Vindmøller nordover på Öland

En av de tingene jeg på forhånd hadde bestemt meg for at jeg måtte få med meg på Öland, var alle vindmøllene de har på denne øya! Jeg hadde gjort en del forarbeid i å finne ut hvor alle disse vindmøllene befant seg på øya. Men det viste seg til syvende og sist at det egentlig var litt unødvendig. Hvis man drar til Öland uten å få med seg en vindmølle eller fire, så må man enten være blind eller ha havna på feil øy. De er rett og slett overalt! På midten av 1800-tallet fantes det ca 2000 slike vindmøller på Öland. Eller väderkvarn som det heter på svensk. Men selv om veldig mange av disse er borte i dag, finnes det fortsatt 355 vindmøller igjen på øya! Men jeg er allikevel glad for at jeg hadde gjort litt forarbeid i å finne ut hvor dem befant seg. For da var jeg 100% sikker på at jeg fikk med meg de stedene det var høyest tetthet av dem. Det kunne være seks eller flere vindmøller på et og samme sted. I tillegg finnes det mange enkeltstående vindmøller rundt hele Öland.

Den vanligste vindmølla du finner på Öland er stubbkvarn. Det er rett og slett en vindmølle som står på en “stubbe” som kan roteres rundt ettersom i hvilken retning vinden blåser. Den vanlige vindmølla er en liten stubbkvarn som stod på hver eneste gård på øya og som forsynte bøndene med det melte de trengte. Men det fantes også større vindmøller som stod den kommersielle driften og kverninga av mel på øya. Jeg startet like godt med å ta turen til vindmøllene i Lerkaka på Öland. Det skal være de vindmøllene på øya som anses for å være Ölands vakreste best bevarte rad av vindmøller! De ligger like ved veien, så de er lett å finne også! Strategisk var det også de som lå nærmest Edith & Julia B&B. Og så var planen å jobbe seg nordover på øya. Praktisk å overnatte sånn ca midt på øya, så er det like langt å kjøre helt nord som det er å kjøre helt syd.

Jeg må si at jeg hadde håpet på litt mer vårlig vær når jeg skulle til Öland. Det var ikke et snøfnugg å oppdrive når jeg kom til øya i første omgang. Men øya fikk et tynt lag med “pudder” når skjærtorsdag gikk til langfredag. Men det har sin sjarm det også, uten tvil! På motsatt side av veien finner man forresten en runestein. Den bør man også ta en titt på når man er i Lerkaka! Neste stopp ble vindmøllene i Störlinge. Her er det ikke mindre enn syv vindmøller, men de står ikke like på rekke og rad som i Lerkaka, men de står i “grupper” langs veien. Her er alle unntatt en av vindmøllene malt røde. Stubbkvarn har sett slik ut i minst 500 år, men vindmøllene på Öland har dog ikke så lang historie. De begynte de å bygge på Öland rundt år 1800. Må si jeg ikke blir helt klok på hvor mange vindmøller det faktisk er igjen på Öland. De forskjellige informasjonsplakatene opererer med litt forskjellige tall. Alle er dog enige om at det var ca 2000 vindmøller på det meste på 1800-tallet. Men i dag varierer det fra 300 til 355 til 400 vindmøller. Man kan med andre ord trygt si at det er mer enn 300 vindmøller igjen på øya!

Så gikk turen til Högby. Her fant jeg en stor vindmølle bygget i stein som også (i sesong) har et vertshus rett ved siden av. Men jeg var helt åpenbart der utenfor sesong, men det var ikke mye liv. Dette er en vindmølle av Holländertypen som man bare kan rotere den øverste delen av vindmølla. Resten av vindmølletårnet står i ro. Men enda finere synes jeg den lille stubbkvarnen jeg fant like i nærheten var. Den hadde en “stubbe” i stein i motsetning til alle de andre som har en “stubbe” i tre. Legg også merke til “halen” alle disse vindmøllene har. Hva brukes den til, lurer du kanskje på? Jeg regner med at denne ble brukt til å rotere vindmølla rundt etter vinden. Tror dog at denne “halen” kan være i litt dårlig forfatning på en del av disse vindmøllene i dag. I tillegg legg merke til at veldig mange av vindmøllene har blitt støttet opp for å sørge for at de ikke ramler overende. Så de er nok ikke mulig å rotere lengre. Men det var ihvertfall slik de ble bygd og var ment å rotere rundt etter vindretningen!

Etter å ha vært helt nord på øya tok jeg turen sydover på vestkysten, da gikk turen til en “skurkvarn” i Jordhamn. Det var mange av denne vindmølletypen nordvest på Öland i sin tid, men i dag er denne i Jordhamn den eneste som er igjen. En skurkvarn er en vindmølle som ikke ble brukt til å kverne mel, men derimot til å slipe kalkstein. Før man tok i bruk vindmøller til dette var det okser som stod for “fremdriften”. Siste stopp ble Sandviks kvarn, en veldig stor vindmølle av hollandsk type som er en av verdens største vindmøller, uten tvil nordens største. I tillegg til alle stubbkvarnene som finnes igjen på Öland, skal det også være igjen ca 20 vindmøller av nettopp denne typen. Sandviks kvarn ble opprinnelig bygd i 1856 i utkanten av Vimmerby. Etter noen år blåste vingene av og vindmølla ble brukt til andre ting. I 1885 ble vindmølla solgt og den nye eieren demonterte hele vindmølla og transporterte den til Sandvik. Der ble den montert oppå en to etasjers fot av kalkstein fra Öland. Sønnen til byggmesteren kjøpte vindmølla i 1909 og den var i bruk frem til 1950-tallet.