Deretter var planen å kjøre syd til Eketorps borg som jeg hadde nedprioritert dagen før fordi beltet mitt hadde gått i stykker. Det var mildt sagt et styr å gå og holde på buksa hele tiden. Men mens jeg er på vei sydover på Öland starter det å snø. Men det varer nok ikke lenge var min første tanke. Men intensiteten på snøværet bare økte og økte. Samtidig som farten min på veien gikk saktere og saktere. Etterhvert begynte jeg å få noen biler av meg med utålmodige svensker. Etterhvert er det en svenske som bestemmer seg for å prøve å kjøre forbi meg. Men han kom ikke langt før han skjønte hvorfor jeg kjørte så sakte og la seg pent inn bak meg igjen. Det han ikke tenkte på, var at jeg kjørte først og kjørte opp sporene, mens han hadde luksusen med å ligge bak i mine oppkjørte spor. Så han ble liggende bak helt til han omsider skulle ta av dit han skulle.
Hadde jeg visst det jeg vet nå, skulle jeg bare ha stoppet ved Edith & Julia B&B og tatt det stille og rolig på rommet resten av kvelden. Men jeg levde i håpet om at dette snøværet ikke skulle vare så lenge. Klokka var 16.45 når det begynte å snø og kl 17.12 var det full vinter allerede. Det var en totalt forvandling av det været jeg hadde hatt tidligere på dagen. Nå var det riktignok ikke spesielt varmt, men det var ihvertfall helt kurant oppholdsvær. På vei sydover turte jeg å ligge i 70 km/t, det gjorde jeg også når svensken ville kjøre forbi meg. Noe han som nevnt ikke turte til syvende og sist. Etterhvert stopper jeg for å ta en liten pause og ta noen bilder av bilen og snøværet. Før jeg kjører videre og er fremme på Eketorps borg kl 17.44. Da er det full vinter og hvitt overalt og det ser overhodet ikke ut til å gi seg. Når jeg sjekker værvarselet til yr, er det alt annet enn oppløftende. Det er overhodet ingen lysning i tunellen eller noen andre lyspunkter i været. Og uansett ville jeg ikke ha dagslys noe særlig mer enn halvannen time til. Så da var det egentlig bare å innse at slaget var tapt og at turen ned til Eketorps borg var helt kortkastet.
Men jeg våger meg ut av bilen for å ta et bilde av bilen med mobilen og tar en liten tur rundt informasjonssbygningen for å se om jeg kan se Eketorps borg. Og joda, jeg så borgen såvidt i snøføyka. Men det er ikke sjangs i havet for at jeg ville ta med meg speilrefleksen ut i dette været og prøve å ta noen bilder av Eketorps borg. Det ville ikke bli særlig til bilder uansett. Så da var det bare å velge å kjøre tilbake igjen. Men jeg ble på parkeringsplassen til Eketorps borg litt før jeg valte å kjøre tilbake. Det hadde kommet ganske mye snø i løpet av den korte tiden jeg hadde stått på parkeringsplassen, så jeg kjørte veldig pent. Jeg hadde turt å ligge i 70 km/t på vei sydover, men det var jeg ikke i nærheten av nå når jeg skulle nordover. Jeg lå i maks 50 km/t og det var INGEN som en gang vurderte å kjøre forbi meg. Jeg lå i 50 km/t uansett om fartsgrensa var 60, 70, 80 eller 90 på vei tilbake til Edith & Julia B&B som ligger sånn ca midt på Öland.
Men herregud så lang tid denne turen tok. For ikke å snakke om at det var utrolig krevende å kjøre. Det var dårlig sikt, utrolig dårlig føre og jeg kan på ingen måte si at det var noe særlig kult å kjøre i dette været. Jeg stoppet ved ICA Kvantum ved Kvarnkungen denne dagen også, for å handle inn litt for kvelden. Jeg var ved ICA Kvantum ca kl 19.30 på kvelden. Når jeg nærmet meg Edith & Julia B&B lå det litt mindre snø der og jeg parkerte utenfor kl 20.03. Syd på øya derimot hadde det kommet 10 cm med nysnø i løpet av denne korte tiden! Er det rart at det var utrolig krevende å kjøre? Og jeg hadde ikke sett en eneste brøytebil underveis. Det var først etter at jeg hadde kommet meg inn på rommet og titta ut av vinduet at jeg så den aller første brøytebilen. Og de hadde mildt sagt mye å gjøre resten av den kvelden og natta!
Dette var uten tvil 3 bortkasta timer med kjøring for ingenting rett og slett. Men samtidig er det litt artig å se hvor fort været kan slå om fullstendig og ikke minst hvor mye snø som kan komme i løpet av så kort tid! Men i etterpåklokskapens skyld, men det er vanskelig å vite underveis, så burde jeg ha stoppet når jeg passerte Edith & Julia B&B sydover og bare tatt livet med ro resten av kvelden. Hjemme derimot hadde det vært strålende vær i hele påska. Er det ikke typisk? Dette var uten tvil den lengste turen jeg hadde på Öland i påska. Men kanskje ikke så rart når jeg var nesten helt i nord og nesten helt i syd på en og samme dag. Jeg tilbakela 280 kilometer og ved Eketorps borg hadde jeg ett gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,48. Turen tilbake hadde gått mye saktere og dermed ikke like drivstoffgjerrig med all snøen i veibanen. Så det gjennomsnittlige dieselforbruket på hele turen ble 0,50. Det er jaggu ikke så værst det heller, med disse timene med kjøring i dette møkkaværet!
Når jeg kom frem til Edith & Julia B&B burde jeg ha feiet av snøen på bilen, slik at det ikke ble like mye å gjøre dagen etter når jeg skulle reise hjem igjen, men jeg var sliten og orket ikke en gang tanken på å stå og gjøre dette ute i snøværet. Jeg slappet av resten av kvelden og var i grunn ganske fornøyd med at jeg hadde kommet meg igjennom dette helskinnet. Det hadde jo vært typisk om jeg hadde vært uhedig å kjøre av veien eller kollidere med noen på møkkaføret i tillegg. Men både jeg og bilen kom helskinnet igjennom snøværet heldigvis!
Det konkluderte første påskedag på Öland. Litt av en avslutning må jeg si. I tillegg til å ha kjørt 280 kilometer gikk jeg 6.261 skritt!
Siste kommentarer: