besøket på Batterie Waldam. Så her er det uten tvil å anbefale å ha på seg (lang)bukse! Det er nok også å foretrekke å ha på seg noe som det kanskje ikke er så nøye med. Siden jeg var her om sommeren, så var shorts et naturlig valg. En annen ting man bør være obs på, er at Batterie Waldam i dag ligger inne i et reservat som brukes til jakt, nærmere bestemt på fugler. Det er derfor viktig at man tar turen inn på området når det ikke er jakt.
Området rundt Calais var så godt beskyttet med fortifikasjoner at området ble kalt Hellfire Corner. Må si det var utrolig kult å se så mye unike og spesielle bunkere som det er i Batterie Waldam. SK Drehturm finnes det som sagt bare ett eneste eksemplar av, såvidt jeg vet gjelder det også kommandobunkeren. M270 kanonbunkeren finnes det forsåvidt ganske mange eksemplarer av, men man må til Danmark eller syd for Nederland for å finne dem. Så dette var mitt første møte med to av disse bunkertypene! M270 har jeg sett en gang tidligere når jeg besøkte Hanstholm festning. Det er ikke noen tvil om at dette er en stor kanonbunker!
Den første turen for å utforske militærhistoriske anlegg i Frankrike resulterte i 11.689 skritt og en ikke så lang biltur på 43 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,63 liter diesel per mil.
Siste kommentarer: